AMA

Ladd og sikret i Vornsekken. Går med bandhund, så jeg bruker Ruger M77 med 3-punkts sikring.

Tror at det rett og slett var en feilprising. Men takk for tipset. Jeg rakk å tømme et par butikker for 180grs Accubond.

Du kan helt sikkert få en glimrende ettersøkshund av en NES. Mye trening på spor kan nok gå litt på tvers av ønskede egenskaper på overværsarbeid, men ikke værre enn at det er til å leve med. Bruk forskjellig utstyr til trening av blodspor og jakt-trening (overvær) når hunden er ung, så skjønner den fort hva som er ønsket. Mvh Anders

Jeg tror at måten man overfører lyden til øret på har mest å si. Bruker selv en Icom F3GS, mer enn 10 år gammel, men på grunn av ett ubrukelig og ett halvbra øre plugges denne inn i et par Peltor Sportac. Da får man så mye lyd av brukbar kvalitet som man måtte ønske. Mvh AMA

Jeg ville ikke ha startet direkte på blodspor. Tror at hunden rett og slett ikke skjønner vitsen. Start med korte mat-slepespor. Avskjær eller kraftbein fra elg er supert. Og belønningen (samme som du har slept) skal selvfølgelig ligge i sporslutten. Ingen ulempe om hunden er sulten når du skal spore. Når du har fått hunden til å gå spor på kommando, og med entusiasme, så introduserer du blod i tillegg. Etterhvert bruker du bare blod, ev med noen godbiter underveis i sporet om du tror at det er nødvendig. Siden hunden er en overværsjager, så legg alltid sporene i medvind. Det gjør at hunden må spore mot bakken, og ikke raser fremover på overvær. Mvh AMA

Det arrangeres Norgescup (DFS) i området i helgen, så de fleste DFS-banene er nok lite tilgjengelige. Mvh Anders

Ikke så mye ladedata, men fin kuletest: http://www.drkeller.se/expansionstester/9,3x57/9,3x57.htm

Hadde en for noen år siden og testet en del den gang. Børsa er solgt, og notatene er ..? Så dette blir på husken: Avtrekket fikset børsemakeren, tror at han rett og slett byttet til en mykere fjær. Den bør beddes rund festeskruen, det ordner du greit selv. Marlinen gikk greit med mellom-klasse match ammo, Eley Club, Eley Supermatch og lignende. High-Speed gikk ikke i det hele tatt. Minst dårlig gikk CCI Stinger, men hadde klart inntrykk av at Marlinen ikke likte ammo med høy fart.

For finfelt skal avstanden være 100 +/-5 meter og avvik fra 100 meter skal oppgis. Står i tabellen over mesterskapsprogrammet for finfelt. Vet ikke om lignende toleransekrav finnes for grovfelt.

Spørs hvor mye det haster. Og om du vil bruke engangsskutte hylser. Jeg ville ha forsøkt nærmeste DFS lag. Du kan finne gull ved å få kontakt med en foresatt til en ungdomsskytter. Mange av disse lader ikke selv, og hylsene er skutt med lavt trykk i et godt standardisert kammer. Og noen av disse skytterne produserer mange tomhylser.

Sikkert ikke den du sikter til, men det står referert til blymålinger i befolkningen her f.eks: http://www.nrahuntersrights.org/LeadIssues.aspx Dette er fra NRA sine sider, men likevel. Jeg tillater meg å lime inn et utklipp: Q: Do people become ill from eating venison taken with lead ammunition? A: Hunters have eaten venison taken with lead bullets for hundreds of years. Yet there is not one documented case of lead poisoning from eating deer meat. Doctors are required to report all cases of lead poisoning to the Centers for Disease Control (CDC), yet according to CDC public health advisor Kimball Credle, no cases have ever been traced to wild game meat. Q: What studies have been conducted on lead levels in humans caused by eating venison? A: At the request of the North Dakota Department of Health, the CDC tested blood lead levels in 738 residents of that state. Results were released in November 2008, and not one individual tested had levels considered elevated. According to the CDC, blood levels are considered “elevated” in children when they are above 10 micrograms per deciliter of blood; and in adults 25 micrograms per deciliter. The highest level in the whole CDC test was 9.8 micrograms per deciliter. The geometric mean of the CDC study of 1.17 micrograms per deciliter was lower than the geometric mean of lead in the overall U.S. population (1.60 micrograms per deciliter). More than 86 percent of the people in the CDC test reported eating more than one type of wild game. The lead levels of children under 6, those who the Minnesota Department of Health deems "the most at risk," had a mean of just 0.88 micrograms per deciliter of blood. That’s just one part per billion and less than half the national average. Q: Has anyone other than the CDC conducted tests on blood lead levels in humans? A: The Iowa State Department of Health has tested blood-lead levels since 1992, in 500,000 youths and 25,000 adults. They have not found one single case of lead poisoning from wild game.

En god beskrivelse av det grunnleggende problemet i denne saken. Man skal publisere først og eventuelt diskutere resultatene offentlig etterpå. Ellers har andre ingen mulighet til å bedømme riktigheten av konklusjonene. Og noen av forutsetningene er skremmede feil, f.eks: "Han framholder at det i utgangspunktet ikke skal være bly i elgkjøtt." Sitat fra avisen Østlendingen. Alt elgkjøtt inneholder bly. Det er helt naturlig og kalles bakgrunnsnivå. Sånn sett er det mere korrekt å si at 100% av alt elgkjøtt i norske frysere inneholder bly. Og hvis du finner bly i 80% av de undersøkte pakkene med deig, betyr det at 80% av elgkjøttet i norske frysere inneholder bly ? Nei kom med tallgrunnlaget og beskrivelse av metode. Ellers er dette en ufin måte å publisere forskningsresultater på.

Er det noen som har lest denne siste raporten ? Eller som vet hvor den kan finnes ? Jeg er grunnleggende skeptisk til konklusjonene uten å ha sett beskrivelsen av hvordan disse tallene har kommet frem. Spesielt etter forige runde hvor grunnlaget var at "tapt kulevekt = spist bly". Lignende forsøk har vært gjort før, men da med helt andre resultater.

Elektronisk skive ? Megalink ? I såfall ligger nok mye av svaret der. De er avhengig av regelmessig og godt vedlikehold for å hanskes med .22 LR, og jeg vil tro at sub er ekstra krevende å detektere reproduserbart.

Batteriene til mine 2stk Icom F3GS takket for seg i jakta i høst. Jeg fikk tips av en annen i jaktlaget om at Automax i Brobekkveien (Oslo) byttet ut celler til ca halve prisen av hva et nytt batteri kostet. Vel, de kunne bytte ut, men de kunne også selge meg helt nye batteripakker (BP-210/209 Ni-MH 7.2 V 1800 MAH) til den nette sum av kr 247.50 pr stk. Jeg tror ikke engang det var et tilbud, men katalogpris. Dette er halv pris av det nest billigste jeg har funnet andre steder. Nettside http://www.automax.no/

Har bare ladet den med RA-15 til ca 810 m/s. Skjøt kun 1 elg med denne, og ble litt skeptisk. Gjennomskudd med beskjeden ekspansjon. Leste senere om lignende erfaring i en eller annen jakt-blekke. Tror at du bør satse på max fart for å få sikker ekspansjon. Selv skiftet jeg til Remington CLU 140 grs. Denne har fungert perfekt i aktuell hastighet. Ikke det du spurte om, men..

Det finnes en solid studie rundt dette: W. Grainger Hunt etal. PLoS ONE. 2009; 4(4): e5330. Published online 2009 April 24: Lead Bullet Fragments in Venison from Rifle-Killed Deer: Potential for Human Dietary Exposure. Denne ligger åpent tilgjengelig på PubMed Central. De interesserte kan jo lese den selv, men det de i korthet har gjort er er å analysere 30 hjort skutt med standardisert ammo, for deretter å fore griser med deig fra slaktene. Dyrene ble skutt med 7mm Rem Mag med 150 grains kule. Ikke spesifisert hvilken ammo, men den mest solgte, altså trolig noe Sierra GK-lignende. En kombinasjon som alle skjønner vil gi massiv fragmentering. På røntgen finnes masse metall-fragmenter i dyrene, men: bare 3.1% gjenfinnes i ferdige kjøttprodukter. Slaktejobben har altså fjernet 97% av metallfragmentene. Pakker som inneholder fragmenter fores til 30 kilos griser, 1.5 kg pr dag i to dager. Grisene oppnår da et blynivå som er oppgitt å være ca 1/4 av faregrensen i barn. Blyet i kjøttet blir altså tatt opp for de som måtte lure på det. Studien er grundig gjort, men oppsettet er (som jeg ser det) et Worst Case som mest beviser at dette er et mulig problem. Jeg tror ikke man trenger blyfri ammo. Vil tro man kommer langt med bondede kuler i normal hastighet og en god slaktejobb.

Rollag og Veggli har opplegget fra 2008 på sine resultatsider, inkludert treffprosenter på de forskjellige holdene. http://www.numedal.net/rov-skyttarlag/uploads/stevner/om2008/startframe1.htm Antar at HK var med og arrangerte.

Det slår meg når jeg leser denne tråden at problemstillingen har flere sider. Det er jo perioder man ikke har anledning til å praktisere så mye som man ønsker seg i hobbyen sin. Mange synes da at det kan være stimulenrende, ja være med på å holde interessen oppe at man kan få blader på glanset papir hvor man kan lese om andre som ufolder seg. Ikke minst få dette dokumentert i detaljerte bilder så man selv kan studere graden av penetrasjon og om skuddet satt der det skulle. Og om dette er et bytte man ville ha vurdert å legge ned selv. Tester av utstyr og teknikk-tips er også velkomment. At man synes at man har sett dette før er en gjenganger, men folk ser ut til å ha forskjellig tilnærming til dette: Har sett det samme. Man har gjerne lest det samme eller noe ganske lignende før...... Å ofte samme forfatter. Tidligere kunne jeg bruke minst to-tre timer på bladet. Nå er jeg sikkert nede på 40 min før jeg sier meg "mett". Lurer litt på om bladet generelt har blitt svakere eller om det er jeg som har forandret meg...... Samtidig skal det sies at jeg koser meg glugg i hjel når jeg kommer på setra. Dit har jeg fraktet et par ryggsekklass med eldre blader. Tidlig 90-tall og framover. Det som er så kjekt er at selv om man har lest disse bladene flere ganger, så finner jeg mye interessant. Noen søker utenlands etter den ultimate opplevelsen: Som sagt så synes jeg bladene inneholder så mye likt, og ser egentlig derfor ikke noe grunn til å ha alle. Et svenskt blad kunne nok kanskje vært interessant som en erstatning for et (eller to) av de norske. Om svenske, amerikanske, eller sør-afrikanske blader er best ? Vet ikke, men dette gir nye utfordringer: Tyskerene har også en del bra blader, men en må ha stillt litt oftere opp i valgfagstimene på ungdomskolen enn det jeg gjorde for å ha skikelig utbytte av da , men kommer meg igjennom de med ordbok og pågangsmot Så finnes det entusiastene: Har uhyggelig mange hyllemeter med gamle blader på loftet og der er jeg ofte og henter noen for å lese gamle artikler som jeg husker bruddstykker av og som jeg gjerne vil ha "reparert". Mye godt på gammelt papir. Har faktisk sortert og katalogisert alt. Drittjobb, men artig lell. Har også noen hyllemeter med gamle brosjyrer og kataloger. Artig lesestoff noe av det også. Ikke minst når gamle gubber møtes og diskusjonen går. Det blir rene leksikonet, hva man har der oppe blant støv og skit. Kanskje ser man slik på dagens blader også, når 25 nye år er gått (om man fortsatt er i live og ser å lese, da). Og de mer nøkterne: Jeg siler derfor nøye og har ingen abonnement pr i dag. Kjøper i kiosken om der er mer enn en artikkel jeg ønsker å finlese, og evt å beholde. Arkiverer en del tema som interesserer Mitt innspill får være at det finnes også mye bra på DVD. Med surround-anlegg er det nesten som å være tilstede selv. Eller kanskje den enkleste løsningen: Er det noe man lurer på (og det er det jo støtt og stadig ) - får man hurtig svar på div. forum. Om en moderator synes at dette innlegget bør slettes så.. ok da

Var tidlig ute på ski på lørdag. Ved inngangen til en hogstflate registrerte "jegerøyet" noe rart på en liten haug nedenfor løypa. (Skisporene er mine, og skyldes at jeg ikke hadde med kamera på tur. Jeg måtte tilbake og hente kamera når det ble klart at dette måtte foreviges.) Her hadde det vært drama ! Det svarte som lå på snøen var fjær fra en orrhane som hadde blitt tatt av en rev på vei opp av dokken. Det synes ikke så godt på bildet, men det var to dype uringroper etter reven. Kan det tyde på at den har sittet her en stund før orrhanen avslørte seg ? Man ser også hvordan reven har trykket orrhanen ned i snøen med kroppen for å få kontroll på den. Et oversiktsbilde hvor man ser sporet etter kampen som en grop nedover mot venstre: Bilde fra nedsiden, legg merke til vingeslagene i snøen: Litt lenger ned ser kampen ut til å ha vært over, ingen flere merker etter vinger: Sporet forsvinner innover, men vi følger etter: Ca 50 meter lenger inn finner vi dette: Fra nedsiden: Rester etter et herremåltid for en rev: