Streamdip

Spekk! De siste par gangene vi har helstekt rådyrlår har vi kjøpt reint spekk (helt hvitt) hos slakteren og dekket hele låret med tynne skiver av dette. Det har resultert i saftig kjøtt. Ellers så er det som sagt viktig å ikke ta lett på bruningen i panna. Langtidssteking er et alternativ, men ikke nødvendig med løsningen beskrevet over. Selv bruker jeg aldri stekepose. I beste fall rhömmertophf, men de siste åra blir det som regel å legge kjøttet over et lag oppskårne grønnsaker og fylle opp med vann nesten til opp til kjøttet. Standard kjernetemp er hos oss 64 grader + 20-30 minutter hvile utenfor ovnen i alufolie. => saftig kjøtt som ikke er rødere enn at de aller fleste finner det akseptabelt.

Hei, Jeg er godt i gang med å handle våpen (Privat) i Tyskland, og er nå i gang med å få i stand en tysk eksporttillatelse. Den norske våpentillatelsen har jeg fått utstedt i 2 eks., og i merknadsfeltet har jeg skrevet "Valid for import to Norway" som jeg har lest meg til skal være måten å gjøre dette på. Fra våpenkontoret i Tyskland krever de imidlertid våpentillatelsen oversatt til tysk, rett kopi, stempler mm... Er det noen av dere som har opplevd dette tidligere, eller har funnet en vei utenom? Har kontaktet det lokale våpenkontoret og spurt om de har noen standardformularer knyttet til dette på andre språk. Dama jeg snakket var imøtekommende, men kjente ikke til det. Hun skulle imidlertid kontakte kolleger i Oslo for å forhøre seg videre. Hun sa hun tidligere har undret seg over at noen klarer å handle våpen fra utlandet basert på norske papirer. Ut i fra hva jeg kan se av tidligere tråder om emnet på kammeret er det ikke nevnt noe om behov for oversatte våpentillatelser. Utfordringen knyttet til å få dokumentet oversatt er for det første tid, og for det andre penger. Håper dere har noen erfaringer eller råd!

+ 1 for QRR-sekken fra Vorn.no Kjøpte meg slik under jakt og fiskedagene på Elverum i sommer, og har siden brukt den 9 dager i reinsjakt og 6 dager på elgjakt. Patenten er etter mitt syn genial. Bærekomforten er meget god. Selv med mye vekt i sekken. Har ingen praktisk erfaring fra konkurerende modeller, men kan ikke i min villeste fantasi se for meg at å trekke våpenet i full lengde opp fra ei lomme vil være i nærheten så praktisk som patenten på QRR. Våpen og optikk er også veldig godt beskyttet mot snø og rusk fant jeg ut etter heldags jakt i tett snødrev på onsdag. Sekken har fortsatt forbedringspotensial, likevel mener jeg det er langt mellom tilsvarende gjennomtenkte produkter.

Takk for tipset. Fikk montert stålbaser og QRW ringer, men opplevde 6 cm treffpunktforandring ved av og påmontering. Jeg var derfor ikke spesielt henrykt. Men jeg skal så visst forsøke tipset ditt, så får vi se...

Hei, Jeg har boltrifle med weaverbaser i stål og Zeiss 3-12x56 montert med QRW-montasjer, og skal på drivjakt i vinter. Jeg trenger derfor et alternativ til Zeiss'n til dette formålet. Ettersom jeg går med planer om å investere i egnet drivjaktvåpen med tilhørende optikk til neste år er jeg derfor ute etter ett "billig" alternativ til boltrifla. Ettersom jeg har klakker ser jeg for meg at jeg må ha et sikte med to ringer ala QRW for å unngå for mye treffpunktforandring. Får også bruk for Zeiss'n på samme tur, og jeg har derfor behov for å kunne veklse underveis. Pt. har jeg også ett ekstra sett QRW-ringer i 1". Har kikket på denne: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=37969304 som en mulighet. Men manlger ikke en del på denne? Har googlet bilder av denne AP'n, men alle bilder jeg finner av den ser den vesentlig lenger ut. Jeg så også denne: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=37915131 Denne har jo integrert hurtigmontasje, men jeg vil tro at man her er avhengig av skinne? Til dere som har åpne rødpunktsikter: Finnes det avtakbare løsninger som ikke gir treffpunktforandring når siktet festes kun på en base??? Ser dere andre muligheter? Takknemlig for råd og tips!

Skal din tyske samboer jakte i Tyskland og? Så må ho ha den "tyske jegerprøven", ho får ikke jakte på "Auslænderjagdschein", selv om ho bor i utlandet, har jegerprøven fra Norge og ikke er meldt i Tyskland lenger. Det var planen ja... Men som du sier får hun ikke jakte i hjemlandet med norsk jaktprøve. Løsningen for henne må derfor enten bli å ta 2-3 ukers ferie i hjemlandet for å ta tysk jegerprøve, eller å skifte statsborgerskap. Akkurat som om det siste endrer noe på realitetene... Men byråkrati er byråkrati.

Jeg tillater meg å kuppe denne tråden litt... Vi (jeg og min tyske samboer) er invitert til Tyskland for å jakte i jula. Samboer ringte derfor til jaktansvarlig i nærværende kommune (Freistaat Sachsen, Landkreis Meissen) vi skal jakte i for å forhøre seg om hvordan vi kunne ordne det formelle så praktisk som mulig. Og der fikk vi beskjed: 1. Bekreftet kopi av jegeravgiftskort og jegerprøvebevis 2. Oversatte kopier av ovennevnte dokumenter oversatt av et godkjent oversettelses-byrå 3. Bevis for ansvarsforsikring for et visst minstebeløp for personskade (500.000 euro) og materielle skader (50.000 euro) (kunne være godt være norsk, men måtte i såfall behørig dokumenteres med tysk oversettelse) 4. Passfoto 5. Kopi av pass 6. Skriftlig invitasjon fra noen i Tyskland 7. Skriftlig søknad om ausländerjagdschein 8. Dokumentene må sendes i forveien, men jagdschein må hentes personlig hos kommunen samtidig med at orginale papirer fremvises for kontroll. Nr. 1, 3, 4 og 6 er jeg kjent med fra før bortsett fra at det skal være bekreftete kopier. Er det imidlertid noen som har erfaring med at man må fremlegge bekreftede kopier, oversatte dokumenter og personlig fremmøte??? Nå ser det i det hele ganske svart ut av den grunn at samboer som har tatt jegerprøven i Norge ikke får lov til å jakte i Tyskland uten tysk jegerprøve. Det er jo åpenbart at hun har flyttet ut av landet for å omgå reglene når hun tar jegerprøven i Norge allerede 7 år etter at hun flyttet hit! Forstå det den som kan. Er det noen her som har gjort seg tilsvarende erfaring ved forsøk på å reise til "ordnung muss sein"-landet for å jakte??? Hvis ikke; hvordan har dere i såfall gått frem? Bør nevne at jakta skulle foregå i privat regi, og ikke organisert gjennom et byrå.

Høres for meg ut som om du har truffet de riktige valgene. Det er naturlig å gremmes når man har vært så nære uten å lykkes, men det høres samtidig ut som om du i realiteten ikke har hatt noen gode sjanser. Da er bedre å glede seg over opplevelsen enn å gremmes i etterpåklokskap. Sett på den annen side: Hundeføreren er sikkert glad for at elgene ikke falt i fullt trav med bikkja hak i hæl, og jaktlaget er sikkert glad for å slippe en dag eller mer på ettersøk... Det er verdt en hel del i seg selv! Flere sjanser kommer. Benytt deg av den sjansen du er komfortabel med.

Det kommer nok litt an på de vanlige hørselvernene. Hos meg er det motsatt. Sordin Supreme Pro-X er de beste hørselvernene jeg har, og jeg er storfornøyd. Madammen konstanterte det samme når hun tok fatt med skyting i høst. Men som med det meste her livet finnes det sikkert noe som er enda bedre... Jeg vil tro du finner opplysninger om Sordins dempeegenskaper dersom du googler litt. Men det var kanskje det du ville slippe? Bør kanskje tillegge at jeg har montert komfort-kit i mine (silikonputer). Det gir nok også bedre demping...

+1 for Aclima's netting-undertøy. Har både super og ull varianten. Super'n blir brukt til trening og aktiv jakt. Ull på post eller som skift i sekken. Begge er varme, har god passform og tørker fort. Billigere enn Brynje er det også. Alle rester av billig undertøy etter tidligere impulskjøp hos g-sport etc. har krympet så mye, spesielt på armene, at det ikke er brukbart som annet enn arbeidsklær i heimen.

Var vel ikke akkurat meningen å peke deg ut som ekstrem. Den hentydningen var nok mer rettet til den andre tråden jeg siktet til... Samarbeid er vel nøkkelen her. Har ingen problemer med å se at hundeførere fort kan gjøre seg selv upopulære ved å skyte "all" elgen sjøl, og/eller digge seg selv og sine hunder i vel stor grad. Forutsatt at vi snakker relativt normale folk (sikter da til hundeførere), så må det jo også være en viss forståelse blant hundeløse jegere for at hundene trenger god og positiv læring for å bli gode og verdifulle hunder. Det skal jo normalt komme laget til gode. Da blir det litt kortsiktig å skyte den 18 taggeren i fullt trav med en unghund i hælene. Forutsatt at den hunden utgjør 100 eller 50 % av lagets hundebeholdning, så risikerer man ganske effektivt å sette laget kraftig tilbake et par år. Og så får vi håpe hundeeieren ikke var en god og viktig venn... Tilbake til det tråden handler om så må det vel være opptil det enkelte lag å vurdere om det er nødvendig å betale for hundeekvipasje. I tilfeller et lag trenger hjelp i et begrenset tidsrom, men ikke ønsker seg et nytt medlem, så må det vel kunne sees på som en grei deal. Det kan jo være litt kjipt av et lag slippe innpå en eller flere hundeførere ad-hoc alt etter som det passer laget, for så å kjippe de ut igjen så snart kvota/situasjon er under kontroll. I dette tilfellet er det ren buisness. Laget trenger hund, laget betaler, hund kommer, jager og forsvinner når behovet er over. Done deal. For egen del er jeg mer opptatt av jakta enn pengene, uansett om det er snakk om penger ut eller penger inn.

Interessant diskusjon med muligheter for å gå i ring… Jaktlaget uten gode hunder vil ikke ha gode hunder fordi det da nødvendigvis følger med en hundefører som vil ha kontroll på, og beskytte, sine gode hunder. Ikke så rart kanskje i og med at hundefører har lagt ned årevis med trening og 30-40-50…. tusen kr. i hver hund. Risikoen for jaktlaget er at hundeføreren risikerer å skyte elgen i stedet for dem selv. Derfor avstår de fra å leie inn hundefører, og skyter heller færre elg… Det skrives om manglende rekruttering i elgjegernes rekker. Hva er egentlig de reelle mulighetene for å rekruttere nye jegere dersom jaktlagene kvier seg for å ”hyre” inn assistanse for å fylle kvota i frykt for at de går glipp av noen skuddmuligheter? Hva da med mulighetene for en jegerspire uten hund og feil gener? Kanskje nevnte hundefører med hund er så interessert i å bedrive elgjakt at han har gått til anskaffelse av hunder, lagt sjela si i de for å lykkes med de i håp om at de skal gi han innpass i elgjegernes rekker? Men i de rekkene er han ikke velkommen fordi ”han er ikke herfra”, og dessuten så ”risikerer vi at han skyt elgen vår”. Ikke nok med det, men ”hundeføreren vil ikke la oss ødelegge bikkja ved å skyte i dårlige situasjoner” (for bikkja vel og merke)… Sjøl så er jeg i nettopp den situasjon at jeg ikke er på noe jaktlag. Likevel har jeg anskaffet meg hund som jeg nå legger utrolig mye tid og penger i for å lykkes med. På sikt håper jeg at dette skal hjelpe meg med å få innpass på et lag. I lys av enkelte av holdningene som fremkommer her, og i en annen tråd som gikk varm for en kort tid tilbake ”Bitt av hund” med påfølgende og påfallende lav terskel for lynsjestemning, må jeg innrømme at det å entre elgjegernes rekker med egen hund ikke er like forlokkende nå som jeg forestilte meg for kort tid tilbake. På den annen side så er det jo lov å tro at de med mest ekstreme holdninger her på forumet ikke representerer gjennomsnittet av landets elgjegere. Hvis de gjør det, bør kanskje de det gjelder vurdere å søke seg til jaktformer hvor behovet for hund er fraværende. Blir litt off-topic dette her, men kjenner behovet for å lette litt på trykket... Skulle tro at elgjegere med og uten hund var på samme side. At det var til glede for jegere uten hund at noen tar på seg jobben og forpliktelsene med å ha, og få til, gode hunder. Og at det tjente begge parter at hundene blir og forblir best mulig. Nå sitter jeg nærmest igjen med inntrykket av at de "fleste" heller jakter med dårlige hunder, så lenge de kan utnytte en hver skuddsjanse enten sjansen byr på hund eller elg.

Hei, tenkte jeg fikk gi mitt bidrag til denne tråden nå som jeg også har vært NEG-eier noen måneder. Er ganske ny på forumet, og har vel egentlig ikke presentert meg i noen særlig grad før. Bor på Fåberg i Lillehammer, er fra tidligere en pasjonert skogsfugljeger, men jakter stort sett alt som anledningen byr på. Det betyr i all hovedsak villrein i tillegg til skogsfugl. Et par elger, rådyr, bevere og rever mm. har det da også blitt. Etter at jeg flytta til Lillehammer for 10 år siden har skogsfuglinteressen vært dalende pga. den dårlige tilgangen på gode jaktområder. Jeg kom derfor til konklusjonen i fjor høst at det ville være mer hensiktsmessig å sikte seg inn på elg, som det er mye av, for fremtiden. Som innflytter er ikke plass på elgjaktlag noen selvfølge, og siden jeg uansett ønsket meg ny jakthund ble det da til en NEG. Nå håper jeg at jeg skal lykkes med Balder som løshund og godkjent ettersøkshund, og at jeg gjennom han kan tilby jaktlagene i området noe som gjør at jeg på sikt også kan få meg en plass i elgjegernes rekker. BB Balder er nå straks 6 mnd. Vi sporet opp vår første elg for en mnd. siden, og har siden latt det være med det. Nå går det i dressurkurs om dagen, og etter at jeg tok med meg 1 liter elgblod fra elgjakt i Sverige tidligere i september er planen å komme i gang med trening på blodspor. I går fikk jeg imidlertid tak i noen fine bilder fra den første helga, så jeg begynner med å dele dem. Hilsen Raymond & Balder (søker herved plass på elgjaktlag!)

Sitter på kontoret med en 13 uker gammel NEG i buret bak meg og kjenner meg godt igjen med både vanlig valpebiting og 1/2-times kveldsraptuser... Sambo leste på nett at man skulle klynke høyt og avvise valpen når den begynte bitingen. Dette tenkte jeg mitt om (lattedrikkende femikladder...), og etter noen tips fra andre hold tenkte jeg at dagen var kommet for å markere lederskapet. Det gikk MEGET dårlig på den da 10-11 ukers valpen. Den skjønte åpenbart ingenting av irettesettelsen, og ble tydelig redd og forvirret hvilket bare gjorde vondt værre! Etter noen dager med klynking og avvisning er imidlertid problemet så å si borte. Nå er det kveldsraptusene som er utfordringen. De kommer gjerne på kveldstur i skogen. Vi kan godt ha tuslet 20-30 minutter i fred og fordragelighet før valpen plutselig begynner å hoppe og nappe. Dette ser bare ut til å eskalere ved noen form for irettesettelser, og avvisning hjelper heller ikke. På søndagen håndterte vi dette med å sette'n i bånd og med det hindre han i hopping og napping. Deretter bandt jeg han til et tre, og satte meg utenfor rekkevidden hans. Da gikk han løs på røtter i 10 min. før jeg hentet han å "tvang" han til å kjede seg ved siden av meg til han til slutt resignerte og satte seg ned. Da roste jeg og ventet litt til før vi fortsatte turen. Raptusen var over... Hvilken deler av det jeg gjorde der som stanset raptusen har jeg ikke klart for meg. I går kom sambo hjem fra skauen med en valp som åpenbart ikke var fredig med raptusen, på tross av båndbruk. Kanskje har det noe med rang å gjøre? Kanskje har det noe med mangel på selvsikkerhet å gjøre? Kanskje har det noe med teknikken i forhold til båndbruken å gjøre? Kanskje har det noe med dagsform å gjøre? I går var han hele dagen snill som et lam(bortsett fra kveldsraptusen). I dag var han allerede i raptus-modus når vi sto opp... Det virker likevel på meg som om båndbruk kan være en grei måte å kontrollere/"overbære" raptusser på uten å måtte gå i en konfrontasjon som ingen av partene har noe utbytte av. Og når alle andre former for distraksjon ikke nytter... Om det medfører at raptusene gir seg helt med tiden aner jeg ikke. Men jeg antar at det er en valpe"greie", og at han vil vokse det av seg. Andre gode tips mottas gjerne!

Er også nysgjerrig på denne. Er det som trådstarter spør om et kurant alternativ? Dvs. finnes det gillier som ikke tar med seg halve skogen og ikke suger vann som en svamp? Eller er det bare noe man må leve med? For min del blir det ikke snakk om mye bushing med gillie uansett, men kort smyging frem til post og deretter postering.

Har sett den, men synes nok den er hakket kvassere med noen krusseduller på... http://www.frankonia.de/199133/167366/p ... oryId=6748

Her: http://www.clasohlson.com/no/Tilkoblingskabel/Pr327702000 Det er så sin sak. Skal man sitte/gå med radioen i hånda da eller? Det går naturligvis, men jeg forutsatte at det var snakk om adapter til headset... mulig det var mer enn trådstarter spurte om? Magasinet har i så fall: http://www.magasinet.no/display.aspx?me ... rodid=5671" target="_blank

Magasinet og XXL har i hvertfall. Kjøpte selv på Magasinet nå i vinter... Hvis du ikke finner det i nettbutikkene deres har de det i butikkene i Oslo. Tviler sterkt på at clas O. og biltema har denne overgangen.

Takker for tips!!! Etter litt søking ser det ut til at både Vågsland og Rafdal er børsemakere med sans for detaljer. Men jeg får kanskje begynne med en telefon til Skreia? Jeg er fremdeles litt usikker på det der med finish på "re-blånering", men ut i fra bildene på siden til Rafdal ser det ut til at det er mulig å velge forskjellige finisher. Også høy... Til deg som frykter at prisen blir høy. Det ser ut til at glassblåsing og blånering av komplett våpen ligger på ett sted mellom 800-1300 kr. QRW-ringer og nye baser burde være innenfor rekkevidde til ca. 1500,-. Generelt vedlikehold og litt finjustering regner jeg med at det mulig å komme i land med for under høvdingen. Nye deler, utdrager og skjefteskruer fram og bak, ligger på 4-500 kr tilsammen. Kommer jeg ut på tilsammen under 5000,- mener jeg det er verdt det. Da gjenstår riktignok sirkelpoleringen, så helt i mål er jeg ikke... Dette er også en torn i øyet på meg. Jeg har riktignok ikke funnet mange eksempler på hva dette koster, så det kan jo hende at jeg på rett sted kan få en hyggelig overraskelse hvis man velger å se positivt på det. Kanskje går det sågår å "bare" friske opp sirkelpoleringen?? Hvordan er det forresten med å sende våpen med post henholdsvis innenlands og utenlands? Må man sende våpen og vital del hver for seg? Utenlands; må man deklarere? Ha noen form for tillatelse etc.?

Jeg fikk forøvrig nettopp beskjed fra Nordby børsemaker i Øyer om at verkstedet er stengt, og at det evnt. skal gjøres en ny vurdering om fortsatt drift til høsten. Tilfelle det er noen flere som lurer på dette...

Hei, som jeg har nevnt tidligere på forumet har jeg pt. én rifle, nærmere bestemt en Heym Sr20, innkjøpt som 16 åring etter ett halvt år med møkkmåking på bygdas største svinerøkteri. Nå er den snart 20 år gammel, og jeg har lyst til å sette den tilbake i orginal stand. Sluttstykket ble stjålet under innbrudd bare et par år etter at rifla var ny, og datidens Heym-forhandler Våpensmia på Dokka så sitt snitt til å snyte en unggutt med gammelt, slitt og modifisert sluttstykke til prisen (og bestillingen) for ett nytt. Det jeg nå ønsker er å blånere opp hele våpenet på nytt i samsvar med orginal standard. Dessuten ønsker jeg å fikse opp sluttstykket, hvilket minimum innebærer å bytte tilbake til orginal utdrager, blånere samtlige deler i henhold til orginal standard, samt finjustering. Helst ville jeg fått det sirkelpolert på nytt, men frykter at det er uforholdsmessig dyr jobb. Hele mekanismen trenger forøvrig rens og oppsmøring. Jeg ønsker også å få byttet kikkertsikte med nye ringer og baser slik at ny kikkert ligger så lavt som mulig og blir avtagbar. Jeg er imidlertid veldig usikker på dette med å blånere våpenet på nytt. Blir resultatet jevngodt med nytt? Eller må jeg påregne en annen finish? Jeg bør kanskje påpeke at jeg er en smule petimeter, og at børsa av naturlige årsaker har stor affeksjonsverdi for meg. Det leder meg til neste spørsmål. Hvilken børsemaker bør jeg velge. Bosatt i Lillehammer så jeg har forsøkt Nordby Børsemaker i Øyer over lengre tid, men han svarer ikke. Alternativt finnes Jakt & Friluft i Gjøvik, og jeg passerer der på lørdag. Men jeg kvier meg ettersom børsa da trolig blir videresendt til Oslo til noen jeg ikke vet hvem er, og heller ikke får beskrevet jobben til personlig. 3. alt. er en børsemaker jeg sett nevnt på forumet her som holder til på Skreia, men jeg vet ingenting om han og hva slags jobber han tar på seg og hva han er god for? Jeg har mange ganger tenkt at beste løsning ville vært å skippet hele børsa tilbake til Heym Waffenfabrikk med bestilling om "restaurering" til orginal std., men jeg ser for meg at det blir noe styr det og... Skal som sagt sørover så langt som til Eidsvoll og Kongsvinger i helga, og har derfor en gylden mulighet til å kunne få levert fra meg våpenet på denne turen. Men er som sagt veldig usikker på om jeg i det hele tatt bør, og i såfall til hvem? Raske og gode råd mottas med TAKK!!

TAKKER!!! Meget interessant lesning for flere med "haben"-sjuke... Det klør, det klør... Mer info hentet fra prislista til Heym Waffenfabrik: Federleichte Bockbüchse 26 Kaliberauswahl: Randpatronen .30-30 Win.; 7x65 R; .30 R Blaser; 8x57 IRS; 9,3x74 R; Randlose Patronen .30-06 (Auszieherkralle notwendig) Ausstattung Lauf: Laufbündel fest verlötet, Lauflänge 55 cm Laufhakenstück vorbereitet für die Aufnahme der HEYM-Multi-Schnellmontage Visierung: HEYM Keilervisierung mit Leuchteinlage System: Handspannung, Zweischloss-System, Dural-Aluminium-Basküle Einabzug ohne Stecher Schaft: Hinterschaft mit leichtem Schweinsrücken, Bayerischer Backe und Pistolengriff, Rechts- und Linksausführung Vorderschaft mit Tropfnase; Schaftlänge 36,5 cm Maße: Gesamtlänge: 98 cm; Gewicht: 2,9 kg Einschießen: über Zielfernrohr auf 100 m werden folgende Laborierungen ab Werk eingeschossen Kal. 9,3x74 R - Norma Vulkan, 15 g Kal. 8x57 IRS - RWS ID Classic, 12,8 g Kal. .30 R Blaser - RWS Uni Classic, 11, 7 g Kal. 7x65 RWS - RWS ID Classic, 11,5 g Kal. .30-06 - Norma Vulkan, 11,7 g Kal. .30-30 Win. - Hornady FP Interlock, 11 g Spesielt interessant å se hva slags ammo børsa er justert etter i div. kalibre... Skulle vært interessant og visst hvor vidt trenden fra testen mht. kulevekter og utgangshastigheter har overføringsverdi for andre kalibre, eller om det blir ei ny vise? Klør selv etter denne: http://www.frankonia.de/199133/167365/p ... oryId=6748" target="_blank Men må nok dessverre vente til over sommeren... Fyll på med mer de som kan! Spør i grunn om det samme i denne tråden... viewtopic.php?f=14&t=69846 Får ikke henvisningen til å funke!? Mener Råd og tips til Dobbelrifle? Tror jeg bommet litt på tidspunktet for å starte den midt i påska...

Hei, Jeg har hatt Sordin Supreme Pro-X 5-6 år nå, og bruker de konsekvent på småviltjakt og på banen. Ingen problemer. Er godt fornøyd med kvalitet og batteri-kapasitet. Det er ikke mange gangene jeg vært nødt til å bytte batteri. Har i vinter kostet på komfort-sett, som øker komforten og dempingen en smule. Problemet, som jeg oppfatter gjelder for samtlige hørselvern av denne typen, er vindsus på dager med mye vind. Ellers så digger jeg muligheten for å kunne skru opp lyden. Kan til tider gjøre en litt paranoid... men i såfall er det bare å skru den ned igjen. Årsaken til at jeg valgte Sordin fremfor Peltor var størrelsen og at mic'ene sitter litt mer beskyttet. (mulig denne forskjellen er borte nå...) Har nå bestilt meg propp, og har høye forventninger til det. Ser frem til et hørselvern man slipper å bli så svett på ørene av, og som også kan bli med på de mer strabasiøse turene i reinsfjellet. Det er en veldig god følelse å slippe ringingen og pipingen i ørene etter skudd med digitale hørselvern! Så det er uansett verdt hver krone!

Hørselen min er heller ikke noe å skryte av, så for min del er det digitale hørselvern som gjelder. Har bestilt meg propper med teleslynge fra Hørselslabben nå, og håper på at det blir enda bedre. Kunne selvfølgelig valgt å sette lyddemper på boltrifla, men jeg får meg ikke til det av estetiske hensyn... Av praktiske hensyn så blir vel børsa hverken kortere, lettere eller "kjappere" med demper heller, så da blir det hørselvern. Har ikke tenkt så mye over at det kommer til å skade hørselen på bikkja, men mer på at bikkja lettere kan bli skuddredd uten demper. Men på den annen side er det jo først nå i de senere år at bikkjene i større grad har levd med "luksusen" av demper på børsa til han far. Hva angår gjennomskyting mht. sikkerheten til bikkja trodde jeg man av hensyn til bikkja uansett burde avstå fra å skyte i los før bikkja sto litt unna, og helst på sia? Har ikke mye erfaring fra løshundjakt bare så det er sagt... Men jeg innser jo at det her som ellers sikkert er en forskjell på teori og praksis. Som du er inne på så er dette litt på sia... men relevante betraktninger til våpenvalg likevel. Ang. kikkert har jeg sett for meg Varipoint 1,1-4x24, men jeg ser at de også har gode pakkepriser på nevnte børse med doctersight på Frankonia. Har ingen erfaring med disse. Blir det som en Aimpoint? Etter å ha prøvd aimpoint på jakt kom jeg til at det ville være nyttig med muligheten for forstørrelse...

Takk for tipset! Det hadde jeg jaggu glemt at jeg engang har lært... Har ikke vært en aktuell problemstilling før jeg nå begynte med denne galskapen... Da blir det desto viktigere å benytte anledningen i dag og de to neste dagene!