Eystein

I dag var båndtvangen over og første treningstur var på programmet etter middag. Jeg var spent på hvordan Bella skulle reagere etter måneder i bånd. Jeg tok den nyladete halsbåndet frem og reaksjonen var der med en gang. Bella "snakket" på petit vis. Uuuuøøøøvvvøøøvvvøøøø og løp rastløs frem og tilbake i gangen. Jeg tok på henne halsbåndet, gikk over gårdsplassen og inn bak låven. Der slapp jeg henne. Hun satte full spiker inn i skogen, snudde seg en gang ca 100 meter inn i skogen og sjekket at jeg var med. Så bar bar det strake veien inn i en tett gammelskog, med et bekkefar og litt myr. Om hun luktet dyr eller gikk på erfaring vet jeg ikke, men kun en to, tre minutter etter slipp begynte hun å kveppe på fot. Hit og dit, på kryss og tvers. Over et kantarellfelt så det sprutet i sopp og ned i bekkefaret. Uttak! Opp i falsett og av sted. 100, 150, 200 meter, over et hugstfelt og inn i furumoen. Etter et kvarters tid passerte hun gromposten. Den var for anledningen ubemannet pga stivbente regler for bukkejakt:-(. Så gikk losen etter hvert over i et naboterreng. Nå kunne jeg kun høre henne fjernt, så ble det stille og jeg så på gps-en at hun gikk på bakfot. Så komm hun inn til meg, våt, lykkelig og fortsatt tent. Hun bare sjekket inn, stupte utfor skrenten jeg sto ved og kastet seg ned i gamleskogen. Så var det stille en stund før det braket løs på nytt. Så turet det rundt i gamleskogen en stund før det skar ut og opp bratte skrenter. Jeg satt stille og fulgte med på Garminen, så at det ble stille, at hun surret litt rundt før hun la av og kom til meg. Må innrømme at mengdetreningen i båndtvangstiden ikke har vært god nok så hun var fornøyd etter 9 km i 8,5 km/t i snitt. Hun satte seg ned ved meg, vi koblet og ruslet hjem til en dusj, mat og kos. Nå sover hun i godstolen og matfar er fornøyd med første treningsøkt. Formen og midjen kommer nok snart og instinktet er absolutt der det bør være. Kvoten er romslig og høsten lang. Kan det bli bedre?

Der jeg jakter finner jeg ofte dagleie i overgangen mellom åpen og tett skog, gjerne oppe på en åsrygg med litt oversikt. F eks der hvor et plantefelt med tett gran går over i åpen furuskog, gjerne litt opp på en topp eller i på en hylle i en skrent. Der kan de ligge rett i blåbærlyngen og da er det bare hodet som stikker opp. Går 10 - 15 skritt mellom hver gang håndkikkerten brukes flittig. Når de føler seg utrygge er det kort vei til dekning. Om natten ser det ut til at de legger seg mye tettere innpå beitet i kulturlanskapet. Gjerne midt i en høy åker, i et hugstfelt som gir god dekning. Men det er vanskelig å gi noen fasit. Jeg går veldig mye i terrenget, i alle årstider og har etterhvert begynt å kjenne favorittplassene. Når det gjelder fordeling av revir, blir jeg aldri klok på praksisen. Har to kameraer ute, ved to saltsteiner. Tre forskjellige bukker besøker begge stedene, selv om de ligger med god avstand. Feiemerker og sparkegroper er det riklig med ved begge. Ser litt ut som om de passer på sitt eget område mest og så sniker de seg over til naboen og sjekker litt i ny og ne. Noen ganger er de sporløst forsvunnet over en lengre periode, da mistenker jeg dem for å ha tatt seg en liten runde i nabolaget. En slags sex-turisme.

Etter 20. august blir det fest både på meg og hunden. Hadde forresten en snikpremiere her en dag hvor jeg trdde jeg stod med foten på båndet når jeg kikket i håndkikkerten. Plutselig løper en spissbukk forbi, Bella gikk opp i dobbel falsett og forvant etter rådyret med båndet hengende etter seg. Turen gikk ned i det mest myrete og krattbevokste hølet på eiendomen. Og jeg som kun skulle lufte hunden i lunsjen hadde sandaler og shorts... Jeg fikk heldigvis tak i henne etter ca 15 minutter los, og måtte dra henne baklengs ut av tetta. Bella var helt svart av søle, våt og veldig lykkelig... Det jeg er spent på etter 20. august er hva som skjer når jeg slipper Bella på eget terreng og losen går over i naboterreng. Der kan det jo sitte en kar eller to på post og få en bukk på posten som ligger 3 - 4 minutter foran hunden. Det kan jo fort skje at en nabojeger teknisk sett bryter en lov, uten å vite om det. Jeg vet ikke om det har med at vi har mye gaupe her om dagen, men det skjer ofte et en los går rett ut en km eller to før den begynner å ture. Og så plutselig kan det gå hele veien hjem igjen etter en stund. Det var i hvertfall tilfellet ved en del turer i vinter, etter jakta. Hva er deres erfarigner, tanker og meninger?

Vil ikke si det, i fjor datt den første bukken i øs pøs regnvær og sterk vind. Satt i jaktstige og så bukken komme beitende ut på et hugstfelt i 5 tiden om morgenen. Jeg var blitt våt og kald + at treet svaiet så mye at jeg måtte vente på en opphold i vinden for å få et godt skudd. På smygjakt har jeg hatt veldig hell med regn og lite vind. Da er det så mange konkurrerende lyder at der er mulig å snike seg inn på bukkens dagleie. Et av mine mest spennende jaktøyeblikk var å sitte i gresset og vente på at en bukk som lå nede i dagleie skulle reise seg slik at jeg fikk et godt skudd. Holde bukkefeber i sjakk, kikkertlinsene tørre og fri for dugg mens minuttene sneglet seg av sted... Til slutt reiste den seg og klødde seg i øret med bakbeinet, før den til slutt stilte seg i profil. Hører ofte jegere som holder seg hjemme på våte og kalde dager fordi da "trykker" dyra. Erfaringen er vel at det ofte er jegerne som trykker foran peisen/TV

Hei:-) Hvordan praktiserer dere perioden mellom 20. august og 25. september, sånn fordelingsmessig mellom jakt uten hund og trening med hund? Var ute å speidet etter bukk i går, en sekstagger kom i vill fart rett mot Bella og meg i høyt gress ute på et hugstfelt. Den oppdaget oss på knappe 2 meters hold. Bella gikk opp på to bein, reiv og sleit i båndet mens hun loset i falsett. Hadde vondt av henne når jeg etter en stund måtte dra henne av sporet. Ellers har sommeren gått med litt sporing i bånd, selv om hun står i stand på trost og loser friskt på ferske elgspor så er det ekstra drag i tauet når det lukter rådyr. Herrrrrrregud hvor sakte kan tiden egentlig gå?

Klar som f...., var ute en tur med Petiten og kikket over terrengene i går, på viltkamera har jeg registrert fire brukbare bukker, men jeg ville sjekke litt i andre områder. Gikk i høyt gress på et hugstfelt da det begynte å brake, plutselig kom en stor sekstagger hoppende rett på meg og hunden. Den må nok ha feilberegnet hvor vi kom fra, men bråsnudde et par meter fra meg og Bella. Bikja gikk opp på to bein og loset i falsett mens hun gikk på to bein rundt i gresset. Bukken stoppet i skogbrynet og bjeffet. Det ble en skikkelig tenning for meg og hunden. Bare synd hunden må vente litt lenger en meg med å slippe til. Var ute med ryddesag og ryddet litt et par steder for et par dager siden. Rydder noen smygestier og noen skuddsektorer, men er forsiktig med å ta for mye. Da skifter gjerne rådyret sti til en som går mer i dekning. Så godt med skrapegroper, feiemerker og spor. Så nå blir det mange søvnløse netter mens jeg ligger og vurderer strategi på åpningsdagen. Hvor begynner jeg hvis det blåser fra nord? Skal jeg gjøre som i fjor som ga suksess etter et par timer, skal jeg prøve noe nytt.... Sån går miuttene og timene frem til premieren.

http://www.jaktogfiske.net/id/1632.0 Det skjer i hvert fall stadig oftere.fikk mange treff på søk - hun tatt av ørn

Vel, her rives det hvert år i hjel friske rådyr av løse hunder. Og en elghund tar da ofte igjen en elg. Spørsmålet var om noen hadde erfaring med dette?

Hvilken garanti eventuelt erfaring har dere med at vitskapen hunder som "river" dyr ikke river i hjel et friskt dyr det kommer over når det er sluppet? F eks en påsskutt geit/Kolle som går sammen med kalv?

Nå, hjemme hos meg føler jeg at det går et klart skille. Hunden er velkommen opp i senga til fruen når som helst, men jeg derimot blir pålagt strenge rutiner om dusjing, fjerning av flott, hjortelus, mose og barnåler. Når jeg endelig er ferdig desinfisert, flidd og gredd. Og lister meg inn på soverommet, så hører jeg halen til hunden piske muntert mot madrassen på min side av sengen. Og hvis det dukker opp en hjortelus, hvem får skylda? Det er i hvertfall ikke hunden, for den er jo så søt... Neida, riktig så ille er det ikke, men det er helt klart at en petit basset griffon venden kommer unna med langt mer enn meg.

Og her kan man tydeligvis få alt av PBGV effekter: http://shop.cafepress.com/petit-basset- ... een?rpp=28 men før man går på sjekkern med petiten er det jo lurt å være sikker på at den ikke har bærsj i barten

Mange versjoner der ute på verdensveven: http://www.poochieheaven.com/myownerssi ... shirt.html

Det er mulig M67 skryter, men han har et viktig poeng. Familieplanlegging er sentralt hvis du ikke ønsker å få barn født f eks uken ettere 10. august, uken etter 10 september, uken eter 25 september osv. Det er ikke noe morsomt å vinke farvell til jaktkameratene som drar på elgjakt, mens du står hjemme og blåser opp ballonger, og gjør i stand til barnebursdag osv. Det er viktig å skyte, stelle viltåker og bære ut saltstein + fiske i fjelet osv. Men er også lurt å bli med fruen på en shoppingweekend til Paris eller en uke til syden (jeg får utslett bare ved tanken) i denne perioden. Bygge opp goodwill og plusstid.

Det er veldig sjelden det dukker op mennesker på mine viltkamera, kanskje en eller to i året. Og da foto fra Kent og opp til brystet. Mao ikke mulig å identifisere. Men en dag krydde det av barn på kameraet. Fra en miljødektektiv klubb i en barnehage. Via viltnemd tok de kontakt med meg og ville vite hva dette var. Jeg inviterte dem til meg alle sammen, de fikk kakao og se bilder av alle dyrene på kamera. Så fikk de bildene av seg selv. Nå stikker de innom i ny og ne og legger grønsaksrester fra barnehagen ut ved kameraet. Kanskje litt ot, men eksemplet illustrerer viser at åpenhet og informasjon kan bidra til nærmiljøets forståelse og interesse fremfor at det blir en "sak" eller et problem ut av det.

Hei, hundefolk:-) Tenkte jeg skulle dele en positiv erfaring med dere. Har i en lengre periode forsøkt å få Bela til å gå pent i bånd. Det å nykke, nappe med strupebånd ønsker jeg ikke å gjøre, så jeg har forsøkt å bruke stopp metoden. Stoppe når hunden drar og ikke gå videre før den slutter å trekke. Det har ikke fungert så godt. Bella lener seg båndet og blir stående uendelig lenge med stramt bånd. Ikke f... om jeg har tenkt å gi meg, er kropsspråket. På lørdag og søndag lagde jeg min egen metode, inspirert av "hundeviskeren". Jeg tok med skytestaven på tur, passet på å holde hunden bak meg mens jeg gikk. Hver gang hun forsøkte å passere holdt jeg skytestokken foran nesen, sperret veien frem med skytestokken som bom. I begynnelsen måtte jeg holde den der mye, så kunne jeg gå over til å bare vippe stokken ut til siden når hun forsøkte å stikke seg frem. Etterhvert la jeg på kommandoen "bak", og så tok jeg lengden på den teleskopiske sktestaven inn. Kortere og kortere sktestav og tydeligere kommando. En tur på lørdag, en på søndag og i dag går hun rett bak mitt venstre kne kun ved kommandoen "bak". Jeg lar henne stppe og snuse osv, men straks hun kommer forlangt frem sier jeg "bak" og hun bremser farten. Løsningen tvang seg frem her med speilholke. Da er det ikke lett å gå ute med en 15 kg firehjulstrekker i bånd....

Ja, de er noen rare vesener. Ingen i familien har noen gang hatt hunder med slikt særpreg. Eller som lager så mange lyder. De har et rikt språk i form av lyder og kroppsspråk. Nå sover hun på ryggen, med åpen munn og beina i alle retninger. Venter på neste tur:)

Virker som disse pølseformede pelsdottene jager det meste. Kom akkurat hjem fra morgenturen nå. Bella har jobbet som topphund på spurv. Hun går først etter lyden av fuglekvitter til hun finner et tre med en fugl, så loser hun friskt mens hun går rundt treet. Når fuglen flyr videre løper hun etter og hvis den lander i nærheten følger hun på og loser. Jeg har fulgt på, koblet henne, gått et stykke fra fuglen og sluppet henne. Måtte gjøre det tre ganger på denne turen. Nå hører det med til historien at det ikke har vært rådyr i terrenget her på en ukes tid. Føler meg sikker på at rådyr er førstevalget, men når vi ikke finner rådyr da duger det meste som underholdning.

Glemte vel også å si at hunden vel er i en alder hvor den er som tenåringer flest, vanskelig å kommunisere med og full av kokende hormoner. Det varer heldigvis ikke å så mange år som i menneskeverden....

Støtter forslaget om mental trening her, skal begrunne det. Men først det om losingen. Min hund loset også på alt mellom himmel og jord helt umotivert ved 5 månenders alder, fra 10 måneder begynte den å bli mer målrettet på losingen. Tror at det er en viktig prosess i læringen til hunden. Det å få mye erfaring ved å prøve og feile på fot. Min hund (PBGV) er nå i en fase hvor den kan bli litt full av påfunn hvis den ikke får nok stimulans, men jogging er for meg ingen løsning. Bikja er er sprekere enn som så. Når hun er ute etter rådyr kan hun fint ta en tur på 14 - 18 km med et snitt på 7 - 8 km/t. Da er hun sliten. Både pga av bruk av snute, hjerne, ulendt terreng osv. Hvis jeg går på ski med henne oppnår jeg ikke det samme, selv med ganske lang skitur. Det å bare løpe, løpe, løpe på jevnt underlag gir nok ikke nok. Både fordi bikja er langt sprekere enn meg, og fordi det kun stimulerer fysisk. Opplever en mye mer tilfreds hun når den går en lengre tur i rolig tempo hvor den får lov til å snuse utforske mye, hvor jeg legger inn dressurtrening, dekk, sitt, kom, bli liggende, hopp, kryp osv. Det stimulerer hele hunden. Hvis den i tillegg får lov til å leke litt med en "fetter" (min kones, søsters, hund) så sover den lykkelig hele kvelden + natten og må nødes ut ved halv ni tiden på morgenen for en rask tissing. ikke enten eller, men litt av alt, er mitt tips. Uten at jeg på noen som helst måte skal hevde å være en autoritet ellr ekspert på området

@Skaubjønn. Likner nok mye på han karen fra Vestlandet, har en gammel jaktdress, den første Magasinet kaldte Dovrefjell. Full av hull etter bålgnister, og glidelås om ikke virker. Bruker stort sett to børser, en drilling fra 1950 og en Husquerna fra 1960. Begge arvet. Har riktignok kjøpt meg en ny tikka til bukkejakt. Her hjemme drar jegstort sett ikke i butikker i det hele tatt, forsøker å handle på nett og hode meg hjemme (i jaktterrenget). Så turen til Cabelas kan ende i at jeg er der en hel dag og kjøper et par ullsokker eller noe slikt, eller at jeg mister grepet fullstendig og kjøper alt i fra skytestaver til avstandsmålere og mye annet jeg aldri har brukt før. Er det ikke mulig å fylle en container og sende etter med båt?

Skal til USA, blandt annet en dag hos Cabelas Store som ligger litt utenfor Minneapolis Har dere med kronisk havesyke kjennskap til andre shoppingopplevelser i området? Skal være 4 dager i New York, fly til Minneapolis og så legge ut på en biltur opp til de store innsjøer og ned igjen til Chicago.

Jeg har funnet mange revehi her jeg bor, mange er kun et resultat av at jeg er mye ute i skogen og virrer rundt. Går aldri på sti. En dag fulgte jeg gaupespor og da om jeg over revehi. Det var tydelig at gaupa var ute etter å ta reven. Dn hadde gått fra hi til hi og hadde sittet i snøen på oversikten av åpningen og ventet. Hiene ligger ofte i bekkedrag hvor det er skråningen med litt løsere jord, men også midt i en granskog under en gammel rot, i en gammel potetkjeller osv. Noen hi er i bruk bare deler av året. Har et hi nærme huset her som er mye vann i om sommeren, men hele vinteren er det i bruk. Har skutt rev der som satt utenfor i måneskinn. Hadde viltkamera der noen uker og så to rev som fartet mye inn og ut. men det var også mange dager i slengen de ikke var innom. Jeg la et åte rett ved hiet. Da flyttet de inn såpass permanent at jeg fikk tatt dem. I år er det nye dyr på plass.

OK, alle sammen. Da er den ballen lagt død. Jeg vitset med å spørre om hva som var politisk korrekt, Mork gjorde det eneste riktige og svarte med glimt i øyet tilbake. Og fordi det ikke er så lett å se og , så tror man fort at alt er selv om det som oftest er Tilbake til trådtema: Fikk ikke forresten ikke besøk på åtet i natt, men en venn fra Polen satt i et stoltelt jeg har ved et åte. Et slikt trangt lite nylontelt med en komfertabel stol og ingen utsikt til hva som skjer bak deg. Jeg har spadd og krafset stolteltet inntil en busk så det ikke skal skille seg så mye ut. I den busken valgte elgen å legge nattbeitet sitt. Han ble jo ganske redd tenker jeg, men han satt tida ut uten å bevege på seg. Elgen gikk igjen og reven dukket ikke opp der heller.

Se det. Man får jo fort litt dårlige sosiale antenner av å sitte for lenge alene på skolesekken i mørket. Og når kulda kommer fryser man tydeligvis ikke bare ballene av seg, men også folkeskikken. He he, nå tente sikkert noen av de gamle gretne gubber her inne på alle pluggene. Jeg jakter rev med åte, lokk og bås. Jeg jakter også husmus, hare, storfugl, gås, rådyr, elg og hjort mm. Sjargongen i jegermiljøet har alltid vært røff og direkte. Så jeg takker for konstruktive tilbakespill. Deltar gjerne i diskusjoner om etikk i jaktformer. Regner med at den krasse første responsen var et sleivsparket jeg la opp til ved å fleipe med det politisk korrekte. Og hvis det skulle være så ille at denne personen reelt sett mener jeg er feig når jeg setter opp en bås, så bryr det meg midt i brunøyet. Nå skal jeg sette meg ut ved åtet og vente på reven og bekymre meg null for diskusjonen her inne

Noen her inne som har erfaring med disse fellene? http://www.jaktselskapet.no/side2.html Eller er feller politisk ukorrekt i åtemiljøet? Ser også på fangstmann.no at de har reveurin, noen som har erfaring med det på åte eller i felle?