byf

Bly er mykere enn stål riktignok ,men kanskje ikke i dette tilfelle med hensyn til hva som gir seg først. Med dor pakkes det sannsynligvis slik at det ikke lar seg rikke Dette må nok bores ut med forlenget spesialbor med skjæreegenskaper som ikke skjærer til side ,men bare rett forover . Ser imidlertid ikke bort fra at oppvarming / smøremidler kan lette utdrivning av kulene med dor

Lakk må du ikke finne på å bruke det har ingenting å gjøre på en våpenstokk. Får du rift i denne får man luft under lakken , og dette blir veldig stygt. Det er også svært vanskelig å reparere. En linoljebasert olje ( kokt) er det beste selv om det tar tid å bruke. Puss ned trevirket med passende kornig på papiret ettersom hvor hakket det er . Når du kommer til 400 kornig kan du spraye det med vann , når dette er tørt pusser du med 600 , da meier du ned fibrene som har reist seg. Hvis du bruker pussekloss( skummgummi med slipemiddel utenpå) så er denne vannbehandlingen neppe nødvendig. Påfør olje tynt, la tørke i 8 timer. Nå kan du påføre vannbasert møbelfarge i den fargen du ønsker. Grunnen til at du skal ha et strøk med olje først er at du da for frem " gløden" i trevirket noe du ikke ville fått dersom du hadde påført farge på rent trevirke . Når dette er tørt fortsetter du oljebehandlingen . 1 gang pr døgn en uke . 1 gang pr mnd i et år 1 gang pr år etterpå Du har nå en optimal finish . Denne er lett å reparere ved rift . Du bare fukter et 800 papir i olje og stryker over noen ganger . Har du dypere hakk , slag rett inn i trevirket uten at virke er fjernet , har du en dråpe vann oppi hakket , varmer opp med en loddebolt slik at vannet koker , fibrene utvider seg til det opprinnelige . Puss over med oljefuktet 800 papir. Det finnes syntestiske oljer som tørker hurtigere ,men disse gir en noe hardere , nærmest uorganisk hardhet som etter min mening reduserer eller forandrer nøttetre som materiale

Ja ,det er negative choker og det er de som kalles skeet Full cylinder samler 40 % på 75 cm sirkel på 35 m mens disse negative ,som er i litt forskjellige utførelser ,samler 30-35 %

Når det gjelder 9mm så har jeg klyvd en kule fra en 09 lot .Den er noe lengre enn ordinære bly/tambak og veier bare 110 gn mot 115 gn Kjernen er utrolig nok rent kobber med en tykk stålmantel som er forkobret på begge sider. I et klemmevektøy satte jeg en viss kraft på en ordinær bly/ tambak og reduserte diam fra 9,0 mm til 7,5 mm . På miljøkule kunne jeg ikke måle urundhet med samme kraft Selv etter at jeg doblet kraften kunne jeg ikke måle urundhet. Disse kulene må være svært kostbare å produsere og kostbare å bruke for de formelig spiser opp våpnene da ikke er konstuert for disse harde kulene som ikke fjærer under riflingstrykket slik som konvensjonelle. Det ser ut til kruttladningen er vanlig , dermed blir rekylimpulsen bakover mye heftigere med mye kruttslam som følge På 556 mm har man en " myk" stålkjerne med en tradisjonell tambak utenpå. Dette gir heller ikke fjæring under riflingstrykk .Resultatet er slitte piper , altfor rask ladebevegelse av sluttsykket som fører til brukne avtrekkerhaker og annet samt en gassdannelse under denne økte friksjonen som gir uheldige helseeffekter . Det er klart at pipene blir unormalt varme ved skyting. Dette er et resultat av det politiske presset Forvaret ble satt under da denne miljøammunisjonen skulle bli utviklet på kort tid

En annen metode å fjerne lakk på er stål eller messingbørdte på dremel . Denne knuser opp lakkflaten uten å skade blåneringen. Rust er enverdig jeroksyd og det ønsker vi ikke . Brunering er toverdig oksyd og dette hindrer dannelse av rust , overflaten var brunfarget og ble brukt tidligere . Blånering er treverdig oksyd , er blåsvart av farge , hindrer også dannlese av rust , metodene kan være kaustikk og strykmetode ( Budapest) . Det er disse metodene som brukes i dag på stål. Det går sikkert an å oksydere messing dersom ønskelig ,men ikke med disse nevnte metodene.

Grei kommentar og forslag til kontroll . Tror også at cylinderen/ kammerene av en eller annen grunn ikke er i posisjon ved skuddløsning særlig når det opplyses at treffene på skiva er eiendommelige ,altså mulig skadd kule og blying . Armen som driver cylinderen rundt kan være innkortet av en grunn eller at en eller flere av hakkene på ekstrakorstjernen er skadde

og riflestigning og kulas lengde. At riflestigning og kulelengde hører sammen er greit nok . Men at det skal ha betydning i .22LR , 1:16 i stigning og stort sett bare 40 gn kuler, slik at dette skulle føre til ustabilitet på kula slik st den berører demperen langt ute , har jeg ikke tro på. Noe er skjevt ,enten brystingen på pipa eller på demperen. Se forfra gjennom demperen og sammenlign med pipens løp og retning .Bruk nålefil på pipens brystning til å korrigere demperens retning . Teorien om at våpenet rekylerer oppover mens kula passerer gjennom sytemet er interssant ,men da skulle kula sneie nederst i demperen og vippe den litt oppover med høye treff som følge

12,17 Rem eller 44 startet sitt liv som randantent og endte opp med sentrantenning

Mot slutten av 1950 tallet var all vestlig ammunisjon forsynt med rustfrie tennhetter. US Carbin hadde imidlertid slike hetter under andre verdenskrig grunnet at gassuttaket med tilhørende stempel for drift av mekanismen, kunne korrodere fast ved bruk av tradisjonelle tennhetter. Forholdsregelene ved bruk av gamle tennhetter , som inneholder kvikksølv, var enkel ,men lite kjent, nemlig puss av pipe med spytt eller såpevann. Allerede under krigen utviklet man imidlertid solventer til millitært bruk, som oppløste kvikksøvavleiringene som skapte problememer for gassdrevne våpen . USA , Tyskland og Sovjetunionen hadde slike våpentyper . Hoppes nr 9 er et nyere produkt og andre kom senere . Dersom man studerer støtbunnen på Mausere så kan man på enkelte våpen se en liten ring av korrosjon rundt tennstempelhullet. Det er gasslekkasje mellom tennhette og tennhettelomme i hylsebunnen og skadene disse forårsaket. På Schmeisser maskinpistoler ( og andre MP er ),tilsvarende korrosjon på fremsiden av magasinenes øvre del.

Det er tyskprodusert militærammunisjon 5.56 Nato laget i april 1988 . hylse i stål og kule 64 gn med en liten panserbrytende kjerne . Vo 950m/s

Mener du at aluminiumen blir så varm ,1200- 1400 grader, at den smelter en dråpe med mor prosjektilkanalen? Da skulle jo hle demperen kollapse for aluoksyd har høyere smeltetepunkt enn ren aluminium som er inni godset og som ikke er oskydert

Hylsene er altså under 55 mm og går ut fra at det ikke er kula som ligger an mot presskonen inn mot bommene . Da ligger hindringen på skulderen for du sa jo at den siste millimeteren ned mot skulderen ikke ble kalibrert . Å ta av på hylseholderen blir ikke nok og du vil svekke denne. Sett dien i en dreiebenk og prøv å dreie. Dersom dette ikke går så slip bort gods , mens dien dreies rundt, slik korter du inn dien 1,5 mm . Dette blir glatt og pent. Gjør rent for spon/støv inni