saan

Hei Redfox ! Jeg legger ikke ord i munnen på deg. Du har selv skrevet dette: Hvilke tilbud du har behov for i byen, vet du vel best selv. Uansett hva disse behovene måtte være, tror jeg ikke du ville likt å bli avvist pga. bostedsadressen din. Her er forresten litt kjøtt på beinet ang. verdiskaping, skatt og statlige overføringer distrikt vs. sentrale strøk: http://www.nho.no/files/171932.pdf Les hele artikkelen, ikke bare overskriften.

Jeg blir ikke mer overbevist om at staten bør kjøpe denne ( eller andre eiendommer ), hvis de likevel ikke eier de etter å ha kjøpt de. Uansett eierskapsforhold regner jeg med at drift/forvaltning koster noen kroner pr. år. Dette må vi alle betale for, uansett om vi vil eller ikke. Da blir det prinsippielt feil at de som gjennomsnittlig betaler mest i skatt ( skattebetalere i sentrale strøk ), skal utestenges fra jakt på statlig grunn.

Hva denne "Finnmarkseiendommen" dreier seg om, vet jeg ikke. Det er jakt foreholdt innenbygdsboende på diverse Statsskogvald, jeg ikke liker. Eiendommene er eid av staten, altså alle skattebetalere i landet. Da synes jeg det er bare rett og rimelig at vi alle har samme rettigheter ang. bruk av disse.

Enig med atrekkeren jeg. Hvis ikke staten kan sørge for at alle jegere får lik tilgang til jakt i den samme skogen, kan den bare havne på private hender for min del. Jeg er ikke interessert i at mine skattepenger skal brukes til å sikre billig jakt for noen få. Det finnes allerede nok av statlig skog som bare innenbygds jegere slipper til i.

Til Redfox: Jeg sutrer ikke. Jeg bare undrer på hvordan dere som fremmer denne proteksjonistiske tankegangen, skal argumentere for det. At du ikke trives i byen er ikke et godt argument. Du har fremdeles tilgang til byens tilbud, men du vil frata bybeboerne tilgangen til dine goder. Jakt er viktig for meg. Dog ikke viktigere enn jobb og familie. Derfor flytter jeg ikke til Finnmark. Jeg vil likevel bli provosert av å bli nektet å jakte der, hvis andre får lov. +1 Men pengeoverføringene fra sentrale strøk vil dere fortsatt ha, eller ?

Men det er greit at bygdefolk får både i pose og sekk ? Bygdefolket skal beholde jakta for seg selv, men kunne dra inn til byen og benytte seg av tilbudet der på lik linje med innbyggerne ? Jeg skjønner at dette vil være gunstig for noen utvalgte, men jeg ser ikke logikken. Dette er forøvrig ikke bare et by/bygdfenomen. Der jeg har hytte, favoriserer to nabokommuner egne innbyggere når jaktkort selges. Jeg har selv hørt hvor mye jegerne ( bygdejegere ) på begge sider av kommunegrensa sutrer over denne praksisen. Reinsjakta er bra i den ene kommunen og småviltjakta bra i den andre. Der sitter jegerne på hver sin side av kommunegrensa og forbanner nabokommunens utestengelse av utenbygds jegere. Jeg ser stadig noen som forsvarer denne praksisen, og det synes jeg er leit. Friluftslivet vil bli mye fattigere om dette skulle bre om seg. Er du heldig bor du i en kommune med godt kystfiske, ei god lakseelv, fint skiterreng og uante jaktmuligheter på både stort og smått. For alle oss andre ville det blitt stusselige greier.

Bruker dere motorsag ? Blir ikke kjøttet tilgriset av sagkjedeolje? Eller bruker dere eget kjede/sverd og tom oljetank til disse jobbene ?

Jeg hadde sikkert blitt skuffet over og ikke få delta. Om siste billetten gikk til naboen eller en "jævla bonde" som du kaller det, ville ikke spilt noen rolle. Jeg har heller aldri hørt noen forslag om å utestenge bygdefolk fra å ta del i norske byers ulike tilbud. Dette vil nok ikke skje heller. Da synes jeg det er en egoistisk holdning, og skulle utestenge byfolk fra jakta. Din beskrivelse av "Oslo-jegeren" tror jeg stemmer dårlig med virkeligheten. De få jegerne jeg kjenner fra Oslo er i hvertfall dønn seriøse. Det er forøvrig de jegerne jeg kjenner fra andre steder i Norge også, uavhengig av by/bygdtilhørighet. Seriøsiteten sitter i hodet på folk, det er ikke noen link mellom seriøsitet og bostedsadresse. Satt på spissen er det mye som kan være irriterende i hverdagen. Jeg er mer opptatt det prinsippielle, og synes forskjellbehandling generelt er noe dritt. Om det siste rypekullet blir utryddet av en byjeger eller en bygdejeger spiller således ingen rolle. Kullet er borte uansett. Er det så dårlig bestand, bør rypa totalfredes.

Er det treskjefte på rifla ? I så fall er det mulig stokken har vridd seg under tørk, og eventuelt presser på pipa.

Jeg bruker bajonettsag. Det funker fint. Har du langt nok blad, med grove nok tenner, burde stikksag også gå bra.

Hvem skal jakte når bestandene er små ? Ingen. Eller alle. Jeg liker ikke denne egoistiske tankegangen om å utestenge utenbygds jegere så snart det blir knapphet på godene. Er de som vil utestenge utenbygdsjegerne prinsippfaste og konsekvente på dette punktet ? Dere som f.eks vil beholde den lokale rypejakta for dere selv: Vil dere synes det er greit å bli nektet adgang til elg-, hjort- eller villsvinjakt i en annen kommune ? Eller ikke få biletter til populære fotballkamper, konserter, kinoer, teaterforestillinger, eller bord på gode restauranter i nærmeste by ? Også når det gjelder prissetting av jakt er det en god del dobbelmoral ute og går. Enkelte bønder prater om kommunisme hvis de ikke får solgt jakta til høystbydende, men mottar gladelig subsidier på andre landbruksprodukter.

I dette kaliberet oppnår du ikke de store hastighetsforskjellene uansett hvilket av de tre kruttene du velger. Har du flere av kruttene, bør du teste alle. Velg så det kruttet som gir best presisjon. Har du ingen av kruttene fra før, er det greit å velge ett som du kanskje kan bruke til lading av andre kalibre. I teorien heter det at det beste er å velge det tregeste kruttet egnet for kaliberet, da det fyller hylsa mest. Jeg erfarer derimot at de litt kjappere kruttene ofte gir best presisjon. I min 9,3x62 rifle får jeg best presisjon med Norma 202 og Nosler Partition.

Her finner du ladedata for denne kula med Normakrutt: http://www.norma.cc/sortimentladd.asp?Kaliber=9,3x62&Lang=1 Bruk standard Large Rifle tennhetter.

FB= Flat base BT= Boat tail

Normalt ikke. Det har vært vektforskjell på de Lapua- og Normahylsene jeg har sammenlignet i samme kaliber i hvertfall. Derimot har jeg blitt fortalt at Norma produserer hylser for Winchester i noen kaliber. Jeg har noen slike Winchester-hylser i 9,3x62. De veier eksakt det samme som Normahylsene mine i samme kaliber.

Derfor er det lurt om de som eventuelt måtte bruke dette smutthullet, ikke lager noen stor sak ut av det. Jo mer det diskuteres her, jo mer utbredt vil "noen" tro at dette er. Resultat: Vanskeligere å få innvilget fremtidige våpensøknader.

Jeg har greid å ta livet av 2 Chronyer. Nappa et revolverskudd i kaliber 44mag en gang - fulltreffer midt i displayet. Andre gang skulle jeg måle noen riflepatroner med en kombi. Lysforholdene var dårlige, så jeg måtte skyte lavt over sensorene for å få målinger. Normalt ville dette gått bra med boltrifle. Jeg hadde derimot litt dårlig tid. Småstressa som jeg var, glemte jeg å ta hensyn til at riflepipa på kombien ligger en del lavere enn siktelinja. Skudd nr. 3 pløyde ei fin fure gjennom øvre del av kronografen. Heldigvis var dette billige kronografer, så jeg ler av det i ettertid.

http://www.zeiss.de/C12567A800347580/EmbedTitelIntern/ASV_2007_EN/$File/ASV-BDC_2007_EN.pdf

Norma utgir egen ladebok. Her finner du ladetabeller basert kun på Norma-krutt. Det er mye annet interessant lesestoff i denne boka også. Den er et utmerket supplement til Ladeboken. XXL selger Normas ladebok.

Den er sikkert forseglet. Skru av korken. Forseglingen ligger som et ekstra lokk under skrukorken. Så lenge du ikke bryter denne, får du sikkert byttet kruttet.

For å stille spørsmålet på en annen og enklere måte: Er det så stor forskjell på Sierra Match King og Lapua Scenar som ladetabellene til Vihtavuori antyder ? Hvis Scenar-kula virkelig genererer høyere trykk, burde jo utgangshastigheten også være deretter ? Maksladningene til Vihtavuori med Scenar er lave. Maksladningene med Match King er høye. Jeg har hørt at noen bruker samme ladedata på disse to kulene. Hvor trygt er det ?

202-kruttet du har kjøpt, fungerer best med tunge kuler i 223Rem. Med den riflestigningen du har, blir de tyngste kulene uaktuelle for deg. Jeg mener derfor Norma 200 eller 201 ville vært et bedre valg i din rifle. Ihvertfall hvis du også skal lade lette V-Max kuler e.lign til høy hastighet.

Jeg har god erfaring med Norma 200 og 201 i kaliber 223Rem. Jeg lader med kulevekter 36, 53 og 55 gr. Det finnes også gode finske krutt, men jeg får best presisjon med Norma 200.

Er Vihtavuoris ladedata med Scenar-kuler i utgangspunktet konservative ( slappe ) ? I flere kalibre ligger maksladning for denne kula langt under maksladning for andre matchkuler i samme vektklasse. Jeg erfarer selv at 139gr Scenar ladd i 6,5x55 med N160 krutt, soter fælt såfremt man ikke legger seg opp mot maksladninger iflg. produsentens ladedata. Hva med Vihtavuoris ladedata for 308win: Maksladning for 155gr Scenar og N140: 43,4gr. Maksladning for 167gr Scenar og N140: 44,0gr. De tillater altså mer N140-krutt som maksladning for den tyngste kula Det skurrer litt hos meg. Målet med å duplikere kulebane på trenings- og jaktammo, blir vanskelig å optimalisere når Scenar-kulenes maksladninger ligger så mye som 50 m/s under andre kuler i samme vektklasse, med de vanligste kruttene. Jeg ser de oppnår gode hastigheter med 500-serien. Jeg har derimot sluttet å bruke disse kruttene pga. voldsom munningsflamme. Jeg har hele Normas 200-serie, men her sliter jeg med å finne ladedata for Scenar-kuler. Finnes det noen steder ladedata for kombinasjonen Scenar kuler og Norma krutt ? Fra trygge kilder. Iflølge QuickLoad skal det ikke være farlig å gå noe over Vihtavuoris ladninger. Selv liker jeg derimot ikke overskride produsentens maksladninger. Noe inni meg sier at siden de faktisk har produsert kruttet, vet hva de driver med. Men så lurer man samtidig da: Er de bare veldig forsiktige, og oppgir maksladninger med voldsom sikkerhetsmargin ? Synspunkter ? Jeg er takknemlig for sikre ladedata Scenarkuler/Normakrutt, om det finnes. Spesielt i kaliber 308win i denne omgang, men gjerne i andre kalibre også.

Jeg hørte en gang en teori om at kjøttet blir strukket mer ut ved henging, upartert. Altså, vekta av skrotten strekker ut kjøttet, og dette øker mørheten. Om dette stemmer kan ikke jeg gå god for, men jeg mener å huske at det var en slakter som fortalte meg dette for mange år siden.