M88

Hadde nok ikke ville gjort det til en vane, men tror ikke et forsøk skader nevneverdig. Ellers er det vel "gubbe på stubbe" som gjelder..

Aner ikke om det evt er negative mulige konsekvenser å tenke på, men enkelte hunder kan nok ha utbytte av å slippes sammen med en erfaren hund for å trigge lyst til å forfølge sporet, samt bygge selvtillit til å arbeide utenfor synsvidde av far.

Takk for svar. =)

Hei. Arvet AYA Royal 16/70 s/s. 16,5 løp, trangboring 16,1 høyre og 15,7 venstre. Trykktestet 850kgs (med forbehold om at jeg har forstått stemplingene riktig) Noen som kan fortelle hvilke trangboringer løpene har, og hva slags ammo den tåler? Regner med det meste i bly er greit? Hva med leirdueammo i stål? Evt slugs?

Men det er vel ikke slik at noen MÅ fjernes? Like ens som at det er utrolig få hunder det MÅ avles på?

Hei. Har fått unghunden 2. Premiert på blodspor, og skal begynne å trene ferskspor. Hunden er en vorstehtispe på 16mnd. Vi har meget høy tetthet av både elg og rådyr i området. Tips til framgangsmåte, og eventuelle fallgruver å styre unna? Er det bare å finne seg et spor og sette i gang, eller bør jeg se etter dyr? I så tilfelle sitte å se på at de beiter avgårde, etter støkke? Og hvor lenge venter jeg evt? Hvor langt skal vi spore, og hvordan avslutter dere?

Hvordan brukes buret ellers? Sover hunden der om natten, eller er det kun brukt når hunden skal være alene hjemme?

Spørre etter matblod i dagligvareforretning. =)

Er vel ikke nevnt strøm av trådstarter. Har prøvd sitrusspray-bånd, med varierende effekt. Hunden kjenner i alle fall igjen lukten når den går på båndet, og holder kun kjeft når båndet er på. Har også prøvd på en hund det ikke virket på. Klynket beholderen tom, og så full hals igjen. (Ute i bånd). Det beste er nok å aldri hente hunden, eller gi den oppmerksomhet når den bjeffer eller er urolig i buret, men har du først hentet den et par ganger når den bjeffer er det gjerne gjort..

Har 2 forslag til deg. Ikke kommet så langt at jeg har hatt bruk for det selv enda, men har vurdert det for å "booste på litt". 1. Er jo foreslått trafikkdrepte rådyr her. (Hvis du får tak i). Både slep av dyret, og kunstig spor, med dyret i enden er muligheter. Så lenge hunden oppfatter det som belønning trenger det heller ikke være et rådyr. En kanin noen ikke vil ha lenger kan være en mulighet. Ellers er revejakten (og kråkejakten!) startet Ferskt, varmt vilt i enden vil nok være det absolutt råeste antar jeg. Kanskje er et par korte, kunstige spor med riktig belønning alt som trengs? 2. Måltid i enden av sporet. Med mindre hunden er under middels interessert i mat, ville jeg prøvd å latt den få et måltid i enden av sporet. Gjerne vente en 2-3 timer senere enn vanlig foringstid, før du går sporet. Uansett metode(r), husk å variere, både vanskelighetsgrad, lengde, og belønning. Og ikke overdriv treningen! Et par ganger i uken holder. I alle fall til motivasjonen tar seg opp. Husk også at når du bestemmer deg for å prøve noe nytt, gjør oppgaven så enkel og kort, at du er 100% sikker på at hunden lykkes! Hvis hunden ikke gidder å finne matskålen i enden av sporet, og du tar den inn og forer den oppmuntrer du jo i verste fall til å ignorere oppgaven.. =/

Beklager at jeg har misforstått deg. Trodde den "feilkrøllede" halen du refererer til satt på din hund.

Med andre ord kunne du vell like gjerne hatt en blandingshund? Har ikke sett din hund, og har ikke kompetanse på jämt, men en dommer er nok mer objektiv en du selv er. Vi mener alle at akkurat vår egen hund er verdt å avle på, men en dommer ser på om hunden har noe å tilføre utvikling og bevaring av rasen. Har sett annonser der folk vil avle på gråhunden sin, fordi det trange søket passet så godt i egen teig.. At du bestemmer deg for at du ikke trenger å få tispen din utstillingspremiert blir litt i samme bane er min påstand. Av argumenteringen din får jeg litt følelsen av at grunnen for at du velger å ignorere utstillingsresultater er den dårlige kritikken av egen hund.

Hei. Har arvet en gammel hagle som min bestefar kjøpte (sannsynligvis) på 70 tallet en gang. Kaliber 16/70 side by side. Noen som vet noe om disse? Hadde vært interressant å vite årstall den er produsert. Kan man si dette ut fra nummeret? Min bestefar døde i 97, og våpenet er nok knapt brukt siden rundt 90, men skal få noen omganger med pusseklut og olje(r) =) Prøvd å google litt, men virker som om internettet har lite å by på fra da denne var i salg og bruk;-) Morten

Viktigst av alt er at grunndressur sitter. Innkalling og stopp/sitt/dekk (alt etter hva du bruker) fungerer også med fugl i luften. Tror også tamfugltrening med instruktør på due/rapphøns vil være vel investerte penger for de fleste av oss.

Det blir førers oppgave å motivere=) Det er vel blant annet en engelsk staff og en chihuahua i ettersøksregisteret, samt en av ovennevnte teppetissere om jeg ikke tar feil;-) Men det er klart, du får litt "gratis" om hunden instinktivt ønsker å utrede et spor, ferskt eller blod.

Har ingen erfaring med harejakt, men tror det beste tipset er å slutte å tro på julenissen, og gå alene med hunden til å begynne med, med mindre ungene dine allerede er flyttet hjemmefra=p Viktig med høye ambisjoner, men lurt å skru ned forventningene litt om du ikke har tatt frem noen harehunder før=)

Vet du noe om resten av kullet?

Kommer helt an på. Hvis den har det, er det jo greit. Hagla min samboer arvet var ei enkeltløp Savage fra ca 1960-tallet, og hadde ikke våpennummer. Fikk tildelt fra våpenkontoret, og måtte få børsemaker til å merke den.

Samboer arvet hagle av sin farfar for et par år siden. Ikke avgift så lenge du kun søker om våpenet du arvet. I tillegg slipper du da med halv avgift på neste våpen, siden du har søkt en gang tidligere. Husk at du må betale en børsemaker for å slå inn nummer i haglen i tillegg. Noen hundrelapper, husker ikke eksakt hva vi betalte. Hvis du ringer våpenkontoret kan de svare på "gangen", mtp på rekkefølge. Husker ikke om nummer skulle slåes inn først, eller om det ble ettersendt før våpenkort ble utskrevet.

Nå er jeg nokså nybegynner selv, men skal du drive åtejakt bør åtet sjekkes/ posteres på jevnlig. Om du tenker å dra på en jakttur for noen dager tror jeg ikke åtejakt er noe å tenke på. Ville heller prøvd meg på lokking. Husker ikke i farten om begrensing/ aldersgrenser gjaldt jaktform eller våpentyper, men det finner du nok med litt googling=)

250,- billigere enn uten binding i samme butikk faktisk.. =)

Kjøpte meg Åsnes kongsvold hos XXL idag, og synes 2599,- for ski med bindinger må sies å være ok=) Har ikke funnet det billigere i vinter i hvert fall.. https://www.xxl.no/fjellskipakke-kongsv ... /1108885_b

Hentet vår valp i Danmark. Ca 200 mil i bil hjem. 2 minutter med litt gråting, også sov hun i fanget til samboeren resten av turen. Tok 2 overnattinger på turen. Hun har vært en drøm i bil etterpå også. Slapper av med en gang. En fordel om oppdretter kjører noen turer med mor og valper så de vet hva det er. Fordel med oppdretter i nærheten er jo hvis du kan bruke litt tid med eventuelle foreldredyr for å se hva du får=)

Enig i at innkalling og sosialisering nok er de viktigste momentene. UBETINGET innkalling vel og merke. Man starter selvfølgelig positivt med valpen, men etter hvert må det settes krav til at det lystres, og da må det følges opp om så ikke skjer. Øk vanskelighetsgraden litt etter litt, og hvis du skjønner at valpen ikke kommer til å lystre, så spar deg forsøket, og gå heller og hent den. Angående sosialisering/miljøtrening. Jeg hadde samme tanke som deg, om at jeg vil ha med hunden på det jeg gjør. Venn valpen med å være på besøk, og å roe seg ned borte hos andre. Selv om JRT er en liten rase er det ikke alle som synes det er sjarmerende med vilt race over møbler og folk hver gang den kommer inn. Min valp (8mnd KV) er med inn der det lar seg gjøre, og får ligge rolig og slappe av når vi er borte på besøk. Vi bruker forøvrig ikke stuen hjemme som lekeplass heller, men går ut og leker og herjer, slik at av/på bryteren begynner å virke nå

På din kommentar. Din kritiske røst kommer i ca alle tråder hvor lignende taes opp. Ikke ment negativt, bare at jeg automatisk ser etter ditt svar som omhandler lignende, da det tydeligvis er et emne du er opptatt av. Når det er sagt er jeg veldig enig i det aller meste Geco5 skriver. Jeg er fullt klar over at ved å trene hunden til flere typer jakt ender man opp med en dårligere spesialist (les: fuglehund). I svært mange tilfeller tror jeg nok også mange ødelegges som fuglehunder, og i tillegg aldri blir mer enn en middelmådig bandhund, som kanskje både gneldrer og loser i bånd. Det er et betydelig arbeid å trene en hund til flere jaktformer, ikke minst å lære den å skille mellom de forskjellige. Men det er nok ikke hundene det står på, men heller vår tid, forståelse, og motivasjon som hundeeiere. Har du tid og motivasjon for det, synes jeg det er supert at flere bruker rasen slik den nå faktisk er avlet frem for å brukes=)