Eystein

Ja, både kua og tvillingene er fredet. Som regel så detter en av dem året etter som 1 1/2 år okse og i noen tilfeller kvige. Er på ingen måte i mot rettet avskyting. Ønsket bare å påpeke at det ikke er enkelt med enslig ku/kvige. Det er ikke få hvert år som skyter en ku i stedet for en kvige, eller skyter en enslig ku som nettop har mistet en kalv på naboterrenget eller har en kalv som dukker opp noen minutter senere. Har ikke gjort det selv, men er varsom med kritikk da jeg på ingen måte kan garantere at det aldri vil skje med meg selv. Skjøt i fjor to kviger, den ene sammen med kua og derfor enkell å se at det var en kvige. Den andre kom alene og stoppet opp på 15 - 20 meters hold og var derfor lett å se at dette var en ungdyr. Det beste ville selvsagt vært en trådløs databrikke i elgens pels som sendte opplysninger til jaktradioen om alder, kjønn, evne til å produsere kalver, slaktevekt, fødested og familetre...

Grunneier, som er svigerfar, liker det ikke han heller:--)

Der jeg har jaktet de siste årene er alltid ku med tvillinger fredet. (det er to i området). De produserer to kalver hvert år, store kalver som klarer seg bra. De har vært viktige bidragsytere med sundt og storvokst avkom. Enslig ku blir skutt fra kalv og den samme kua gjerne i etterkant, men jeg ser problemstillingen. Jeg synes det er veldig vanskelig å skyte "enslig ku" da jeg har opplevd at både enslige og tvillingkalver har kommet på post mange minutter etter at kua har gått. Jeg skjøt en kvige i fjor, den sto sammenmed en ku. Jeg måte jage kua vekk fra kviga etter å ha skutt, den løp over hugstfeltet og sto lenge og lokket. Etter en stund kom kalven springenende forbi meg, (sto og tok ut av kviga), og løp bort til kua. Vi hadde enslig ku igjen på kvoten, men jeg unlot å skyte da jeg synes det er nok jobb å ta ut av ett dyr om gangen, og så ante jeg jo ugler i mosen da den sto å lokket. Hadde en mistanke om at det ikek var fjorårskalven som lå med alle beina til vers den lokket på. Enslig ku og kvige er vel alltid "problemdyr" som blir stående igjen mot slutten av jakta.

@ Apelars, jeg har jo forsøkt å gjøre noe. - viltnemda har ikke politimyndighet og ingen ressurser til å følge opp. Både ved tjuvjakt på mitt terreng og løshunder har jeg kontaktet viltnemda. De kommer kun ved påkjørsler. De rykker riktignok med jevne mellomrom ut i lokalpressen og oppfordrer folk til å å passe bedre på hundene sine, men jeg har til gode å se hundeeiere som a)leser lokalavisa eller b)tar særlig notis av det de leser der. - Ringe poitiet, det er jo helt meningsløst. De rykker ikke en gang ut til halvøya vår selv under promillekjøring, slagsmål eller ran. Der blir jeg enten møtt med dumme spørsmål, som hvordan vet du at rådyret er tyvjaktet? (etter at jeg har fortalt at det ligger inne på mitt terreng, med kulehul, og etter at biler har lyst ut på jordet om natta). Eller " har du forsøkt å få til en dialog med eieren?" En bikkje som stormer gjenom snøen etter dyr, har selden en eier i nærheten, og selv om de stør å gauler FIFFI KOM TIL MOR, så kjenenr de ingen hunder når du snakker med dem.... Så når politi, viltnemd og lokalpresse ikke hjelper, eller vil hjelpe. Hva kan man da gjøre? Å skyte en hund for å statuere et eksempel synes jeg er dårlig gjort ovenfor bikja, det er jo ikke dens feil. Dessuten blir man for alltid bygdas store stygge ulv, får anti jakt debatten til å blusse opp og hele lokalsamfunnet mot seg. Men kom gjerne med forslag, jeg er villig til å prøve mye:--)

Hm… Jeg jakter både rådyr, elg, gås, storfugl, hjort med mer, er med andre ord på mange sider av bordet. I tillegg jakter jeg elg i et vald med stor trafikk av skoleklasser og barnehager på tur, sopplukkere, terrengsyklister, turorienterig med mer. På en søndag utover i jakta kan det formelig kry av folk. Og det er en utfordring, men også en mulighet. Elgen trekker seg tilbake til stillere deler av terrenget og de beveger seg mer, slik at de kan komme på post. Mine mest skumle opplevelser som jeger har vært på fuglejakt. To ganger har jeg kommet inn på post til eldre jegere som ser så dårlig at de kikker på deg gjennom kikkerten på rifla. Og de ser ikke hva, eller hvem du er før du roper til dem på kloss hold… (Den siste gangen hadde jeg vanlig grønne klær med signalfarget caps, jeg måtte ta av meg jakka og flashet min hvite t-skjorte før han senket rifla) Anmoder til samarbeid og kommunikasjon. Noen fuglejegere som setter litt fart i dyra må jo være en fordel. Bruk radioen, fortell hvor dere poster og forsøk å få til noe som er bra for begge. Møt hverandre ved kaffebålet og legg planer for ettermiddagen sammen. Men det er ikke alltid lett, ble sent i oktober en gang hudflettet av tre elgjegere som mente jeg spolerte jakta for dem. De oppførte seg direkte truende. Da klarte jeg ikke å holde ”kommunikasjons-linjen”, men spurte om det var de eller bikkja som var så dårlig at de måtte bruke flere måneder på å fylle kvoten. Da ble jeg truet med juling gitt…

Dette er ikke den første tråden rundt emnet denne jakta, vi har jo også tråden om kvinnfolk på tur som er uønsket i Finnmark:--) Jeg jakter både elg og rådyr i et område med stor trafikk av løshunder, terrengsyklister, sopplukkere, bærplukkere, skole- og barnehager på båltur osv. Jeg tror det er viktig at vi jegere er oppmerksom på at "publikum" skal ha et godt inntrykk av jakt og jegere. Det er viktig for å sikre vår fremtid som jegere. Derfor prøver jeg i størst mulig grad å jakte slik at det ikke forstyrrer andre brukere av skogen. Hvis jeg møter en skoleklasse eller folk på tur informerer jeg om hva jeg jakter, jakttider om hvordan vi velger poster og skuddsituasjoner ut i fra trygg bakgrunn for skuddet osv. Jeg avslutter alltid med å ønske dem god tur og ber dem ikke være engstelige. Får man snakke litt med en skoleklasse tar det ikke lang tid før selv de mest innbitte jaktmotstandere innrømmer at elg-taco høres godt ut. Så er spørsmålet, hvordan påviker dette jakta? - Ulempene er at elg og rådyr i slike områder er svært forsiktige med å gå ut i åpen lende, på hugstfelt, åker og eng så lenge det er skytelys. - Fordelen er at dyra flytter en del på seg for å unnvike møter med joggere og syklister. Derfor er det fordelaktig å poste på steder hvor dyrene har trekkruter i skjul. Rydder unna litt småkratt langs velbrukte dyretråkk og jakter der. Sånn er det med mange av aspektene ved jakta, det går an å hisse seg opp og få jakta ødelagt, eller det går an å finne de fordelene det gir oss som jegere. Dyrene forlytter seg bare forsiktig når turgåere passerer på en velbrukt sti og de aller fleste går på eller nær stier. På fjellet ville jeg ikke brukt så mye tid på å jakte langs blå- og rødmerkede stier, men heller tenkt hvor kullene som skremmes opp her slår seg ned. (Jeg vet ikke nok om rypejakt til å gi konkrete tips-) Det er likevel noen ting som er mer forstyrrende en andre, det er langbente hunder som jager dyr over ås og hei, orienteringsløp som skremmer dyr i alle retninger i vill panikk osv. Men det er nok i de fleste tilfeller bare informasjon og kunnskap som gjelder. (mistenker forresten noen av de langbente fuglehundene som jager rådyr på denne tiden tilhører de samme jegerne som ikke liker turgåere i fjellet, men som trenger å trene hunden…) Hvis jeg skulle skutt alle løshundene som jager dyr i dypsnø og under båndvang ville det fort blitt slutt på jakt her ute… - Fordelen er at dyra flytter en del på seg for å unnvike møter med joggere og syklister. Derfor er det fordelaktig å poste på steder hvor dyrene har trekkruter i skjul. Rydder unna litt småkratt langs velbrukte dyretråkk og jakter der. Sånn er det med mange av aspeketene ved jakta, det går an å hisse seg opp og få jakta ødelagt, eller det går ann å finne de fordelene det gir oss som jegere. Det er likevel noen ting som er mer forstyrrernde en andre, det er langbente hunder som jager dyr over ås og hei, orienteringsløp som skremmer dyr i alle retninger i vill panikk osv. Men

Gratulerer:--) ... den ligner utrolig mye på bukken på bildet over som jeg håper å spare til neste år. To brødre som ikek er brødre? E

Jeg har forsøkt dette med vekslende hell, men på tidlig morgen når disen ligger over myr og vann er det som regel alltid orrspill, har lagt merke til at det først ankommer en hane til en spillplass, uten nevneverdig mer lyder kommer det fler haner. Så tjokser en av dem tjooooohhhhho, så setter hele orkesteret i gang med kalkingen. Men da er de veldig opptatt av hverandre og jeg har aldri klart å lokke dem vekk fra spillplassen og inn i en hagleskur. Men hvis jeg kommer over en hane som sitter og tjokser alene om morgenen har jeg fått den til å flytte på seg, men noen suksess kan jeg ikke påberope meg. Men en gang fikk jeg en artig opplevelse, jeg hadde sneket meg ned til et vann, tidlig om morgenen, på den andre siden av vannet 150 meter unna, (skulle hatt 223 med) spilte en flokk haner. 10 - 15 stykker. Noen turet rundt i myrkanten, mens andre satt i furuene og voktet spillet. Bak en stor blåbærtue hadde jeg lagt meg i dekning. Jeg hadde orrspill på telefonen min, skrudde opp volumet, la hagla klar, strakte hånden opp og trykket "spill av". Imidlertid hadde det i mellomtiden skjedd at markøren hadde flyttet seg et hakk opp. Det som kom ut av telefonen var ikke orrspill med tjoksing, men låta "Vil du værre med meg hjem i kveld". All orrfuglen lettet og fløy i panikk rett over vannet og slo seg inn i furua jeg lå under. Jeg lo og skjøt og bommet, og skjøt, lo og bommet igjen. Kompisen min som lå i dekning i litt lenger bort lo enda værre, og klarte ikke en gang å løfte hagla...

Der hvor grombukken ble felt den 14. august har det nå slått seg til en ny bukk. hvis den overlever, naboen, tjuvjegere, biler og gaupe. Så kan det bli morsomt å jakte på denne karen neste år, den har gode anlegg:-) Geitene ser i hvert fall ut til å akseptere den nye karen. Selv om han formellt sett ikke har spurt meg om mine geiters hånd, skal jeg se mildt på denne forseelsen.

Da gikke jeg bakover og tittet, dem omtalte bukken er på side 18 og side 3...

Hei, Hans Kristian. Interessant og i tråd med min magefølelse, men undres hvordan du så presist bedømmer alderen på bukkene? Bukken med de lengste gevirstengene jeg skjøt i år, avbildet tildligere på denne tråden, mistenkte jeg for å være en returbukk. Stengene er på 33 cm, ganske tynne og de har en kraftik rosenkrans. Den var relativt stor, men ganske tynn og skranten. Da den dukket opp på foringsplassen i april, med bast på, så den så skrall ut at jeg trodde det kun var foret som holdt den i live ut vinteren. Etter å ha spist noen titals kilo poteter og kornavrens kom den seg, men var fortsatt mager da den datt 14. august. Den manglet også noen fortenner. Men hvordan kan jeg får en mer presis aldersvurdering av den? Eystein

Hei, i en annen tråd her er det opplysninger om kapping, måling veiein mm. I en av svarene er det også en lenke til et .pdf dokument som viser måling og veiing av alt fra rådyr til villsau. Jeg har forsøkt å lenke til den andre tråden under her, men det er første forsøk, så vi får se hvordan det går. http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=21&t=4731&st=0&sk=t&sd=a&start=60

Hvem eier innmarken det er snakk om?

Leste meg raskt gjennom viltloven på lovdata.no uten å finne noe som sier noe direkte om dette. I Friluftsloven står det vel at man ikke kan ferdes på innmark før frosten har satt seg og tidligst 14. oktober, men har til gode å se den loven håndhevet eller nevnt. Med god bakgrunn og gjerne litt høye poster er sikkerheten for publikum, alt i fra sopp- og bærplukere til turgåere og orieteringsløpere, bedre når det jaktes i åpent lanskap. - problemstillingen er interessant for mange her skulle jeg tro, særlig hvis dette er en fiks idé kommunnene får som pluteslig begynner å bre om seg. - Her har kommunnen stengt for elgakt på kommunal grunn, innførs helgefredning fra 12.00 på lørdag mm. Men de har ikke hatt myndighet til å påtvinge disse reglene på private grunneiere. Derfor er vel eierforholdet til den nevnte innmarken sikkert viktig. De er rare disse byråkratene, her tillater de terrengsykeløp og orienteringsløp i hekketiden og kalvinstiden for rådyr. På små arealer med mye kalving slipper de hundrevis av orienteringsløpere og syklister ut i terrenget. Å jakte rådyr tildlig en søndag morgen før noen andre bruker skogen - nei det er forbudt.

Takk:--) Det er godt næringsgrunnlag og ofte fine bukker, selv om de pga av hard avskytning i små terreng sjelden får vokse seg store. Men ett av terrengene ligger litt avskjermet og der er det mulig å spare en bukk eller to og håpe atden klarer å lure seg unna krypskyttere, naboterrenget, biltrafikk, løsbikkjer, orienteringsløpere mm. Saltsteiner, vinterforing og viltåker bidrar også til å holde på stammen sammen med en solid kjerne med produktive geiter som det er skyteforbud på. Tillater kun riflejakt hvor det er tid og mulighet til å vurede kjønn og alder på dyret før det felles. En uventet bonus nå om dagen er grågås på trekk som spiser havre som ligger igjen i åkeren. Lurer på hvor mange ganger de kommer til å lande i den samme åkeren før de skjønner at det er "ugler i mosen".

Da datt bukk nummer 6. Denne har jeg jaktet på lenge, ble kjent med den før jakta begynte, men den har lurt meg mange ganger. I dag mens jeg satt og ventet på en 14 åring som pleier å slå følge fikk jeg se den åp 200 meter, den lå og sov på en liten fjellhylle i skogen tvers over ett jorde. Jeg ventet på 14 åringen, lagde meg godt anlegg og når han kom reiste bukken seg. Den sto i en bratt skrent under en høyspent. En meter fra skogkanten. Et skudd, 980 m sek, bukken slo baklengs salto. Fant den 20 meter fra skuddstedet med et lungeskudd + begge bogene skutt tvers av. På vei hjem med bukken skjøt vi også en grågås, guttungen på 14 gliste nesten topplokket av:-)

Da er jeg med i klubben. Hadde med min datter på 11 år på bukkejakt i kveld, bukken kom ikke, men det kom tassende en flokk med grågås. La ann på en grein med min 223, siktet godt og lenge på en av dem og brente løs når den sto klar av de andre fuglene. Den trillet om kull, resten av flokken tok til vingene og en gås til datt ned igjen. Den må ha stått helt i "skyggen" av den andre. For det var på ingen måte ønsket eller villet. Nå skal jeg henge dem på kjøla, men undres hvor lenge de skal henge. Sånn ca 40 døgngrader som mye annet? :--) E

Hei, alle heldige petiteiere:-) Jeg vurderer å anskaffe meg hund og petit er førstevalget, men det er visse familiære utfordringer da 2 av 5 har reagert på ulike hunder. De to har tidligere eiet en Finsk lapphund som de ikke reagerte på, men de blir snufsete i nærleiken av en tibetansk terrier, men reagerer f eks ikke på puddel osv. Vi vil gjerne passe en Petit hvis noen her trenger pass i en ferie eller en helg de skal reise bort eller liknende. Så får vi en idé om det kan gå bra med en Petit i huset. Vi bor på Nesodden, utenfor Oslo. Matmor har erfaring med finske lapphunder og matfar har vært i eierskap av Luzernstøver. Vår forrige "allergivennlige" hund var en dvergpuddel som jeg trente opp til å drive rådyr. (Det var ganske enkelt, men upraktisk da den blant annet taklet snø og kulde dårlig.) Takk for oppmerksomheten.-) Hilsen Eystein

takk for utfyllende og gode svar, det er er det som er så fett med Kammeret. Veit du det ikke sjøl, så er det alltid noen Kammer(ater) som vet det. Takk igjen. Nå skal jeg snart koke, veie og måle denne. Men det er en større, som jeg skal jakte litt på i morgen. En kar på 14 i nabolaget som er jegeraspirant, fortograf og speider så den ture med en geit madag klokken 17. 30. Den har gevirstenger så tykke som spadeskaft og frempiger på geviret som en reinsbukk. I hvertfall sånn jeg husker det....

Aha... det stemmer det, da rimer det bedre med hva jeg trodde før jeg begynte å måle. Takk for svar:-)

Hallois, jeg var ute i verandakassa og plukket et gevir fra i fjor, som er litt dårlig renset, men som mangler hele nesa. Og så tenkte jeg at jeg skulle gjøre et målingsforsøk. Håper trådsjef kan gi meg tilbakemelding på om jeg har forstått målingene. Geviret på bildet veier 444 gr med overkjeve, (mangler nesebein). Legden på stengene, målt fra underkant av rosenkransen og rett opp til spissen er 24 og 23 cm. 444 - 90 x 0,25 = 88,5 + snittet av stengene 23,5 = 112 Da har jeg ikke beregnet inn største vidde på 14 cm eller lagt til elelr trukket fra noe på utseende eller mer. Er jeg helt på viddene, eller er det omtrent slik det gjøres? I utgangspunktet ville jeg tro at geviret ikke kvlifiserte til medalje, men må kanskje grave dypere i putekassa og se om det ligger noe edelt metall oppi der....