Jump to content

Vaquero

Members
  • Posts

    2,775
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    87

Everything posted by Vaquero

  1. Jeg løfter denne tråden litt til med en interessant oppdatering med originalpatroner: Franske ammunisjonsprodusenter ladet 7mm. Fournier i hylser som hadde bunnstempel 7,5 fra den opprinnelige 7,5x54 Mle 1929 patronen (7,5x54 er militærpatronen). Jeg har kun sett èn patron som har bunnstempel 7x54. Mitt eksemplar er produsert av "Atelier de Fabrication de Toulouse, Fabricacion Comercial" 1948. Derfor kan vi vel nesten frikjenne denne patronvarianten med riktig bunnstempel fra å være en kommersiell villkatt, CW. 7x54 fransk eller finsk har ingenting med hverandre å gjøre enn at tallbenevnelsen er lik, en annen felles likhet er 6,5x55 hylsen. Den franske 7x54 Fournier har en litt tykkere/rettere hylsekropp før avtrappingen til hylseskulderen, ca.0,30mm. Så den franske vil neppe kamre i den finske varianten som er helt basert på 6,5x55, finnen har litt trangere mål enn den franske. Jeg vil tippe at finnen går i kammeret til 7mm.Fournier. Som nevnt tidligere så har jeg ladet en del 7,5x54 Mle fra 6,5x55 hylser hvor de blir formskutt til kammeret, det er ikke store utvidelsen når hylsen retter seg litt ut mot skulderen. Som nevnt i tråden over så er 7mm.Fournier en sivil jaktrifle bygget på militære låsekasser fra Mas-36, min rifle er en slik originalrifle i kaliber 7,5x54 Mle.1929, den har en helstokk. De sivile Fournierriflene fikk fjernet dioptersiktet som er en bladfjær, den sivile fikk et nytt baksikte montert på løpet på tradisjonelt vis. Fournier fikk et mere sivilt preg med halvstokk. Braketten til dioptersiktet på låsekassen ble værende igjen på låsekassen, ikke så rart siden den er en enhet med den støpte låsekassa. 7x54 Fournier står til venstre, 7,5x54 til høyre, begge har FMJ kuler. 7x54 Fournier er produsert i 1948, militærpatronen 7,5x54 er produsert andre kvartal 1973 (2-73) #1: 7,5x54. #2: 7x54 Fournier. #3: 7x54 Finnish. #4: 6,5x55 for sammenligning. Tabellen under er for den finske 7x54.
  2. .280/30 British Experimental, patronen hadde flere betegnelser som bl.a. 7mm. Nato: Dette er en interessant patron med en interessant etterkrigshistorie, når vi først tenker på nyutvikling av patroner i "mellomklassen". Det skjedde en del på slagmarken med nye og lettere våpen og patroner under andre verdenskrig. Eks. tyskernes vellykkede Stg.44 med 7,92 kurz (patron i 1943) og USA med sin .30 US Carbine (patron i 1942). Russerne introduserte sin M43 (patron i 1943) som er bedre kjent som 7,62x39 og som så slagmarken først i 1945 med SKS Simonov, senere med AK-47. Det var under og etter krigen mye eksperimentelt med lettere patroner i mellomklassen, de fleste land utviklet sine forsøkspatroner, noen ble approbert, de fleste ikke approbert. Denne britiske .280/30 British Experimental fikk en noe turbulent flukt i byråkratiet før den ble skrotet. Patronen i seg selv var vellykket, men verre var det å komme til enighet med allierte om en standard. Britene landet etter hvert på 7,62x51 som de fleste allierte i NATO. .280/30 British har hylselengde 43,25mm. (For de som tenker på 7mm.BR så er det ingen relevante mål utenom kula og hylsebunn.) For de som vil lese mer så står det mye i denne linken: https://en.wikipedia.org/wiki/.280_British Mitt eksemplar er produsert i 1949 av Royal Ordnance Factory Radway Green,UK. For de som er interessert i bunnstempler og produsenter så finner en mye i denne linken: https://www.cartridgecollectors.org/headstampcodes
  3. 7,92x24,5 Spanish Training: For de fleste kan nok en patron se kjedelig ut, men en sjelden gang må en kikke litt ekstra en gang til. En patron kan enkelt forklares med at det er en messinghylse i ulike størrelser med små ulike fasonger, hylsen fungerer som emballasjen for en drivladning til en kule som kan variere i diameter og vekt. Denne patronen er en patron for et øvelsessystem i et våpen med større kaliber, et innleggsvåpen for øvelse. Eksempler kjenner de fleste til som har avtjent militærtjeneste i det norske forsvaret, som eks. innleggsystem i M72 granatkaster med 9X19mm. som har en redusert ladning. Eller 84mm. Carl Gustaf rekylfri kanon med 7,62x51 med sporlys og tilnærmet samme ballistiske egenskap. 7,92x24,5 Spanish Training er en tilsvarende patron med samme hensikter, den er opprinnelig spansk og opprinnelig datert til 1977. Mitt eksemplar har bunnstempel FNM som er portugisisk. Det finnes en til som er helt lik, men som har en 7,62 kule. Som referanse har jeg plassert en 9x19mm. og en tysk 7,92x57IS. 7,92x24,5 har samme hylsebunndiameter som en 9x19mm. FNM står for: Fábrica Nacional de Munições de Armas Ligeiras, Chelas, Portugal Jeg har ikke åpnet den for å veie kula, men det ser ut som den har en vanlig 198 grain FMJ.
  4. 6mm. Lee Navy introdusert i 1895 av U.S. Navy: Dette er en spesiell patron med en mindre vellykket historie og derfor ble den utfaset etter relativt kort tjenestetid. Enda spesielt var riflen den var ment for, en rett-trekker (Straight Pull) Lee Model 1895. Selve rifla ble levert til USN i et beskjedent antall som 15.000 eks. og produsert av Winchester. Remington og Winchester kamret sine sivile boltrifler i 6mm. Lee Navy. I følge "Cartrigdes of the World" er det ikke kjent om fabrikkladet ammunisjon etter 1935. 6mm. Lee Navy patronen hadde en del problemer innledningsvis, også senere når den var etablert i tjenesten. Produsentene av komponenter slet med flere ting, vesentlig var kruttet som ikke holdt en stabil standard. Husk at dette var en pionertid med småkaliber og særlig med 6mm. Patronen jeg har er sivil med jaktkule. Årene 1893-94 ville USN modernisere sine våpen, U.S.-Army gikk for Springfield M1892 (Krag-Jørgensen) i kaliber .30 U.S. Service (.30-40 Krag). Både for marinen og hæren var tiden overmoden for å fase ut Springfield Trapdoor i kaliber .45-70 U.S. Government. U.S. Navy ville litt senere enn U.S. Army gå for en 6 mm. for repeterrifle og Colt-Browning M1895 MG. Riflen som ble valgt var Lee Model 1895, konstruert av James Paris Lee. Denne riflen med patronen var kun brukt av U.S. Navy og Marine Corps. Allerede i 1898-99 så de etter andre alternativer. Innledningsvis ble forsøkene utført med .236 Navy patronen (bunnmål .244"). .236 Navy som hadde kravehylse (rimmed) er oppført i den norske boken "Cartridge Cases" som eksperimentell. Senere kom endelig løsningen med kraveløs patron og ble USAs første militærpatron med metrisk betegnelse, 6mm. Lee Navy. For å holde på tema litt videre med .236 Navy så ble denne utgangspunktet for en helt sivil patron i 1935, 220 Swift. Forskjellen på .236 Navy og .220 Swift er at Swift fikk kortet ned hylsehalsen og redusert en krave fra 13,0 mm. Navy til semi rimmed 11,9 mm. Swift. og selvfølgelig nedstrupet til .22 kaliber, ellers er hylsekroppen lik. 6mm. Lee Navy leverte utgangshastigheter i kulevekter: 75 grain 1000 m/s 100 grain 820 m/s. 112 grain 780 m/s Ser vi på andre relevante 6mm. i mitt oppsett som alle presterer mer enn 6mm. Lee Navy så er 6mm.BR. et hestehode foran i ytelser. 6 mm. Remington har vel aldri fått noe særlig fotfeste i Skandinavia, men derimot .243 Winchester er populær og godt utbredt. Offisielt var 6 mm. Lee Navy med våpen i tjeneste 1895 - 1907, det skrives likevel om at riflen var å finne på fartøyer ut i 1920 årene, mest for øvelser. Denne Youtube videoen viser en interessant rifle: https://www.youtube.com/watch?v=3BtY5N41q_E
  5. @Ruger #1har forklaringen på hvem og hva du bør følge med på. jeg lader enkelte hylser 20+, særlig 7,62x54R (finsk 7,62x53R). Enkelte sære kaliber er interessant å plukke fra bøtta, helst fra de som skyter nye patroner fra "pappeske". Jeg vurderte her for noen uker siden å gå til innkjøp av noen nye hylser til .30-30 Winchester, jeg var heldig, en jeger hadde tatt med seg noen hundre av disse hylsene for å berike skytterlaget med messing. Han hadde samlet disse i flere år med planer om å begynne å lade, det ble aldri noe av. Passet meg helt topp, jeg sparte et par tusen kroner og litt til. Det er ikke lett å se hvor mye en hylse har gått:
  6. Dere langholdskyttere, hvorfor er .338 Lapua Magnum mer utbredt enn .338 Norma Magnum? Det er ikke mye fart som skiller med 300 grain kule, det virker som om .338 NM eksisterer i skyggen av .338 LM. .338 Norma Magnum har jo en normal låskasselengde.
  7. Spennende med noe orientalsk patron og historie: Thailand, tidligere Siam utviklet en patron Type 45, en patron som var inspirert av 8x50R Østerrikes Mannlicher Model 1888. Siam utviklet sin egen patron med noen små dimensjonsforskjeller, eks. en kan kamre og skyte en 8x50R Siamese i en østerriker og ikke omvendt. 8x50R Siamese Type 45 kom før selve rifla. Siam/Thailand utviklet patronen i 1903 hvor de ville modernisere sitt forsvar, historien er ganske anstrengt i forhold til Stor-Britannia og Frankrikes innflytelser i Asia/Indonesia på denne tiden. Siam henvendte seg til Japan for å produsere en Mauser m98 variant. Den japanske fabrikken ved Tokyo Koishikawa-Arsenal produserte disse riflene for denne patronen, rifla fikk betegnelsen Type 46 kaliber 8x50R. Det skulle vare frem til 1923 hvor Siam ville oppgradere kaliberet til 8x52R Siamese med spiss kule, en patron som ikke lot seg kombinere med 8x50R. Siam bestilte et nytt våpen fra Japan som var basert på Arisaka Type 38, som er bedre kjent for de fleste. Denne Arisaka-riflen fikk betegnelsen Type 66. De tidligere Type 46-riflene ble kamret om og baksiktet modifisert til denne nyere 8x52R patronen og derfor betegnet som Type 46/66. Alle disse riflene Mauser og Arisaka hadde den typiske japanske løsningen med støvdeksel over mekanismen. Disse riflene ble bruk i Thailand etter andre verdenskrig inn et stykke på 1950 tallet. Så en liten annen historie: Thailand hadde nære relasjoner til USA og på 50-tallet kortet de ned noen Type 66-rifler og pipet dem om til .30-06 Springfield, betegnet som Type 83/88s. Disse blir påstått og ha blitt brukt i Koreakrigen. Jeg har en bekjent som har en "Arisaka" Type 38 i dette kaliberet, det har vært et mysterium hvordan denne rifla har havnet i Norge og hvem som har funnet bryet verdt med dette konseptet. Nå som jeg har gravd litt i Siamese-patroner og Thailands våpenhistorie har jeg begynt å undre meg på om denne rifla kan stamme fra dette. Neste gang jeg påtreffer denne rifla skal jeg studere merkingen nøyere, jeg legger ved noen bilder jeg tok for få år siden. Dersom det går an å skrive at et bunnstempel er vakkert, så synes nå jeg det da. Det gjenstår å finne ut om dette kan være en Type 83/88s i kaliber .30-06. Skal være gjort slike omgjøringer i Thailand på tidlig 50-tallet.
  8. En antydning til 0 har også jeg mistanker om. Ellers har jeg hatt de samme tankene som @Vargenog @Per-Som at hylsene har blitt ladet til 8x57IR M88 med militære hylser. Selv om jeg ikke har en original 7,92x57R Dutch MG patron så har denne sivile patronen sin egen industrihistorie og krigshistorie/etterkrigshistorie, gåten er hvor og hvem som har stått for produksjonen. Inn til videre så bærer den for meg på en liten hemmelighet. Nå gjelder det å få oppsporet og skaffet til veie en militær utgave med FMJ kule, (SAA 4360). Det er alltid gøy å være på utkikk etter noe nytt. Takk for innspill!
  9. Dette er grubling for nerder: Jeg har kommet over en patron som angivelig er en 7,92x57R Dutch MG (hylse), her er det noe som skurrer. Bunnstempelet derimot får en til å undre seg om opphavet til denne jaktpatronen. I årene 1925-26 ville nederlenderne ha en patron med mer energi enn deres standardpatron 6,5x53R for Geweer M.95 Mannlicher. De kom frem til en 7,92x57R med den tyske kulediameteren-S .323". Denne patronen ble approbert for deres MG Schwarzlose M.08 . Når jeg studerer oppgitte hylsemål fra boken til Trond Strømstad og Vidar Andresen (Cartridge Cases 1st. Edition 1995) er det så ubetydelig forskjell på denne nederlenderen og den vanlige tyske jaktpatronen 8x57IR at de burde kamre om hverandre. Bunnstempelet på mitt eksemplar har en L som vi finner igjen på nederlandske bunnstempler og som står for L-Ligspoor (Tracer). Mitt eksemplar har en kulediameter som på den gamle tyske 7,9mm. M.88 .318". Dermed ser det ut som jeg har en 8x57JR (også nevnt som 8x57IR som egentlig er riktig) som er ladet i en nederlandsk MG-hylse. 7,92mm.Dutch MG har nummer SAA 4360 og 8x57IR har SAA 4350, 8x57IRS SAA 4365. Etter alt å dømme har hylsemålene på papiret ubetydelige forskjeller. Denne linken forteller en del historie: https://www.cartridgecollector.net/792-x-57r-dutch-schwarzlose Dette er også en interessant side for de som liker å studere patroner: https://militarycartridges.com/category/120-7-92mm-x-57mmr/ Etter alt å dømme så er denne patronen industrielt ladet/produsert. Dersom mine antagelser stemmer, hvordan har en .318" jaktkulen havnet i denne hylsen, hvem og når? Dersom noen har en oppklarende teori er jeg takknemlig. Tok tyske okkupanter beslag i hylser og ladet dem om til 8x57IR ?
  10. Jeg løfter denne tråden litt med en oppdatering: Dette er nok ikke den mest spennende tråden, kanskje litt interessant for "8x57R-folket" her inne. Jeg omtaler 8x57R/ 360 og 360/8x57R som har noe forvirrende tallbegrep. Som nevnt i innlegget først så har vi også litt det samme rundt 9,3x57. Siden snart ett år har gått har jeg oppdatert samlingen med en 8x57R/360 (SAA 4370), det gjør samlingen min litt mer komplett i gamle 8mm.R patroner. Jeg setter opp en sammenligning med noen andre kjente patroner. #1: Er denne 8x57R/.360 Express, med flaskehals. Introdusert i 1890 - 1904, Tyskland. #2: Den tidligere omtalte .360/8,25x57R (8x57R Hagen). Introdusert i 1880 - 1900. For sammenligning i 8x57R #3: 8x57JR (med gammel stålhylse) som det ikke lages våpen til lenger, det er ille nok for enkelte å skaffe patroner i denne .318" diameteren. #4: 8x57JRS lever i beste velgående i kombivåpen, kulediameter er dagens standard .323" (derav S i betegnelsen) For sammenligning i "72-familien": #5: 8x72R ble introdusert i 1890 - 1900. Dette er en patron som har samme lesten som 9,3x72, introdusert i 1880 - 1900. #6: 9,3x72R er en gammel kjenning i brekkvåpen og enkeltskudd rifler, etter det jeg vet lages ikke våpen i dette kaliberet lenger, men ammunisjon og hylser er å oppdrive. Introdusert ca.1900. 9,3x72R ble som i tidens ånd innen markedsføring omtalt og skrevet med EXPRESS, 9,3x72R Express eller 8x57R/.360 Express. Mange patroner fra denne epoken fikk begrepet Express. Ulike R-patroner for sivile våpen er utrolig tallrike fra perioden 1880 - 1900, for det meste svartkrutt og i dag kun for samlere, både våpen og patroner er stort sett ukjente og uaktuelle for dagens jegere.
  11. Dette er en samlerpatron som opprinnelig var til de tidligste selvladerpistoler, generelt lite kjente og sjeldnere pistoler. Patronen er opprinnelig spansk og ble introdusert til en liten pistol som minner mye om Mauser C96, ellers helt ulik funksjon. Oppgitt årstall for selve patronen er 1897, en sivil patron. Nå har ikke jeg tidligere utenlandske årganger på div. våpentidskrifter som omhandler pistoler i dette kaliberet, det jeg finner gjennom googling viser at historien har mangler og udokumenterte fakta fra produsenter og mangel på noen angivelige våpeneksemplarer. Denne patronen fra Charola y Anitua (Eibar i Spania) ble senere mer kjent som 5mm. Clement gjennom den belgiske våpenkonstruktøren Clement, Clement introduserte en liten pistol mod.1903 i dette kaliberet som igjen ga navnet til patronen. Clement sin pistol hadde en kort produksjonstid med noen få eksemplarer, allerede i 1906 gikk hans pistoler over til Brownings kaliber 6,35, kjent som .25 acp. https://unblinkingeye.com/Guns/Clement/clement.html Mine to eksemplarer er uten bunnstempel. Data for patronen er en kule på 28 grain som gir en fart på 1030 ft. En finner å lese at kula stabiliserte dårlig og begynte å tumle.
  12. For 7 år siden hadde jeg et tilbud på en Springfield Krag, en lokal våpenbutikk hadde den inne en lang tid uten å få napp. Jeg hadde litt for spenstig garderobe til å få den innvilget, så det ble med drømmen. Jeg var stadig innom og tafset på den. Den var stort sett strøken, litt ubetydelig overflaterust som lett kunne pusses bort. Hver gang jeg kikket på den fikk jeg nesten umotiverte spasmer og sovnet litt for sent på kvelden. Jeg har i dag disse bildene som jeg tok med min mob.tlf.
  13. Når det gjelder gamle våpen som ikke skal brukes til annet enn hygge og lage hull i papp på 100 meter, da er det helst greit å holde seg trygt under maks ladning. I mitt skyttermiljø er det flere av oss som skyter med gamle infanterivåpen og litt annet gammelt. Jeg har hjulpet flere med å lade til Enfield i .303 British (jeg har tilfeldigvis die-settet, i tilfelle). Her legger vi oss bevisst et sted minus middels ladning, litt over minimum midtveis fra maks. Poenget er å hygge seg på en fin dag og skyte litt på 100 metern og skravle og ha med en termos og spise litt kjeks. En annen skyter med en Krag i 8x57JS MODERAT, han skryter av hvor milde ladningene hans er med støpte blykuler med Gas Checks. Fart og joules er ikke tema. På en god dag i beste fall duger slike rifler til rådyr. Hadde jeg hatt en Springfield Krag i .30-40 (skulle ønske) ville jeg holdt meg unna maks ladedata og ladet så passe lavt at den fungerte trygt og greit til hyggeskyting.
  14. At ladningene kan se litt "slappe" ut tror jeg en må bare innse, det er en Krag: Jeg har en gammel Winchester tabell med W-W-Krutt: W-760 krutt har en Burning Rate Chart på mellom N-140 og N-150, nå bør en ikke trekke ladevekten med Vihtavuori linjert fra dette, men det gir et visst inntrykk. Det som er vert å merke seg er at .30-40 Krag-ladninger ligger godt under 40.000 C.U.P. .303 Britisk legger seg godt opp til 42.000 C.U.P. .30-06 Springfield presenterer trykk opp til 50.000 C.U.P. .30-40 Krag er i "lavtrykklassen". Vær forsiktig. Når en leter litt ser jeg en tendens til at .303 british med samme kulevekt og krutt legger ladningen høyere enn .30-40 krag. Winchester har følgende for W-W 760 krutt .30-40 Krag: 180 grain kule, Krutt 760 - 44,5 grain 2380ft. 37.000 C.U.P. 220 grain kule, Krutt 760 - 40,5 grain 2070ft. 36.000 C.U.P. Patronlengde er lett å måle selv, men Hodgdon oppgir .3090" / 78,48 mm. Stort sett for en slik patron bruker krymperilla å stemme noenlunde. https://www.hodgdonreloading.com/reloading-data-center Les litt i Hodgdon sin tabell her for Hodgdon og IMR-krutt, her finner du også trykkdata. Ellers ser dataene til @spindriftfornuftige ut. Dersom du skulle starte forsiktig med N-160 krutt blir jeg ikke overrasket om du skulle få litt soting på hylsene. Kule og patron til venstre er en Winchester 180 grain Silver Tip, Kula er utgått for lenge siden.
  15. En interessant og historisk patron som fortjener en liten oppmerksomhet: 11,66x57R (Berdan no.2) SAA 8160, også nevnt som 11,66x58R, en finner også benevnelser som .42 og .43 Russian. Patronen kom først i 1868 til en Colt-produsert rifle "Berdan no.1" som var en Trapdoor-type konstruksjon, enkeltskudd. Denne riflen ble produsert i et mindre antall på ca.30.000 eks. Deretter kom en boltriflekonstruksjon (enkeltskudd) Berdan no.2 i 1870, kikker man litt nøyere på Berdan no.2 så ser vi fort slektskapet til den senere og bedre kjente Mosin-Nagant. Selve patronen beskrives godt i denne youtube-linken. Mitt eksemplar har følgende mål: Hylselengde 57,45mm. Kule dia. 10,90mm. C.O.L. 75,25mm. Jeg finner opplysninger om kulevekt på 24 gram og en svartkruttladning på ca.5 gram. Patronen ble produsert av både Winchester og Remington, også britisk produsert. Utgangshastighet er oppgitt til 427 til ca.440 m/s. Berdan no.2 riflen ble produsert i respektable over 3 millioner eksemplarer. Patronen hadde tre fargevarianter på papirviklingen: Hvit for gevær, karabin hadde rosa og maskingevær hadde grå papirvikling. En interessant opplysning finner en om mellomladningen som besto av div. voks-talg, her var det opprinnelig en vintertype og en sommertype. Vintertypen besto av talg og bivoks og sommertypen bestod av bivoks bak kula. Under den russisk-tyrkiske krigen i 1877 - 78 viste det seg at i vinterpatronen smeltet mellomladningen i varmen og skadet kruttladningen, deretter ble det utviklet en talgløsning som senere ble standard for alle patronene. Berdan no.2 riflen og patronen var kjent for å være meget presise. I 1892 ble noen Berdan no.2 sendt til Belgia for omgjøring til den nyere og røksvake patronen 7,62x54R, det nevnes at 3004 rifler ble omgjort, planen var å bygge om 40.000 rifler. Dette ble som å "koke suppe på spiker" og skrinlagt, Mosin-Nagant med 7,62x54R overtok som standard gevær. For sammenligning har jeg satt opp en 7,62x54R, patronen her har bunnstempel 188 som ble produsert av Novosibirsk i 1978.
  16. @Brosmebeistet46 grain N-130 med disse kulene er ikke overdrevet, de er trygge så lenge rifla ikke er over 100 år eller har skader. Vihtavuori oppgir startladning med Sierra FN HP 300 grain N-130 52,2 grain, maksladningen på 57,1 grain bør en være litt forsiktig med. Husk at Vihtavuori advarer om at ladningene er for moderne våpenmekanismer og ikke eldre Marlin mod. 1895 eller Trapdoor. Sierra og Hornady 300 grain er stort sett like på en måte som en ikke bør ta mye hensyn til ang. trykk, homogen kule i samme vekt blir et annet kapittel. Jeg har ladet Hornady 300 grain med 53,0 grain N-130 og fikk v/0 = 610 m/s. med 18,5" løp. Jeg anbefaler deg å ta en kikk på Hodgdon sin tabell: Det jeg savner fra Vihtavuori er en mer "kundevennlig" tabell beregnet for Lever Actions slik Hodgdon har gjort. 45/70 Government er litt spesielt å være oppmerksom på, dette har Hodgdon tatt hensyn til, vi snakker om tre nivåer for dette kaliberet. Nivå 1: er for eldre og svakere mekanismer, trykk under 30.000 cup (En SAMMI-verdi oppgir 28.000 psi). Nivå 2: er for Lever Actions (nyere) Trykk under 40.000 cup. Nivå 3: er for moderne mekanismer som Ruger #1 og nyere boltrifler. Trykk under 50.000 cup. Hodgdon oppgir trykk litt under disse verdiene. Vi som bruker nye Marlin rifler er på nivå 2. https://www.hodgdonreloading.com/reloading-data-center?rdc=true&type=54 Når man følger tabellen til Hodgdon på disse tre nivåene ved å følge samme kule og krutt ser vi hvordan forskjellen er på ladestiger og hvor mye trykket endrer seg med bare 3 grain mer eller mindre krutt.
  17. Se side 13 i denne tråden, jeg la ut bilder på dette den 10 mars.
  18. Liten rapport fra kronografering: Ikke det helt store å skrive om, men hastigheter er jo litt spennende. Nå har jeg skutt opp til storviltprøven med Marlin mod.1895 GS, 18,5" løpslengde. Det blir med Woodleigh 405 grain på denne jakta i år. Woodleigh har som sikkert flere her inne har fått med seg brent ned og produksjonen har opphørt, synd. Nå har jeg endelig fått testet disse ladningene med Woodleigh over kronografen, jeg har brukt N-130 som jeg som regel ender opp med. Jeg har en del erfaring med mantlede kuler fra Remington 405 grain og Speer 400 grain samt Partizan 405 grain og Barnes i 400 grain, alle disse har blykjerner. https://www.robsoft.nu/databaser/laddatabas/ Robsoft oppgir en ladning med Woodleigh 405 grain med 50,0 grain N-130, hastighet v/0 = 570 m/s. Med samme rifle som min. Uten min vitenskapelige kompetanse så er 50,0 grain i denne kombinasjonen utenfor min komfortsone i en Marlin 1895 GS. Andre får trekke sine slutninger. Her er mine resultater med Woodleigh 405 grain: N-130, = 47,0 grain, tre skudd: 550 - 566 - 562m/s. snitt 559m/s. N-130, = 48,0 grain, tre skudd: 572 - 574 - 580m/s, snitt 575m/s. Jeg er fornøyd med 47,0 grain og vil stille med denne ladningen. Tidligere kronograferinger med sammenlignbare kuler og vekt: Remington 405 grain, N-130, = 47,0 grain v/0 = 562m/s. Partizan 405 grain, N-130, = 47,0 grain v/0 = 549m/s. Partizan 405 grain, N-130, = 48,0 grain v/0 = 560m/s Speer 400 grain. N-130, = 47,0 grain v/0 = 540m/s. Speer 400 grain, N-130, = 48,0 grain v/0 = 556m/s. Barnes Original 400 grain, N-130 = 47 grain v/0 = 564m/s. Jeg har for noen av disse kulene prøvd N-133 og N-135 med noe høyere ladninger som viste lavere utgangshastigheter. Konklusjon med N-130 krutt er at de oppnår omtrent samme fart med nevnte ladninger, ganske stabilt. Forskjellen på trykk blir vanskelig å bedømme. Jeg har i skrivende stund på ca.10 år skutt 1843 skudd med min rifle, jeg fører en liten lade og skytelogg med denne rifla.
  19. Oslo, selvfølgelig. Disse emosjonelle og irrasjonelle følelsene er først og fremst et urbant fenomen. Antijakt og slikt har nok en høy snittfaktor hos de som har mnd.kort på trikken. Vi ser også hvordan rovdyrdebatten polariserer mellom by og landsbygda. Heldigvis ser vi at man finner en fornuftig mellomting, selv om mange ikke får det helt som de vil.
  20. For et sirkus! Nå samler de inn penger til en statue av beistet. Drapstrusler har kommet. Tør ikke tenke på konsekvensene av alle de elgene jeg har skutt, dersom dette skulle lekke ut fra bygda og innenfor div. bomringer og til Brussel.
  21. Alt for ofte er de aksjonister med en agenda og ikke journalister, dessverre.
  22. https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2022/08/05/195862874/canada-forbyr-import-av-skytevapen Dette kan da umulig gjelde alle våpenkategorier?
  23. Politihelikopter, ja. Når vi ser på tidslinjen her fra innringer kl.00:13 og varselskudd faller kl.00:30 så er dette 17 minutter. Om helikopteret var der når det smalt kan en lure på, uansett må helikopteret vært i nærheten, det tar tid å scramble maskin og mannskaper. Moss Avis stilte også noen kritiske spørsmål til politiet som vi ser.
  24. Da har jeg fått tak i et eksemplar av denne lokalavisen, Moss Avis. Den fornærmede er rimelig forbanna på politiet og innringer/varsler. Han anklager innringeren for at dette kunne nesten fått ham drept. Den fornærmede har traumer etter hendelsen, noe politiet sier at de forstår og har gitt mannen tilbud om etteroppfølging. Den fornærmede forteller også om det sinne/aggressiviteten politiet kontaktet ham på med skriking og masse lys. Mannen ante fred og ingen fare og er svært skuffet over tjenestemennene og vil politianmelde politiet i denne patruljen. Han gir uttrykk for at denne aggressive opptreden fra politiet er et eksempel på at disse ikke burde ha denne rollen. Han opplevde dette som sjokkerende, måtte kaste fra seg paraplyen og legge seg på magen med hendene på ryggen, samtidig hovret helikopteret over scenarioet som pågikk på bakken. Dette er det jeg kan sitere fra avisen i grove trekk.
×
×
  • Create New...