Vaquero

http://www.kammeret.no/bilder/albums/us ... 45.JPGColt" target="_blank Combat Elite, 80 serien: Jeg kjøpte denne pistolen ny i 1988, den har gått 22.000 skudd med originalpipa. Pistolen har i dette tidsløpet fått noen kosmetiske endringer og forbedringer. Det første jeg gjorde var å sette på en fjærstyring med en en gummibuffer bak fjæra. Så til slutt ble det originale gummigrepet løs i "fisken" rundt grepet og byttet ut med disse treplatene. Så fikk sleidestoppen et lite brudd slik at varsleren ikke fungerte, (Sleiden sto ikke åpen etter siste skudd.) Derfor er den byttet ut med en sort, jeg har en rustfri en som trenger litt polering og filing, jeg tar det når jeg gidder. Så fikk jeg montert justerbare sikter bak og nytt korn påmontert hos Pedersen Vaapenlager. Slik ser den ut i dag, den fungerer upåklagelig etter pipeskift. For et drøyt år siden oppdaget jeg at hylsene begynte å få et merkelig avtrykk. Avtrykket så ut som en halvmåne. Jeg brydde meg ikke videre om det før jeg så at det ble stadig tydligere. Halvmånen som synes her hadde samme mønster inne i kammeret, altså noe var i ferd med å skje med løpet. Etter en nærmere kikk fant jeg ut at det var i ferd med å sprekke. Luggen som holder lenkestykket fast mot rammen var i ferd med å forlate pipa. Sprekken er litt vanskelig å fotografere så jeg markerte sprekken med en sort tursj. Noen sier at det skyldes en dårlig tilpassning fra fabrikken en gang og at dette har fått utvikle seg over tid. Jeg er ingen "guru" med dybdeforståelse på dette området, men det er det sikkert andre her på Kammeret som er. Det jeg kan opplyse om er at det ikke dreier seg om for harde ladninger, jeg har stort sett holdt meg til faktorer på 175 med en drøss ulike kuler. Vi kan si det slik at maks oppgitte ladninger har vært maks. Stort sett lader jeg litt under dette, eller stort sett det andre skyttere bruker i dette kaliberet. Jeg leverte pistolen til Pedersen Vaapenlager igjen, og nå er alt julekvelden igjen, den tøffer og går bedre enn noen sinne. Siktene og nytt løp hjalp mye. Jeg har en Kongsberg Colt også, og en Tanfoglio i 9mm. Men denne Colten her er den siste pistolen jeg kvitter meg med. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle kaste bort tid og penger på ny pipe hvis byråkratene vil ha den til spiker etter ny våpenlov i 2014. Men jeg får leve videre som optimist.

Selvfølgelig er det en Ruger Vaquero i .45 Colt, jeg måtte jo ha et kallenavn her på forumet. flere andre har kallenavn som røper jaktform og hund - kaliber - våpen - m.m. Jeg vurderte Gin&Tonic, men Vaquero passet best Nydelg den revoleren til Humbo forresten!

Den rifla må være den samme jeg holdt i på Jakt & Friluft i Arendal for kort tid siden. 14 dager siden....? jeg kjenner i igjen forskjefte. Det som falt meg inn er den sjarmerende slitasjen på blåneringen. Levergun kler litt sliten blånering Jeg likte rifla selv og måtte holde i den en stund. Helt enig at den har sjarm, ekstra hyggelig at den går tilfredstillende. Grattis!

Den skinngreia skriver du, har jeg kjøpt den? Nei: Jeg fikk ideen på Youtube, når du søker på: "How to lever wrap a lever gun" så finner du oppskriften der. Jeg fikk et flott mykt skinn av ei "hobbydame" som driver og flår gamle skinnmøbler. Sytråden er den samme som kniv og sliremakere bruker, tråden er meget sterk og litt voksaktig, vevet type. Jeg mislykket på første forsøk, men jeg fant ut teknikken til slutt. Du må være nøye med avstanden til hullene som du må lage først. Levergun kler skinn mener jeg, Marlinrifla følgte med en camoreim i nylon. Plastikk passer ikke på slike børser etter min smak. Derfor falt jeg for denne reima som jeg fant på Midway.no Du ble imponert over samlingen skriver du: Nå må jeg tilføye at serien på reinsdyrfiguren ble skutt på 100 meter fra skytebenk med anlegg. Likevel kan jeg tilføye at jeg skyter med bare litt større åpning på samlingene når jeg sitter på en kubbe eller lav ammokasse og med albuene støttende på knærne som anlegg. Det hele illustrerer hvor godt denne rifla med denne ladningen og kula går. De 325 grain kulene jeg nevnte går vesentlig dårligere (ubrukelig i mitt våpen.) Det var hulspissen i 350 grain som imponerte meg på bildet. Nå er det også slik at de fleste våpen jeg har har åpne sikter, jeg skyter ca.2000 skudd i året med rifle og ca. 3000 skudd med pistol. Det får bli opp til andre å bedømme om det er lite eller mye, men det er det jeg får tid til. Med Marlinen har jeg siden i november 2012 og til nå i juni 2013 skutt 624 skudd. Når jeg kjøpte varer fra Skinner så kjøpte jeg like godt en Dow Tail Slott Blank til Winchesteren også, det blir penere når det originale skuret er fjernet. Jeg er også veldig fornøyd med diopteret på mod.94 fra Lyman. Lyman sikte gir fine justeringer. Generelt skyter jeg dårligere med 30-30 Winchester enn med Marlin i 45-70. Noe som overrasket meg, det hadde jeg ikke trodd. Med 45-70 som jeg kjøpte i november i 2012 er det tiltenkt elgjakt for første gang i høst med denne børsa. Korte hold under 100 meter er planen. Ellers bruker jeg en 7mm. Rem.Mag. som har fulgt meg i mange år og elgfall. Winchesteren bruker jeg på rådyr i krattskogen, samme krattskogen som jeg får korte hold på elg. Jeg skyter noen konkurranser i året, men trives best med koseskyting med våpen med nostalgisk preg, jeg har flere andre rariteter. Etter dette bilde skulle man tro at bokhylla var full av vesternbøker, men jeg har aldri lest en slik bok helt ut.

Jeg har skutt to elger med 160 grain Accubond i 7mm. Rem.Mag. Jeg hadde den gangen 24" pipe som kronograferte denne kula ved V/0 880 m/s. (2887ft.) I følge min loggbok 2006: Elgku 155kg. (lite dyr) skutt gjennom begge lunger gjennomskyting fra 50 meters hold (rent sideskudd). Blodslått slakt i følge notatene. Dyret falt etter ca.25 meter. I følge loggboken 2007: Samme kule 160 grain Accubond, elgku igjen samme vekt 155 kg. Kulen gikk på skrå inn fra front og satt i skinnet lenger bak, kulen kuttet hovedvener rett over hjerte. Dyret løp noen få meter (30- 40meter??) hvor den ble påskutt av en nabopost og falt. Blodslått slakt. Mitt skudd kom fra ca. 40-50 meters avstand. Kulen som ble funnet i skinnet er på dette bilde og har en restvekt på 71,8%. (Vekten på dyrene er slaktevekt på kroken for de som ikke kjenner til dette.) Accubond 160 grain i 7mm. 284" med restvekt på 71,8% Etter dette har jeg skiftet til 26" pipe og skutt elg med 175 grain Speer Grand Slam. Håpet er å få ned litt fart og penere slakt, så langt har jeg ikke funnet noen kuler og slakte ser bedre ut. NB. Nå var ikke 26" pipe valgt for å få ned farten, men det var det Børselars hadde for hånden når han byttet mitt utbrente løp i 24" etter ca.3500 skudd. Dette siste er en annen historie.

Kulene selges av en som heter Humborstad, du finner ham på Finn.no under blykuler Torget: Jakt og Friluft/Våpen. 325 grain FP kostet kr.2,60 og 350 grain HP kostet 3,00,- Dette er 60 meter 325 grain HP. 3 skudd. Dette er 100 meter 350 grain HP. 5 skudd, jeg bør kjøpe meg en ny skive Jeg kan leve med disse samlingene på figurene, det jeg skyter på under jakt lever neppe etter en slik treff.

Her er Skinnersikte påmontert på min Marlin GS: Jeg kjøpte like godt en Dovetail Slot Blank til denne rifla og en sort en til Win. mod.94 Kornet måtte files ned for å stemme med diopteret bak i laveste innstilling. For tiden har jeg testet disse blykulene jeg kjøpte på nettet, fant dem på Finn.no Kulene veier 326 grain FP. Og en 353 grain HP, HP kula har et hull man nesten kan bruke som drammeglass. Kulene går bra, prisen er overkommelig til trening.

Dersom du liker litt skinn er det bare å komme ut av "skapet". Dette trikset høyner Harryfaktoren en smule

Som sikkert enkelte har sett her på kammeret så kommenterer jeg særlig på bøylerifler, jeg har åtte rifler, to av dem er bøylerifler. Hadde det ikke vært for lovverket i Norge ville jeg sikkert skaffet meg flere. Siden jeg kjøpte min mod.94 ny med topputkast i 1981 (må være blant de siste før "Angel ejekt" sideutkast kom?) har jeg dannet meg visse erfaringer og inntrykk. Min påstand er at den er en fornøyelse å bære på, presisjon er nevnt her, men med god trening og åpne sikter er 100 meters hold og godt lys begrensninger. En annen ting som slår meg er at venner som kikker på børsa har en tendens til å glippe hanen, hadde det vært skudd i børsa ville det smelle. En tidligere bekjent opplevde dette under jakt, det ble ikke noe skudd, han skulle felle hanen ned i halvspenn og glapp hanen. Det smalt utilsiktet, men ingen skade skjedde, men han ble så skremt at han solgte sin mod.94. Mange knoter med lading av patroner inn i rørmagasinet. Noen klemmer fingeren i avtrekkerbøylen når de repeterer, jeg for min del presser fingeren automatisk frem i avtrekkerbøylen som en refleks under repetering. Jeg har ingen problemer generelt, jeg har tross alt tørtrent på diverse grep foran tv'en for å dempe kjedsommelighet (sikkert flere børsenerder her som kjenner seg igjen i godstolen foran tv,en?). For meg som linksskytter passer konseptet bra og diverse håndgrep faller naturlig. Jeg vil likevel til sist påstå at enkelte våpen og kaliber egner seg best for spesielt interesserte med en våpeninteresse utover det ordinære. For en førstegangskjøper av våpen og jeger er det plenty av enklere og bedre altenativer, men de fleste av oss liker å ha en maskott i skapet og i skogen innimellom. Rifla er tros alt legendarisk innen amerikansk bonderomatikk og villmark, den får drømmene til å fare av sted.

Når du likevel spør om treffpunktforskjell på kulevekter med Skinner sikte: Marlin GS, 18,5" pipe, utgangspunkt er diopter i laveste possisjon hvor Hornady og Sierra 300 grain treffer ca.litt over tiern på 100 meter. Hornady 300 gr. V/0 642 m/s. Sierra 300 gr. V/0 648 m/s. Støpt blykule 326 grain FP. V/0 596 m/s. Sikte opp en 1/2 omdreining. Støpt blykule 353 grain HP. V/0 577 m/s. Sikte opp en 1/1 omdreining. Speer 400 grain FP. V/0 556 m/s. Sikte opp 1+1/2 omdreining. Denne kulen treffer ca.30cm. lavere enn 300 gr. kulene på 100 meter. Remington 405 grain FP v/0 523 m/s. 2 omdreininger opp. Alle justeringer her er i forhold til 100 meter. 50 -60 meter går greit ved å sikte rett på reinsdyrfiguren med denne justeringen.

Remington Core-lock, ja, jeg fikk heller ikke så verst samling med dem. Jeg har svidd av noen hundre av dem, 150 og 170 Grain. Jeg ser at Midway.no er tomme for dem, også Winchester Power-point er borte. Du som jeg savner den gode gamledagse Silver-tipen. Jeg har noen få igjen, men det er vel antikvarisk hærverk å skyte dem ut? Ellers har Hjemmelading/Alvestad på Notodden litt forskjellig å velge i, det er pr.dato ingen nød.

Leverevelution har 160 grain kule med en slags mykplast/gummiaktig tupp som sikrer den i bruk for rørmagasin. Kulen har forøvrig en boat-tail bak som drar opp ballistisk koefisient=mindre luftmotstand og flatere kulebane. For den som ikke lader selv så er Federal et konkurransedyktig alternativ. Kjøper du 30-30 Winchester over disk er de beregnet for rørmagasin, jeg har aldri sett annet. Gratulerer med koselig børse med sjel.

Dette temaet avviker litt fra trådstarteren, men likevel: Jeg støtter påstandene om at våpen i samme kaliber avviker i trykk og hastigheter m.m. Eks. Jeg måtte bytte løp på min 7mm. Rem.mag. etter ca.3500 skudd. Det nye løpet ga noe høyere trykk og litt annen friflukt. Det betydde at mine gamle notater bare ga en viss bakgrunn, jeg måtte bygge opp nye notater for nytt løp, 24" løp mot det nye i 26" ga også en forskjell. Hylser som var skutt i det gamle passet overhode ikke, det nye kammeret var vesentlig trangere. Full-sizing måtte til for å starte disse på nytt. Et annet eksempel i .308w: Jeg lader .308w. for en kompis som har to like Brno jaktrifler i dette kaliberet. Han bruker børsene om hverandre, også hylsene. Disse patronene fungerer ikke om hverandre hvis jeg ikke full-sizer hylsene. Frifukten avviker også en eller annen tiendedel. Sluttpåstanden er at hvis man bytter et løp, så har man et nytt våpen/kammer å forholde seg til. Det man lader i en børse bør ikke stemme helt i et annet våpen, av mange årsaker.

En ting til ang. Winchester mod.94 er et triks om våpenpuss: Ta en Gardena hageslangestump og kutt denne ca.2mm. lenger enn utkasteråpningen på full åpning/lengde. Legg så noen pusselapper inn i denne slangestumpen og stapp den ned i utkasteråpningen. Da samler du all skitten fra løpspussing i slangen og fillene i den. Slik sparer du øvrig mekanisme for skitt under pussing. For å spare kroningen/løpsmunning for slitasje ved å pusse fra munningen, bruk en pennetupp tredd inn på pussestokken. Når børsten er entret inn i løpet skyver du pennespissen (fra en kulepenn) inn mot munningen, da er det pennetuppen som får friksjonen og ikke riflebommene i munningen.

Jeg har en mod. 94 i kaliber 30-30 Win. Den har fått noen omganger siden år 1981. Nå er det slik at noen kuler på markedet for rørmagasin ikke alltid har flat spiss, eks. Remington sine, husker jeg feil når det gjelder Hornady sine kuler for 30-30 er litt runde? En gjør klokt i å unngå spisse kuler, særlig spisse FMJ. Spisse blyspiss har jeg hørt om fra folk som har vært vitne til en hendelse for mange år siden. Krymp eller ikke? Jeg krymper alltid, har man godt kulehold så går det sikkert bra uten krymp, men sjekk med skyvelær etter noen skudd. Uansett så er ofte Lee sin Factorycrimp utrolig fin, jeg bruker den til både 30-30 og 45-70 Govt. Til sist: Jeg kjøpte noen hundre Remington kuler i 150 og 170 grain en gang, kulen var ikke av de flate tuppene å regne for (nokså runde). Kulen var tiltenkt rørmagasin. Jeg er fortsatt med god helse.

Jeg har montert Skinner på min Guide Gun, jeg er snart ferdig med testing med kronograf osv. Når det gjelder framsikte så kjøpte jeg et fra Skinner, jeg kjøpte et "guide-gunsett". Kornet måtte files ned en god del. Jeg tok utgangspunkt i en Hornady 300 grain som laveste innstilling til diopteret, kulen har en v/0 på 642m/s. Denne kulen er mitt flattskytende utgangspunkt som treffer ca.5cm. over på 100 meter. Deretter er det bare å skru diopteret en 1/2 eller 1/1 omdreining opp eller flere. Den krummeste kulebanen blir som regel ikke skrudd opp mer en 2x omdreining på diopter. Jeg har nå testet 10 kuler og ca.50 ladninger med N-130, N-133, N-135. Jeg er forbauset over hvor godt børsa treffer, det er det andre også som gjør og som ser hullene sitte tett der de skal på "prøvebukken". Den siste kula som er prøveskutt nå er "Speer" 400 grain som lenge har vært tørket ut på markedet' Hjemmelading/Alvestad har fått den inn på lager. Jeg fikk v/0 556 m/s. med 48 grain N-130, Lapua oppgir 49,7 grain med denne kula. Min erfaring så langt er 500 skudd siden den ble kjøpt ny i november 2012.

Imponerende revolver-CV du har Hassel Det er som du sier: Vihtauori sin tabell kan man stole på, det som gjør det hele enkelt er at Ruger sine revolvere tåler en del. Publiserte ladninger krever ikke så dype grublerier som hvis du hadde en Uberti eller noe annet av eldre årgang, da bør man tenke litt ekstra etter. Jeg har stort sett holdt meg til Vihtauori sine maks ladninger i alle år uten tegn til slitasje på Vaqueroen. Jeg tror forresten at jeg skal spandere på meg en boks med N-105 selv, gøy å teste litt.

Jeg har jo Vaquereo som psaudonym her på forumet, ikke uten grunn. Jeg har en Vaquero i 7,5" pipe, jeg kjøpte den i 1993. Det er noen tusen skudd siden. Min erfaring er stort sett finsk krutt og litt "Tite Groupe" fra Hodgdon. Jeg holder meg stort sett til N-320 og 340, 250 grain kuler for det meste. Litt avhengig av kulene pendler jeg mellom 9 - 10 grain med N-340 og for N-320 sin del er som regel 7,5 grain brukt. Best hastighet er med N-340. Det dummeste jeg har testet er 3N-37, der pendlet hastigheten (diff. mellom laveste og høyeste hastighet på 6 skudd hver) 155ft. på 250gr. bly og 193ft. på 250 grain Rainier. Vi snakker om 250 grain kuler. Med 3N-37 var det null kontroll på trykk og hastighet. Tite Group fra Hodgdon liker jeg dårlig, 6,5 - 7,0 grain er en tvilsom skvett i et slikt hylsevolum? Jeg har lenge vurdert å prøve litt N-110 i magnum klassen, men jeg har pr.dato ikke funnet ut hvorfor, så jeg tøffer heller videre med N-340, jeg skyter dårlig nok som det er med den. Uanstt har jeg det gøy, trives med 45LC og Vaquero.