Castor

Var i kontakt med min faste formidler av beverjakt forleden og jakta gikk i orden i år også. Han hadde vært i kontakt med grunneier som var grinete fordi vi ikke poffa bever i fjor, da vi synes beverpopulasjonen i området så litt "tynn" ut. Det likte grunneier dårlig, da han måtte nedi bekken forleden med gravemaskin, for å justere litt på vannspeilet, etter at burre bever hadde stemt opp bekken, ganske så ettertrykkelig. Han kom ikke over bekken med traktor og utstyr, for å begynne på våronna Det første som skjedde var at jeg gikk regelrett på ræva uti en kanal burre bever hadde gravd ut i det siste. Denne kanalen var ikke der da jeg var ute å spana forleden kveld. Skikkelig pangstart på beverjakta 2013 kan en si. Hadde for første gang med opptaksutstyr, for å prøve å formidle litt av hva som forhåpentligvis kom til å skje. Opptaksutstyr er vel å overdrive, da jeg har overtatt et gammelt kompaktkamera etter datter til samober. Ser jo at det er formidabelt forbedringspotensiale både når det gjelder opptaksutstyr og kunnskapene til "kameramann"......, men skikkelig skøy var det. Ga mersmak faktisk. Tips ang propert opptaksutstyr mottas med takk, for dette har jeg ikke peiling på. Nuvel....første filmsnutt (med lyd) snurr film. Massevis av liv ute i busken nå. Hørte Trane og gås på trekk samt hørte Gransanger, Rødstrupe, Svarttrost, Gråtrost osv osv Sett/så: Canadagås, Stokkand, Kvinand, Krikkand, Gulerle, Linerle, skogsnipe, brugle og reddhare. Liitt mere eksklusive saker.....en Myrhauk. Nesten ikke til å tro. En hannfugel kom flagrende i lav høyde over jordene. Sikkert innom for en ørliten pitstop muligens med påfyll av drivstoff, før videre ferd nordover. Så kom disse kreaturene spaserende oppi lia. Skikkelig artig, men som nevnt, en del forbedringspotensiale mht utstyr, kameravinkel og utsnitt er det nok. Må bare innrømme det Snurr film (med lyd) http://youtu.be/duFJm2cOKhs Som dere muligens fikk med dere på den første filmsnutten, kom det en bever padlende oppover bekken før jeg fikk starta opptaket. På slaget 19.45 la den til kai 13 lasermålte meter fra posten. Veldig behagelig hold. Normalen pleier å være i andre enden av skalaen. Med forstørrelsen på 10x var det ikke annet en hår og mye bever i siktet. Minnet nesten om en svær ælj uten bein, men med hale, der den "dro" seg opp på land for å få tak i saftig kvist å putte i tarmen. Slik så det ut, etter at den hadde lagt seg ned på stedet hvil, for godt. Tiden dro seg mot mørkere og mørkere. Plutselig skjedde dette. Snurr film. Burre la ikke til kai der den skulle slik jeg hadde planlagt, men som dere sikkert har fått med dere fra den lille filmsnutten, ble det ikke felling i denne sekvensen, men tvert imot nesten beverbesøk på posten, før den jumpet ut i vannet igjen og padlet forbi, før den ante noen få ugler i mosen. PLASK sa det da den kjente duften av makker som lå i vannkanten. Duften av makker var tydligvis annerledes nå, kontra da den var i full vigør. Burre satte lynkjapt giret i revers og tøffa nedover bekken den nettopp hadde kommet opp i. Helt nede i svingen i bekken lå den urølig, mens nesa sniffet inn dufter av alle slag, men ikke min duft. Så ble den borte. Det var fremdeles skytelys igjen. Jeg holdt ut på post. SÅ etter en stund kom den igjen rundt svingen og rett opp på land der jeg hadde lagt ut seljekvisten, for å innta frokosten i ro og fred. Da tok det ikke så veldig mange sekundene før rødprikken kom på. Poff En ny bever lå i vannkanten, klar for henting. Slik ser 2x 55 grs VMAX ut etter et kort og kontatant møte med Burre bever. Helt etter læreboka, Satt i skinnet på motsatt side. Restvekt 24,6 og 23,5 grs Så var det å berge byttet, samtidig som det gikk opp for meg at dyra skulle opp i sekken og over blaut pløksle (pløksle = opp-pløyd jorde) og bort til bilen som sto 500 meter unna, bortpå gardsplassen til grunneier. Vurderte å gå to ganger, men dere vet hvordan det er.........det var plass oppi sekken, som er rimelig romslig. Sammen med resten av utstyret ble det såpass tungt at jeg måtte bruke samme taktikk som under reinsjakta. Jigle sekken oppå en passelig stein og træ seg inni sekken på en måte. DÆVEN det var tungt dere. Fikk øyeblikkelig flashback til reinsjakta med blytung bør over blautmyr, der jeg stavra meg fram over pløksla. Sank nedi gjørma 5 cm for hvert steg og med kladder under gummistøvla på returen. Er det noe som suger energi ut av en mager kropp, så er det vandring i blautmyr med blytung sekk. Eller som i dette tilfellet........ over pløksla. Konklusjonen etter denne seansen er klar: ALDRI MER VANDRING OVER GJØRMETE PLØKSLE MED 2 BEVER I SEKKEN. ALDRI MER Det gikk bra, selv om turen sitter rimelig godt i karroseriet enda Orket bare ikke tanken på å forevige herr og fru Burre etter hjemkomsten. Hadde mer en nok med å få igjen hvilepulsen, så bildet ble tatt i hagen dagen etter. Vekta var på 19,8 og 20,8 kg så det tyder på at de to dyra var 3 åringer, mest sannsynlig på utkikk etter nytt revir. Så var det å begynne å motivere seg for videre prekivering. Å flå en bever en en del jobb, men å flå 2x Burre er akkurat dobbelt så mye jobb, noe jeg visste så alt for godt fra før. Litt av vitsen med å jakte bever, er å kunne nyttig-gjøre seg pelsverk og evt trofe synes jeg. Kjøttet på en bever har jeg prøvesmakt og det ble med det, for å si det slik. Snittet legges fra hakespiss, bryst, over vom og rundt analusen, så videre ned mot sveiva, slik som på bildet. Jeg foretrekker og bruke to kniver, litt avhengig hvor en jobber på beveren. Må innrømme at den miste kniven, type foldekniv av god kvalitet, er min favoritt. Veldig retnings-stabil og holder godt på skarpheten. Rekker å flå nesten en bever, før kniven må settes opp på nytt. En Mora kniv, rekker ikke mer enn en 1/4 bever og skaper kun irritasjon. Morakniven kan til nød brukes på spekeskinka. Skulle ikke tro en bever er seig å flå, men de av dere som har prøvd.....steike en bever gir ikke slipp på skinnet frivillig. Det er to ting som gjelder når en flår bever og det er tålmodighet og skarp kniv Så langt og ikke lenger, illustrert på bildet under det bare skøy å flå bever. Resten av prosessen er bare jobb. Legg nøyaktige snitt, med kniveggen pekende inn mot kjøttet. Husk skarp kniv hele veien. Sløv kniv lager ofte lettere hull på skinnet, enn en skarp kniv. Mange bruker å spikre burre opp på veggen og flå dyret ut av sitt eget skinn. Vekta av dyret holder skinnet i strekk og en har begge hender fri, med mindre fare for å flå seg selv Engangshansker er bra saker da beverodøren sitter på henda i lang tid etterpå. En digresjon, som det heter....se på pungen til en 20 kgs bever. Imponerende stell. Hadde jeg hatt en pung av såpass anselig størrelse selv, hadde jeg mest sannsynlig hatt et heeelt annet yrke og tjent penger på pungen, for å si det på den måten Ang å ta vare på trofe'et av bever, kan det for eksempel se slik ut. Kokt og bleika skalle. Dekorativt, litt etter øya som ser selvfølgelig. Alternativt slik. Veldig plassbesparende om en har begrenset med plass. Jeg har dette oppsettet som favoritt faktisk. Synes det ser kjempetøft ut. Se på de tenna. Null hull. Imponerende Av skinnet kan en for eksempel sy en beverskinnsvest. Har fått min foret med fleece innvendig. Varmere plagg enn dette finnes ikke på kalde dager. Knappene er av geviret på selvskutt reinsdyr, felt på Hadangervidda for en del år siden Beverskinnsvesten har bare en begrensning. Må ikke brukes på jakt av noe slag, ellers kan en ende opp som trofe selv. Fikk klar beskjed av jaktleder på elgjakta for noen år siden, da jeg møtte opp påmontert beverskinnsvest. Forbudt å bruke den når du sitter på post. Forstålig å lett å akseptere. Da skal dere få slippe mere skriblerier ang denne beverjakta på en stund. Oppdatering 01.05.2013 Uuuups vi er tilbake. Har nok en gang vært ute på jakt etter Burre bever. Fikk tekstmelding om at grunneier hadde observert flere bevere i bekken etter forrige nedjustering av burre. Han ville ha justert beverbetanden ytterligere et hakk ned. Samme sted, samme post......snurr film (med lyd) http://youtu.be/j9jiUh0LUeY Tok ikke veldig lang tid før Burre plutselig dukka opp i synsfeltet fra helt motsatt retning enn normalt. Kom padlende nedover bekken denne gangen. Jeg lå å spana mot utløpet selvsagt, så dette ble et spontant møte kan man si. Den fløt stille og fint forbi 6 meter fra posten Fikk ikke vær av meg. Da kan man konkludere med at postplassering var helt perfekt i dette tilfellet. Nuvel......Burre runda svingen litt lengere nede i bekken og forsvant. Trixet med kvisten i vannkanten virket tydligvis ikke på denne beveren. Gikk vel ca 10 minutter så dukket bever nr 2 opp på samme sted....bakfra og padla nedover i bekken. Jeg på med kamera. Å joda burre la til kai akkurat der den skulle for å begynne på frokosten på kvisten jeg hadde lagt ut som åte. Lot den sitte litt lengere enn nødvendig før jeg slapp skuddet. På 25 meters avstand var resultatet gitt. Rett ned og på stedet hvil. Dyret veide på streken 20kg. Sannsynligvis en 3 - 4 åring. Har nevnt det før......nevner det igjen......... VMAX det er saker. Dette ble kjempeopptak av jakt på bever. Etter hjemkomst og etter vandring over pløksle med 1 bever i sekken nå, skulle det bli spennende å se denne sekvensen av beverjakta festa på film og greier. Titta gjennom opptakene og ingen sekvens av beverfellinga. Er det mulig. Så kom jeg på at jeg hadde slått på kameraet, men glemt og trykke på opptaksknappen. Premieidiot. Har nesten ikke kommet over det enda. Nei og nei. Dere får nøye dere med dette opptaket.....jeg også Snurr film (med lyd) Etter hjemkomst og en del motivering var det til å flå bever igjen. Det gikk bra. Nå ligger skinnet til salting, før videre ferd til Ølnesvåg, for beredning. Skallen skal ned i Telemarkens land til tannregulering og preparering på plate. Dette var nok en skikkelig kriger, som hadde vært i krig før. Se det kjempehakket i halen. Så nesten ut som angrep av en minikrokodille synes jeg. Ikke bra. Måtte jo dissekere Burre for å få tak i VMAX'en. Det er en orntli grisejobb, men samtidig gir det verdifull informasjon ang hvordan kula oppfører seg i vilt. Denne VMAX'en hadde gått fullstendigi oppløsning. I grunn ikke så merkverdig. Traff bogblad på vei inn, så knust nakken/ryggrad og stoppa 2 cm før gjennomslag. Nesten litt nifst å observere hva slags skade denne kula hadde forårsaket. En så hvordan kula hadde ekspandert og åpna seg opp rett og slett. Dette er det eneste jeg fant igjen av en 55 grs VMAX. Ikke mye restvekt igjen her. For de av dere som ikke er veldig interessert i balistikk og kulekonstruksjon, så er original 55 grs VMAX til venstre i bildet. Etter den drastiske justeringen av beverbestanden i denne bekken, er jeg fullstendig klar over at "en har saget over greina en sitter på" da det nok ikke er mye bever å finne her til neste år. Forvaltningsmessig er ikke dette uttaket bra. Grunneier er derimot veldig fornøyd. Han ser saken fra sin side. Når det er sagt, er denne bekken en del av et rimelig stort jaktvald/elvestrekning på som det jaktes bever i. Flere mil med elvestrekning faktisk. Disse 3 fellingen er de eneste i dette jaktvaldet i vår, så det er vel ingen umiddelbar fare for at beverbestenden i området er utrydningstruet. Grunneier var så fornøyd med fellingen at jeg dristet meg til å spørre om det var mulig å jakte rev hos han. Ja jøss, bare å jakte var svaret. Da hadde jeg plutselig et myyyye større område å jakte rev på. Mao.... det ene utelukker ikke det andre Leser at noen av dere får litt dårlig samvittighet etter å ha felt bever. Har det akkurat på samme måte selv. En får rett og slett dårlig samvittighet etter en felling. Det er noe med bevere som beveger akkurat den "strengen" som har med samvittighet å gjøre. Det jeg personlig prøver å ha fokus på, er å utøve jakta mest mulig humant og ikke ta tjangser, som kan føre til skadeskyting/ettersøk. Man har god tid på beverjakt. Dukker opp en forhåpentligvis bedre mulighet neste gang, om en ikke får felling på første forsøk. Om en ikke får beverfangst i det hele tatt, er det ikke noen umiddelbar katastrofe det heller. Tar nok en stund før vi er tilbake nå

Og den første serien holder vel greit kravet til storviltprøva på 300 meter Bra skyting til å være første gang en prøver.

Overstående bilde minner meg om en DFS feltskyting for mange år siden. Blinkene var satt opp akkurat som på bildet over. Kan dere gjette hva som skjedde Riktig gjettet..........en eller annen greide det kunststykket å skyte den ene strengen tvert av. Vedkommene ble behørlig mobba og E-verket som var navnet i den tiden, var ikke veldig fornødyd med tildragelsen. Men en minneverdig historie var det definitivt. Mauser M67 Veldig bra initiativ og bra tråd du har fått til. Helt greie og representative samlinger med bra utstyr og en kapabel operatør bak rattet. En annen vinkling på blinkskytingen kan være og sette opp 5 egg (på høykant) på 300 meter og se hva en får til. Litt mer uortodoks muligens og mye mer skøy. 3 egg nede på 5 skudd er bra. 5 egg nede på 5 skudd er outstanding veldig bra. Lykke til

Det er lov å sjekke tiltrekkingsmoment en gang i mellom. Ganske så elementært egentlig Utilstrekkelig bedding, alternativt Locktite 243 bør også vurderes, om man er opptatt av tiltrekkingsmoment og av å beholde tiltrekkingsmomentet over tid

Hvis man tror det er bare å legge seg ned på 1000 meter å treffe en gong på 30x30 cm hver gang man prøver, slik en kan tolke det ut fra det siterte innlegget over, kan det tyde på: 1. At man ikke har fulgt med i fysikktimene på skolen. 2. At man har overdreven tro på egen selvtillit. 3. At man har sett litt for mye på amerikanske DVD'er omhandlende skyting på lange hold. 30ihmsa..........i stedet for å klore å slite for å få hullet i isen på Mjøsa stort nok, er det muligens bedre å vente til isen går på Mjøsa. Mye lettere å gjennomføre det du har tenkt på da Alternativt kan du sende rifla til Kongsberg. Tar den gjerne imot jeg. Kan til og med betale frakt Fra spøk til skryt. Varmer en moden kropp å se at det er mye kreativitet ute å går for å få til skyting på laaaaange hold rundt om. Veldig bra tiltak gutta.

Bør vel ikke brukes som batong for avlivning av skada vilt, for å si det slik. Ellers har jeg ikke særlig betenkligheter med å anbefale denne demperen. Kan garantere at det har foregått mye grunnforskning og testing, før den ble lansert på Villmarksmessa.

Ny oppdatering av mitt innlegg nederst på side 25.....med bilder

Muligens litt avsporing i forhold til headingen på denne tråden.......det nye siktet til SUB....3-27x56 PM II har 36 mrad justeringsområde om ønskelig, samt en del flere retikkel å velge i Er vel en direkte konkurent til et annet europeisk merke av anerkjent kvalitet og med ca samme zoom-område Prisen er ikke sjenerende lav, for å si det slik

Ny oppdatering av mitt innlegg på side 3 Ikke Aprilsnar

Med 73000 treff er det vel ikke akkurat mangel på interesse som gjør at "sjølvaste" evt ikke lenger gidder å berike oss med klikkjustering og korrekt skytestilling. Må være andre grunner..........kan det være ny stilling på gang.......som heltidsansatt bleieskiftarbeider Nok om det og en lille smUle avsporing av tråden..........ang at sikter flexer, gjelder vel ikke bare SUB Gjelder vel de fleste av de, om ikke mellomrør og housing er ut over normalen tykkveggede. SUB har akkurat lansert et ultra kompakt PMII sikte 5-20x50 Dette siktet er såpass kompakt at det er 90 mm stuttere enn storebroren 5-25 Tipper at dette siktet ikke flexer veldig mye og at det vil dukke opp noen av de på diverse LH rigger etter hvert. Jeg må si jeg har litt sansen for dette siktet. Så liksom ut som et kikkertsikte og ikke en kjempedildo for godt voksene. Det eneste negative jeg kan komme på i farta, at montasjeplasseringen er gitt. Det kan en imidlertid justere inn ved å bruke ei picatinnyskinne, som vel er standarden nå om dagen på en LH rigg og ikke unntaket.

NEI ikke enig. Det beltet er styggdom. Ser ut som patrona har gått på steroider. Klassisk uten belte må det være

Slik skal låveveggen til en revejeger, litt over gjennomsnittet interessert i revejakt se ut (subjektivt vurdert) Her er det respekt for viltet ute å går. Mikkel pent dandert på veggen. Ikke noe blod og gørr på dette bildet, akkurat slik vi vil ha det (igjen.....subjektivt vurdert) Jakt....også revejakt inkluderer en gang i mellom blod og gørr, men det er desverre slik at den mer urbane delen av befolkningen ikke liker å se blod og gørr på bilde. Litt omtenksomhet og ikke minst tankevirksomhet før en evt legger ut slike bilder, er muligens å foretrekke. En trenger liksom ikke så mye close up at en kan stikke hodet inni skuddhølet, for å se hvordan reven ser ut innvendig, om dere skjønner. Igjen...veldig bra SniperElite......gratulerer med fangsten. Må holde trykket ope ut sesongen nå da

Jeg har felt flere bevere selv med over nevnte kaliber, ganske så humant og dyrene avgikk der og da, men når man bruker finkaliber på beverjakt, må man være nøye og sette skuddet dønn i passerhullet. Min erfaring er at ved å gå opp et hakk eller to i kaliber, gjerne i kombinasjon med Vmax og høy hastighet, som nevnt i innlegget over, har man litt mer slingringsmonn og er muligens litt mer riktig bevermedisin. Uansett........lykke til på beverjakt ko-stens Gjerne en jakthistorie i etterkant.....det hadde vært gull.

Kan det være fordi du har tatt ut rimelig mye Mikkel i området de siste årene Opplever det samme selv i området der jeg jakter. Lite Mikkel der nå. Blir litt som å sage av greina en sitter på. En vil både jakte og "høste" mest mulig mikkel, men begge deler går ikke i hop. Uttak er større enn tilfang. Så enkelt er det. Ikke for å virke belærende, men hemligheten med å ha mange Mikkel hengende på låveveggen er å ha stort jaktbart areal tilgjengelig. Ikke ofte en opplever tørke da.

Ta heller en titt på den nyeste til Leica. Det er saker

Ny oppdatering av mitt innlegg på side 25

Kan muligens gå å bytte pipe i en 101....med litt kretiv oppspenning og stor spindelboring, men at det er å anbefale, det er å ta i. Å krympe...tja...pipa er presset inn i låskassa, evt låaskassa er varmet opp og og pipa er kjølt ned og smakk Får bare ett eneste forsøk i så måte. Veldig traumatisk opplevelse om det ikke går bra, for å si det slik Ingen gjenger = færre arbeidsoperasjoner = billigere rifle.

Oppdatering (med nye revefall) av mitt innlegg nederst på side 25 les og nyt

Ikke for å virke negativ men,.........Mulig det holder under matchen, men på sikt og holder det IKKE er min/vår erfaring. Sjaklene rister i fillebiter og wiren blir skutt i stykker rimelig kjapt. Jeg/vi har prøvd en del forskjellige løsninger og sjakler/stålwire ble forkastet etter ganske kort tid.

Det aller viktigste er vel å komme på post uten at reven hører det. En rev som har hørt noe den ikke liker kommer aldri i verden på lokk - uansett hvilken lokk man bruker............er min erfaring

Er vel litt forskjellig omladerprinsipp i en AR kontra 417 til fordel for 417 mht møkk/kruttslam i mekanismen

Det er VELDIG bra. De jeg har sett, har samme samling på 100 meter, skutt fra skytebenk, med samme ammo og under helt kontrollerbare ytre forhold. Tror....gjentar....tror nok ikke alle 417 holder samme presisjonspotensiale, som beskrevet i det siterte innlegget.

Om en eks har eller evt går til anskaffelse av en moduldemper, er det nada problem å bruke den i Germania. Sku av 2 - 3 moduler. Vips så er det en lydmoderator IKKE demper. Lydmoderator er lov der nede. Ikke demper. Viktig å ikke blande vokaler og konsonanter for å si det slik, om man må forklare hva man har i våpenkofferten. Det er en lydmoderator I praksis er det kun noen cm og noen decibel som skiller på lovligheten, men slik er det.

Veldig bra bilder av diverse kreaturer Arrowmaker. Trivelig å se bilder av Orrfugl i bjørk. Gir meg assosiasjoner fra da vi var på besøk hos besteforeldrene. Hendte det satt Orrfugl i bjørka utenfor kjøkkenvinduet. Var vel da jaktlysten begynte å gro i denne kroppen Har forresten lagt inn ny oppdatering i innlegget mitt litt lengere opp i tråden.

Ble en nok en Mikkel natt til i dag. Knertet en for 10 dager siden og jaggu ble det som nevnt, en til i natt. Hadde maksimal tur, da det er lite rev igjen i området. De siste dagene har jeg sett spor etter kun en rev og det er normalt litt lite spor og litt lite rev, til at jeg gidder å sette meg ut. At jeg skulle få den foreløpig eneste og siste reven i området, ja det er råflaks. Kl 01.00 presis, kom den tuslende i ei gammel spor-rekke, ganske så avslappet, etter ca 30 minutters lokking med revens parringsrop. Poff og rett ned, akkurat slik vi ser på diverse DVD'er omhandlende lokkejakt på rev. Denne Mikk'ærn greide til slutt bare ikke å holde seg unna og måtte sjekke opp hvor disse lydene kom fra. Utrolig hva en utsetter seg for når kjønnsdriften tar over styringen og fordriver alle sperrer En ung hannrev, uten all verdene erfaring skulle det vise seg. Har nok skutt ca 50 rev i dette området de siste 3 årene og nå...ja nå er det litt mer glissent med spor, selv om det sannsynligvis ikke tar så veldig mange dagene før neste rev er på plass. Dette er nok ikke det beste bilde jeg har tatt av en død rev, men en død rev er en død rev og her ligg'ern. Oppdatering 25.02.2013 Har blitt 2 rev og en ehhh..........en bom på rev den siste tiden. Smerter å innrømme at man bommer på rev, men her forleden natt, ja så kom bommen dere. Har gått bra for lenge, for å si det slik. Litt for skytekåt+litt for dårlig skytelys, gjorde at revefanten berget livet med minst mulig margin......denne gangen. Siste reven mått gi tapt.....i natt faktisk..... i kampen om fortsatt eksistens på jordkloden etter et brutalt og kontant møte med en finkalibret VMAX i ganske så anstendig hastighet. Virkningen var umiddelbar og ikke minst hørbar 152 meter unna. Vet ikke hvordan dere har det etter å ha bomma på rev, men hos meg får selvtilliten en alvorlig knekk og jeg blir irritabel og lite tilsnakkanes, så dette måtte det rettes opp i og revansjeres Som sagt, så gjordt, det gikk bra. Skal se om jeg får rota meg til å legge ut et bilde. Reven ligger i vedskjulet. Samboer er varslet, klok av skade Forrige samboer, eller er det 2 samobere siden (og mange år siden) ble IKKE varslet om at det lå en rev på badegulvet i påvente av flåing dagen etter. Jeg glemte bort hele reven og det fikk katastrofale konsekvenser når damen kom i halvsvime på badet for å gjøre unna morgenstellet og oppdaget reven som lå og gliste. Glemmer det aldri. Ikke hun heller, men vi nok har helt forskjellig vinkling på saken Jeg synes det er en artig historie og hun synes ikke den er fullt så humoristisk. Oppdatering 17.03.2013 Ny rev på hvit snø. Ble en til for et par dager siden....eller rettere sagt for et par netter siden. Maksimal tur igjen. Lite spor i området nå, slik at motivasjonen ikke har vært på topp i det siste, men jaggu ble det en rev til dere. Nr 14 nå vinter. Brukte et indianertrix. Etter nyttesløs lokking med både fuglelyd og hareskrik, satt jeg en halv time ekstra uten en lyd, noe som ble en ubetinget suksess (igjen) En rev er skrudd sammen nysgjerrig og må bare sjekke ut hvor disse lydene kommer fra og hva som forårsaker de, noe denne reven også gjorde. Har skutt flere rever ved å bruke dette trixet før. Jammen virket det denne gangen også. Tispa, for det viste seg å være ei tispe kom i godt driv ut på jordet 130 meter unna posten. Mikkeline satte på håndbrekket momentant etter en kort plystretone, noe som ga meg akkurat nok tid til å få inn et treff akkurat der det skal plasseres iht jegerprøveboka. Virkningen var umiddelbar og varig. Kan ikke få fullrost VMAX nok. Det er kula si det. Mørk rev utstrakt på hvit snø. Ingen ting er mer spennende og intenst enn de skundene før og etter et revefall. Rev i motlys Gamle revespor. Ikke ferske nok til å gire opp blodpumpa Oppdatering 08.04.2013 Har blitt 3 rever til å krysse av i jaktloggen pluss emm....eeh nok en bom, siden siste oppdatering. Gikk jaggu på samme smellen som sist og skyte på for langt hold. At man aldri lærer dere. Vet ikke hvordan andre opplever det, men for meg slår hjerne og styrestag seg over på autopilot, når man ser en rev innenfor rimelig rekkevidde, noe som en gang i mellom gir dårlig uttelling. For meg går den en slags magisk grense ved 150 meters merke. Over denne avstanden og med dårlige lysforhold, som det ofte er nattestid, så synker treffprosenten drastisk. Denne reven fikk det veldig travelt etter bommen, kan man trygt si. Vet ikke om dere har sett en rev løpe for livet, men en rev kan løpe veldig fort, når det gjelder å berge livet. Minnet nesten om et av forsvarets svarte Bell helikopter som øver på taktisk flyvining der den suste over jordet, mot tryggheten Ang forsvarets Bell helikopter.......var ute på beverjakt for noen år siden inne på skauen. Plutselig og uten forvarsel kom det 3x Bell helikopter 20 meter over isen på vannet jeg satt ved. Da fikk jeg en alvorlig støkk i livet. Holdt rett og slett på å drite i buksa. Ble plutselig veldig mye lyd, kan man si. Ikke bare det at de kom en gang, men gjentatte ganger ble samme ruta brukt inn mot Hengsvatn. To gutter hengende ut av hver sin dør, med HK'n klar til strid. Imponerende var det........og litt av et syn. Unødvendig å nevne at det ikke ble uttelling den kvelden. Vi har ofte besøk av forsvarets helikopter i diverse sammenheng her i Kongsberg, men jeg har aldri sett det så ekstremt som akkurat denne gangen. Nuvel - tilbake til revejakt. Jeg er ganske ofte ute på revejakt og de revene som evt er igjen å jakte på, kan alle trix nå. De har hørt alle lokkelyder og reagerer ikke lenger på lokk. Da må det annen strategi til. De 3 siste reva har jeg fått ved å sitte og passe de opp på trekkrutene. Det har funget bra. Nr 1 av de tre siste kom i målrettet trav fra punkt A til punkt B Den hadde ikke tenkt å stoppe, men et par forsiktige musepip fikk den til å endre kurs 90 grader, i min favør. Da den et øyeblikk stoppet opp for å sikte inn "radaren" fikk den en VMAX i retur og la seg ganske så kontant ned ved 140 meters merket. Her ligger'n utstrakt i snøen. En ung hanne. Rev nr 2 og 3 ble lagt ned ved å bruke samme strategi. Ble nesten, men bare nesten en double på rev gitt. Ikke så ofte en opplever det. Foranledningen var at jeg var ute å spanet forleden kveld og la merke til ferske revespor i søla i veien. Det betød at Mikkel hadde vært ute før det rekker å fryse på, dvs tidlig kveld. La opp strategien etter dette og var på plass kl 18.30 Fikk selskap av en rådyrbukk som etter beste evne prøvde å berge livet nå i vårknipa. Hva rådyra lever av nå, det forstår ikke jeg, men ett eller annet lever de tydligvis av. Opplever slike møter helt annerledes enn om en er på jakt etter de. Tar inn alle inntrykk på en helt annen måte liksom. Litt vanskelig å forklare. Fra rådyr til rev......plutselig så jeg rett på en rev som kom dinglenes over jordet, men på for langt hold. Nok en gang....et par forsiktige musepip, styrte mikkel på rett kurs. Da denne reven satte seg ned et lite øyeblikk for å orientere seg, var det game over. La seg rett ned ved 100 meters merket. Så akkurat ut som ei BEO skive. Dere har sikkert skutt mot blinken med bilde av en sittende rev på......på ett eller annet jaktfeltstevne. Tenkte at det fremdeles var litt for tidlig å gi seg. Var jo fremdeles godt skytelys. Dessuten er det et jævla pes og komme seg opp av sofaen og ut på post. Akkurat like mye pes å bryte seg av post og ned i sofaen igjen Etter litt spaning og filosofering hørte jeg plutselig en rev som boffa forsiktig et stykke unna. Nesten så ørene datt av. Da slo det meg at.....tenk om første reven var ei tispe. Finnes ikke bedre reveåte enn revetispe, nå rett etter parringa. Jammen kom boffinga nærmere og rev nr 3 kom nøyaktig i sporene til kjæresten sin. Gjorde en runde rundt makker for å sjekke ut og da den tok en pust i snøen........POFFrett ned på stedet hvil og rev nr 2 denne kvelden var et faktum. Her ligger herr og fru rev. Viste seg at rev nr 1 ganske riktig var ei tispe. Maksimal flaks igjen. Skal si denne gutten var i godt humør da han kom hjem til "mor" Er som en kompis sier.....jakta kan forandre seg fort på 5 minutter. Kloke ord Spørges om det blir flere oppdatringer. Ikke mye igjen av sesongen nå. Vi får se. Den aller værte kløa begynner å gi seg:mrgreen: