Eystein

Flott tråd:-) Her er mine erfaringer. Som mange sier, går rolig. Stopp ofte 3 - 4 sek før du skifter retning og går videre. Skift retning mye. Mitt intrykk er at fuglen har veldig god kontroll på en jeger som går en rett linje. Da sniker de seg unna på bakken, eller trykker. Ser noen ganger fugl som traver mellom blåbærtuene med hodet lavt.... Hvis du hele tiden skifter tempo og retning blir fuglen veldig usikker på hvor du skal, og da tar de til vingene. Gjerne når du stopper opp. Som om den tror du har oppdaget den. Prøv derfor å legge stoppene på steder hvor du har litt skuddmulighet, mao ikke inne i en busk. Ta reimen av hagla og kast den på bålet. Tiuren har en lei tendens til å fly opp når du ikke gidder å bære børsa mer og slenger den litt over skulderen. Bær altid hagla slik at du raskt kan heve den til skulderen. Sekken din bør ikke ha en tykk skulderrem som endrer anlegget på hagla. Tørrtren anlegget med sekk på ryggen. Tiuren sitter ofte på kanten av en bærfylllt rabbe, eller i en skråning slik at den kan slippe seg ut og få gratis fart til flukten. Tenk på det når du går og posisjoner deg i fohold til det. Myke fleeceklær og myke sko hjelper deg å gå mer lydløst, men hvordan du beveger deg er viktigere. En kompis av meg som ikke bruker lydløse kær og kamuflasje skyter langt fler tiur en meg. Han har derimot konstant "trua", beveger seg hele tiden sakte, vinkler, stopper. Han går aldri gjennom en skogteig med tusler att og fram som en bikje som utreder et spor. Når det gjelder vær er lett regn og regnmyk skogbunn minn favoritt. Letter å gå stille og alle dryppene fra trærne ser ut til å kamuflere mine lyder. Fraråder deg å gå flere sammen på linje for å støkke til hverandre. En ting er at personer som går rette linjer støkker mindre fugler, men det er også en stor sikkerhetsrisiko. I kupert skog mister man fort oversikt over jaktkamerat, noen sakker akterut, andre går raskere frem, man klarer ikke å holde linjen osv. Gi hverandre god plass, avtal hvor dere går og hvor dere møtes. Ta ofte pauser, spis mat, kok kaffe og nyt livet. En trøtt og sulten jeger med lite blodsukker jakter dårlig.

Uansett hvilket kaliber du velger så tror jeg du skal få en fatastisk og flott opplevelse. Selv har jeg både 300 WM, 358 WM og en Marlin 45-70. Favoritten min blandt de tre er 45-70 børsa. En kort og lett børse som har god presisjon og mye sjel. I motsetning til mange andre bøylerifler har de utkast av hylser til siden, vilket gjør det uproblematisk med kikkertsikte. Kikkerten bruker jeg på minste forstørrelse og da har jeg en børse som er like god på korte hold hvor det er litt action og som er god på 100 meter pluss. Den er kort og lett hvilket er veldig kjekt nør du skal bakse gjennom kratt og buskas: Den er morsom å skyte med og når man først er i cowboy og indianerland så hører jo børsa liksom hjeme der. De andre børsene/kalibrene nevnt i dette og de andre inleggene er selfølgelig også godt egnet, hvert på sitt hvis. Men bare Marlinen gir deg den gode følelsen. Jeg ville også tatt med meg min .357 Colt King Cobra i beltet. Nesten så man kunne øsnke å møte en litt sint grizzly i tett alderkratt, senke hånden mot beltet si: Make my day, punk! God tur:-)

... Er nok innerst inne klar over at det blir i overkant mye trening, men problemet er at både hund og eier mangler evnen til å forholde seg rasjonelt og fornuftig til jakt. Men forsøker å begrense det. Hvis hun f eks har hatt en los på morgenen, så blir det bare korte tisseturer i bånd resten av dagen. Og jeg tar ettermiddagsjakta alene. Selv om jeg også burde vært holdt litt igjen. Høres flott ut med Vega, har ikke jaktet i de trakter, men har fisket i Binndal. Det er vel ikke så langt unna?

Føler med deg. Vet av egen erfaring at politi, viltnemd osv viser liten forståelse eller iver etter å hjelpe. Har selv jegere på naboterreng som skyter kalver og geiter i bukkejakta, skadeskyter og finner ikke dyret. Finner påskutte, døde og halvråtne dyr inne på mitt terreng. De oppgir også for stort terreng i valdet sitt. Noe som burde være enkelt å ta tak i, men selv der har ikke viltnemd giddet å bry seg. Den eneste gangen jeg har fått dem til å ta kontakt var det året en av naboene inkluderte mitt terreng i sin søknad om kvote... Da sendte de kun et brev med korrigert kvote til ham, ingen straffereaksjon. Det norske byråkratiet er nok best på det å utforme kronglete og vanskelige regelverk. Det å følge det opp med kontroll og utøvelse av lov er en sjeldenhet. Har en venn med hjorteterreng på vestlandet som tok tjuvjegere på fersken. Med vitner, børse, bil og vilt. Saken ble henlagt... Du får prøve å gjøre det vanskelig for dem å slippe hunden hos deg. Sette sperrestein på steder de kan parkere bilene, stenge bom på vei der du har milighet til det, invetere venner til å poste tett på grensen og skyte losdyr når du har kvote igjen. Men som sagt, føler med deg. Her på berget viser viltnemda en viss interesse for elgforvaltning. Alt annet er av middels interesse. Politiet nedprioriterer jaktsaker, og hvis de bryr seg er det for å stoppe noen som driver med det de tror er ulovlig måneskinnsjakt. Men vær snill med hunden, den kan jo ikke se grensa:-)

Hadde den fortsatt gevir? Superbukken hos meg har mistet sine, og dermed store sjangser for å leve en sommer til:-)

Hei Ranger:-) Fint med inspill. La ikke bikkja bli for selvstendig. Hunden er ganske selvstendig, men den er også relativt kontaktsøkende så lenge det ikke er ferskt spor i nesa. Forrige helg når vi jaktet gikk jeg sammen med hunden lenge før det ble uttak, da var den innom meg hvert 3 - 5 minutt og sjekket. Den kommer ikke helt inn, men passerer på 15 - 20 meters hold. Bella er av den typen hund som smiler ved å trekke opp leppene, det gjør hun når hun passerer. Ganske vittig å se på. To timer er veldig lang drevtid for såpass ung petit. - Dette var som beskrevet egentlig to drev, og det lengste hun har hatt. Jeg har vært ute med henne ca 5 ganger i uken i mange uker. Drevtiden har gått fra 5, 10, 15 , 20 minutter til det plutselig spratt opp på en time pluss. Det som i hovedsak har skjedd er at hun har satt ned farten litt og begynt å bruke nesa mer. Som ung og uerfaren setter hun grisefart med en gang hun får noe i nesa og løper rett frem der dyret vinkler. Etterhvert har hun nok lært/erfart at det å sette ned farten og bruke nesa mer fører til lengre drev og færre tap. Ser det veldig godt på Astroen, for noen uker siuden brukte hun lengre tid på å finne tilbake til meg fordi hun overløp sine egne vinkler og måtte tilbake og finne igjen baksporet. Nå går det saktere, men mer presist. Det jeg ser av utfording på henne er flere ting. F eks er hun like ivrig på elg og trost som rådyr. Heldigvis er hun forsiktig med elgen, loser litt på avstand og så løper tilbake til meg for å "hente meg". Hun bruker også sitt mørkeste losmål på elg. Høres ut som min brors Jämt når hun morsker seg for elgen. Så jeg skjønner hva hun loser på og kan avlede henne. Hun er løs i målet, tidligere i høst loset hun i ett sett på spor, på bakspor, på mitt spor og til slutt hele tiden. Dete har roet seg litt nå, hun kommer med et par boff når hun finner et spor, uler til i falsett når det er uttak og øser på ved kontakt. Så kommer hun med et par boff med 10 sekunders mellomrom når hun følger bakfoten hjem. Hun gjør fortsatt en del repriser, mao at hun løper tilbake til uttaket og begynner på nytt. Like ivrig som første gang. Dette er også noe som det blir mindre av for hver uke. Lengre drev, lavere hastighet og mer kontakt gjør at det blir færre repriser. Hun kan være stri å koble etter endt los, hun kommer tilbake og holder en "sikekrhetsavsatand" på et par meter. Sliten som en strømpe, men likevel ikke klar for å ha på bånd. Jobber med å ta kobbel av og på flere ganger på tur, slik at det ikke skal forbindes med å svlutte turen. Men hun er ikke lettlurt. Desto nærmere vi kommer huset, desto mer misteksom blir hun på båndet. Hun er som sagt bare 9 måneder, men har vært mye i skogen. Jeg bor på gård midt i terrenget, jobber på samme sted og kan fleksse om morgenen med å ta noen ekstra lange turer med hunden. Så jeg bør jobbe mer med bytilvenning en skogstilvenning. Var tur med buss, trikk og ferge sist helg. Det ver nok mer spennende en skummelt... Kommer til å fortsette å trene henne jevnlig så lenge det er lite snø, godt med for i skogen og mildt vær. Så vidt jeg har forstått er detvel ikke aktuelt med jaktprøve før 24 månenders alder, etter å ha fått en eller annen ekstriørpermiering? Til da skal vi være godt samkjørt og trent:-) God Jul og godt nyttår til alle petit entusiaster:-)

Hadde ny jakt med Bella på lørdag. Losen begynte ett minutt etter at jeg slapp henne. Losen varte i 2 timer, først tap over riksveien så en rask runde og ny Los bare et par minutter senere. Dyrene passerte meg og alle tre postene, men det var omstendigheter som trær i veien mm som forhindret fall nummer to for Bella. Gang nummer to hvor dyrene krysset riksveien ble hunden med. Jeg satt med hjertet i halsen, men det gikk bra. Neste gang skal jeg sitte på post der og snu dyrene før de krysser veien. Etter et par km strakt utras over jorder og en elv slapp hun og kom hjem. Våt og kald og etter flere bekkekrysninger. Må si jeg er ekstremt fornøyd med Bella og pbgv. Fikk mange skeptiske meldinger her på forumet om snø i pelsen, trange søk og sen modning når jeg spurte om rasen. Bella har satt all tvil til side. Hun gjør enkelte feil fortsatt, men 9 måneder og to dager gammel loser hun i to timer, finner dyr selv og skaper stor spenning og glede i jaktlaget. Kjenner at jeg er i ferd med å ta helt av i stolthet her nå. Bella, snuta fra Sandaker, prinsessen av rådyrskogen....

Takk for tips, jeg blander også tørrfor og vom 50/50. Det er mulig hun er litt slank av natur, søsteren hennes som bor i nærheten er som en flodhest i forhold. Når hun er ute å løper etter rådyr blir det fort mellom 14 og 18 km å logge på Astroen, og så hender det hun stikker av og tar en like lang tur til.... før hun til slutt kolapser i hundesenga.

Nå ringte naboen med følgende spørsmål: Kan vi gjenta suksessen neste lørdag? Føler at avstanden fra lille julaften til 25. september kommer til å bli lenger en noen gang før. Får prøve å få henne på utstillng i mellomtiden, for hun er jo en sjelden skjønnhet. Kanskje noe manger etter utalige mil med los, men det går seg vel til over nyttår. Er det forresten noen av dere PBGV eiere som har tips til for i jaktperioden. Bella er så mye på farten at hun blir litt skranten...

Nå har jeg ikke vært her inne på lenge. Fikk en trøblete start med min første Petit, Smoothie som ble innrapportert her på forumet. Hun var født med deformerte nyrer, og vi sendte henne til de evige jaktmarker med stor sorg i juni. Hun var en bitteliten valp som ikke vokste, men hadde rukket å gå blodspor og hatt nærkontakt med rådyr. Huff, det er vondt å skrive om det selv nå. Hun ligger begravd på en fin rådyrpost. Oppdretterne, Ingunn og Jørgen var helt fantastiske. Stilte opp med ny valp og tilbød seg å dekke veterinærutgifter. Dagen etter begravelse hentet vi Bella, en god og rund tispe med godt humør. Hun viste tidlig stort talent i bruk av nesa og fikk raskt tilnavnet Snuta fra Sandaker (gården hun bor på). Hun er svært beskjeden i møte med mennesker og hunder hun ikke kjenner, men når nesa slår inn er all sjenanse glemt. I sommerferien loset hun friskt på harespor etter harens morgenbeite, hun jaget trost, stær og kunne underholde seg selv mens jeg satt på en stubbe og ventet. Min svigerfar har en øy på ca 40 mål, hvor det er litt mink. Der fikk hun løpe fritt uten å tanke på båndtvang. Jeg kunne sitte på brygga og høre sporadisk los. Når vi kom ut på høsten begynte jeg å bli bekymret for om hun hadde tatt helt av. Hvis jeg slapp henne ut på tunet for å tisse om morgenen kunne hun bli borte i to timer, jobb måtte vente mens far satt på trappen og ventet. Hun virket å lose like mye på trost i bærbuskene rundt gården som et hvert spor i skogen, uansett hva det var eller hvor det gikk. Hun loset på sitt eget bakspor, på mitt bakspor og gjerne på en sommerfugl på veien. En dag jeg gikk på sopptur fikk jeg høre losen runge, morskere enn noen gang og veldig stasjonært. Jeg listet meg innpå og fikk se henne i stålos med en 10 taggers elgokse. Så kom høsten og bukkejakt, jeg skjøt tre bukker. Hver gang hentet jeg Bella som i bånd fikk gå opp sporet til skuddstedet og finne bukken. Så kom elgjakt. I 10 dager delte hun seng med sin fetter, Jämthunden Leo, var med på elgfall og var midtpunktet i jakthytta. Så skulle jeg slippe henne på rådyrjakt for alvor. Da fikk hun løpetid. Den fine franske frøkna stod ute på tunet med halen brettet til siden og stakk stjerten frem mot en hver passerende hannhund. 3 uker uten at jeg kunnes slippe henne sneglet seg forbi. Etter løpetiden forandret hun seg, ble mer tilmålt på los og litt trangere i søket. Begge deler en fordel da hun før løpetiden forsvant og ikke kom tilbake før hun var sulten og trøtt. Jeg hadde ikke lenger så mye tid til å jakte, men slapp henne på tissetur om morgenen. Hver gang endte med los. Så jeg måtte sette meg på kontoret med vinduet på gløtt og slippe henne inn når hun kom hjem. Fortsatt viste jeg ikke om hun bare loset på skygger, spurv og trost. Fikk aldri se noen losdyr. Så fikk jeg se henne i los med elg tre ganger på rad. Hmm… var det elghund hun skulle bli? For tre uker siden fikk jeg første gang se henne med rådyr foran seg. På naboens jorde kom hun hakk i hel på fire rådyr. Borte en halvtime. Så neste dag forsvant hun først etter tre rådyr som rømte fra en øy i åkeren og forsvant til skogs, jeg ventet en time og så kom hun i retur, inn på øya og fire nye rådyr tøt ut på den andre siden. Alle dyrene på naboens jorde… De sto lenge og ventet på at Bella skulle ta dem igjen. Slik fortsatte det, med minst en rådyrlos hver dag i 14 dager. Alle på naboens terreng. Så sist helg ringte jeg til naboen, fik ham til å tromme sammen et lag og sette ut poster. Bella søkte med utslag på 50 til 150 meter. I en time gikk vi slik før jeg hørte det klinge friskt i los og streken på Astroen rettet seg ut, 150, 200, 250, 280. En av postene meldte om dyr som passerte i stor fart, så kom Bella. 300, 350, 380 meter. Så snudde Bella og kom tilbake i ful los på baksporet. På vei tilbake gaulet hun til igjen og på nytt bar det mot postene. PANG! Dyr nede. Bella snuste litt på skuddhullet på dyret, sleiket litt blod og fortsatte jakten. Hun loset friskt og forsvant. Når vi var ferdige å slakte og hadde hengt dyret på stabburet kom hun tilbake og lot seg koble. Hun blir 9 måneder i morgen. Har fått sitt første dyr på egen los og er godt på vei til å bli en dyktig jeger. Hun er en topp familiehund, sover i sofaen og sniker seg opp i fars seng på morgenkvisten. Hun er snill med ungene og sover mesteparten av tiden hun ikke er ute og trimmer rådyr. Foreløpig slipper hun losen litt tidlig, men går alltid tilbake til uttaket og begynner på nytt. Så tror trening er alt som skal til for å få en henne opp i mesterklassen. Takk til Ingunn og Jørgen for en fantastisk hund. PS beklager langt innlegg

Da kan jeg melde inn en ny Petit i forumet:-) ØE Smoothie fra Ingunn og Jørgen hos Jaktbasset i Sem kom hjem til oss i går ettermiddag. Hun er nysgjerrig, utadvent og livlig. Halen rett opp i nytt miljø og har hilst overstrømmende på alle naboene. Spiser godt og har sovet stort sett hele natten. Litt piping fra buret ved ett tiden i natt, men det ble fort stille. Nå har vi vært ute en morgentur og gjort stort og smått på plenen, sliket matskålen ren, gjort stort og smått på plenen en gang til. Lekt med en taustmp, gnagd et hjørne av teppet i stua og sovnet i buret. Benytter det lille pusterommet til å rapportere henne inn i forumet. Takk for mange gode råd fra forumet underveis i kjøpsprosessen:-) Skal legge ut bilde av vidunderet når jeg har fått summet meg til det. Hilsen Eystein

Hm forkortelsen burde jo ikke være PBGV, men APD (all purpose dog) eller AKAHD (all kinds of animals hunting dog) De eierne av gaupehunder jeg har snakket med sier at gaupa ofte venter til hunden kommer helt inn på dagleie/rådyrkadaver og at de holder stand litt der før de lusker av sted. Gaupa holder nok stører fart og avstand til en Jämthund enn en kortbeint Petit med snø i pelsen.

Igjen takk for gode råd og inspill. Håper å kunne bruke hunden på flere typer jakt. Jeg lider desverre av langt fremskreden jaktgalskap og jakter elg, hjort, rådyr, rev, hare, gaupe, storfugl, gås + husmus, jordrotter og mm. Så hvis petiten kan bidra på en tre - fire av disse så er jo det strålende. Og jeg ser poenget med pelsen, det skal jeg passe på. Jeg trente en gang en dvergpuddel til å jakte rådyr. Det gikk veldig greit, den skjønte poenget utrolig raskt, men den samlet snø og kvister i så store mengder på bein og buk at ikke lenger klarte å løpe. Eystein

Takk for gode svar. Jeg har kontaktet en rekke oppdrettere, og kona har snakket med de her på Nesodden som har Petit. Så det blir nok snart en liten krabat i hus. Ser at noen av dere bruker petiten på flere typer vilt. Hva er fordeler og ulemper ved dette? Jeg jakter på 8 rådyr på eget terreng + at jeg er med på andre terreng også, så det blir mye rådyrjakt, elghunder har vi også godt med, men det hender vi får mulighet til å prøve oss på hjortejakt. Er det noen som har erfaring fra å bruke en Petit både på rådyr og hjort? Eystein

Hei:-) Jeg er på utkikk etter en Petit basset valp i disse dager. Har dere stolte eiere gode tips til hva jeg bør være obs på ved kjøp? Er det f eks noen arvlige sykdommer mm som må sjekkes? Eystein

Takk for råd. Den er ivrig på det meste ja. Den sporer opp rådyr, rev, fallvilt mm. Men er definitivt i et annet gear når det er elgspor på gang. Har i nærpmrådet et par unge okser som går sammen og er litt halvtamme. Har brukt dem som markører og latt han spore med bånd. Hunden er flink til å slå runder og finne igjen spor ved tap og gir seg ikke. Ved en anledning kom vi litt tett på og den ene oksen gjorde utfall og løp mot oss på fire - 5 meters hold. Da snudde vi begge og fik oss en løpetur, men han var ikke mindre interessert i å følge på igjen et par minutter senere. Må si jeg er imponert over Jämten. Godt humør, uredd, glad i familien, kraftig, sterk og ser kjernesunn ut. Tar alt på strak arm. Har vært med på teltturer i fjellet. Sover i lyngen når anledningen byr seg og spretter på beina og er med når det skjer noe. Har hatt og kjen mange jakthunder, men ingen som har vært så utrolig våken og samtidig så rolig og avslappet.

Min bror har en Jamt som nå er 5 mnd. Allerede for en måned siden dro den meg med på en tur ut av stien og inn i et kratt. der var det to elg. De sporet den i mange kilometer. Og den ga tydelig signaler på at dette var meningen med livet. Skal nok la den få forsøke seg mot slutten av jakta. Usikker på når vi skal la den prøve seg første gang. Den er jo så hissig på elgspor at hvis vi slipper den 20. august så er det ikke lange tiden før den har sporet opp en elg, men er redd den skal bli skremt av utras fra elgen. Hva anbefales? Noen med tips, erfaringer eller liknende?

Jeg har gjort en interessant observasjon de siste årene (mer enn 10 000 bilder fra viltkamera....). Som regel så detter det et par-tre bukker i terrenget på høsten. Hvert år virker det som om de yngre bukkene holder seg i området gjenom vinteren og håper på opprykk til sjef neste brunst. Men i midten av april hvert år, kommer det bukker på vandring etter nye områder. Og uten unntak, så langt dukker det opp et par 5 - 6 taggere. De kommer til dekket bord med ferske poteter, kornavrens og saltstein. Der blir de. De feier geviret, jager vekk noen pingler og etablerer revir. Det å finne en kilde hvor de raskt kan bygge opp kroppsvekt og kondisjon blir godt mottatt. Jeg skyter sjelden geiter, så det er også rikelig med "damer" i området. Hvilken medaljebukk kan vel takke nei til noe slikt?

Flott å lese om vilstell, i alle former. Mine erfaringer er beldig positive, flere dyr, sunnere dyr, kraftigere bukker... Det er imidlertid en ting som jeg ser gå igjen i forumet, og det er snakk om foring av rådyr med høy og rundball. Her er det viktig å være klar over at hjort, elg og rådyr har forskjellige fordøyelsessystemer. Hjort er en grovspiser som kan fordøye å få næring ut av grovt høy og silo, rådyret har en helt annen fordøyelse. Grove strå og gress som er ikke består av ungt bladgress, er ikke lenge nok i rådyrets fordøyelseskanal til at de får ut næringen. Høy med ungt bladgress og kløver kan de derimot fordøye. Stort sett går det bra, de lar bare være å spise det de ikke kan fordøye, men er det knipe nok kan de spise halm og alikevel sulte ihjel. Kraftfor med for høyt proteininnhold skal man også være fosriktig med. Viltstell driver jeg hele året, og hver uke er det nye oppgaver på gang. Her er noen av tiltakene jeg har iverksatt på mitt terreng. - Vinterforing med grønnsaker og kornavrens. Har litt mat på foringplassen hele året. - Felling av løvtrær, kratt på høsten - Tynning av større løvtrær, over rådyrets beitehøyde, slik at nye skudd vokser frem i beitehøyde - Planting av viltåker med formargkål. Veldig populært blant hare, elg og rådyr når frosten setter inn. - Såing av havre i julspor etter skogsmaskiner på hugstflater. Og ellers hvor det er litt jord å rake frøene ned i. - Rydding rundt store eiketrær i skogen, et stort eiketre kan produsere 300 - 400 kg nøtter. Snask for hare, rådyr, fugler mm - revejakt og fellefangst - saltsteiner Litt rart ser jo folk på landsbytullingen de treffer i skogfen med rake, grensaks, hakke, sekk med frø mm, men alle bukkeskallene i garasjen er værdt det stemplet.

Spennende. Glder meg til oppskriften. Ungene vil ha mykt reveskinn på senga "til å kose med". Så da har jeg følgende på aktivitetslisten utover vinteren. Skaffe åte, skyte rev, garve skinn. Skal se at det får tiden til å gå frem til våren. Hva er forresten Alun? :--) E

Det hender i ny og ne at jeg får has på han mikkel under elg eller rådyrjakt. Jeg har vært så dum å love bort revehalen til ungene, men når jeg forsøker å vrenge/flå den for å salte den, ryker skinnet. Noen som har en revestrek å by på som gir et godt resultat. En myk hale å kose med ved leggetid...

Da er bukk nummer 7 et faktum;--) Ekstra gledelig var det denne gangen at min datter på 11 var med, hun var også med og tukk bukk i fjor samt at vi de siste dagene har skutt 4 grågås. Rekruteringen er viktig. Her hjemme er alle tre, på 8,9 og 11 med annen hver gang. Den eldste begynner virkelig å få sansen. Det kan jeg like. Bukken er en 1 1/2 åring med et par små knagger, hadde egentlig satt stopp for bukker nå og skulle skyte to kalver, men disse små knottene så jeg ikke før jeg kom frem til den. Uansett, datteren har tinget på skallen som smykkeknagg på rommet:--)

Det skal ikke gjenta seg, nå må jeg imidlertid finne noe mer fornuftig å gjøre en å nilese Kammeret. Skulle vært på elgjakt nå, men laget hvor jeg var gjestejeger doblet både pris og antall gjestejegere. Da takket jeg nei. Har opplevd skumle episoder med jegere jeg ikke kjenner før, og jakter ikke lenger med noen hvis jeg ikke er helt sikker på at de følger og respekterer enkle sikkerhetsregler. Heldigvis er ikke alle like redde, for en fetter av kona har invitert med med på sitt lag til helgen, selv om han ike har noen garanti for at jeg ikke er en tulling:-)... det er jeg glad for. Og den 5. braker det løs i hjemmkommunen. Og vi håper det beste selv om de siste 2 årene kun har resultert i én elg. Nei, nok of-topic for i dag. Over og ut...

Jeg ville aldri skutt en hund, jeg klarer ikke en gang å se de avlive hunder i serien "vetrinærer i praksis". Da må jeg skiftre kanal. Men jeg har vurdert å sette opp revebås i de mest utsatte strøkene og så levere eventuelle løshunder inn til Politi/Falken. Jeg tror det er de sitnevnte som tar hånd om huder på rømmen. Jeg har som tidligere sagt forsøkt å ta opp problemet med viltnemd og politi uten at de har vist nevneverdig interesse. På den annen side er ved dette begynt å bli så off-topic at vi må ta oss sammen så ikke moderator sender hele tråden ut i cyberspace på enveisbillett