Det er foreslått en del endringer til årets skytterting den 1. august. Hva tenker dere?
Sak 9: Forslag om endring av regelverk for jegerklassen (Vedlegg 4)
Ofoten skyttersamlag og Åsheim skytterlag gjennom Hedmark skyttersamlag fremmet følgende forslag til Skyttertinget 2018:
Forslag fra Ofoten skyttersamlag:
Jegerklassen utvides med en klasse, Jeger A, aktive klasseførte skyttere.
Skyteprogram som for klasse 2 og V55 med valgfrihet mellom knestående og sittende.
Det kan påmeldes og skytes i begge klasser, klasseført skal da skytes først.
Ellers som for jegerklassen.
Forslaget ble begrunnet slik:
Ofoten skyttersamlag har prøvd dette med godt resultat. Klasseførte skyttere som av ulike grunner ønsker å bruke våpen med kikkert får her en mulighet. Dette kan være en god måte å få tilbake skyttere som har hatt en pause. Skytestillingen er mest mulig lik det som blir benyttet til jakt. Konkurransetilbudet gjelder for stevner til og med samlagsstevner, uten at det kåres en samlagsmester.
Skyttertinget 2019 Side 18
Forslag fra Hedmark skyttersamlag/Åsheim skytterlag:
Konkurransetilbudet i jegerklassen skal også gjelde for 15m. Forslaget er støttet av Hedmark skyttersamlags ombudsmøte.
Forslaget ble begrunnet slik:
Et av målene med å innføre jegerklassen i DFS var å gi jegerne som medlemmer av lag tilsluttet DFS mulighet til å delta i stevner med sine våpen. Vi ser det derfor som naturlig at denne klassen får mulighet til å delta med sine våpen også på stevner på 15m, ikke bare på bane og i felt.
Skyttertinget drøftet i sak 14/2018 de mottatte forslag. Etter forslag fra Oslo skyttersamlag ble saken vedtatt utsatt med 46 mot 10 stemmer, og med et tillegg om at saken skulle utredes bredere til Skyttertinget 2019.
For tidligere drøftinger og sakshistorikk vises til:
• Sotnakk-utvalgets innstilling i 2016.
• Tingsak 8/2016 om endring av klassesettingsreglene på 2/300m.
Administrasjonens drøfting
Skyttertinget 2018 ønsker en bredere utredning vedrørende deltakelse og regelverket for jegerklassen i DFS. Med det som utgangspunkt er det naturlig å starte en slik drøfting med hva DFS ønsker å oppnå med jegerklassen. Skal klassen primært være en treningsarena for landets mange jegere, eller skal klassen løftes opp til å være en mer inkludert og fullverdig konkurranseklasse i DFS for skyttere som allerede har et egnet grovkalibret jaktvåpen? Slik klassen fungerer i dag er konkurransetilbudet mest å anse som et treningstilbud for jegere, et tilbud som det er de færreste som benytter seg av. Skal det bli mer oppslutning må DFS gjøre grep som løfter tilbudet for klassen slik at den blir mer attraktiv gjennom at det skapes større tilgjengelighet, motivasjon og interesse blant jegerne. Administrasjonen mener at mange gode tiltak for å oppnå dette allerede er foreslått, og støtter seg her på Sotnakk-utvalgets utredning, og administrasjonens drøfting til Skyttertinget 2016.
Jegere utgjør den desidert største delen av DFS sin medlemsmasse, og her finnes det stort potensial. «DFS sitt formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter… til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig» Det er vel her egentlig ingen forskjell i om denne måloppnåelsen skjer med en Sauer 200STR, eller et velegnet jaktvåpen med kikkert? Med det som utgangspunkt kan momentene som blir drøftet nedenfor være potensielle tiltak på kort eller lengre sikt for å øke oppslutningen om jegerklassen.
Jegerklassen konkurrerer på 15m (Jf. Åsheim skytterlag sitt forslag
En stor del av rekrutteringen til DFS skjer gjennom innendørsaktiviteten på 15m. Innendørsbanene er i tillegg svært viktig for det sosiale og miljømessige ved at her samles alle lagets skyttere, foresatte og støttespillere under “samme tak”. Jegere som ønsker å benytte seg av innendørsskyting til egentrening og konkurranseskyting bør gis denne mulighet. En synergieffekt kan være økt rekruttering blant jegere til DFS-skyting. Det må her stilles krav til bruk av våpen med kikkertsikte for å delta i jegerklassen.
To-deling av jegerklassen (jf. Ofoten skyttersamlag sitt forslag)
Forslaget innebærer opprettelse av en ekstra klasse, noe som mange på generelt grunnlag er skeptisk til. Videre er det mange steder så lav deltakelse i jegerklassen at det knapt forsvarer den ene klassen. Derfor bør man først øke den generelle deltakelsen i jegerklassen, og så kan det eventuelt med økt deltakelse gjøres en ny vurdering av om klassen skal deles.
Skyttertinget 2019 Side 19
Knestående eller sittende skytestilling (jf. Ofoten skyttersamlag sitt forslag) Knestående eller sittende skytestilling er begge relevant i jegersammenheng. For vanlig knestående og sittende skytestillinger har DFS et regelverk å benytte. Hvis det derimot skal benyttes «sittende på noe», må en slik skytestilling inn i regelverket. Hovedspørsmålet i denne sammenheng er hva som fremmer den alminnelige interessen for klassen best, og her vil trolig kun liggende skytestilling være det som gjør terskelen lavest for å delta. Dette særlig om man ser for seg at tilbudet skal bli mer alminnelig attraktivt.
Løfte konkurransetilbud til alle nivå
Slik det er i dag deltar jegerklassen i stevner opp til samlagsnivå. Det betyr at de deltar ikke i de to høyeste nivåene i DFS, Landsdelskretsstevner og Landsskytterstevnet. Særlig vil en mulighet til å delta på Landsskytterstevnet være en synlig statusheving for klassen, og slik vil DFS signalisere at skyttere i jegerklassen likebehandles og er likeverdige de øvrige klasser i DFS (unntatt klasse NU). I rekrutteringssammenheng vil det være gunstig med jegerklassen på LS, for dette er en svært viktig sosial arena som bygger opp om lagstilhørighet og miljø. Slik kan lagene benytte denne muligheten til å inkludere jegere blant lagets øvrige skyttere og støttespillere. Særlig vil skyttere som tidligere har deltatt på Landsskytterstevnet og som kjenner skytterlagsmiljøet, men som for tiden har større interesser innen jakt, kunne fatte ny motivasjon når de blir gitt anledning til å delta på LS. Klassen premieres på vanlig vis, men uten mesterskap.
Muligheter for å delta i samme stevne to ganger (Jf. Ofoten skyttersamlag sitt forslag) Skyttere i klasse HK416 og AG3 kan i dag delta to ganger i samme stevne om det praktisk ligger til rette for dette. Det er ikke kjent at dette har skapt utfordringer for arrangører, slik det er ingen vesentlige praktiske grunner til ikke å tillatte dette også for jegerklassen. Det man oppnår vil være muligheter for større deltakelse, og ikke minst vil aktive skyttere i DFS som også er jegere lettere kunne motivere med seg andre jegere til å delta.
Landsskytterstevnet bør av praktiske grunner her være unntatt. Det å sette opp en tidsplan for LS er et utfordrende puslespill med mange tilpassinger og hensyn, der det årlig er mellom 2 - 300 henvendelser om flytting av skytetider. Dette hovedsakelig grunnet oppfølging av unge skyttere samtidig med egen skyting og/eller felles bruk av våpen, samt tilpassinger mot Militært NM. Enda flere skytinger og klasser som skal koordineres vil komplisere dette ytterligere. På LS vil man trolig ikke miste deltakere ved at man kun kan delta i en klasse, men i stedet få med skyttere i jegerklassen som ellers ikke ville deltatt.
Skarpskyttere i Forsvaret med HK417
En annen mulighet er å utvide jegerklassen til å omfatte forsvarets personell som benytter HK417. Dette er et våpen som benyttes av skarpskyttere, og for DFS vil det være et viktig politisk signal å tilby relevant trening for denne gruppen spesialister, som har feltmessig presisjonsskyting som sin primæroppgave. HK417 er et halvautomatisk våpen, og det må derfor gis en spesifikk tillatelse til at dette våpenet kan benyttes. Bortsett fra at HK417 er halvautomatisk vil ikke skyttere med dette våpenet ha presisjonsmessige fordeler sammenliknet med en sammenliknbare tillatte våpen i jegerklassen. På samme måte bør det tilrettelegges for tilsvarende spesialister i Politiet.
Bruk av to-fot og/eller annen støtte
Det ble opprinnelig i 2016 foreslått at dette skulle tillates. Det kan vurderes, men for jegere flest er det ikke så relevant å skyte med støtte, selv om det er jaktsituasjoner der dette er aktuelt. Trolig vil et regelverk som tillater bruk av støtte i en eller annen form bidra til mer spesialisering, og slik sett kunne virke negativt for motivasjonen til vanlige jegere/skyttere.
Skyttertinget 2019 Side 20
Samtidig finnes det en gruppe med jegere og entusiaster som har en del spesialutstyr til sitt jaktvåpen. I denne kategorien kommer skyttere som driver med langholdskyting (PRS - PresisjonsRifle – serien). Dette er trolig en gruppe med lavere terskel for å delta i særlig feltskytinger om regelverket i DFS tilpasses slik at det kan benyttes to-fot. Blir slik skyting etter hvert mer utbredt kan DFS ta opp til ny vurdering hvordan denne kategorien skyttere bedre kan innlemmes i DFS.
Skyttere i alle klasser kan konkurrere i jegerklassen
Det er i dag en stor begrensning at kun skyttere i klasse 1 kan delta i jegerklassen. Her er administrasjonen sikker på at det finnes en del mindre aktive eller tidligere skyttere særlig i klasse 2 og 3 som kan tenke seg å delta i jegerklassen om de blir gitt dette tilbudet. Dette er skyttere som i dag bare sporadisk deltar eller kanskje ikke deltar i det hele tatt. Derfor vil en slik mulighet kunne trekke tidligere skyttere tilbake til DFS. Det er slik administrasjonen ser det heller ikke noe negativt om eksempelvis en 5-klasseskytter skulle velge å skyte i denne klassen på et eller flere stevner om det er det som skal til for at skytteren skal delta.
Dyrefigurer i feltskyting
For å virkelig kunne imøtekomme jegerne sine ønsker og skape høy motivasjon for å delta må det benyttes dyrefigurer i feltskytingen. Feltskyting mot dyrefigurer (jaktfelt) er en etablert konkurranseform i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Det er imidlertid i 2016 avstemt med NJFF om at de anser at skyting mot dyrefigurer som deres aktivitet. NJFF er en viktig samarbeidspartner, og DFS bør derfor avstå fra å benytte slike figurer i sine konkurranser.
Mange lag arrangerer i dag interne feltskytinger som er spesielt tilrettelagt for jegere som er medlemmer i eget skytterlag. Dette er å anse som en treningskonkurranse, og det er relativt vanlig at det benyttes dyrefigurer i slike stevner. At skytterlaget velger å bruke figurer er forståelig, for dyrefigurer er for den vanlige jeger langt mer gjenkjennbart og relevant, og derigjennom også mer motiverende. Derfor er det å anta at det vil bli langt færre jegere i slike stevner om det blir stilt harde krav om bruk av DFS-figurer. Dette interne trenings- og stevnetilbudet er et viktig tilbud til den største medlemsmassen i skytterlag flest. Slik kan skytterlaget motivere til frivillig trening, og laget kan holde kontakt med jegere også utenom de obligatoriske treningsskudd og skyteprøven. DFS bør derfor akseptere dyrefigurer til internt bruk i skytterlagene.
Bekledningsreglement i jegerklassen
Pr. i dag er det ikke egne regler for bekledning i jegerklassen, og det er derfor å anse at DFS sitt alminnelige regelverk for dette gjelder slik at spesiell skytterbekledning kan benyttes. Slikt spesialutstyr har i denne sammenheng svært lite med praktisk jakt å gjøre, samtidig som det i konkurranseskyting vil være et nyttig hjelpemiddel. Igjen handler det om terskelen for å delta. Å tillate spesiell skytterbekledning kan ses på som å være lav terskel ved at det er få begrensinger, men samtidig kan begrensingen bli at dette signaliserer et utstyrsbehov som vanlige jegere ikke ønsker å være en del av. Enn så lenge bør det ikke innføres egne bekledningsregler for jegerklassen.
Finfelt eller grovfelt
Det kan synes som om grovfelt er mest interessant for de som deltar i klassen. Her har arrangører et godt alternativ om det rigges til med eget opplegg for AG3/HK416, som vil være en mer tilpasset vanskelighetsgrad for jegerklassen. Det er ikke krav til et slikt eget opplegg i vanlige stevner, men med økt deltakelse i jegerklassen kan dette motivere flere arrangører til dette. I tillegg må arrangører alternativt kunne benytte finfelt for jegerkassen i de tilfeller opplegget i grovfelt ikke er egnet.
Skyttertinget 2019 Side 21
Jegere som ressurser i skytterlaget
Det å få med flere jegere kan ha en god rekrutteringseffekt i skytterlaget. Aktive skyttere i jegerklassen er ressurspersoner som kan bidra både administrativt og praktisk
til skytterlagets virksomhet. En aktiv jeger vil i likhet med andre aktive omtale og fremme skytterlaget og skytesporten til sine omgivelser, og på den måten bidra til viktig kunnskap, som kan skape interesse blant flere. Gjennom å ha med aktive jegere kommer gjerne flere av deres familiemedlemmer og venner i kontakt med skytterlaget, aktivitetene og miljøet.
Bytte navn til Kikkertklassen
Administrasjonen mener at kikkertklassen vil være et bedre navn på klassen. Bakgrunnen er at det er kommet reaksjoner på at klassen skyter grovfelt med avstander langt utover det som er forsvarlig skyteavstand på jakt. Samtidig er tilbakemeldingene fra skyttere som deltar i klassen at grovfelt er langt mer interessant enn finfelt. I tillegg stiller en del deltakere med våpen som er svært profesjonelt utformet og tilpasset skarpskyttere/langholdskyttere, og som er lite anvendelige for alminnelig jakt. Det er derfor et stort spenn i utstyret som benyttes.
Gjennom å endre navn til kikkertklassen vil man i mindre grad signalisere til jegere at dette er et konkurransetilbud for de, men trolig vil den vanlige jegeren uansett ikke være interessert så lenge det ikke benyttes dyrefigurer. Derfor bør klassen i tillegg henvende seg til skyttere med interesser for konkurranseskyting utover det rent jaktmessige. Her vil tidligere skyttere være en målgruppe med muligheter for rerekruttering.
Til sammenlikning er det i DFS sine søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige opprettet kikkertklasser med god oppslutning.
Oppsummering:
1. Administrasjonen støtter ikke Ofoten sitt forslag om en to-deling av jegerklassen og/eller å tillate knestående eller sittende skytestilling.
2. Åsheim skytterlag/Hedmark skyttersamlag sitt forslag om at jegerklassen skal konkurrere på 15 meter støttes. Det settes krav om bruk av kikkertsikte.
3. Administrasjonen mener at jegerklassen skal kunne delta på alle nivå og stevner i DFS, herunder skifelt og skogsløp. Klassen deltar ikke i Stang- og felthurtigskytingene. Vanlig premiering, men ingen mesterskap.
4. Forsvaret personell med HK417 kan delta i jegerklassen. Det søkes tilrettelagt tilsvarende for at skarpskyttere i Politiet kan delta.
5. Det tillates ikke bruk av støtte, herunder to-fot. Tilsier på sikt det aktuelt å dele klassen kan to-fot være et alternativ for én av klassene.
6. Alle medlemmer i DFS kan delta i jegerklassen fra det året de fyller 16 år.
7. Skyttere kan delta i både jegerklassen og sin ordinære klasse i samme stevne om dette arrangementsteknisk er greit. På LS gis i første omgang ikke denne muligheten.
8. Feltskytinger internt i laget kan skje mot dyrefigurer. I konkurranser utover lagsnivå skal det benyttes figurer iht. regelverket pkt. 9.300.
9. Klassen bytter navn fra jegerklassen til kikkertklassen.
Feltutvalgets drøfting
Feltutvalget drøftet i møte 12. mars administrasjonens innstilling i saken. Feltutvalget vedtok følgene innstilling:
• Feltutvalget støtter administrasjonens oppsummering og anbefaling.
Skyttertinget 2019 Side 22
• Feltutvalget vil tilføre en anbefaling om at det ved innendørs skyting må benyttes kaliber .22 longrifle ammunisjon.
• Feltutvalget anbefaler administrasjonen å ta kontakt med personell i Forsvaret som har spesialkompetanse på HK417 i forhold til om det er forenelig å skyte HK417 med reim.
• Feltutvalget ønsker at resultatservice kvalitetssikres, slik at muligheten for to Skytter-IDer er tilgjengelig dersom en ønsker å delta to ganger i samme stevne.
Oppfølging - feltutvalgets innstilling
Administrasjonen har fulgt opp feltutvalgets innstilling slik:
• Administrasjonen støtter utvalgets forslag om å presisere kravet til ammunisjon i kaliber .22 ved innendørsskyting, som tas inn i forslag til vedtak. Dette for å sikre at det ikke benyttes for kraftig ammunisjon i kaliber .22.
• Faginstanser i Forsvaret er kontaktet. Tilbakemeldingen er at reim ikke benyttes i opplæringen, men det er likevel ikke noe i veien for å benytte reim under skyting. Videre signaliserer de liten tro på at dette vil være et tilbud som blir særlig benyttet.
• IKT avdelingen på Skytterkontoret bekrefter at å delta to ganger i samme stevne er uproblematisk i forhold til SkytterID. Skytter melder seg på med samme ID, men i forskjellige klasser.
Forsalg om å endre navn til kikkertklassen ble fremmet etter feltutvalgets møte, og er ikke forelagt utvalget.
Administrasjonen anbefaler Norges Skytterstyre å fremme følgende forslag til Skyttertinget 2019:
Navn på jegerklassen endres til Kikkertklassen.
Regelverket for klassen vedtas slik:
Skytterboka pkt. 7.249 Kikkertklassen
a. Det kreves medlemskap i skytterlag for å kunne delta i kikkertklassen.
b. Klassen omfatter alle medlemmer fra det året de fyller 16 år.
c. Konkurransetilbudet i kikkertklassen gis opp til og med Landsskytterstevnet/NM i bane-, felt- og 15 meterskyting, samt i skifelt og skogsløp. Klassen deltar ikke i Stang- og felthurtigskyting.
d. I bane- og 15 meterskyting følger klassen samme program som klasse 1.
e. Ved 15 meterskyting skal det benyttes kaliber .22 Long Rifle.
f. I feltskyting deltar klassen i grovfelt, og benytter primært hold som for klasse HK416 når det er eget opplegg. I stevner hvor det ikke skytes grovfelt, kan det arrangeres finfelt.
g. I treningskonkurranser internt i skytterlaget for lagets medlemmer kan benyttes dyrefigurer. Ellers er det krav til å benytte figurer iht. Skytterboka pkt. 9.310.
h. Skyttere kan delta i både kikkertklassen og sin ordinære klasse i samme stevne om dette er arrangementsteknisk greit. Landsskytterstevnet er unntatt.
i. I all konkurranseskyting skal det benyttes kikkertsikte.
Arne Birkeland foreslo følgende som nytt punkt
Konkurransetilbudet gis opp til og med samlagsnivået i bane- felt- og 15 meterskyting, samt i skifelt og skogsløp. Klassen deltar ikke i Stang- og felthurtigskyting.
Skyttertinget 2019 Side 23
Arne Birkeland foreslo følgende som nytt punkt h:
Skyttere kan ikke delta i både kikkertklassen og sin ordinære klasse i samme stevne.
Avstemning:
Administrasjonens innstilling i punkt a, b, d, e, f, g og i enstemmig vedtatt. Arne Birkeland sitt forslag i punkt c og h enstemmig vedtatt.
Norges Skytterstyre besluttet enstemmig følgende innstilling:
Norges Skytterstyre innbyr Skyttertinget 2019 til å fatte følgende vedtak:
Navn på jegerklassen endres til Kikkertklassen.
Regelverket for klassen vedtas slik:
Skytterboka pkt. 7.249 Kikkertklassen
a. Det kreves medlemskap i skytterlag for å kunne delta i kikkertklassen.
b. Klassen omfatter alle medlemmer fra det året de fyller 16 år.
c. Konkurransetilbudet gis opp til og med samlagsnivået i bane-, felt- og 15 meterskyting, samt i skifelt og skogsløp. Klassen deltar ikke i Stang- og felthurtigskyting.
d. I bane- og 15 meterskyting følger klassen samme program som klasse 1.
e. Ved 15 meterskyting skal det benyttes kaliber .22 Long Rifle.
f. I feltskyting deltar klassen i grovfelt, og benytter primært hold som for klasse HK416 når det er eget opplegg. I stevner hvor det ikke skytes grovfelt, kan det arrangeres finfelt.
g. I treningskonkurranser internt i skytterlaget for lagets medlemmer kan benyttes dyrefigurer. Ellers er det krav til å benytte figurer iht. Skytterboka pkt. 9.310.
h. Skyttere kan ikke delta i både kikkertklassen og sin ordinære klasse i samme stevne.
i. I all konkurranseskyting skal det benyttes kikkertsikte.
https://www.dfs.no/globalassets/documents/skytterkontoret/protokoller_rapporter/skyttertinget/2019/skyttertingsdokument-2019-nett.pdf
