Ei tohi varjata

Ole

60 år gamle myter lever i beste velgående enda, forstår jeg Nå kommer vel snart noen til å si "223 suger for den er bare laga for å såre..." Ole

Dere må da for helsike se til å kunne diskutere uten å begynne å krangle som unger... Ole

Facetime er en iPhone og iPad-greie, har ingenting med Facebook å gjøre. Du må "ringe" din egen apple ID fra duppeditt A til duppeditt B (f.eks. fra iphonen din til ipaden som står fremme med skiva) Ole

Jaktdepotet førte Bullseye før, det var en plastkasse m kamera som man satt foran blinken og sendte direktefilm. Mulig de har enda? Ole

Da syns jeg du skal lage kopi av mauserladeren også Ole

"Kruttspannet" er fransk, jeg har to maken selv, som oldefar brukte til ymse oppbevaring rett etter krigen. Tyskerne hadde et stort antall av disse og de dukker opp på låver titt og ofte. Ole

@Per-S nå vet jo du dette fra før, men skriver litt mer for de som kanskje ikke er like inne på det som oss. 130 og 140 har vært testa hos flere, særlig på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet, og nå igjen på 2020-tallet. Franskmenna har bl.a. en 140 som de tester i Leclerc under prosjektnavnet Terminateur (legg merke til den enorme bremsen): Forskjellen mellom 140 og 120 er ganske slående, og det sier seg selv at 140 (og også 130) krever autolading: Tyskerne har sin Rh 130 som er tenkt brukt i bl.a. KF-51 Panther: Det som er desidert mest "far out" blir uansett russernes forsøk med 152 mm (samme kaliber som de bruker i artillerisystemer, tilsvarende våre 155 mm): Dette er fra et eldre 90-tallsprosjekt (obj. 292), som i grunn og bunn er en T-80BV med et nytt tårn tilpasset større granater og ladesystem tilpasset dette. T-14 Armata er i prinsippet klargjort for 152 mm kanon, men den delte oppfatningen er at russerne sliter med å få systemet til å virke tilfredsstillende, og de har ikke budsjett til å videreutvikle det i noen større grad, ei heller begynne masseproduksjon av kanoner og ammunisjon. Ellers hadde også både tyskerne, sveitserne og amerikanerne 140 mm testvogner i forskjellige modeller, amerikaneren het Thumper, det fantes en Leopard 2-140, osv. "Litt" forskjell mellom Rh 120 L/44 og NPzK-140: Ole

Som en liten apropos til det Per-S skrev: kort oppsummert var russerne først med serieprodusert glattborra kanon i T-62, 115 mm 2A20, som var ment som erstatter for 100 mm D-10 i T-55. Denne hadde både piler, hulladning, og sprenggranat, alle med finnestabilisering. "Fixed ammunition" som L7 og D-10, altså en messing-/stålhylse med krutt i, og hvor prosjektilet satt fast. Akkurat som en stor riflepatron. Fortsatt manuelt ladd, men T-62 hadde en litt lite driftssikker utkastermekanisme hvor hylsa ble fanget etter den ble kasta ut av bakstykket, og så sendt ut en luke i bakkant av tårnet. Denne kunne slås av. Ikke manga åra etter kom 125 mm 2A46, med automatlading og todelt ammunisjon (drivladning + prosjektil). Det litt fiffige her var at ved å fjerne fjerdemannen i vogna (laderen trengtes ikke lengre) og dele ammunisjonen i to kunne man lage vogna mye mindre - mindre profil, mindre mål. Fra venstre til høyre har man 125 mm HEAT-FS, 125 mm HEF-FS, to 125 mm drivladninger, 100 mm HE-F (til BMP-3), og 125 mm pil. Legg merke til at pila har en form for kardus i bakkant av drivspeilet (sabot), som gjør at man får plass til omtrent dobbelt så mye krutt som i kun kardus. Det brune rundt kardus og pilen brenner opp når skuddet går, så det eneste som kommer ut bak er en liten hylsestubb: På T-64 og T-80 plasseres hylsebiten automatisk tilbake i lademekanismen ved veksling, mens i T-72 og T-90 kastes den automatisk ut av tårnet etter rekylen. Det oppstod litt panikk i vesten da man for første gang fikk bilder av T-64 og -72 med ny kanon og mye mer pansring enn hva flere europeiske vogner hadde på den tiden (f.eks. Leo 1 og AMX-30 som var konstruert etter prinsippet at en lett og rask vogn kunne unngå å bli skutt ved å forflytte seg effektivt, kontra en stor og tung vogn med mer pansring - f.eks. Chieftain og Patton-serien). Engelskmenna hadde på denne tida 120 mm-kanoner, men rifla, og tredelt ammunisjon (tennpatron, kardus, prosjektil). Fra venstre til høyre er treningspil, inert modell av skarp pil, to stk inert kardus for pilammunisjon, inert kardus for HESH, og en HESH-granat til slutt. Virkningsmåten til HESH er beskrevet lengre oppe i tråden. Britene bruker fortsatt denne typen ammunisjon i Challenger 2, men foreslåtte Challenger 3 (oppgraderte 2) skal etter planen få montert Rh 120. Tyskerne utvikla Rh 120 L/44, en kanon med "fixed ammunition", en stor granat i ett stykke, hvor hylsa brant opp, og igjen bare lot en liten hylsestubb komme ut etter skuddet går. I dag er "tysk" 120 mm i ett stykke standard for mesteparten av NATO og allierte som Japan og Korea. Selve granaten er standardisert på dimensjoner og trykk, slik at ammunisjon i utgangspunktet kan brukes i ulike kanoner og vogner. Tyske Leo 2, amerikanske Abrams (M1A1 og nyere), franske Leclerc, japanske Type 90 og 10, og koreanske K2 bruker alle 120 mm i ett stykke, forskjellene blir at mens Leo 2 og Abrams har manuell lading og et crew på 4 mann, har de andre automatisk lading og 3 mann i vogna. Akkurat de russiske autoladerne har et någet dårlig rykte ettersom ammunisjonen er lite beskytta og ligger plassert sentralt i bunn av skroget, slik at treff kan/vil føre til at ammunisjonen tar fyr i en kjedeeksplosjon og sender tårnet flyvende. På Leclerc, Type 90, Type 10, og K2 er ammunisjonen plassert bak en pansra luke i tårnet, slik som på Leo 2 og Abrams. Automatladeren sender en granat fra et magasin bak et skott som er hermetisk lukka ellers. Spesialkonstruerte plater i toppen av tårnet gjør at dersom ammunisjonen antenner/detonerer vil trykket og varmen ledes opp og ut, i stedet for å havne inne i vogna. Ole

Helt kanon formidling som alltid Vaquero. Takk!! Ole

Uten å være helt sikker så mener jeg det skal være sokkel i begge ringene for å feste MGen i. Så definitivt mulig, om ikke vanlig. Hver vogn var satt opp m 1x MG-3 til bruk oppe på taket, så om de hadde 2 stk må det vel ha vært litt "ureglementert". Ole

Jeg kan ikke huske å ha sett bilder av MG på luka til VK/skytter, men så vidt jeg husker så er det vel festepunkt på begge lukene. Så i teorien kan en vel ha 2 stk MG3 på taket? Ole

Fordi det er så mange som feller rein fra 1500 m? 9 mm på jaktgarderobe, gøy, ja, brukbart, nåvel.. de dyra du lovlig kan skyte med 9x19 er blant de som er verst å komme seg innpå, spesielt om du skal kunne treffe uten å holde over. Akkurat hvilken treningsgevinst man får av 9x19 PCC som er relevant for andre jaktvåpen kan jeg heller ikke se. Jeg kunne gjerne tenkt meg en ruger pcc til "hytteskyting", men jeg skal være såpass ærlig at jeg innrømmer at det er totalt uegna til jakt. Ole

Da Vaquero var inne hadde vi ikke 1A5NO(1 eller 2) med termisk, laser, osv. Det var optisk avstandsmåler, IR-sikte, og APDS. Laseravstandsmåler, termisk, og APFSDS kom en stund etter han dimitterte. Eksersjergranat skal være eksersergranat, altså "dummy"-granat brukt for å øve på lading, plyndring osv. Men jeg ble litt i tvil, var et en helt kald øvelsesgranat @Vaquero eller bare et kaldt prosjektil? Jeg har NM102 skrevet ned som øvingsgranat, spørsmålet blir om det er en dummy til håndsteringsøving eller en "skarp" blågranat som bare skyter et kaldt/inert prosjektil. Norske Leo 1 hadde MG-3 både koaksialt og på tårnlukene. I MG-3 i norsk tjeneste brukte man en blanding av NM60 og NM62 (henholdsvis helmantel og sporlys). https://www.kvf.no/vaapen.php?type=Ammo&weaponid=AMM0887 https://www.kvf.no/vaapen.php?type=Ammo&weaponid=AMM0898 Ole

Dette festet (m/62) krever at du borrer fire hull i kassa, hvorav to er gjenga og to får en splint pressa inn. Kolben må også få en liten utsparing. Så det er nok ikke helt hva du er ute etter @amatør Hadde noen forventninger, men ble veldig positivt overraska over hvor klare linsene var og hvor klart den lot seg stille. Vet ikke helt hva jeg så for meg, men den overgikk det med god margin. Ole

Jeg ville heller droppa et pussesett, og kjøpt en solid pussestav, og så heller børster, jag, og lapper separat. Det får du på ca alle butikker, om du ikke har en godt utstyrt våpenbutikk i nærheten så har også XXL (huff) som regel greie pussestaver fra Tetra. Mange av setta som selges er rimelig jalla, og det gjelder spesielt de som inneholder "universalolje" og en stav i 3-4 deler som må skrus sammen. Ole

Det ser du vel om du ser på aktivitetsfeeden? https://www.kammeret.no/discover/ Ole

I teorien kan de vel fint skyte M900, men jeg tviler litt på at det blir sendt. De blir vel ikke produsert lenger, og er sannsynligvis øremerka Stryker? DU-pilene det var snakk om mener jeg var britenes L26A1, som kun funker i Challenger. Når det gjelder 105 mm så holder jeg en knapp på at ukrainerne får DM63 og/eller Nexter/MECARs moderne piler (M1060). Edit: 105 mm DM63 skal tilsvare 120 mm DM23, altså helt innafor når det gjelder gamle modeller av T-72A og -B. Ole

Her er det noen misforståelser ute og går. Det er greit å være forsiktige, men å snakke om opsec når Leo 1 har vært museumsgjenstand i 30 år, våre Leoer har vært offisielt pensjonerte i 12 år, og ikke i noe regulær bruk på i alle fall 15 år, sikkert lengre, blir litt i overkant. Vogner levert til Ukraina har med stor sannsynlighet blitt sendt med ganske mye mer moderne ammunisjon enn hva våre vogner hadde. At vi her til lands hadde samme piler som alle andre (DM23/33) og hulladningsgranaten som var standard i L7 er ikke noe klassifisert statshemmelighet. Ikke er det noe stort russerne ikke allerede har visst i 40 år heller. Temaet her i tråden er på samme nivå som å skrive at vi brukte NM60 og 62 i AG. Tråden er gjenåpna og flytta til patronsamlerforumet hvor den hører bedre hjemme. Ole

Sluttstykkehode og støtbunn er to forskjellige ting. Ikke alle sluttstykker har sluttstykkehoder, men alle sluttstykker har en støtbunn. F.eks. har M98 et solid sluttstykke, mens Lee-Enfield og AR-15 har en separat del fremst. "Bolt face" er støtbunn, "bolt head" er sluttstykkehode. Ole

Ingen grunn til at de ikke skulle bli godkjent, de er manuelle, så lenge de er over lengdekravet er det bankers. Ole

Fordi det er så jækla mange storviltjegere som har rifler i 6x45 da eller? Ole

OK, da - glatteste sluttstykkeganger av "eldre rifler " Ole

Tror problemet er at det du kaller herping er det som egentlig er en KV-utført modifikasjon for å fungere med 6,5x55 og 7,62x51. Ergo ikke herping men en nøye planlagt modifikasjon som virker å være utført konsekvent og etter mal.. Eventuelt at det du kaller en "populær modifikasjon" ikke var noe gjort blant DFS-folk men som sagt utført hos KV da de bygde riflene. Kan legge til at min KV59F1 har den "avrunda" utdrageren, og fint lar meg lukke sluttstykket over en patron lagt direkte inn i kammeret. Hvorvidt Krag er et klenodie eller ikke hører vel ikke hjemme her (min originale m/1894 er 117 år i år), men det er objektivt feil å påstå at sluttstykkegangen er noe annet enn silkeglatt. Eventuelt har du holdt i en gravrusta rifle? Ole

Jeg har en feeling på det, fordi jeg vet hvem han er og hva han har jobba med. Det vi snakker om her har han høyst sannsynlig mer erfaring med enn andre her inne. Om du føler at du selv eller andre har mer erfaring så for all del, fortell om det? Hva PKM har med saken å gjøre vet jeg ikke. Og Krag har et av verdens glatteste sluttstykkeganger... Ole