Streamdip

Du har helt sikkert rett i at dette kan være en god fremgangsmåte. Problemet mitt er at jeg sliter med å finne en tilsvarende kule med tilhørende ladedata. Nå har jeg kommet til at Brenneke TIG er kula i RWS ID Classic, men Brenneke har et nokså spesielt kuledesign og dertil minimalt med ladedata. Nærmeste i kuleform er TOG som jeg har nevnt, men da i enten 181 gr eller 220 gr som begge er omtrent like langt fra 198 gr. Uansett, takk for innspill! Jeg gjør så godt jeg kan i følge skyteveiledningen til Heym: Avfyrer begge skudd innen 7-8 sek. deretter vente 1-2 min. før neste serie. Etter max 6 skudd setter jeg børsa til kjøling 10 min. Seriene mine så langt er nokså jevne fra 1. til 2. og evnt. 3. serie, så jeg tror ikke det er varmskyting som er problemet. Børsa er forøvrig regulert på 50 m, og jeg skyter på 100. Likevel skyter øvre løp øverst, så skuddene krysser ikke selv på ladning med 44,9 gr som ligger nær max. ladning. Nå har jeg riktignok COL 77 mens ladeboken oppgir COL 74,5. Det fører vel til at trykket går noe ned og at max. trolig ligger noe høyere med min COL. Likevel så det ikke ut til at skuddene samlet noe bedre på ladninger over 44,5 gr.

Ser Norma har ladedata for Nosler partition 200 gr i 8x57 IRS -> 41,5 - 43,7 gr med 203-B. Nosler oppgir like ladedata for Partition og Accubond IS, så da ser det ut beregningene i dette tilfellet stemmer ganske bra hvis ladningene for disse kulene også kan være like i IRS. Brenneke TOG er jeg fremdeles usikker på. Denne kula har også "torpedo"-formet/kileformet bakende. Vil dette påvirke ladevekt/trykk i en eller annen retning i forhold til ei kule som er rett bak? Noen som har gjort seg noen erfaringer med TOG? Evnt. i andre kaliber som kan ha en overføringsverdi? Tenker da på oppførsel i forhold til tilsvarende kulevekter fra andre kuler.

Sit. rap. 2. runde testskyting: Inget videre... oppnådde ikke bedre samlinger med økt ladning utover 44,5 gr med 203-B. Norma 202 så ikke børsa ut til å like noe bedre, snarere værre. på 42 gr. ladninga med 202 opplevde jeg en del soting, og det hele kjentes rart ut. Det kan henge sammen med at det har blitt noen skudd med 203-B, og at rekylen blir annerledes med 202. Sotinga derimot har jeg ingen åpenbar forklaring på. Ingen tegn til overtrykk på hylsene (RWS). Fredag skal jeg prøveskyte 44,5 gr ladinga med 203-B engang til for å se nærmere på akkurat hvor "mye bedre" denne ladningen er i forhold til alle andre. Dersom den ikke gir overraskelser vil jeg prøve et par andre kuler. Da står jeg imidlertid overfor utfordringer med å finne riktige ladevekter. Jeg har bestillt meg 200 gr Nosler Accubond pga. av høy BC og boattail, også har jeg bestilt 181 gr Brenneke TOG på grunn av "tilsvarende" kuleform som RWS ID Classic 198 gr som igjen er laget av Brenneke TIG. Problemet er mangel på ladedata for disse kulene i 8x57 IRS med Norma 203-B eller 202 krutt. Jeg har lest et par steder at man kan benytte 8x57 IS ladninger - 10% til å lade IRS-utgaven. I tilfeller hvor kruttet er Vihtavouri N150 ser det fra Ladeboken 7 ut som om man i de fleste tilfeller kan trekke i fra 1 grain for å finne brukbare Norma 203-B ladninger. På den annen side ser jeg at dette ikke er konsekvent. Det samme forekommer med Vihtavouri N140 ladning som i en del tilfeller ser ut til å være rimelig tilsvarende Norma 203-B, men heller ikke her alltid. Noen ganger er N140 oppgitt med lavere ladevekter enn 203-B. Hvorfor disse variasjonene? Etter litt regning fra IS ladninger - 10% og evnt. - 1 grain dersom ladningen er oppgitt med N150 ser det for Accubonden ut som om min-max ladning ligger i området 40 - 43,5 med 203-B. Ladeboken oppgir COL til 75 i IS og Nosler COL til 77 i IS. Påvirker dette ladevektområdet noe? For Brenneke TOG ser det enda mer usikkert ut. Eneste kilde er ladedataene til Brenneke selv, og der er det kun oppgitt én ladevekt med Viht. N140. Den er på 48 gr med COL 77. Som tidligere nevnt ser det ut til at en del ladninger har tilsvarende ladevekter mellom N140 og 203-B, men på den annen side er 48 gr langt høyere ladevekt enn jeg sålangt har forsøkt. Ladeboken 7 oppgir imidlertid 48 gr ladevekt for Sierra Prohunter 175 gr i 8x57 IRS både for N140 og 203-B. Er jeg på villspor i beregningene mine??? Råd og veiledning mottas med stor takk!! Dersom noen har QL, og kunne tenke seg å kjøre dataene gjennom der er pipelengden min på 55 cm.

Sit. rap. etter første runde med lading og testskyting: Først og fremst veldig fornøyd med første runde lading i praksis. Kjøpte Lee Breech lock anniversary kit, og må i grunn si meg fornøyd. Vekta er litt knotete å stille inn, og det tok ikke lange tiden før jeg også bestilte meg en kruttdrypper(trickler). Blir slitsomt i lengden å sitte å riste på ei skje... Jeg fulgte opprinnelig plan i første post. Etter mange målinger med forskjellige metoder endte jeg opp med COL 77 mm. Den kunne nok være litt lenger, men det har etter hva jeg har lest meg til ikke veldig stor betydning. Orginal ammo har COL 74,5 mm. Samlingene varierte derimot lite. De lå stort sett rundt 70 mm. Minste og kraftigste ladning viste tendenser til å være hakket bedre enn de i midten. Sterkeste ladning var den beste selv om noe naturligvis kan tilskrives avtrekk. 4 skudds serier i en dobbel gir således grobunn for usikkerhet. Nå er neste runde testpatroner ferdig ladet. Bestående av 6 skudd 44,7 grain og 6 stk. 44,9 grain med 203-B, og 4 stk. 41 grain og 4 stk. 42 grain med Norma 202. Jf. Normas tabell er jeg da 0,1 grain over max med 203-B, men jf. ladeboken 7 er 0,1 grain under max. Sammenligning med flere andre ladetabeller viser at Normas tabeller ser ut il å være nokså forsiktig i angivelse max-ladninger. Men som fersking i ladegamet er jeg likevel litt ukomfortabel med å bevege meg såpass høyt i ladning. Men med 44,5 grain-ladning var det på den annen side ingen antydning til trykktegn. Gleder meg til morgendagens test! 20 skudd i benken med lett børse+hard kappe i 8x57 irs holder dóg merker jeg.

ID Classic er ladet til en hastighet på 750 m/s noe som jeg tolker som hard lading i dette kaliberet når jeg leser div. ladetabeller rundt om kring. Jeg aner jo ikke hvilket krutt RWS bruker, så jeg klarer ikke helt å se at det hjelper å veie kruttet i en ID Classic... Men jeg kjøpte naturligvis med en del av denne ammoen for å komme i gang. Du slipper nok å se denne børsa på Finn.no...

Ser ikke ut til at det blir en enkel oppgave å finne en liknende kule som ID Classic (heller ikke på hjemmelading.no). Nærmeste er vel RWS Uni Classic som de desverre ikke leverer i dette kaliberet. Sett bort i fra kuledesignet hadde jeg valgt Lapua Mega dersom den var å få i 8 mm. Det er den ikke, så jeg anser derfor Oryx som et godt kulevalg. Nå har jeg i hvertfall en boks med 100 stk., så da må jeg bare forsøke. Spørsmålene består: Hvor mye bør jeg øke ladningene med i starten? Bør jeg lade mer en 4 skudd i hver ladning? Og bør jeg evnt. ha flere ladninger til å begynne med? Andre ting?

Hei, Jeg skal de nærmeste dagene gå i gang med lading for første gang. Oppgaven består i å teste forskjellige ladninger av 12,7 g Oryx i Heym 26 8x57 IRS som fra fabrikk er regulert med 12,8 g RWS ID Classic. ID Classic er ikke bare lite tilgjengelig, eller utilgjengelig, patron i Norge, men også en dertil lite egnet storviltkule. Normas ladedata oppgir. Min. 43,0 gr/Max. 44,8 gr med 203-B krutt, mens Ladeboken 7 oppgir Min. 43,0 gr/Max. 45 gr. hvis jeg ikke husker feil. Spørsmålet mitt er hvor mye jeg bør øke ladningene med i starten? Ser for meg å lade f.eks. 4 skudd 43,0 gr, 4 stk. 43,5 gr, 4 stk. 44,0 gr og f.eks. 4 stk. 44,5 gr til slutt. Bør jeg lade mer en 4 skudd i hver ladning? Og bør jeg evnt. ha flere ladninger til å begynne med? Andre ting? Teorien min er å teste 4-5 forskjellige ladninger fra min. til oppunder max. for å se hva som går best, og så lade ett nytt parti med mindre forskjeller rundt den ladningen som gikk best i første test. Dersom jeg ikke finner en god ladning i det hele tatt blir neste steg å teste samme kule med 202 krutt. Deretter evnt. bytte kule.

+1 Skutt "alt" fra hare til elg med denne i løpet av 20 år. Rimelig, presis, lett å få tak i og det funker!

Tålmodighet er en dyd... Jeg hadde samme problem som deg, men gikk tidlig og hardt ut med at jakthund var en nødvendighet. Siden stresset jeg ikke dette nevneverdig, men sørget for å ta på meg noen hundepass-oppdrag i ny og ne med bekjentes hunder. Etter en tid sank det inn i samboer at det på ett eller annet tidspunkt ville det komme en Vorsteh i hus... I fjor gjorde jeg imidlertid helomvending i rasevalget og ville gå for en NEG i stedet. Da måtte jeg begynne litt forfra... Men jeg fikk låne en trivelig og rolig NEG en helg for å teste det, og det gjorde susen. Kanskje kan det være en grei fremgangsmåte i ditt tilfelle også? Nå er vi lykkelige og ganske ofte frustrerte eiere av en snart 11 mnd. gammel NEG... Sambo er forelska i bikkja, og jeg gleder meg til høsten!!!

Kjenner ikke det tyske lovverket, men jf. mine tyske jaktkolleger er lyddemper "verboten" i Tyskland. Den ene av de veit jeg med sikkerhet ville vært kjapt ute å skaffet seg en dersom det var lov, og han har det fremdeles ikke. Andre regler kan gjelde for tilsreisende jegere, selv om jeg har mine tvil. Til gjengjeld er det med den våpenkontrollen jeg opplevde opp og ned til Tyskland to ganger i løpet av de siste to månedene med bil, båt og fly en smal sak å ta med seg det man måtte mene man trenger. Tollere flest er åpenbart ikke spesielt interessert i våpen.

Se på f.eks. Meopta Meostar RD Kjøpte nylig en selv i 1-4*22 -> stort synsfelt, mulighet for 0-forstørrelse, og til en mye greiere pris en Zeiss'n. Rødpunkten er er veldig tydelig allerede på trinn 1, aberet er at rødpunkten ikke skrur seg av automatisk... Alt. er som nevnt Leupold VXR, men da mister du til gjengjeld en del av synsfeltet. Blir en vurdering ut i fra hva du skal bruke det til.

Ut i fra våpenvalget ditt (lett børse) i kombinasjon med egne erfaringer ville jeg valgt et allroundkaliber ala 308/3006/8x57. Jeg gjorde meg akkurat samme refleksjon i fjor med hensyn til valg av elg- og grisevelter. Min erfaring fra 308., som jeg har fra før, er at jeg reagerer på rekyl. Jeg kan gjerne trene meg selv til å bli mer tolerant på bane, men det betyr ikke nødvendigvis at man er like rutinert i felten et par uker senere. Dette har jeg tatt meg sjøl grundig i ved mer enn et par anledninger. Hvordan man reagerer på rekyl er sikkert svært individuelt, men kombinasjon lett børse og grove kaliber gjør i hvert fall i saken enklere. Resonnementet mitt ble: gylden middelvei mellom punsj og rekyl. 308. har tjent meg godt i alle år, ettersom jeg nå trengte kravepatron ble det nærmeste 8*57. Skulle jeg valgt til en Blaser ville jeg valgt en av de 3 nevnte avhengig av tilgang på ammo og priser. Grisen er noen ganger så feit at fettet "tetter" igjen hølet "uansett" i hht. tysk jaktkompis. Jeg skjøt i jula en mager Keiler på 70-80 kilo midt i maskineriet uten gjennomskyting. Til sammenligning skjøt jeg i høst lungeskudd på elgku på 202 kg med gjennomskytning. Kaliber og kule var identisk. Forstå det den som kan...

Ihht. til informasjonsblad fra Frankonias exportavdeling tar det også for dem ca. 4 uker å ferdigstille utførselsdokumenter. Raudnakke nevner at forhandlere nå kan gjøre dette selv online, i såfall burde det kunne gjøres ganske fort. Noen godord til Landratsamt i Meizen reduserte behandlingstiden til det halve...

Det med språket henger nok sammen med øst/vest. Dette var i dypeste øst, og der er det ikke mange som snakker engelsk. Russisk derimot... Jeg hadde regelrett griseflaks i år. Det ble både "keiler" og purke første kvelden. I år klaffet det veldig bra med fullmåne den 28. des., og det gjorde stor forskjell fra i fjor hvor jeg stort sett ikke kunne se hånda foran meg. I år ble det også en ekstra dag med drivjakt ettersom jeg ble invitert til nabobygda på drivjakt der også. Hadde 4 rådyr på post under den første drivjakta, uten skuddsjanse. Andre drivjakta satt jeg på en kanonpost, men desverre uten dyr. Ellers gikk det stort sett i nattjakt enten fra tårn, eller ved å kjøre og gå rundt å kontrollere foringsplasser. Mye å se. Hadde i tillegg til gris også mye rådyr, noen harer, hjort og dåhjort på post uten anledning til å skyte.

Fremdeles i ”bakrus” etter vellykket innførsel av våpen fra Tyskland kan jeg nå bidra med min erfaring. Forhåpentligvis til hjelp for andre med tilsvarende planer. Det hele starter jo som regel med en nokså irrasjonell ”habe”-sjuke etter at man har saumfart verdensveven etter akkurat det man har klart å overbevise seg selv om at man bare ”må ha”. I mitt tilfelle ble det en dobbelrifle Heym Modell 26 Luxus i kal. 8*57 irs. (nå er det sikkert en hel del lesere som klør etter å fortelle at dobbeltrifler må ha Big5 kal. eller minimum 9,3, og det må dere gjerne mene. Men for meg var dette et helt bevisst kalibervalg tilpasset mine behov, og hva jeg antar er et komfortabelt kaliber med hensyn lengde og vekt på våpenet.) XXL har som kjent agenturet på Heym i Norge pt., men de fører kun modellen ”Swartzkittel” og da til en pris som ligger vesentlig høyere enn i Tyskland. I tillegg så skal de ha 5000 kr ekstra for kal. i 9,3 mot 30-06 som er de to kaliberne de tilbyr som standard. I Tyskland derimot er det fritt kalibervalg til samme pris. Forstå det den som kan! Ettersom jeg har kontakter i Tyskland tenkte jeg derfor ganske tidlig på å forsøke å innføre drømmebørsa sjøl. Etter mye telling på fingrene gjennom det siste året rant til slutt begeret over halv-annen mnd. før jeg skulle nedover på min andre Tysklandsjakt. KRISE!!! Jeg har jo ikke drivjaktvåpen! Laaang mail på engelsk ble sendt Frankonias exportavdeling for å avklare forskjellige export-scenarioer => Ingen svar…. Halv-annen uke senere purret jeg opp første epost => Ingen svar. Deretter forsøkte vi å ringe, ringe og ringe i flere dager => Ingen svar. Tilbake i tenkeboksen! Etter noe mer surfing bl.a. her på kammeret kom jeg over en tråd hvor en tidligere hadde forsøkt import av Heym først fra USA, og siden fra Tyskland uten hell. Frankonia hadde den gang svart, men svaret var at han måtte forholde seg til XXL. En tysk jaktkammerat var imidlertid interessert å kjøpe seg identisk våpen som det jeg hadde sett meg ut. Og overraskende nok var han også villig til å selge børsa til meg… Svigermor ble satt på saken, men på våpenkontoret ville de ikke engang se på henne der hun sto med den norske våpentillatelsen i hånden. <> En kjapp henvendelse til Noricom, og jeg kunne 3 dager senere oversende tysk oversettelse av nevnte tillatelse sammen med noen lett smigrende ord og bønnfalling om at saken kunne håndteres så snart som mulig ettersom det nå kun var snakk om en uke til avreise. Dette gjorde susen, og vi fikk beskjed om at alt kunne la seg ordne i løpet av romjula dersom det var behov for det. Verden så lysere ut for en stakket stund… Frankonia kunne imidlertid ikke levere som avtalt (ved bestilling kunne de levere umiddelbart), og dermed sank motet nokså kraftig. Det ble i hvert fall ikke snakk om å ”låne” drømmebørsa under romjula’s drivjakter… På nyåret ankom imidlertid vidunderet til kjøper. Deretter kunne vi iverksette videresalg og innhenting av exporttillatelse etc. Dette gikk overraskende glatt, og min tidligere epost fikk ”æren” for det. Deretter var det bare å booke fly. Fremme i Berlin startet prosessen med å få med seg vidunderet hjem. Vi startet tidlig (3 timer før avgang) hos toll-kontoret. Der var ingen til stede, og tollbetjentene måtte tilkalles over hustelefonen. Dette fikk vi beskjed om å ordne sjøl, så jeg priset meg lykkelig over å ha både selger og svigermor ved min side. To tollbetjenter kom, og stod der som spørsmålstegn mens de bladde i papirer og ringte rundt etter assistanse. En tredje betjent kom, og etter 15 minutter med å gå ring inne på avlukket sitt ble det fattet en beslutning om å ta en kopi av exporttillatelsen og sende meg videre. Mens vi ventet på at innsjekkingen skulle åpne, kom to politimenn bortom og annonserte at de skulle kom tilbake for å sjekke våpennummeret. En drøy halvtime senere åpnet innsjekkingen, og ingen fra politiet hadde latt høre fra seg igjen. Jeg startet derfor med å sjekke inn. Våpen-baggasje var bestilt på forhånd og jeg innformerte om at vital del lå i den andre kofferten sammen med ammo i original embalasje. Frøkna i skranken så mildt sagt uforstående på meg, og røsket deretter fatt i telefon: Polizei! Dermed var det bare å gå til side å vente. Kort tid senere kommer de to politibetjentene tilbake og ber om få se papirer og våpen. Alles in ordnung=> Politieskorte videre til innsjekking for spesialbagasje. Der blir innholdet i de 2 kolliene forklart på nytt, og dermed kommer spørsmålet om noen har sett ammoen. Det hadde politiet glemt, dermed var det bare å låse opp og finne frem ammo og papirer på nytt. Nye runder med hektiske diskusjoner på tysk, og en telefon senere ble det imidlertid akseptert og bagasjen var på vei. Tid for en ventepils… Hjemme i gamlelandet observerer jeg bagasje i luftige svev fra flyet i retning en bagasjetralle i 20 minusgrader. Noe bagasje treffer tralla og noe ikke. Jeg ser derfor for meg et nytt scenario: Erstatning fra Norwegian av ett ennå ikke innført våpen… Ved bagasjebåndene ser jeg at spesialbagasje leveres på bånd 5 eller på bånd 10. ”Heldigvis” befinner disse båndene seg nesten på hver sin side av lokalet! Litt stressing frem og tilbake, og to karer dukker opp ved bånd 10 med 1 hund, 1 koffert og 1 våpenkoffert. Koffert og våpenkoffert var nå dekket av sand og møkk, og jeg var mildt sagt spent på hvordan det stod til med optikken. Men først til tollen... Der ble jeg mottatt av et avslappet og imøtekommende korps med tollere. Den ene satte i gang med innførselspapirer og en annen med å fylle ut selger-delen på våpentillatelsen. Etter et par forsøk fikk jeg også overbevist de om at våpennummeret var en essensiell opplysning i den forbindelse. Børsa så heldigvis ut til å være hel. Deretter var det bare å dra kortet, forsyne storebror med noen ”velfortjente” skattepenger og tusle ut med ett lettelsens sukk. Nå er dette kanskje et litt sært tilfelle ettersom jeg er så heldig å ha både familie og venner som har stilt opp for meg både med hensyn til tysk byråkrati og den språkelig barrieren. Jeg tror likevel en del elementer har god overføringsverdi: 1. Som Raudnakke sier: Innhent først våpentillatelse i 2 eks. Disse skulle påføres ordet ”Innførsel” i øvre venstre hjørne. ”Valid for import to Norway” førte jeg på i merknadsfeltet, men dette gjorde i mitt tilfelle ingen utslag i forhold til tyske myndigheter. Kanskje hadde det hjulpet dersom det hadde stått: ”Gültig für Import nach Norwegen” i stedet, men jeg tviler sterkt. 2. Sjekk med forhandler, evnt. landratsamt dersom du handler privat, om de kommer til å kreve oversettelse til tysk. I så fall benyttet jeg Noricom, og betalte vel ca. 1 100 kr for den tjenesten. Da tok de seg imidlertid bryet med å lage en ”tro kopi” av skjemaet på tysk. 3. Som tidligere nevnt i tråden; beregn god tid. I dette tilfellet var det snakk om innenlands bestilling av våpen hos tysklands antakeligvis største våpenforhandler. Våpenet sto i nettbutikken som ”sofort lieferbar” (levering umiddelbart), og det tok allikevel 1,5 mnd. Jeg bestilte på samme tidspunkt en del andre ting på Frankonia som ble levert relativt kjapt. Våpen er nok derfor i en særstilling. 4. For utførsel av våpen fra Tyskland trenger du exporttillatelse. Dette ordner helst forhandler for deg, evnt. må du/selger til Landratsamt dersom du handler privat. Her kommer en evnt. tysk oversettelse inn. Beregn god tid dersom ikke forhandler selv kan gjøre dette på nett. Jeg fikk beskjed på Landratsamt om at dette ville ta ca. 4 uker. Det samme sier Frankonia dersom de finner det for godt å svare på henvendelser… 5. Forsendelse: Ingen erfaring, se tidligere poster… 6. Hente våpen: Les grundig evnt. retningslinjer fra flyselskapet dersom du vurderer fly. Norwegian fungerte i utgangspunktet veldig greit for meg, men bagasjehåndteringen var et mareritt. Dette skyldes trolig ikke Norwegian, men stueren på OSL. Sørg derfor for å ha en god koffert, og vurder om evnt. avtagbar optikk har det bedre i en vanlig koffert. Våpen-kolli kan/må hos Norwegian bestilles rett på nett for et par hundre kroner. 7. Utførsel: start hos export-kontoret/tollen. På Schönefeld befinner dette seg borte i det høyre hjørnet når du kommer opp trappa i 2. etasje. Hustelefon henger på en stolpe 4 meter fra kontoret og intern-nr. står på skilt v/døra. 8. Innsjekk: sørg for å ha vital del i adskilt koffert (sjekkes inn), ikke fordi noen ser ut til å bry seg, men sånn skal det nå være. Begge deler går da som spesialbagasje. Jeg sendte også ammo. Denne sto også oppført på den tyske exporttillatelsen, og befant seg i uåpnet original embalasje. Det så ut til å være tillfredsstillende. 9. Innførsel: GÅ PÅ RØDT! og meld i fra om import av våpen. Sørg for at tollen fyller ut selgerdelen av våpentillatelsen riktig, og at de sender den rett sted, og at du får med deg blåkopien. Sørg for ha kvittering/kontrakt som dokumenterer kjøpesummen, og forbered deg på å betale storebror 25 % forutsatt at kjøpet overskrider verdigrensen. Signer innførselsdokumentet og ”sava”, du er i mål… Noen ekstra råd: Jeg tok med meg all dokumentasjon som våpenpass for andre våpen, våpenkort, jegeravgift, pass naturligvis og oversettelser av forannevnte dokumenter. Dette så ut til å berolige tyskerne en hel del. Selv om det meste skulle være helt unødvendig. Uten tysk oversettelse av norsk våpentillatelse og våpenpasset for den andre børsa mi ser jeg for meg at det kunne blitt en noe mer langtekkelig og ubehagelig opplevelse. Ellers kan det være en god idé å pakke med seg en god dose norsk folkeskikk (jeg tenker da på den ”gamledagse” ). Tyskere har en tendens til å behandle hverandre ovenfra og ned, og det kan fungere dersom du har vokabularet og statusen til det. For en nordmann med vaklevorene tyskkunnskaper og uten Dr.-tittel i passet kommer man nok mye lenger med høflighet, et hyggelig smil, stor dose tålmodighet og et vennlig ”danke schôn, Tschüss” Jeg kan ellers konstantere at alle jeg møtte på, enten det var tollere, politi eller flyplass-ansatte både i Norge og Tyskland var av det hyggelig og imøtekommende slaget. Litt flaks kan man også ha!

Er det noen her som vet om man må innom tollen i Tyskland når man skal hente hjem (importere) nytt våpen??? Exporttillatelse, våpentillatelse og importtilllatelse er alt sammen i orden. Leser tråd etter tråd, men klarer ikke å finne ut av dette. I hht. Raudnakkes oppskrift kan det se ut som om det bare er å reise hjem og ordne innførselen med tollen i Norge. Avreise i morgen tidlig, så jeg er ganske spent og vil helst ikke drite meg ut på en filleting nå som jeg har holdt på med dette et par mnd. På den annen side er det ikke ønskelig å "vekke" det tyske byråkratiet (les: toll) dersom det ikke er påkrevd...

Da må han ha startet opp igjen. Fikk etter mye om og men tak i ham i våres, og da sa han nå at han hadde lagt opp. Greit å vite!

Meg bekjent er det ikke noen børsemakere i eller rundt Lillehammer. Det var en i Øyer, men han la opp for 1 år eller 2 tilbake. Om Vinstra våpen fremdeles eksisterer har jeg ikke oversikt over. Ellers så skal det være en i Lesja, men det er jo ikke akkurat i området... Jeg endte derfor hos Børsemaker Tore Sivertsen tlf: 611 sekstitre 327 på Skreia. Han restaurerte Heym'n min i sommer og monterte ny kikkert med nye baser og montajser i sommer. Ble godt fornøyd med resultatet, så jeg kommer til benytte han igjen. Han er forøvrig børsemaker for Jakt & friluft på Gjøvik.

I selve fraktspørsmålet tror jeg kanskje ikke øst eller vest har så mye å si, men når det kommer til byråkrati og hvordan de forholder seg til andre språk ser det ut til å være en forskjell... Jeg oppfattet tidligere innlegg i tråden vedrørende problemer med frakt til å være knyttet til frakt fra toll og videre inn i Norge, men ser nå at det gjelder fra Tyskland til Norge. Ved kjøp i butikk vil imidlertid butikken kunne svare deg på om de klarer å få fraktet våpenet til Norge. Ingen frakt = ingen kjøp kan jo være en motiverende faktor for butikken. Dersom habe-sjuken er stor nok går det jo ann å bli kreativ... Få kameraten din til å kjøpe børsa for deg i sitt navn, innføre den til Norge når han likevel er på farta, og kjøpe den av han når børsa er her i landet... Valgte sjøl en tilsvarende kreativ løsning for min egen del, men må reiser ned i neste uke å hente sjøl. Bestilte billetter hos Norwegian i går. Veldig greit: håndbagasje (koffert) på tur ned, 1 kolli + 1 våpen på tur opp. Alt ferdig på nett!

Jeg har så langt forsøkt å følge oppskriften til Raudnakke slavisk. Dvs. to eks. innvilget våpentillatelse påtegnet "Innførsel" og "Valid for Import to Norway". Den ene til tysk våpenkontor for utstedelse av tysk exporttillatelse for våpen til land utenfor EU, og den andre til norsk toll som "importtillatelse" og kjøpstillatelse ved innføring av våpenet til norge. Jf. tidligere poster og det lokale våpenkontoret er våpentillatelse fra onkel blå påtegnet "Innførsel" tilstrekkelig som importtillatelse for privatkjøpte jaktvåpen. "Eneste" hindring som har kommet i tillegg og som jeg ikke har oppfattet som et krav i tidligere eksempler fra andre tråder er at jeg har måttet få oversatt hver eneste bidige detalj til tysk av godkjent oversettelsesbyrå med rette kopier, stempler og hele sulamitten. Til dette har jeg benyttet Noricom som har levert raskt og godt til ikke så hakkende gæli priser. En oppsummering av hele erfaringen tenkte jeg å dele med dere når alt er i boks... Jeg fikk forøvrig det lokale våpenkontoret til å sjekke med sine kolleger i mer sentrale strøk hvor vidt det fantes ferdige oversettelser av våpentillatelse. Politiet kunne være behjelpelig med en standard oversettelse av skjemaet til Engelsk, men ikke til øvrige språk. Det var imidlertid til ingen nytte for meg da det tyske våpenkontoret forholder seg til tysk og kun tysk!

Ut i fra min erfaring ville jeg svare nei. I hvert fall dersom kameraten din ikke selv har tysk våpenkort eller bæretillatelse. Jeg skal få et våpen fraktet til Berlin nå straks, slik at jeg kan hente det der og innføre det selv. Da må selger være med ettersom svigermor ikke har våpenkort. Nå skal det sies at mine erfaringer er basert på våpenkjøp i gamle øst. Handler man i gamle vest slik som det ser ut til at Raudnakke m.fl. har gjort er det grunn til å tro at saken er litt greiere. Kulturforskjellene mellom tidligere øst og vest er fremdeles svært påtakelige. Hva med å få det sendt? Dersom du selv henter våpenet ved tollen i Norge, og overlater til selger å finne speditør for frakt av våpenet hit vil jeg tro dette er ganske grei skuring.

Det var jeg ikke klar over. På den annen side tviler jeg på at det det lokale Landratsamt/våpenkontor vet dette heller. Når vi kontaktet dem i høst ang. jagdschein, så fikk vi en sterk følelse av at de ikke hadde gjort dette tidligere. I hvert fall ikke for en nordman. De virket veldig usikre og høyst ukomfortable. Når vi en mnd. senere kontaktet de igjen for exporttillatelse for våpen måtte jeg trå til med ett "norsk" schleimbrief for å glatte over og smøre maskineriet. Dette gjorde imidlertid underverker på innstillingene til de som jobbet på Landratsamt for sist gang svigermor ringte var det ikke måte på hvor vennlige og imøtekommende de var. Uansett; jeg tviler på at det nå blir snakk om å innføre våpenet i våpenpasset før jeg ankommer gamlelandet og får registrert det her. Svar på det får jeg i kveld...

Siden ingen andre har hatt noe å tilføye til tråden, så kan jeg selv tilføye at i Sachsen er det behov for å fremlegge all dokumentasjon oversatt til Tysk enten det gjelder våpenkjøp eller tysk jegeravgift. Jakt og våpenkontoret der nede har vel nå en egen perm på meg... Opplegget med å fremskaffe oversatt våpentillatelse i et håp om å få ferdigstilt exporttillatelse innen nyttår gikk i vasken. Men exporttillatelsen skal etter alle soletegn bli ferdigstilt i morgen. Nye spørsmål: Når man selv henter hjem våpen fra Tyskland. Må man da innom tysk toll ved utreise?? Eller er det bare å reise ut så lenge dokumentene er i orden? Ved utreise med fly fra Schönefeld; må man ringe flyplassen på forhånd, eller holder det å orientere Norwegian ved utreise om at man på returen har med seg våpen? Takknemlig for gode svar!

Jeg tror du kan ta det med ro. Jeg har selv en NEG på 9 mnd. nå som jeg var en del på skogen med i sommer. Jeg sluttet med dette når vi sporet opp vår første elg tilsammen når han var ca 5,5 mnd. Rundt 7 mnd. alder (i slutten av elgjakta) begynte jeg å slippe med GPS. På første slippet tok vi ut tvillingku etter bare noen hundre meter fra bilen. Vi fikk da en stålos på ca. 10 min. Jeg gjorde imidlertid en generaltabbe med å gå av baksporet for å runde innpå losen i riktig vind. Dette gjorde nok bikkja unødvendig forvirret. Men heldigvis hadde vi ett par elgkontakter til denne dagen uten at det ble los av det. Så jeg håper at det ikke har medført dramatiske konsekvenser. Etter dette har jeg sluppet så ofte jeg har mulighet. "Søkene" går som regel rett utenfor synsvidde, men sjelden mer enn 70 meter. Det betyr at far må gjøre mesteparten av jobben med å finne elg sjøl. Kommer bikkja på ferske spor drar han ut 400-500 meter gjerne flere ganger, og er tydelig gira. Uheldigvis har vi ikke kommet kontollert innpå elg under seinere turer. På siste turen før jul traff jeg på halvbroren som er en drøy mnd. eldre med eier. Halvbroren er fremdeles skopusser... En annen halvbror fra samme kull har med god hjelp fra rutinerte hunder allerede hatt flere loser, og lange påheng. Som flere sier her er det nok bare smøre på med gode lag tålamod. Men slik jeg oppfatter det er det ingenting i veien for at du nå begynner å bevege deg forsiktig gjennom terrenget. Sjøl følger jeg normalt ikke sporloggen til bikkja, men står i ro og venter til han kommer inn før jeg går videre og viser retning. Unntatt når vi forfølger elg naturligvis... Går nå bare å håper på kurant føre ett eller annet sted på østlandet... Tips? Lykke til!

Hei, frisker opp denne tråden i håp om at det har tilkommet noen flere erfaringer fra kammerfolket. Jeg skal snart sette meg på fly til Tyskland for å hente hjem en lenge etterlengtet drøm (les dubbelstudsare). Våpentillatelse/importtillatelse for børsa er i orden, men med på kjøpet følger ett par pakker med ammo som børsa er regulert med. På vei hjem må jeg naturligvis innom tollen på Gardermoen for å få fyllt ut selgerdelen på våpentillatelsen samt betale moms. Trenger jeg da ytterligere papirer for jaktammoen i samme kaliber som børsa? Eller blir dette litt på samme måte som å ta med seg ammo ut og inn av landet i forbindelse med jakt? Tillatelse for børsa har jeg jo... I det ligger det jo også en rett til å handle nødvendig ammo. Ammoen innføres jo også sammen med våpenet. For alt tollen vet kan jeg jo ha jaktet litt med børsa mens jeg likevel var i Tyskland... Jeg var i Tyskland på jakt i jula, og hadde da på forhånd ordnet våpenpass. Da hadde jeg naturligvis også med meg ammo. På grensa i Hirtshals gadd de ikke se på børsa, men skrev et EU-deklarations-skjema som jeg skulle levere tollen ved utreise fra EU. Der førte jeg opp antall skudd jeg hadde med. Dette gadd de heller ikke sjekke. I Kiel på vei ut måtte jeg faktisk stoppe ved tollen etter å kjørt gjennom porten før ombordkjøring på båten for å vise frem våpenet. Våpenpasset var de uinteressert i, ammoen likeså. Dette kunne likevel ikke gjøres mens vi stod å ventet i feriekøen. Til gjengjeld gjorde de ingenting i forhold til deklarationen. Den fikk jeg med meg. På vei inn i Danmark sa de at våpenet ble registrert inn i EU, og derfor måtte sjekkes ut av EU ved utreise. Det gjorde åpenbart ikke tyskerne noe med ved utreise...