balter

Her går det i pelletert kornavrens fra Felleskjøpet. Går med 8-10 liter i døgnet på 5 dyr.

Obs!! Det er 20cm vann på isen,,,, bruk gummistøvler! Spark er lurt. Fisket har visstnok vært labert denne uken pga ikke/redusert tapping ut til Tinnelva, men tapping starter torsdag, da forventes fisken inn igjen m endrede strømforhold osv...

re Tinnoset: Ut på isen tidlig , kl 0600 ihvertfall. Kan virke som stimene er inne en tur og mater seg på morran, og forsvinner etterhvert. Ofte dødt utpå dagen. Trangt om parkering i helgen, igjen lurt å være tidlig ute. Tinnsjøpilken er en stor tung huggpilk (!) m 2 faste kroker, som funker bra med et lite maggot oppheng under. Ned på dypet kan funke, men det varierer nok.. Dvs en kan sikkert bruke noe lignende med tyngde og blinkeffekt + maggot på liten krok. Sjekk ut hva de andre pilkerene bruker !

Ser ut som du har fått overtatt en flott hund! Uten å være besserwisser så vil jeg råde deg til å kun ha en hund om gangen. Få max kvalitetstid på den du har, og ikke spre tiden på to, da synker kvaliteten, og frustrasjonene øker. Kanskje den yngste må gå og vansmekte fordi den eldste er jaktbar og i sin beste alder.

Noen råd/tips som jeg har plukket opp nylig litt her og der, du vil sikkert høre det samme fra noen: 1) Unngå stortgående jaktidiot som du ikke kan kontrollere, kjøp hvalp etter foreldre med kun 2dre premier på fjell 2) Kjøp tispe, de er greiere på alle måter, i hus og dressur 3) Istedenfor å kjøpe GS valp etter uinteressante foreldre, kjøp pointer! Min mening om rådene: 1) Feil, ikke følg dette rådet, 1ste premieringer betyr bedre sammarbeid dvs dressurbarhet mm. 2) Feil, ingen forskjell mht hushold, dressur osv., kjønnene er kliss like. Obs, mye vanskeligere for deg å få kjøpt en tispe etter bra foreldre! 3) Riktig, ikke pådra deg en GS etter uinteressante foreldre, kjøp Pointer. (men det er heller ingen garanti for suksess)

Litt av sporet,,,, men herom dagen dro kammeraten og undertegnede ut på revelokk etter jobb. Raska på litt for det gikk jo mot mørket. Vel fremme kan han konstantere at saueren best kan brukes som klubbe, sluttstykket er betryggende arkivert hjemme. Noen som har gjort det samme? En annen gang sleit jeg veldig med å få den medbrakte 30-06 ammo'en til å entre i 308 kammeret... Noen som har prøvd det ?

En klubb nær deg:http://www.telefuglehund.org/medlemstilbud.html Terminliste for jakthundprøver: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=303 edit: (Det må bli prøvene på Rjukan og Hovden i vinter!) Lykke til videre!

Se etter Søksegenskaper, Viltfinnerevne og Fuglebehandling. Under finnes skjema som dommerene benytter. Forsøk å danne deg et bilde av hvordan din hund bør være i forhold til disse kriteriene. Finn foreldredyr som er bedømt til å ha egenskapene, tro og håp at valp etter dem arver egenskapene.. Regn med at det er himla stor etterspørsel etter relativt få av de mange kull på markedet. Andre leser også statistikker.... fordi livet er for kort til en dårlig jakthund. http://www.gordonsetterklubben.no/images/stories/pdf/jaktpr.pdf

......et hav med useriøse parringer. Problem for alle raser og klubber, avling på hobby dyr er ikke på samme seriøse nivå som feks i landbruksnæringen. Det produseres flest middelhavsfarere. ....egne seg godt til jakthunder. Linjeavl på ønskede egenskaper er meget effektivt. Seleksjon av foreldre gjøres ved dokumenterte jaktprøveresultater og individenes påvislige nedarvingsevne. ....mer rolige av seg og dette går videre i genene? GS’ene er bygd for å løpe 10mil på jakt hver dag hele uken, ikke påregn at de automatisk går og loffer ved fot når de kommer ut av huset. ....gjøre grundig "research" rundt parringer/kull av denne rasen før jeg velger valp? Raseklubbens avlsråd er kilden til informasjon. Sjekk websidene. De vil peke deg videre. Sjekk ut alle fuglehund klubbene likesågodt.. Bli med og se på jaktprøver, snakk med folk i miljøet, hør hva dommerene sier, se hva som blir premiert (egenskapene) og hva som er ubrukelig…. Lykke til!

GS'en er ideell for fjellturer om vinteren, grei til snørekjøring, min er vel årsaken til at jeg kommer meg ut. Synes bikkje foran, lett sekk og pulk bak meg er god løsning. Det har vært teltturer på 4-6 dager, ofte Hardangervidda og Skarveheimen. Kaldt for hund og mann fra minus 15 og vind, men ikke opplevd krise. For å unngå problemer så vil det hjelp med: - sørge for at hunden er godt trent, - venne hunden med seletøyet og snørekjøring - klippe labber og pels før turen (har elektrisk klipper for labbene) - ta med en liten og god saks for mer klipping underveis - kvalitetsfor + olje på forhånd og underveis - sørge for at bikkja spiser og drikker det den bør - besørge vannforsyning i teltet (husk alt fryser til is og hunden skal ha nok vann) - spruteflaske (ala ketchup) for å sprøyte vann i hunden - hundedekken, vann og vindtett, benyttes utenpå seltøyet ved behov, og om natten. - underlag for hunden - sportstape og nål og tråd for å lappe sammen hunden - unngå å ha stålkanter på egne og pass for andres ski, farlig for hunden - labbesokker (som reserveløsning ved krise) - diverse rep saker og tau for seler, pulk, tjoring etc. ... har noen flere tips ?

Jeg synes forsker Hans Chr Pedersen hovedpoeng med sitt foredrag er at rypejakta skal under sterkere statlig styring. Dette er meget gangbar politikk i Norge. Statens institusjoner må følgelig få mer makt, ansvar, arbeid, ansatte og bevilgninger. For å forankre denne ønskede utviklingen må det etableres noen sannheter i det offentlige rom: 1) Andre interessenter i rypejakta (grunneiere, jegere, organisasjoner, fjellstyrer mm) har ikke kompetanse, ressurser, integritet og moral til å selv forvalte, men må instrueres om kvoter og krav til refugier fra myndigheten 2) Dersom ikke myndigheten får sterkere monopol på rype forvaltningen, blir rypejakta kun for rikfolk 3) Jakten er den største trussel mot rypebestanden, bare myndigheten kan hindre utryddelse På stortinget vil dette spillkortet, lansert med generelle miljøargumenter, ha betydlig tyngde når hestehandlingen avgjøres. Deretter bevilges det, institusjoner og byråkrati gror på seg, karrierer bygges og prestisjen øker. Som en skjønner har jeg ikke noe tro på at en sentralisert styring gir positiv effekt for rypene og jegerene. Husk historien om villreinstammen på Hardangervidda. Antall rein i teori og praksis, og hvem visste best tilslutt? Og nå ønsker de å forvalte ryper som storvilt? Fornøyelig, jeg vil tro de er vanskeligere å telle ryper enn det var å telle rein på flyfoto. Men metoden er vel fortsatt å fylle en matematisk modell med forutsettninger og gjettninger og lansere svaret som den sannhet tiltak og forvaltning skal funderes på. Egen observasjon: Et rypeterreng jeg leier ligger omgitt av svært mye større refugi områder. Det har vært lav sesong kvote i årevis, det attraktive der har vært alltid å ha godt med ryper i terrenget, bla for hundetrening. Bestanden har fulgt kurven (nedover) for det sørlige Norge de siste 5år. Høst 2008 veldig dårlig, tok ut det halve av kvoten. Årsaken til tilbakegangen burde NINA bruke tiden sin på, og finne det ut. (Stikkord er rovdyr, klima, sykdom, parasitter, forurensning, vegetasjon dvs. hele det lokale økosystem). La så denne kunskapen komme alle interessenter tilgode. Dropp den politiske agendaen.

Lurer på om trådstarter jobbet med sitt innlegg direkte i skriv-et-svar editoren? Dersom det var slik, var det nok ergelig at svaret ikke lot seg lagre og at teksten gikk tapt, pga at tråden i mellomtiden var stengt. For tidkrevende innlegg, som en jobber på til og fra over tid, er det smart å skrive dem i en lokal editor feks Word eller Wordpad. Når du er ferdig med teksten kan en klippe/lime alt inn i Kammeret skriv-et-svar editoren, og lagre det hurtig der. Hvis det viser seg at tråden er stengt har en likevel en kopi lokalt som kan brukes i ny tråd, eller annen tråd.

Hva er forbindelsen mellom ytringsfriheten og diskusjonen om Over-moderering av forumet? Hva betyr ytringsfrihet? Tolkningene her på forumet er bla. "slippe å bli straffet for å mene noe", "retten til en såpekasse for å preke i parken", etc. Her kommer et forsøk på å forklare begrepet "Ytringsfrihet" basert på NOU 1999: 27 og St.meld. nr. 26 (2003-2004). Temaet er stort, bla gjerne opp selv på regjeringen.no. Ytringsfriheter et moderne begrep som hører med i samfunnstenkningen fra opplysningstiden og fremover. Det er knyttet til den vitenskapelige rasjonalitet, til et begrep om individuelle rettigheter og til en samfunnsform der man skiller mellom en offentlig og en privat sfære. Det er viktig å være oppmerksom på at ytringsfrihet er et moderne begrep, og at den i et historisk perspektiv er unntagelsen snarere enn regelen. Johann Friedrich Struensee fikk i årene 1770-1772 innført en omfattende trykkefrihet. Historikerene P. F. Suhm mottok beslutningen med begeistring. Endelig er den dag kommet, skriver han, at enhver kan skrive, hvad han tænker, at Baand og Lænker ej mer ligge paa Forstanden, at enhver kan vise sig saadan, som han er.Suhm fortsetter med å oppfordre Kongen til å holde fast ved beslutningen - «at han for de gode Skrifter, de gode Tanker, som den vil frembringe for Lyset, ser igjennom Fingrene med de onde, de slette, thi Forfølgelser for Skrifter, som end kunde have fortjent det, er det samme som Forbud at skrive; det var at nedrive med den ene Haand hvad man opbygde med den anden, det var at kvæle Genierne og ved Frygt at gjøre Hænderne stive og Hjærnerne sløve». Ytringsfriheten begrunnes med at den skal verne tre prosesser: sannhetssøkingen, individets frie meningsdannelse og demokratiet. Her litt om sannhetssøkingen: (Kilde NOU 1999: 27) Alle offentlige interessante tema bør kunne drøftes ved fri og opplyst meningsutveksling i det offentlige rom. Nettopp i et moderne samfunn, der det forventes at vi som mennesker og samfunnsborgere tar stilling til kompliserte spørsmål av politisk , samfunnsmessig, moralsk og kulturell art, kan det med stor styrke sies at det ofte er viktig at vi prøver å luke ut de mindre gode oppfatninger ved feilbarlig felles fornuftsbruk, altså ved forskning og drøftelse i det offentlige rom der vi etter fattig evne prøver å skille de mindre godt belagte oppfatninger fra de oppfatninger som er bedre belagt. Et annent prinsipp å se på som begrunner ytringsfrihet, er demokratiprinsippet . For å opprettholde et fungerende demokrati må det være åpenhet og kritikk omkring de prosesser som utgjør grunnlaget for vår forståelse av virkeligheten og politiske veivalg. Ytringsfrihet innebærer nettopp slik mulighet for åpenhet og kritikk. Ytringsfrihetskommisjonen retter oppmerksomheten særlig mot tre aspekter ved demokratiet: informasjonsfrihet, offentlig meningsutveksling og offentlighet som kontroll. Det fremheves i utredningen (NOU 1999: 27) at medienes funksjon som kontrollorgan har sitt grunnlag i en allmenn frykt for å bli utsatt for offentlig kritikk, noe som også gir mediene en sterk posisjon som maktorgan. Mediene kan, som andre maktorganer, misbruke sin makt, og det blir derfor stadig reist krav om forskjellige typer kontroll av og begrensninger i medienes funksjoner. Etter Ytringsfrihetskommisjonens oppfatning er imidlertid mediene bare formidlere, slik at den egentlige «vokter» er det myndige menneske, den opplyste og kritiske leser av medienes budskap. Etter kommisjonens syn er det grunn til å stole på at det offentlige menneske bruker sin kritiske sans som mottaker av informasjon. Et forum som Kammeret er tuftet på det fundament som nettopp er Ytringsfriheten. Forumet er et media, en kanal skapt av NOJS til det Offentlige rom . Grunnloven §100 er garantien for at forumet kan eksistere i det åpne offentlig rom. Halve verdens herskere tør ikke ha en slik frihet i sitt offentlige rom. Dette er forbindelsen mellom ytringsfriheten og forumet. Forumets regler eller charter legitimerer ikke på egen hånd forumets eksistens, definerer ikke forumet til en særstilling i det Offentlige rom, eller gir forumet noen autonomi som gir unntak fra ytringsfriheten. Når vi leser og skriver på forumet benytter vi ytringsfriheten, få brukere blar i forumreglene for å sjekke, de som kunne trenge det gjør det ikke, og de som gjør det søker argumenter å bruke mot andre. Ytringsfriheten gir oss den retten også. Noen skriver mange flere innlegg og kommentarer enn andre, temaer som trygt kan kategoriseres som Off-topic, til og med om at ytringsfriheten ikke er ønsket tema på Kammeret. Andre mener at NOJS styret ikke er kompetent til å vite hva som er best eller skadelig, for skytternes og jegernes sak. Dette kan man heldigvis hevde, fullt og helt i henhold til ytringsfriheten. Så til spørsmålet "Over-moderering" på Kammeret. Lover mot ærekrenkelse og blasfemi blir av stortinget gjort mer og mer tannløse, det offentliges interesse for å forfølge "oppfordring til lovbrudd" gjelder bare det som er (meget) kvalifisert kriminelt. Behovet for disse lovene minsker gradvis i et opplyst og tolerant samfunn av myndige mennesker. Det betyr at ytringsfriheten fungerer! Overført til kammeret betyr det at moderatorer ikke bør gå motsatt vei, dvs mot samfunnsutviklingen og i for stor grad umyndiggjøre bidragsytere på forumet, selv om det er for å beskytte dem mot seg selv. Det er i det store og hele opp til brukerene av forumet og sørge for kvalitet og at miljøet blir foredlet og ikke forsøplet. Prøysser-justis er dømt til å være mislykket.

Hva mener du å si her egentlig? Hvis jeg forstår deg rett, så mener du at du med henvisning til den generelle ytringsfriheten, har rett til å skrive det som måtte falle deg inn på forumet, underforstått at du holder deg innenfor lovens ramme for ytringsfriheten? I så fall tar du feil. Forumet, og for så vidt hvilket som helst annet media, bestemmer selv grensene for hva som skal komme på trykk / bli postet. Man har altså ikke med grunnlag i ytringsfriheten rett til å komme til orde innenfor et slikt media, såfremt mediet ikke tillater det. Det som ytringsfriheten gir deg, er rett til å ytre dine meninger uten å bli straffeforfulgt. Ikke noe mer. ---- § 100. Ytringsfrihed bør finde Sted. Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov. Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser. Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter. Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Endret ved grlbest. 29 okt 2004 nr. 1402, 3 mars 2006 nr. 271. ------------

Jeeez Hvis du vil ha "ytringsfrihet", opprett din egen blogg. Eller finn deg ei såpekasse å stå på. Eller skriv innleggene dine på hegnaronline. Det er mange muligeter. Her inne gjelder ytringsfrihet innenfor forumets regler, men heller ikke lenger. Forumets regler er satt på bakgrunn av hva styret mener er skadelig for jegeres og skytteres sak. Og det er styret, ved moderatorene, som går opp grensene for hva som er innenfor forumets regler og hva som er utenfor. Ved å poste på dette forumet har du implisitt akseptert reglene for oppførsel på forumet. Ytringsfrihetsfanen din kan du heise et annet sted. Takker for forslagene og referat fra Forumreglene, har lest de noen ganger tidligere. Vil minne om temaet for tråden, som kan sees på toppen av siden. Det interessante spørsmål er om hvordan modererings gjerningen blir utøvd, hvilke motiver som ligger bak, hvilke effekter den får for forumet og brukerene. Særlig er jeg opptatt av hvorfor folk mener det de sier om behovet for moderering. Det viser seg å være frykt for omtale-øvrighet-politikere-dyrevernere-omsettningstap, eller at en ganske enkelt er uenig i det som yttres. Argumentene for å stoppe yttringer basert på misforstått juss er greit å arrestere. For eksempel så tar du feil når du hevder at loven om yttringsfrihet avgrenses av forumreglene.

Jaha, er det det "bransjen" som taler her så er fint det kommer frem. "Bransjens" største bekymring er bunnlinjen, er det ikke? Dreier denne diskusjonen seg om maksimering av bunnlinjen, eller friheten til å yttre seg? Er det ikke utidig å legge et press på Forumet til å moderere yttringer, for å beskytte bunnlinjene deres?

re kommentarer fra mauser68 og jeger64; Hypoteser og overdrivelser forklart: Påstanden (1) er at Forumet er uansvarlig/lovbryter når det tillater diskusjon/informasjon om teknisk utstyr på MURS frekvensene, som dersom det benyttes i Norge kan (påstand 2) medføre at legehelikoptre kan få tjenesteavbrudd. Påstanden er (3) kammeret vil tape penger fra sponsorer og annonsører fordi det påstås (4) at det på Kammeret foregår brudd på Norsk lov med styrets og moderatorers velsignelse. Jeg hevder at de 4 påstandene er usanne og basert på svake hypoteser.

Forumet er altfor opptatt av å beskytte sitt "omdømme". Forumet målsetning er å fremstå som alle skyteinteressertes ansikt utad. Det politisk korrekte har fått mye for fokus og vi er på veien til meningsundertrykkelse og vekk fra meningsbrytninger. Den individuelle menings yttring lider fordi omdømmet skal holdes blankpusset. NOJS arbeide for å fremme skytesporten er vel og bra, men bør ikke baseres på et forum av politisk korrekte midtstrøms debattanter. Se på NJFF som var så opptatt av politisk korrekthet at de støttet en lov som enda ikke er tuftet på fakta. Hva har de oppnådd med det, uten å bli for en pusekatt å regne i politiske debatter? Til jeger64 vil jeg si at han kommer med påstander som er rene hypoteser og overdrivelser. Intet forum er ansvarlig for legehelikoptres problemer, eller er lovbrytere fordi noen sier det er mye ulv eller at sinkhaggel er dumt.

Glatthår vorsteh: Fra Laagendalsposten: Etter tre sølvmedaljer, kunne endelig Trond Are Hoel juble for gull i VM i hundekjøring i Daaquam i Canada. http://www.laagendalsposten.no/article/20090125/SPORT/172586024 http://www.laagendalsposten.no/article/20090121/SPORT/656424669

To forslag, begge er utfordrende med stort potensiale, ingen er barns leketøy: Beskrivelser fra klubbene: Som kombinert hund til mange former for jakt, hundekjøring, kløving - og dertil trivelig familiehund med en viss sans for å passe hus og eiendom, er våre raser midt i blinken. Du må likevel ikke glemme at en vorsteh er en allsidig atlet som krever kjærlighet, opplæring, dressur og regelmessig mosjon. http://vorsteh.no Bruks- og hiterrier. Aktiv og kvikk, bygget for fart og utholdenhet. Velbalansert og fleksibel. http://parsonrussell.no/ Når det gjelder vorsthe kan en en velge linjer med mindre jakt og mer trekk blod....

Med 2008-priser sparer du 1100 kr på å lage pulk iht. oppskriften vist tidligere i tråden, kontra fjellpulken som også er foreslått. Det er sikkert et morsomt prosjekt, men for noen ikke bryet verdt. Til kupert terreng, bløtsnø, av og til dype skispor (ikke drivis), vil jeg vektlegge en litt lang og smal pulk..

Ouslands utstyrsvalg er ikke tilfeldig, men du drar ikke med deg en båt på en par dagers tur i fjellet.

Forsvarets.... de i aluminium fantes i bra lengder, og bra trinser og alt i lær, lang stålpigg. Gikk for 10kr paret da de tømte arsenalet borti her. Vanskelig å få tak i nå tror jeg. Mountain stavene er ikke robuste nok for meg i fhld til prisen.