arieltho

Må desverre trekke den tilbake. Snakka med skytteren i dag, gaupa kom bak han før han hadde begynt å lokke. Han satt en stund for å roe ned lokkeplassen, så hørte han gaupa bak seg. Fikk vridd seg rundt og skøyt den på ca 20 meter. uansett en stor prestasjon.

Det blei skutt ei stor hanngaupe, 23 kg, på lokking på Dalen i går ettermiddag.

Frivillig eller ikke så må det da for svarte være lov å bruke hodet, og legge seg flat når en har gjort feil. Skal de frivillige organisasjonene være fritatt kritikk bare fordi de er frivillige. Tipper nok det er penger i sirkulasjon her også jeg, men det drypper ikke på de som jobber frivillig noen timer i uka.

Jibrag: Der ser en hva disse talla og modellene er verdt, omtrent null og niks. Kunne like godt sagt at det var fri jakt på gaupe i februar og mars, når antall skutte gauper på landsbasis var nede på ca 60 (bare for å ta et tall) kunne de kutte jakttiden inn 15-20 dager et par år og så se. Begynner det å bli skutt mer og mer gaupe i den kortere jakttiden må den forlenges ut igjen. Pga da ser du ar stammen er i vekst og kan slå til med mer jakttid allerede neste år. Da vil du ikke minst få skutt mest gaupe der det var mye av dem. Du ville også fulgt bestandssvingningene tettere med jakten. Det er lettere å følge bestandssvingninger ved å lese av det en har tatt ut av skogen et år, enn å telle det av vilt som er igjen i skogen etter jakt samme året. Neste års jakt vil og gi en tydelig indikator på hva som var igjen etter forrige års jakt. Dette vil kreve mindre folk og ressurser til forvaltningen, og vil dermed aldri bli godtatt.

Fra Miljøverndep og helt ned på lokalt plan mener jeg. Småvilt og rådyr gir de blaffen i, de prøver med noen halvhjerta tiltak som bag-limit ol, mens heiene og fjella bugner av rovdyr og kroknebb. De er livredde for å nevne tiltak som vil hjelpe, for tiltaka som hjelper er ikke politisk korrekte nok. Nemlig at vi nå må jakte mye mer rovvfugl og rovdyr, skuddpremiene på disse må opp på et nivå som også vil stimulere til mer jakt. For ca 10-15 år siden rydda gaupene ut rådyra der jeg bodde da, dette brukte gaupa noen få år på. Det var mye gaupe og vi fant døde rådyr overalt, også hjort og elgkalv fant vi. Men kvotene forblei de samme. Vi snakket flere ganger om hva som ville skje etter dette, når rådyra forsvant og alle gaupene som var der fortsatt trengte mat. Vi mente mange av de ville trekke sørover, etter maten. Og det ser vi har skjedd, her jeg bor nå, nord for Skien er det nesten ikke rådyr igjen lenger, og mye gaupe. Disse flotte organisasjonene må ta mye av skylden, for de er bremseklossene som du sier, og en stor årsak til at forvaltningen ligger alt for langt etter. Elg og hjort: Der må de skyte stammen sønder og sammen i hver kommune omtrent før de skjønner at de er på gal vei, mange av kommunene skjønner det ikke da engang, helt utrolig at det går an i disse opplyste tider. Rovvdata har til nå vært verdt null og niks, aldri vært medlem der og kommer heller ikke til å bli det. Men kvotene blir satt etter hvor mange familiegrupper det er, selv om krava for å få registrert disse er altfor strenge vil jeg fortsette å ringe SNO for å få inn disse gruppene. Ellers kan de si at det nesten ikke er gaupe igjen og dermed heller ingen jakt

Det er det som er det største problemet med viltforvaltningen i Norge. De bruker tall og statistikk for mer enn det er verdt. De henger minimum 2-3 år etter de lokale bestands-svingningene. Og de henger 30 år etter viltforvalterne nedover i Europa. Helt utrolig Har mista helt tiltroen til forvaltningen

Mange gode argumenter for det ene og det andre her . Bønder er forskjellige de og, men skal de bli tatt seriøst så må de ihvertfall la folk jakte rovdyr på eiendommen sin. Hvis ikke så sier de mot seg selv. Jegere som ikke jakter rovdyr kan knapt kalles jegere etter mitt syn Det er ikke så mange bøndene jeg ser som er ute i gaupejakta nei, men noen hederlige unntak finnes. Så ikke glem det. Det er også mye annet enn akkurat jakta de kan hjelpe til med, organisering, registrering, sporleiting er vel så viktig. At det ikke er felt noe gaupe i Vest-Telemark ennå skyldes uflaks, og ikke mangel på innsats fra enkelte. Det har vært så nærme en kan komme ved et par anledninger. Men det er også færre jegere oppafor, og de har større utfordringer i forhold til snø og vanskelige terreng. I Nissedal så jakter de ikke gaupe, i Fyresdal så kommer det kanskje en 3-5 jegere når vi varsler om jakt. Kan tenke dere selv hvor effektivt det blir i en ring på 3-4000 mål. Likevel har vi lykkes noen ganger. På Dalen må de ofte avslutte jakten før den har begynt, for gaupa går inn i for farlig terreng. Samme i Kviteseid. Nå blir samarbeidet mellom laga i Vest-Telemark bedre og bedre, vi ringer til hverandre når vi mener det er gaupe som er ringa. Ennå blir ikke laget når vi samles til sammen større enn et middels gaupejaklag fra nedre Telemark. Og godt med gaupe er det oppafor også, Tokke og Kviteseid var det nye spor så og si hver dag første del av jakta. Nissedal regner jeg ikke med lenger og vi i Fyresdal fant kun spor rett før og rett etter jakta i år, så det var uheldig. Dette er ingen unnskyldninger men noen forklaringer på hvorfor ting er som det er.

Takk for det, det var noen spennende minutter

Slik blir det når papiflyttere og pratemakere skal bestemme over ting de ikke har greie på. Taperne blir til slutt både sauen, rådyra og gaupa.

TKT: Har tatt ut godt med fri ja, skal en prioritere hund til dette så må en det. Reiser oppover til Fyresdal når det er over her nede, regner med det går fort her i år pga mye gaupe og mange ivrige jaktlag. Er det bruk for oss så er vi villige til å kjøre noen mil for å si det sånn. Er dere i Vinje så er det jo ikke langt imellom oss.

Må ha vært et flott syn ja. Det må vel ha minka på rådyra i Brekkegrend siste åra nå. Så alltid rådyr når en kjørte gjennom der før, ikke så ofte nå. Og det virker som det er et knutepunkt for gaupene der.

Mange svakheter i systemet som gjør at vi får bekreftet for få familiegrupper ja. Tok dette opp for for noen år siden og svaret jeg fikk da var at om ikke nærmeste rovviltkontakt kunne komme, eller tok tlf. Så var det bare å ringe en annen rovviltkontakt. Det skulle ikke skje at det ikke kom folk fra SNO og bekreftet/avkreftet om det var familiegruppe.

Om du har funnet spor av familiegruppe og av en eller annen grunn ikke får svar av den lokale rovviltkontakten når du ringer. Så ring Espen Marker eller en annen rovviltkontakt i regioenen (2). De skal da sende en stedfortreder for å dokumentere denne familiegruppen. Viktig! Og få tilbakemelding om den blei registrert eller ikke.

Hvor lang er batteri-levetiden på Re-sound?

LW går veldig bra. Går hull i hull med det meste av amunisjon jeg har prøvd. Bygde om en Remington KS mountain pga dårlig presisjon. Nå går den som en stråle. Kompis av meg bytta løp i rifla si etterpå, LW i 280 Rem han også. Veldig fornøyd med både presisjon og kaliber. Shilen er kaldhamra pipe som slites fortere ut. LW skal holde en del lenger.

Som jeg har blitt fortalt så får valpene ca 60% fra tispa og 40% fra hannen. Er tispa en dårlig jakthund så er det ikke sikkert kullet blir bra fordi om hannhunden er bra. Det er de skarpe og jaktdugelige laikaene det må avles på. Jeg kikka på et kull her i høst som jeg hadde god tru på, men lot være å kjøpe valp derfra siden tispa manglet dokumentasjon på jakt. Det endte med at jeg bestilte fra Sverige der begge foreldre hadde god dokumentasjon på jakt. Som oppdretter ville jeg gått kun for jaktpremierte hunder og kombinasjonene jeg virkelig hadde tro på, målet som oppdretter burde være å løfte rasen og avle valper som ligger over snittet.

Mulig de pelser måren i samme slengen også Det enkle er oftest det beste, ville holdt meg til conibear, kania ol feller. De fungerer og slår der de skal om de settes opp riktig

Jeg tror det er mye teori hvordan mange av bikkjene er bestemt å se ut, Det er vel få eller ingen som jevnt over kan jobbe lengre og tyngre enn de polare spisshundene, i tillegg så er de mye raskere pga lange bein og ikke minst lange gode rygger. Det er ingen rovdyr i dyreverdenen som er "kvadratiske", bortsett fra noen av åtseleterne. Ergo burde en jakthund (spisshund)heller ikke være det mener jeg. Vi burde se mer på dyreverdenen hva som fungerer der, det er bestemt gjennom naturlig evolusjon og ikke menneskestyrt evolusjon.

..........

Det blir noe av det samme som laikaen gjør med mår og ekorn det da. Uten å ha sett dyret snuser han rundt på trea og drar sakte i gang losen ved treet han mener ekornet/måren er i. Og han tar sjeldent feil. Samme med mår i ur, (lettere å lokalisere på bakken). Men det er jo dette som er spesialiteten til laikaen igjen. Så der ligger nok mye av forskjellen. Spetsen er vel i grunn også en alrounder, men med fugl som spesialitet. Nå har han ikke så mye erfaring med fugl ennå, lite fugl har det vært i år også. Så det er nok et forbedrings-potensiale her, selv om han aldri vil komme opp på nivået til en dreven spets. Men de få losene vi har er god underholdning og en spennende jakt.

Jeg jakter med laika, som er mer en alround-hund å regne. Jeg har skutt noen skogsful for han i los. Han har funnet fugl i tre som ikke har vært støkt opp en gang som jeg vet om, Det var en gjeng med orrhaner som jeg mistenker har gitt litt lyd i fra seg der de satt, og at det er grunnen til at han fant de. Det jeg lurer på er om det er vanlig eller hører til sjeldenhetene at spetsene deres finner fugl i trea. I så fall om de tar de på lyder, lukt eller syn. Som jeg oppfatter denne jakten så skal det veldig mye til for at hunden finner fugl i tre og at det ender i en god los. Spør her da dere har mer spesialiserte hunder for denne jakten.

Spørs hvor mye den har vært i skogen før jakta og. Har den ikke vært mye i skogen så er det mange prosesser og mye å sjekke ut for ei ungbikkja disse travle høstdagene.

Mulig å prøve henne på gaupa da, slippe på dagleiet og se om hun følger på. Fleste laikaer tenner bra på katteslekta. Mulig det er mye vanskeligere å få ei eldre bikkje i gang enn en valp ja, og kanskje ligger det ikke bøttevis med jakt i denne tispa heller. Det er også en mulighet. Du har jo andre laikaer som du har fått gode i skogen, så du kan jobben med å få disse hundene i gang.

Sagt med andre ord. Hadde jeg overtatt en voksen laika som ikke var brukt som løshund. Så hadde ikke forventningene vært all verden, og jeg ville forsøkt å få denne hunden i gang på jakt med samme metoder som jeg ville få en valp i gang på første høsten. Kanskje verre med en voksen hund da den muligens har tillært seg atferd i skogen som en helst ikke ønsker hos en løs stillende hund. Problemet er ikke ukjent, jeg kjenner minst tre som sliter med noe av det samme med laikaene sine. Mye av det samme går igjen der, når det endelig blir los er det feil dyr eller det blir støkt. Tror også at en må skyte mer enn 1 stk vilt før bikkja virkelig skjønner sammenhengen og drar i gang for alvor.

Jeg tror mange begynner i feil ende når det gjelder laikaen. De starter jakttreningen med å ta hunden vekk fra mange loser, fugl, ekorn og til og med grevling tar de hunden vekk ifra. Fordi den bare skal jakte elg. Med dette gir du unghunden feil signaler mener jeg. Et godt hundearbeid med påfølgende los, og at dette viltet går dødt i bakken er den perfekte triggeren og den beste belønningen en laika kan få. Jeg tror særlig første året til valpen er det viktig å skyte det den loser på, med dette bygger du opp jaktlysten og bytte-bevisstheten. Faktorer som at hunden er i bra fysisk form og er skogvant skal jeg ikke si mer om her bortsett fra at disse to faktorene er undervurderte når det gjelder "driven" og selvtilliten til hunden. Dette må være på plass før en kan forvente noe særlig av jakten. Å sitte for å vente på at hunden skal slå ut har jeg ikke noe tro på når det gjelder laikaen, jeg ville gått så seint at hunden må holde seg på beina hele tiden, mot vinden i håp om at den får ferten av noe vilt og reiser ut på dette. Loser den på dette viltet så vær progressiv for å få skutt dette (elgen) Reiser hunden ut et stykke og kommer tilbake igjen, og reiser ut igjen til samme plassen kan det fort stå elg der, samme som unghunder ofte gjør. Med dagens peilere er det en smal sak og luske seg mot denne plassen igjen og da selvfølgelig med hunden foran. Når hunden har vært framme hos elgen en gang eller to er det utrolig hvor dumme elgen blir når de hører det kommer noe imot dem igjen, de tror det er hunden som kommer igjen. Om hunden ikke loser så skyt når hunden er frampå og kikker på elgen. Jakte med laika som bandhund gir feil signaler til hunden tror jeg, der lærer hunden å holde seg nær føreren og at den skal holde kjeft, og en laika er lettlært og vil gjerne gjøre fører fornøyd. Som løshund vil vi jo at bikkja skal gjøre stikk motsatt, slå ut fra fører og bråke når de ser vilt. De to losene du beskriver gir også feil signaler mener jeg, ganske enkelt fordi det ikke blei skutt i noen av de. Hundene ble kobla, elgen og hundene fikk klapp og alle var venner . Feil signal. Men av og til passer det ikke å skyte/eller feil dyr og det er synd når en har med unghund eller laika under innjaging. Elg er heller ikke bytte nr 1 for de fleste laikaer tror jeg, rovdyr er mye mere stas. Skal ofte litt mer til (mer skyting) for å få de ekstra hissige på elgen. Jeg har en østlaika nå som bortimot er elgrein, den har gått omtrent samme skole som tispa di, men med vilje. Mange elgmøter i skogen hvor eier ikke har skutt. Men han jager alt annet i skogen, fordi dette har blitt skutt for han. Med tåmodighet og flaks med noen situasjoner til neste år (los og elgen blir skutt) kan det hende ho drar i gang igjen. Dette var noen tanker fra en førstegangseier av laika.