Askeladd

Riktig.

Det er jo også familier fra urbane strøk som betaler for å få tilbringe en helg, eller en uke, på en gård - hvor de er med i fjøset og ellers bidrar til gårdsarbeidet som "hjelpearbeidere". Det samme gjelder for de som har en seter i drift. Potensiale er allerede stort, men vil noe bli enda større etterhvert som urbaniseringen tiltar. Jeg tror Høggern har et poeng i forhold til at deler av "bøgda" ikke evner å utnytte det potensiale som ligger der. Men, i forhold til utgangspunktet for denne tråden, så har vi vel sporet litt av...

Jeg har ikke sett at "ulveturisme" er noe som "stadig trekkes frem med et enormt økonomisk potensiale”. Men, jeg vet at her hos oss arrangeres det ”ulvevandring” – hvor man får guidede turer ut i skogen, hvor man da kan sitte og høre ulven ule utover kvelden og natta. Men, jeg har vanskelig for å se for meg at dette er noen stor økonomisk gullgruve for noen. Dette er vel mer for spesielt interesserte, og for ildsjeler.

Denne er ikke noe avansert, heller ikke noen gourmet middag – men enkel og grei, og en slager blant barna. - Hel side av ørret eller laks. - Krydres lett, klem gjerne også litt sitron over. (salt, pepper, gjerne også litt mer spennende krydder om du har – litt avhengig av hva barna er klar for). - Legges i stekeovn på 200 grader (gjerne litt mindre, men da tar det lenger tid). Så lager du en enkel rømme / remulade dressing ved siden av: - En boks rømme. - En pose remulade eller majones. - Del opp sylteagurker i små biter, legg disse i dressingen. - Hell i et par spiseskjeer saft fra glasset med sylteagurk. - En liten dæsj sitron. - Smak til med sukker. Juster mengden rømme og remulade med utgangspunkt i hvor mange dere er. Tilbehør er poteter, gulererøtter og brokkoli. Som sagt, ingen gourmet rett, Men, en slager blant barna. Går som en kule å lage når man kommer hjem fra jobb, og egentlig ikke har tid til å lage denne middagen før den skal spises. Det burde være mulig å ha maten på bordet i løpet av 40 minutter. Fisken vil være noe mer saftig om du har en hel / rund fisk, men den krever da litt mer arbeid, og litt mer tid i stekeovnen.

Jeg så programmet, og helt i avslutningen kom vel kanskje noe av det du mente var verdt å merke seg. Nemlig Risnes sitt poeng om at uten bønder, så stopper Norge (vedlikehold av kulturlandskapet). Som en naturlig følge av dette, mener han altså at ulven må vike for bøndene. Dette er jo ikke nye tanker, og for så vidt også tanker som norsk rovdyrpolitikk i stor grad har søkt å ta opp i seg. Eksempelvis med å etablere noen områder hvor disse rovdyrene kan være., mens andre områder er for beitedyr (sau, rein osv). Merk at i mine øyne er det rom for ulv i norsk natur, men også at denne må kunne jaktes på både for å holde stammen nede på et akseptabelt nivå, og for at ulven skal frykte mennesket. Det som slår meg er at vi i diskusjonen om ulv, alltid ender opp med ”ja til ulv”, eller ”nei til ulv”. I liten grad diskuterer vi ”på hvilken måte”, eller ”i hvilke områder” skal vi ha ulv - og, "hvor mange ulv" kan vi ha.

Denne skal jeg prøve på et par hjerter. Men, det slår meg at denne kanskje fungerer vel så bra på annet kjøtt? Jeg har noen indrefileer fra okse liggende i frysen. Tror du ikke en av disse med fordel kunne utsettes for en slik behandling?

Om man skal velge en storkniv, som likevel stort sett blir liggende hjemme, så kan man jo vurdere denne fra Marttiini:

Det er jo en kjent sak at messing beskytter den som holder det mot ånder. Messingen stopper også blod, fjerner byller og smerter når du legger metallet mot huden, samt at det har en rekke andre egenskaper som jeg ikke har anledning til å røpe her. Det er da ikke rart at man da anser dette metallet for å være hellig? Her tror jeg du er litt på ville veier. Det vi i denne tråden kaller ”samekniver”, er vel strengt tatt det man også kan kalle ”storkniv” – eller stuoraniibi. Bladet på denne har tradisjonelt vært mellom 5 og 10 tommer langt, alt etter hva kniven skulle brukes til. Stort sett ble disse knivene brukt til slakting, partering og hogging av kvister og busker. Dette i motsetning til tolleknivene (buvku, buhkhu), kalvemerkingsknivene (miessemerkunniibi), stikkeknivene (niskadanniibi, gázirdanniibi, čuggenniibi) eller snitteknivene (čállinniibi) – som også alle ville kunne kalles for samekniver. Men, som sagt. Disse har en annen utforming og for så vidt også andre bruksområder enn hva vi i dagligtale og i denne tråden har kalt ”samekniver”. Jeg ser ikke at verken gurkakniven eller multitoolen passer inn her, selv om jeg nok tror at multitoolen kunne ha blitt innpasset i denne tradisjonen på en god måte.

Man kunne kanskje hevde at også Kina er sørpå? ...og - pokker. Denne tråden har gitt meg lyst på enda en samekniv. Denne gangen betraktelig mindre enn 8", og uten fingervern. *sukk*

Med andre ord, en kopi, en souvenirkniv som ligner på originalen - og som kan selges til de som ikke vet bedre?

For lenge siden, da denne tråden i utgangspunktet ble startet, trakk Høggern (og andre) frem noen gode spørsmål. Siden tråden allerede er sporet av, tillater jeg meg å følge ett av disse spørsmålene litt. Hva er egentlig en ekte samekniv? Jeg ser flere nevner Strømeng knivene som samekniver, mens andre mener at dette ikke er ekte samekniver. Fra Strømeng sin nettside kan vi lese: Strømengfamiliens forfedre brakte smedyrket til Karasjok på 1700- tallet. Siden har familien ført håndverkstradisjonene i arv fra generasjon til generasjon. I dag er Knivsmed Strømeng en av få som produserer kniver for dagens samer. Selv har jeg en Strømeng kniv med ”søringsperre”, og er strålende fornøyd med denne. Strømeng samekniv. Marttiini samekniv. Helle Lappland samekniv. I mine øyne er alt dette ”samekniver”, selv om de ikke ser helt like ut – og selv om det kanskje ikke er en smed som har gjort all jobben ”for hånd”. Så da blir det slik i mine øyne, at en ”samekniv” kan være produsert hvor som helst, gjerne på et slags samlebånd, og likevel fortjene betegnelsen samekniv. (Så sant den da ”ser ut som” en samekniv skal gjøre.) Men, det dukket opp et annet ord i denne tråden,duodji. Og, hva i all verden er nå dette? Siden Google er min venn, fant jeg selvsagt svaret på dette: Duodji er et samlebegrep for ulike virksomheter som husflid, kunsthåndverk, sløyd og småindustri. Den er for mange samer en livsform. Duodji har først og fremst vært drevet for å lage praktiske gjenstander og klær til eget bruk, men også som estetisk utfoldelse, og som produksjon for byttehandel og salg. Duodji gjenspeiler samisk levemåte og samiske kulturtradisjoner. Da nærmer jeg meg en konklusjon på dette tilnærmet meningsløse innlegget, skal man ha en samekniv som en brukskniv – så får man finne ut hvilken kvalitet man skal ha på brukskniven og kjøpe deretter. Høggern har en fra Kina, jeg har en fra Strømeng – begge funker til sitt bruk. Vil man ha samisk tradisjon, en kniv med sjel, vel – så kan man velge duodji og en kniv som er laget med omtanke og kjærlighet – etter gode gamle tradisjoner. Så antar jeg at prisen vil være noe annen, enn kniven Høggern fant i Kina. Over og ut.

Det heter da vitterlig bokmål og nynorsk, og begge deler er "norsk".

Tja, jeg mener vel at jeg på sett og vis kan påberope meg å vite litt "om hvor skoen trykker". Jeg er oppvokst på gård, med sauer. Min bror har overtatt gårdsdriften, fordi jeg fant ut at jeg ville bruke hverdagene mine på andre ting. Jeg er likevel med på sauesanking om høsten. Jeg bruker i det minste "litt" tid ute i skogen, både alene og sammen med barna (minste er ikke mer enn 6 måneder). Og, vi har som sagt ulv rundt oss. Jeg har tidligere her inne linket til et ulveangrep bare 500 meter fra vårt "faste tursted" hvor vi har tilbrakt mange lørdager og søndager denne høsten... Jeg har ikke hund nå, men har tidligere hatt flere hunder. Bl.a. en Finsk Spets.

Og, siden det ikke er mye fett i muskelmasse (altså et hjerte), så mener du at man kan tørke et hjerte - men ikke speke det?

Nå peker vel frontier på at dette skjer både i muskelmasse, og i fett. Og såvidt meg bekjent, er vel et hjerte en muskel?

Så lenge det ikke regner, og så lenge du ikke legger den ute i myra - så burde ikke det være noe problem.

Plan for tørkebur: Firkantet kasse, med hønsenetting. Viltnett inne i kassa. Hjertene inne i viltnettet. Da burde i første omgang fuglene holde seg unna. Dernest burde eventuelle insekter holde seg unna. Tenker jeg riktig?

@Dagl Bare for å rydde litt, jeg opplevde ikke innlegget ditt som noe personangrep. Dernest. Jeg ser ingen ”konkrete fordeler” med å ha ulv i norsk fauna. Ikke annet enn at også denne har en naturlig plass der, og at et rikt plante, dyre og fugleliv er viktig for meg. Men, man kan da ikke vurdere alt levende ut fra hvilken konkret nytteverdi det har?

I mitt nærområde er det nå begynt å bli det jeg vil kalle relativt mye ulv. Noe av det jeg opplever som problematisk med denne ulven, er også at denne ulven ser ut til å ha for liten respekt / redsel for mennesket. Jeg mener det er fem hunder som er tatt i høst, og ulven beveger seg relativt nær inn på folk. Noe jakt, noe avskyting ville nok kunne bidra til etablere en sunn redsel / respekt for mennesket igjen. Så jeg heller nok mot å ønske meg noe mer ulvejakt hos oss også, samt at i mitt område er jeg nok også av den oppfatning at bestanden er litt for stor. Men å diskutere bestandsmål og forvaltning, er noe annet enn å diskutere om man skal ha ulv, eller ikke. Så lenge diskusjonen går på skal vi ha ulv, eller ikke. Så vil jeg ha ulv. På samme måte som jeg vil ha bjørn og gaupe i norsk fauna, og jeg mener også det er et poeng å sørge for at det finnes både løver og tigre andre steder i verden.

Da begynner planen å ta form. 1. Fryse hjertene. 2. Tine hjertene. 3. Legge hjertene i saltlake. 4. En liten tørkerunde i stekeovnen på laaaaaav temperatur. 5. Henge hjertene på loftet. Når jeg foreløpig heller mot saltlake, istedenfor tørrsalting, så er dette fordi jeg innbiller meg at saltet da trenger bedre inn. Når jeg så ser for meg å ha dem en liten runde i stekeovnen, så er dette for å få tatt bort overflødig væske før jeg henger dem opp – for å slippe drypp og søl. Etter en 8 – 10 dager plukkes vel den første biten ned for prøvesmaking. Så vil denne prøvesmakingen avgjøre hvorvidt de skal henge lenger, eller ikke. Jeg skal prøve å komme tilbake med bilder av denne prosessen etter hvert som den skrider fremover. For ordens skyld, om noen andre skulle være interessert i å bestille slike ting, så er Stensaas Reinsdyrslakteri en leverandør å prøve. De sender over hele landet.

Jeg var vel for så vidt inneforstått med at mitt foregående innlegg kunne virke som en brannfakkel på noen, og skal la være å kommentere insinuasjonene om at jeg er navlebeskuende, eller eventuell manglende evne til empati, eller mangel på respekt for andre mennesker. For all del, jeg har ikke underkjent argumentet om å kunne slippe hund. Jeg ser at dette er et tap for noen, også kan vi selvsagt vurdere ulikt hvor stort dette tapet er. Men, at det er et tap for noen – det forstår jeg. Utgangspunktet mitt var et ønske om å også høre andre argumenter. Og, for ordens skyld. Jeg føler ikke jeg har fått noe kall som gir meg anledning til å sette meg til dommer over andre. Og jeg legger til grunn at det er mulig å føre denne debatten videre uten mer eller mindre direkte personangrep, eller insinuasjoner som vist overfor.

Dette med "nedsatt livskvalitet", eller store "personlige offer" skulle jeg gjerne sett at noen utdypet for meg. Og da gjerne på et noe annet plan enn "jeg kan jo ikke slippe bikkja i skogen lenger". Som sagt, jeg bor i "Ulveland", og skjønner ikke dette med nedsatt livskvalitet pga ulven...

Tja... Jeg bor "i Ulveland" - men føler nok ikke at det krever noe offer av meg. Tvert i mot, det beriker mine naturopplevelser. Jeg gleder meg til våren, da skal jeg ha med barna ut i gapahuk - og høre på ulven som uler mot månen. Men, klart. Det er min bror som er sauebonde - ikke jeg. Hadde jeg mistet sauer og lam til ulven - så hadde jeg ikke likt det. Når det gjelder hund, så ville jeg nok ikke sluppet min (tidligere) Finske Spets ut på egen hånd i de dype skoger her. Men, alt i alt - så mener jeg vi har plass og rom for ulv i Norsk fauna.

Dette er omtrent det som blir beskrevet i tråden om elghjertet også. Men, hva tror du om andre typer krydder, for å sette smak? Og, hva tenker du om tørketid? Snakker vi en uke, snakker vi en måned, eller snakker vi et halvt år?