Jump to content

byf

Members
  • Posts

    63
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by byf

  1. Har riktignok ikke lest alle innleggene. Det er en .22LR ? da skal du ikke pusse løpet . Vokslaget må bygge seg opp etter noen skudd i såfall. Mantelbelegg får du ikke her selv med kobberbelagagte kuler fordi de er lett vokset. Prøv først uten demper.Blir du fornøyd med samlingene ,monterer du på demperen. Det kan da bli treffpunktendring , litt ned kanskje men det skal ikke bli større skuddgrupper. Blir det det må brystingen, demperens anleggsflate sjekkes for skjevhet. Det behøver ikke være dårilig gjenge/dreie arbeide, det kan være demperen som ikke er helt rett så sin brysting. Kontakt kompetent person ved tvil
  2. Uansett hva du gjør ,så ikke fall for fristelsen til å sette fast løpet i en skruestikke , med mellomlegg, for så å sette et hammerskaft av tre i sylideråpningen og så forsøke å skru løpet av slik det var anbefalt i et våpentidsskrift før i tiden.. Dersom det sitter fast nok kan rammen vris . Løpet må spennes fast i aluminiumsbakker i skruestikke , eller lignende . Det samme med innfestningen på rammen der gjengene er ,med egnet verktøy for å løsne. Disse bakkene kan lages ved å grovbearbeide aluminium og så støpe epoxy i tillegg. Husk slippmiddel på våpendelene , voks
  3. Artig og interessant problemstilling og utfordring. Tror nok at forslagene med lydabsorberende materialer som en del av rommet du er i er den beste løsningen. Men sørg for at sikten ut på en eller annen måte ivaretas grunnet sikkerhet. Når det gjelder dette med supersonisk smell så var det slik med bly at Vo var ca 350-370 sekundmeter. Med de lette haglene vil hastigheten gå under lydmur etter få 10 talls meter så det skulle ikke by på problem. Samme med Vismuth . Med stål blir Vo noe høyere. Dette går sikkert bra og lykke til
  4. Dette er en grei jobb Bore to passende hull på hver side av skinnene mellom løpene og skru fast festet med medfølgende karosseriskruer. Skinnene er ikke spesilelt harde . Sikres med gjengelåsevæske
  5. byf

    Beddemasse

    Har fulgt med i denne og lignende debatter om beddemasse. Det som mange lurer på er hva som er brukbart og om man kan lage selv , evt hvordan farge massen Det kan man ,men ingrediensene har ofte kort holbarhetstid. Å bruke epoxier kan i noen tilfelle være brukbart, men jeg skjønner ikke hvorfor man ikke heller satser på masser som er utviklet nettopp for å gi nær 100 % kontakt mellom kolbe og låsekasse og som står imot kratig rekyl, nemlig beddemasser av acraglastypen fks Brownell og andre . Disse herder sakte 2 døgn, er stabile , krymper garantert ikke og er svært sterke . Her følger med fargeampuller og man kan bruke jernoksyd svart eller rød til farging ellers. Det er nevnt at slike små sett selges for kr 300,. altså ca kr 100,. pr våpen.Ved større børsemakersett ned i kr 50,- Beddemasser fåes nok ikke hos Biltema , Jula elle Co-Op Bygg . Jeg har selv beddet 700-800 rifler i min tid å får inn mange gamle forsøk med forskjellige masser der beddingen enten er blitt sprø , sprukket eller har andre tegn til ustabilitet slik den må fjernes og erstattes med egnet masse Disse som hevder at de har fått gode resultater med disse produktene kjøpt på varehus, har de erfaring over tid som tilsier at dette er godt nok ? En masse som er nevnt og som skulle være anbefalt i USA er Devcon 10110 Plastic Steel. Denne har bokstaveleig stålpartikler i seg . Når massen stivner og man trekker opp låsekassen er den full av riper grunnet stålpartiklene. Denne massen bør ikke brukes til det den selges til, nemlig bedding av våpen medmindre man godtar slike ripeskader. Stålpartikler, eller aluminiumpartikler styrker ikke en beddemasse. Det er fibre og mikroglass som armerer massen ,som gjør massen sterk og stabil også over tid. Den mest egnede massen jeg kan tenke meg utenom spesialproduktenne må være den gamle glassfiberarmerte stålplasten men den herder for hurtig etter min mening , selv med lite herder og er dessuten noe vanskelig å farge og arbeide med. Det kan være moro å eksperimentere men beddemasen er oppfunnet for 60 år siden og har vært utviklet siden
  6. Kan du ikke kontakte en KKC forhandler slik at denne hører med produsenten? Det må da vel være vert å prøve?
  7. Nå er det riktignok tre år siden dette innlegget og spørsmålet ,men det rart at forhandlere og særlig børsemakere ikke har forslått fjær til Mauser M -98 for den passer. BRNO 601 er en tsjekkisk Mauser
  8. Selv bruker jeg å rengjøre , glassblåse, påføre mange tynne strøk og tilsist varmeherde ved 50 grader i 2 timer slik det er foreskrevet. Dersom jeg bærer en gjenstand i en ryggsekklomme noen km er dette imidlertid nok til å punktere finishen. Det heter at man kan behandle innvendige deler, men erfarer at duracoate bygger like meget som vanlig lakk. Produktet er nok noe bedre enn spraylakk da det skal iblandes herder, og det er nok brukbart til å friske opp finishen på lyddempere, kikkertsikter, tofoter og lignende , men på våpen er det etter min mening desverrre ikke sammenlignbart med kaustikkblånering
  9. Å bore opp en lyddemper med bor går vanligvis greit i dreiebenk dersom bafflene, deflektorene eller hva man kaller de, er symmetriske slik på fks Hausken og BR reflex. På A-tech derimot, er det ikke symmetri i prosjektilkanalen så derfor må hver modul, ikke bores opp ,men dreies innvendig. Da blir hullene runde og i linje etter montering
  10. byf

    Vandalisering ?

    Hadde det ikke vært mer korrekt å konfrontere din børsemaker med denne skaden først istedet for dette innlegget ? Det kan jo hende at han ikke var klar over skaden.
  11. Ettervandringen reguleres nok ved skrue nr 2. Nr 3 , som sitter i avtrekkeren regulerer forvandringen, altså slakken etter at avtrekkerstangen har gått opp i inngrep med avtrekkerhaken etter at avtrekkeren er sluppet fram. Alle disse justeringene er ok. Når jeg skrur ut skrue nr 1 så forsvinner altså trykkpunket og vekten er ca 950 g. Og den er omtrent lik enten jeg spenner hanen rolig eller tar et hurtig ladegrep og så måler Når derimot skrue nr 1 er inne med trykkpunkt, så er avtrekket ca 250 g lettere ved måling etter ladegrep i forhold til om hanen er spent rolig. Trykkpunktet er noen ganger borte , 950 g avrekkvekt, noen ganger noe tyngre. Det er ingen grader inne i skrue nr 1 , delene beveger seg fritt så det er et mysterium men det ser ut til at kulen haker seg opp slik at ujevne avtrekk oppstår
  12. Opplever at trykkpunkt varierer og forsvinner for så å komme igjen. Justeringsskruene er sikret med låselim. Har den teori at den fjærbelastede kulen inne i skruen danner seg et leie under våpenets rekyl bakover slik at denne huker seg opp avog til. Vet om et våpen til med samme problemer Noen som har opplevd dette?
  13. Det har iallefall tildels stor påvirkning når det gjelder trykk
  14. Det hevdes at disse våpnene er trykktestet med 650 bar for eldre og 900 for nyere våpen. 12/70 har et max tillatt kammertrykk trykk på ca 800 bar og 12/75 1050. Det har blitt meg fortalt at Baikal trykktester haglene på bolten som hegsler løpene foran på baskylen istedet og dette er noe lavere enn kammertrykk. 650 pascal er for 12/70 ,og ikke eldre våpen som det hevdes, og 900 er for 12/75. Et våpen med testet hengseltrykk på 650 bar , og særlig med så robust konstruksjon som Bailal, kan derfor utmerket tåle stålpatroner fordi at det ikke er kammertrykk vi snakker om. Et kammerttrykk derimot, på 650 atm eller bar var noe som hørte tiden med svartkrutt til og får nok noen til å trekke konklusjoner som at man ikke må bruke stål.
  15. byf

    Signaturdemper

    Ordet " signaturdemper" dukker opp i forbindelse med lyddempere til skytevåpen. Innen bransjen brukes utelukkende ordet "lyddemper " Forskjell i "signatur " kan man si det er det mellom smellet fra en .22LR og en 30-06 ,men vi ønsker å dempe begge men en lyddemper. Hvorfor ordet signatur? Noen som har synspunkt eller kommentarer ?
  16. byf

    Frantz Rosenberg

    Han skrev også en liten bok som het " Skytterliv" en bok om våpen og skyting generellt .Den kom ut i 1952 og mitt eksemplar var priset kr 2,85 sannsynligvis i 52 Denne boken hadde jeg mye glede av som guttunge
  17. M-96 rettrekker? Det kjenner jeg ikke til. En rettrekker er en boltrife der man ikke løfter ladearmen opp og ned ,bare rett bakover og rett fremover . Vridebevegelsen for å åpne rekylklakkene skjer inne i sluttstykket. Svenskmauseren er av opp-nedbevegelse men spenner riktignok på vei fremover i motsetning til M-98 som spener noe opp og resten ned noe som gir kortere og hurtigere slag
  18. Klikket på linken og har lest info om revolusjonernde avtrekkermekamisme som innfrir alle ønsker. Dette i tillegg til det jeg har sett av tekniske løsninger på avtrekkermekanismene på Savage jaktrifler gjør at jeg synes produktpresentasjonen er nokså tynn for å si det slik. . I tillegg heter det at våpenet er så sikkert avtrekk ikke kan finne sted medmindre "hendelen " trykkes inn . Når man har bestemt seg for å skyte har man ladet , sikringsmekanismer er deaktivert og trykk på avtrekkeren skal avfyre skudd Hva dette for tull ?..Og dette på en særdeles rimelig salongrifle Her bør varselklokkene ringe! På et annet innlegg her snakes det om "choket" salongriflepipe. Hva er det?
  19. byf

    Cz 452 vs Mod 2

    Med salonggløp mener du da vel .22 LR ? For .22 Mag og .17 HMR regnens også som salongrifler ,men har mantlede kuler grunnet sin høye hastighet og disse skal pusses på vanlig måte. Imidlertid .22 LR er vokset blykule . Voksen er en del av en stabiliserende faktor som etterlates i pipa og fjernes denne ,reagerer våpenet med noe større spredning endel antall skudd. Min konkurransepistol i .22 LR har skutt ca 250.000 skudd oppgjennom årene . Jeg har pusset denne 2 ganger og det måtte 10-15 skudd før jeg følte at den samlet igjen. Den ikke ukjente Harald Steenvåg hadde et lite innlegg om dette i skytternytt på 80 eller 90 tallet og da erfaringer på frigevær. DFS skyttere gjør det samme med sine Sauere i .22 LR . De som pusser får en annen opplevelse når de slutter å pusse. Jeg hører det er de , også fagfolk, som hevder at man skal pusse , men det er jo bare å prøve selv og danne en egen mening.
  20. byf

    Cz 452 vs Mod 2

    Jeg skrev at det er en klakk på 455 og muligens, skrev jeg , også på 452. Når du sier det er to på din 452 så går jeg god for det. Imidlertid er det slik at på nyere våpen som 455 så er det altså bare en. Og det tiltross for at dette våpensystemet med lett utskitfbare piper er i de langt kraftigere . 22 Mag og .17 HMR. Jeg mener fortsatt at de gamle BRNO 2 og 5 er mere skikkelige og robuste enn de nyere CZ salongriflene og burde være attraktive selv om de hovedsaklige er i .22 LR og en senere i . 22 MAG og muligens .17HMR og det mener jeg var denne 452, i tillegg til .22 LR om du kan godta denne antakelsen tatt her på sparket.
  21. byf

    Cz 452 vs Mod 2

    Brno 2 som den hette før ,var uten plastdeler som de nyere CZ er har, fks magasinhus , magasin. I tillegg har man sløyfet to rekylklakker som BRNO 2 og 5 hadde og gått over til bare en som 455 og jeg mener også 452. Dette med to klakker borger for symmetrisk opptak av rekyl, kanskje ikke så stort poeng med en . 22 LR ,men likevel. Synes det er litt rart at noen ikke vil kjøpe en brukt BRNO 2 eller 5 fra 50-60-70tallet for kr 2500 og heller kjøpe en nyere til kr 4500 -5000 ny En salongrifle og løp er som et kobberrør ,det blir aldr gammelt medmindre det er åpenbare feil som korrosjon o.l. En .22LR pipe går hundretusner av skudd uten problemer bare ikke puss løpet uten at det er åpenbare grunner til å gjøre dette. Avtrekket lettes ved å demontere avtrekkermekanismen og så klippe avtrekkerhakefjæren noe og så sette sammen . Det er justeringsmutter på avtrekkene i tillegg ,men man kommer ikke ned i fks 1 kg uten klipp. Det skulle ikke være nødvendig å montere inn annet avtrekk. Lakkfinishen på BRNO og CZ våpen av eldre type bør fjernes og erstattes med oljefinish. det er tross alt nøttetre vi snakker om her og det lakker man ikke ! Unnskyld uttropstegnet
  22. byf

    Voere

    Du bør nok være noe mer konkret. Benevnelse ,bilde. Dersom det ikke kan skaffes ,kan det repareres. Oppsøk kvalifisiert hjelp og dette er nok en børsemakerjobb
  23. "Orming" eller "ormeskyting" er en historie fra tiden før haglgeværene fikk trangboring. Altså full sylinder ,med de begrensningene det hadde. Historien var at en jeger skulle ha tatt seg en hvil med hagla liggende på bakken. En hoggorm krøp inn munningen og jegeren skjøt får å få ormen ut. Etter dette forandret våpenet seg slik at det drepte på lengre avstand. Derav dette med "orming" på å få bedre drepeevne på våpenet. Dette ritualet skulle ha grepet om seg . Den tekniske forklaringen er nok at det oppsto en skuddbule noen cm fra munningen når haglene traff ormehodet , det vi idag kan kalle recess choke eller innfelt choke. Denne formen for trangboring leveres neppe fra fabrikk med dreies innvendig på våpen som har liten samling og hvor man ikke har annen løsning. Dette gjør man selvsagt ikke med rifle. Når det gjelder " innskyting" av 17 HMR ( feil benvnelse bruk heller" innkjøring") så er regelen gjerne slik at man pusser mellom hvert skudd de 5 første. For hvert 5 de neste 50 og så hver gang man har skutt. Dette for at man skal fjerne tambak ( mantelmateriale) som disse patronene har da de gjerne gir en vo på 750 m/s, som et nytrukket løp gjerne samler mer av før det er " innkjørt"
  24. Der dere hadde kjøpt haglene sa man at tilpassing var inkludert. Men du overprøvde da dette ved å la en annen aktør i bransjen forlenge kolben og spurte leverendøren av haglene om hva de mente om dette? Du har da etter min mening fritatt disse for ansvar for tilpassing. Er du overrasket over at de ikke følger opp? At to personer er jevnhøye har intet med tilpassning å gjøre ,da det er underarmen som avgjør hvor lang kolben bør være.Dersom kolben var 2.5 cm for kort må du ha rukket frem på avtrekkerbøylen og finner det merkelig at de ikke påtalte dette . Nå skal det sies at en kolbe bør heller være litt for kort fremfor litt for lang selv om akkurat er det beste Jeg har lest hele diskusjonen om dette og merker meg at man siterer og karakteriserer navngitte foretak , enkeltpersoner, på den ene eller den andre måte . Dialekt var i et innlegg nevnt Jeg forstår imidlertid at man kan være misfornøyd med ting ,men jeg gjør oppmerksom på at ting som ytres på internett står der for alltid . Det oppfattes som svært sårende for de som nevnes og av personer som ofte er totalt anonyme. De fleste i bransjen prøver etter beste evne å gjør som best de kan selv om noen kanskje ikke har den nødvendige kompetanse for tiden. Slike ting som dette skal tas opp med leverandøren og man har forbrukeråd å forholde seg til dersom leverandør ikke innfrir dette og da etter rimelige antall henvendelser . En ytrer konkluderte med at dette nevnte foretaket gav dårlig service ,men da han kontaterte at alle de "andre også var dårlige på sevice" gikk ha tilbake til nevte foretak dersom de hadde bra tilbud da. Det er heller ikke nødvendighetsvis god sevice at en aktør i bransjen gir bort varer uoppfordret, som noen nevnte som et utslag av god service . Det minner heller om en medarbeider som har tatt seg friheter på sin arbeidsgivers bekostning og som derfor blir rost på disse sidene. La dette forumet være det er ment som , et møtested der man kan diskutere det vi er opptatt av nemlig våpen , jakt , skyting , tekniske utfordinger , men ikke slike negative omtaler som vi ser her. Noen av innleggende var imidlertid balanserte
  25. Jeg ble nesten litt rørt for 9mm trostehagle var mitt første kruttvåpen. Sluttstykke kan lages, men ammunisjon er det nok værre med . Disse randantente patronene var bare med blyhagl så disse er nok borte nå desverre .Kan hende at noen lager disse med vismut , Haglene var størrelse nr 9 . De føste jeg kjøpte var RWS med kobberculot og rød papp ,kostet kr o,40 .Det fantes også 6 mm og disse bruktes i salongrifle eller aller helst glattborete sådanne med haglstørrelse nr 10 Jeg har ennå min Voere med 40 patroner av fabrikat Fiocchi, messinghylser, og den spesielle kruttlukten av disse ved avfyring bringer meg mange årtier tilbake i minne .... Har faktisk felt rype , måke og kråke med denne patronen på 15-20 m For å blåse liv i våpenet kan det kamres om til . 357 magnum revolverhylser , passer nesten, og med tilvirket sluttstykke med senterantenning kan du lade patroner med tilgjengelig hagl. Bruk krutt Norma R1 eller Vithavuori 310 og hagl mindre enn 6. Bruk komprimert tørkepapir som mellomladning og lim igjen patronen ved de øverste haglene. Grunnet det lave kammertrykket trenger du ikke å kalibrere hylsene lykke til
×
×
  • Create New...