Jump to content

arieltho

Members
  • Posts

    149
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by arieltho

  1. Hvor er dette kullet? Leiter etter en øsl-valp så blei nysgjerrig
  2. Han går stort sett slalom mellom elgene nå, eneste losen på elg i år er den kalven jeg filma. Den blei bare for fristende så det ut til. Tror det måtte være rev han var etter, for noen dager siden hadde han et utras på ca 3 km etter noe som jeg tolka som rev på måten det gikk i fjella. Men han kommer så og si alltid klokkerent tilbake. Om ikke det er godlukt i lyngen er ikke søket all verden.
  3. Takk for hjelp. Etter mye kjøring fant jeg i dag hunden på ei hytte i Siljan. Det var noen "snille" folk som tok han inn på hytta mens eieren satt på andre sia av fjellet og venta hunden inn i går kveld/natt. Sånt skjer og de fikk selvfølgelig stor takk for at de redda hunden. Uansett godt å få han hjem.
  4. Hunden har norsk ID nr 8. Vil tro det er tomt for strøm nå. Hundens navn er Lobo.
  5. Østsibirsk laika savnet ved Skreidfjell/Luksefjell i Skien. Hunden er brun, hvit og litt svart. Ca 60 cm høg og 30 kg. Har på seg Garmin GPS-halsbånd med refleksbånd på. Hunden er snill som et lam Tlf 91392995 eller 41251893
  6. Om dette har skjedd eller ikke spiller ikke så stor rolle egentlig, men har de gjennomført dette "forskningsprosjektet" ville det ikke overrasket meg i det hele tatt. Dette ville i så tilfelle bare føye seg inn i den lange rekken av meningsløse og uetiske forskningprosjekt når det gjelder ville dyr i Norge. Dette har jeg nok av eksempler på men avslutter dette her, da denne tråden handler om en ensom elgkalv:) Om det er interessant får heller noen starte opp en ny tråd ved navn "meningsløse og uetiske forskningsprosjekt på ville dyr i Norge" Over til elgkalven så er det mange faktorer som spiller inn. Er det mye rovdyr i området, Feks gaupa tar mer elgkalv enn folk tror. Snømengde til vinteren. Er kalven avhengig av å kunne evnt vintertrekk for å finne vintermaten. Klarer den seg gjennom jakta og heller ikke blir tatt av rovdyr. Og finner den et område som har mat-tilgang vinteren igjennom vil jeg tro den har en god sjanse til å klare seg.
  7. OT Skyte mora for å se om kalven klarer seg! Alt er tydligvis lov i forskningens tjeneste. Slik de holder på med rovdyra også. Det er en skam! Mens vi vanlige jegere får tredd lover og regler nedover øra så vi kan følge etikken deres når vi er ute, så gjør de det motsatte selv i forskningens navn Pføy!
  8. Ta en kikk på laikaklubben.no Det står om de forskjellige laikarasene der, forumet er også verdt å lese på.
  9. Gode grunner til å ikke låne bort hunden også ja, ser den. Men hadde fremdeles heller lånt bort hunden til en dyktig hundemann jeg kjente, en å la hunden stå hele jakta. Det blir en kalkulert risiko, ting kan skje når jeg jakter selv også. Men da har jeg bare meg selv å skylde på i tilfelle. For meg blir det viktigste at han som låner hunden er tilliten verdig, og når jeg tenker meg om så er det ikke mange.
  10. He hE! Han syns det er trist for hunden sin som ikke får jakte. Men skal ha penger for det hvis andre tar han med Jeg hadde sendt hunden med GRATIS, om jeg visste det var skikkelige jegere og hundefolk jeg kunne sendt han med. Og vært glad for at de ville bruka bikkja til det den er til.
  11. Federal Trophy Bonded Tip Skutt elg, hjort og rev med den. Veldig godt fornøyd med den. Den fikk også 10 av 10 poeng av Jørund Lien.
  12. Jeg ville jaga inn hunden først. Samt at jeg aldri ville gått til noen uautoriserte for å strømme hunden. Gjort i riktig situasjon og på riktig tidspunkt i situasjonen, er strøm effektivt. Blir det feil utført kan strøm ødelegge mye. Hørte om en som strømma laikaen sin ved feil tidspunkt. Hvor hunden hadde hatt fokus på en person istedet for sauen akkurat i det den fikk strøm. Spør ikke meg åssen det går ann. Iallefall tok det flere år før bikkja fikk tilliten tilbake til denne personen.
  13. "Heldigvis var det motvind så den ikke kjente lukta av oss" Hadde de hatt medvind ville de sannsynligvis aldri sett bjørnen, da kunne de gått trygge og uvitende hjemover uten tanke på å måtte bruke "bjørneblussa" sine engang. Mange som er for mye bjørn og ulv, men de fleste av disse ville nok ikke like å møte dem på nært hold i skogen. Nå er vel ikke sjansene størst for å møte store rovdyr i strøka disse folka bor og går i stor heller. Henger meg på "Bjørnetelefonen" jeg også
  14. Til Barks.. De fleste gode jaktkulene er vel konstruert slik? Tuppen skal ekspandere og bakkroppen skal holde sammen. Norma Kalahari, Swift, Barnes ol er harde kuler som ekspanderer kontrollert og begrenset nettopp for å sikre dybdevirkningen/ gjennomskyting. Norma Kalahari er ikke en kule som ekspanderer fort og og skal legge igjen mye energi på kjøttødeleggelse, På Kalahari skal litt av energien i kula gå til ekspansjon og resten til gjenomskytig av dyret. Høye hastigheter, lange hold, gjennomskyting for enklere ettersøk, ballistic koeffcient og liten ekspansjon er det som gjelder ved Kalaharikula. Kuler som nosler partitision og oryx er to veldig like kuler som er designet for det samme, legge igjen mest mulig energi på en fornuftig måte i dyret. Dvs at de skal lage en god kontrollert sårkanal gjennom dyret og ideelt sett stoppe i skinnet på andre side. Da skal de ha lagt igjen all energien sin på drepeeffekt i dyret. Dette er teoretisk hvordan disse to skal gjøre jobben. Av og til møter de hard motstand på veien, store bein ol så de når ikke helt til skinnet på andre sida en gang. Andre ganger får du gode gjennomskudd med disse pga de tilfeldigvis fant en greiere vei gjennom dyret. Poenget mitt er at du ikke kan få både i pose og i sekk, det setter fysikkens lover en stopper for. Du får ikke ei kule som er best på både dybdevirkning/ penetrasjon og kjøttødeleggelse/ekspansjon samtidig.
  15. Disse to påstandene sier vel imot hverandre? Hardere kuler- sikrere/bedre dybdevirkning og mindre kjøttødeleggelse Bløtere kuler- dårligere dybdevirkning mer kjøttødeleggelse. Uansett så er vel dette to ganske like og gode jaktkuler Jeg ville valgt oryxen, har jaktet og skutt både elg og hjort med denne i kal 280 Rem, hastighet rundt 880 m/s. Har funnet igjen noen kuler og de har hatt en fin soppform alle sammen, og den ødelegger ikke mer kjøtt enn nødvendig:)
  16. Jeg har en Krieghoff optima kal 20/7 57R. Denne har to slaghaner, oppspenner og løpsvelger. Løpsvelgeren står alltid på hagle/hagle da det er her de raske skudda kommer. Alt jeg trenger å tenke på da er å spenne opp før skudd, med litt øvelse går det nesten like kjapt som å vippe sikringen på ei vanlig hagle. Har jeg bruk for rifleløpet har jeg også tid til å vippe løpsvelgeren før jeg spenner hanene. Optimaen min er det frittliggende rifleløp på og god presisjon og samskyting av alle løp. Løpslengden er 55 cm, det er kjekt i mange tilfeller med et kort og kompakt våpen, særlig på gaupesporet. Men med 55 cm løp slår smellen i mye større grad bakover mot skytteren. Dette merket jeg flere ganger i fjor, hvor det peip og susa i øra etter skudd. Etter noen hagle skudd for å finne igjen en trea mår i fjor fikk jeg varig hørselskade, dvs, det piper ennå. Etter dette jakter jeg nå kun med elektronisk hørselvern. Mye av skylden for dette mener jeg de korte løpa har. En drilling med oppspenner er også bortimot 100% trygg og gå med i og med at hanene ikke er spent. Jeg bruker mye riflesekk og her kan jeg gå med patroner i kammra, det hadde jeg ikke gjort med en kombi/drilling som kun hadde vanlig sikring. Ville ikke hatt annet enn kal 20 i en drilling men det skjønner du når du tar i en. Jeg ville også forlangt å prøveskyte på bane før kjøp, for å teste presisjonen i rifla og samskyting av alle løp.
  17. Som småunger fant vi et storfuglreir rett ved der vi bodde. Vi var nysgjerrige på dette og var bort å kikka på dette ved noen anledninger. Syns jeg husker vi støkte ut røya de to første gangene. Etter det så vi ikke røya mer men egga lå der. Vi lot egga ligge for vi trodde bare røya var ute og luftet seg en tur. Til slutt måtte vi sjekke ut dette og egga var da kalde og råtne inni. Røya hadde mest sannsynlig forlatt reiret etter vi hadde støkt ho et par ganger. Det at røy og orrhøne prøver å lokke vekk rovdyr har jeg bare sett de gjøre når kyllingene er klekt. Men sikkert ingen regel uten unntak.
  18. Dere kan bare glemme ideen om å gjete to og to på skift, den ene skyter og den andre filmer osv. Dette blir kun teori på skrivebordet. Jakten på de store rovdyra er nok vanskeligere enn som så. Altfor store beiteområder og for mange dyr og ha kontroll på er det og. Du kan ikke være 1000 plasser på en gang. Jeg har selv sett gaupe som tok lam på beite, det var over på 3 sekunder, så var både gaupa og lammet vekk. Dette var tett skog og i skumringa. Etter det så så du ingenting. Og sauene rundt roa seg etterhvert og begynte å beite 100 meter ifra. Hvordan ville dere oppdaget dette i tide hvis dere ikke sto på akkurat rett plass og så det. Eller om dere kom til 10 min etterpå, da ville dere ikke merket at det hadde skjedd noe der i det hele tatt. Før i tida så samlet de også dyra på setervollen nattestid, for å ha kontrollen på de der, men bjørnen tok dyr på vollen også. Skal vi ha husdyr på beite og det må vi, må vi holde rovdyrstammen på et absolutt minimumsnivå der de er. Diskusjonen burde heller handle om hvor vi skal ha tett med husdyr og hvor vi skal ha tett med rovdyr, Og da må det deles inn i store områder/landsdeler m buffersoner. Rovdyr og husdyr går ikke sammen, så enkelt er det.
  19. Det er en synd og skam slik de har avla frem mange av dagens hunderaser. De avler på defekter i generasjoner, og hundene blir ikke seende ut til slutt. slikt er dyreplageri mener jeg.
  20. Håper hunden finner en ansvarlig eier som tar hunden med på jakt i sauefrie områder. Han kan være heldig å få seg ei knallbikkje her. Og forhåpentligvis skjønner han også at en hundegård skal vere rømmningsikker. Her på kammeret må en ta mye med ei klype salt for det er mange som mener mye og ikke har peiling på hva de snakker om, iallefall ikke laika ser jeg Lykke til med omplasseringen
  21. Dyktig gjort. Bare å ta av seg hatten da
  22. Det er bare å gratulere ja, ikke hver dag en får ei gaupe aleine. Lå han på et rådyr, luska på spora el. Veit du hvordan han fikk den?
  23. Et annen finurlig sak i artikkelen er at genetikken på parkulvene må undersøkes nøye, da det det allerede er nært slektskap mellom ville ulver i Norden og parkulver. Kanskje slektskapet er nærmere enn de vil eller kan innrømme også..
  24. Veldig riktig Tommy.A. En ser som regel ikke snurten av bøndene i gaupejakta, noen få hederlige unntak er det heldigvis, men ikke mange. Det er de mest ivrige jegerne som dukker opp år etter år. En god kamerat som driver stort med sau kjøpte faktisk hunden jeg bruker i gaupejakta, på en betingelse at den skulle rendyrkes til rovdyrjakt, ikke snakk om at han ville ha igjen noe for det. Samme personen ordner også hytte/husvære for oss der oppe når vi jakter. Alt for at vi skal få felt rovdyr i og rundt beiteområdene hans. Nå klarte vi ikke det i år, men med en slik innsats og vilje som han har til å få bukt med noe av rovdyrplagen, motiverer det oss jegere til å stå på litt ekstra også.
×
×
  • Create New...