Vargen

Joda, litt flatere går det nok med 300-grains kule i høy hastighet- men disse lette kulene mister fart raskt, så det blir vel ikke all verdens forskjell på andre siden av 100 meter? Og innenfor 100 meter blir det flatt nok til å treffe lungene på dyret uansett. Det er for meg uaktuelt å bruke bøylerifla på lange hold, skal jeg jakte på bøen så tar jeg .308'en. Tanken min er å bruke .45-70 til jakt i tett skog, som det er flust av på Vestlandet. Da er det nokså urealistisk med skuddhold over 100 meter, og ballistikk ut over dette blir dermed irrelevant. Jeg har lekt litt med PCB, og det ser ut til at jeg kan ha brukbar "point blank range" litt forbi 100 meter også med middels tunge kuler, uten å måtte sprenglade til astronomiske hastigheter. Denne rifla har ingen praktisk mulighet for kikkertmontasje (det måtte være en slags scout-aktig variant festet på løpet i så fall), og dette begrenser den praktiske skuddvidden såpass at jeg nok ikke vil tørre å trekke av på mer enn kanskje 80 meter. Skulle jeg få se hjorten på lengre hold, så får det heller bare være; enten må jeg komme meg nærmere, eller så blir det ingen steik Ellers så ser det ut til att dette kaliberet må være meget anvendelig og allsidig, i ei rifle som tåler litt mere trykk enn en "trap door". Min 1886 er ny nok til å ha forholdsvis moderne stål i løpet, og skal visstnok tåle ladninger opp mot 42000 PSI kammertrykk. Jeg har dermed slingringsmonn nok til å kunne velge ladninger fra nest øverste hylle, og med riktig kule duger vel det på omtrent alt landlevende vilt hvis sjansen skulle by seg

Eh... Mulig jeg har misforstått, men er ikke SD (tverrsnittbelastning) kraft per areal, eller for kuler i samme hastighet, masse per frontareal? I så fall vil to kuler med samme vekt og diameter ha samme SD, selv om den ene kula er lengre enn den andre. For kuler av samme materiale vil jo lange kuler ha høyere SD, men det er en funksjon av masse og ikke egentlig av lengre. Eller tar jeg helt feil nå? For øvrig er jeg enig i at det er litt meningsløst å skyte lette kuler i en .45-70, når kalibret er så godt egnet til å lobbe tunge, dypt penetrerende kuler i moderat hastighet i stedet.

Jeg har nylig blitt den lykkelige eier av en Winchester 1886 takedown i kaliber .45-70 (det vil si, posten somler så jeg har ikke fått den enda- men blålappen er kommet, så da er nok rifla like rundt hjørnet). Vidunderet skal selvsagt prøves på jakt, men da må jeg ha noe ammunisjon som duger. Det blir i første omgang hjortejakt så jeg trenger ikke premiumkuler som kan penetrere fem bøfler på rad, men det må være noe som holder storviltkravet og som ikke rives i fillebiter ved anslag. Diesett og diverse kuler er bestilt, men har ikke kommet fram enda. Planen var å bruke fabrikkammo på årets jakt, da jeg neppe får tid til å utvikle en pålitelig ladning før sesongen starter. Ekspeditøren i den lokale våpensjappa påsto at han hadde fire typer ammo inne, to av dem med moderne storviltkuler. Den ene skulle være disse nye Hornady-greiene med aerodynamisk plastspiss. Ved nærmere ettersyn viste det seg at de to antatt beste ladningene ikke var i .45-70, men .450 Marlin. Da satt han igjen med to typer ammo: Remington "Express Rifle" med 300 grs "semi-jacketed hollow point" (skummelt utseende gul/grønn pakke uten noen som helst opplysninger om utgangshastighet eller ballistiske egenskaper), og Federal "Power Shok" med 300 grs Speer "Hot-Cor" blyspiss. Denne pakken er i alle fall merket med nok hastighets- og kulebane- informasjon til at jeg kunne regne ut at den holder storviltkravet. Dette forutsetter dog at dataene ikke bare er oppfunnet av markedsføringsavdelingen, og i så fall har disse flatnesede kulene mye bedre BC enn jeg ville antatt. Jeg kjøpte en pakke av hver sort, og satser på å bruke den som viser seg å gå best. Først da jeg kom hjem åpnet jeg pakkene for å se nærmere på patronene. Jeg oppdaget da at Remington- patronene er synlig vindskjeve, med skjevt satte kuler og stygg, høyst variabel krymp. Jeg skyter ikke BR og bryr meg ikke om littegrann kast, men jeg liker ikke patroner som er så skjeve at man ser kast med det blotte øye og som i tillegg har synlige deformasjoner i hylsa etter kuleisettingen. Hylsa har krymp både i krymperilla og rett under kula, antakelig for å hindre at kula trykkes inn i hylsa under rekyl. Kulene har en diger åpning i front, som går ned halve kulelengden omtrent. Jeg ble veldig skeptisk til disse- det kan godt hende de går bra nok, men de ser ikke gode ut. Den dype og vide hullspissen får meg til å tro at disse ekspanderer svært fort, og det er jo ikke varmintkule jeg vil ha. Litt googling måtte til for å finne en utgangshastighet for ladningen; en amerikansk våpenskribent hadde klokket den til over 2000 fps ut av en 1886. Dette tyder på at den vil holde kravet, men jeg finner ingenting om BC på kula. Stor hullspiss i slik fart høres ikke smart ut, kan fort bli "granat" og dårlig dybdevirkning. Federal-ammoen så mere tillitsvekkende ut, rette og fine hylser uten synlige skjevheter. Stor eksponert blyspiss med en liten hullspiss i midten, bare noen millimeter dyp. I følge det som står på pakken skal disse kulene være optimalisert for "medium game" som tynnhudete antiloper, diverse arter "deer", og svartbjørn. Produsenten anbefaler dem ikke for tykkhudet "big game" som elg og brunbjørn. Dette høres forsåvidt helt riktig ut- norsk hjort er vel midt i kategorien "medium game". Det jeg er usikker på er dybdevirkningen hvis det skulle bli behov for skudd i uvanlig vinkel, ved eventuelt annetskudd på skadet vilt for eksempel. Ei 300 grs kule i så grovt kaliber har dårlig tverrsnittbelastning, jeg skulle gjerne hatt noe tyngre. Spørsmålet mitt er, finnes det jaktammo av dugandes kvalitet i .45-70 å få kjøpt noe sted? Helst på Vestlandet, så jeg slipper å reise land og strand rundt. Sekundært, finnes det gode jaktkuler å få tak i på kort varsel, så jeg rekker å utvikle en ladning? Noen som har ladedata som har gitt gode resultater på vilt?

Det høres helt greit ut, poenget mitt er ikke at sluttstykket absolutt må være ute av våpenet men at det skal være lett å se at våpenet ikke er ladd/skuddklart. Sluttstykket bak eller ut er OK, sluttstykke fram er fy-fy i mine øyne. Og for å etterleve dette blir jeg antakelig nødt til å spikke meg et "kammerflagg" eller noe slikt; jeg har nylig kjøpt en Winchester 1886, og den er det jo ikke så lett å ta ut sluttstykket eller låse sluttstykket i bakre stilling på. Hvis pipa peker opp, så faller nok ladearmen bak så sluttstykket går i lås. Man kan jo spenne ned hanen, men det blir ikke helt det samme...

Enig i mye av det du sier. Jeg har nettopp skutt opp, på en bane med relativt stor pågang av jegere i alle aldre og grader av erfaring. Det var mye rar våpenhåndtering gitt Hvis ikke jeg hadde sett at standplasslederne var _veldig_ nøye med å visitere alle våpen før noen fikk forlate standplass, så hadde jeg løpt min vei. Det var piper i alle retninger, med sluttstykke i lås og synlig spent tennstempel (kan lett se dette på mausere og slikt). Å snu seg rundt med rifla holdt horisontalt er så åpenbart feil at alle som eier ei rifle burde skjønne at man ikke gjør sånt i nærheten av andre mennesker. I alle fall ikke med sluttstykket i fremre stilling. Desverre var pågangen av folk som ville skyte og mengden åpenbare svikt i våpenhåndtering så stor at det ikke hadde blitt tid til annet, hvis alle forhold skulle blitt påpekt. Jeg regner med det var derfor standplasslederne konsentrerte seg om å være sikre på at det ikke var ammo i noen av de våpnene det ble viftet med, og fikk unnagjort skytingen effektivt slik at ikke det hopet seg opp med folk på banen. Samtidig la jeg merke til at drøyt halvparten av skytterne (meg selv inkludert) møtte på banen med sluttstykket i lomma, og bare hadde sluttstykket i våpenet den lille tiden vi faktisk skulle skyte. De som gikk rundt med våpen uten sluttstykke, holdt nesten uten unntak pipa i ufarlig retning hele tiden også. Dobbelt sikkerhet med andre ord- og det burde være en selvfølge! Desverre var det stort sett godt voksne folk som viftet med våpen i alle retninger, og jegere med 50 års erfaring er det nok ikke så lett å forandre vanene til. Jeg så få eller ingen ungdommer med hårreisende våpenbehandling, men gråsjeggete gubber derimot For å ta et lite moteksempel: Jeg har i uniformert sammenheng blitt vant til å skyte på en "hot range", hvor alle våpen alltid holdes ladd og man bærer ladd pistol i hylster eller ladd langvåpen i reim mens man går fram og klistrer. Dette med mannskaper som har høyst varierende erfaring med våpen, noen av dem svært uerfarne skyttere som jeg muligens ikke ville ha turt å ha med meg på rypejakt. Likevel føler jeg meg trygg i en slik setting, fordi standplassleders hovedfokus er på våpenbehandling og alle blir drillet i å gjøre ting på en bestemt måte slik at eventuelle avvik blir lett synlige. Dersom en skytter gjør en annen bevegelse enn de andre i rekka, så skiller han seg visuelt ut og blir umiddelbart veiledet i hvordan det egentlig skal gjøres. Ingen blir jaget vekk fra banen med mindre de aktivt går inn for å være farlige, men alle får nødvendig veiledning i sikkerhet primært og skyteteknikk sekundært. Jeg har sett folk som fra det sivile liv har mindre enn 100 skudds erfaring med kruttvåpen (enkelte har aldri tatt i et våpen før), som har lært seg korrekt og sikker våpenbehandling i løpet av en times effektiv trening og som etter dette er helt trygge å ha med seg på banen- også på en "hot range". Hva er det da som har sviktet, når mange har jaktet og skutt i 50 år uten noensinne å lære de grunnleggende ferdighetene innen våpensikkerhet?

"Parafin" kan være så mangt... Jeg gjorde den bommerten å forsøke å fyre med noe "luktfri" lampeolje en gang. Det ble riktignok minimalt med parafinlukt, men det var fordi alle de flyktige bestanddelene var destillert bort og luriumet hadde så høyt flammepunkt at det ikke lot seg bruke i en primus. Etter grundig forvarming med rødsprit funket det i et halvt minutt eller så, deretter ble brenneren for kald med store, gule flammer som resultat. Ny forvarming med to runder rødsprit, blå fine flammer i et halvt minutt, så gul sotende "flameout" igjen. Selv med plenty forvarming funket det ikke i mer enn noen sekunder om gangen; lampeolja produserte ikke nok varme til å fordampe seg selv. I nøden prøvde jeg white spirit i steden, og det funka som f... men luktet en del og var sikkert ikke sunt. Selv fargadiesel fungerte bedre enn den lampeolja de solgte på coop'en. Så, om multifuelbrenneren din ikke er i godlage- prøv et fuel som er litt mindre multi

Dette er faktisk et viktig poeng for oss som bor "på bøgda". Det er et antall børsemakere som ikke kan leve av dette yrket alene, men må supplere inntekten sin med annet arbeide. Eventuelt med fast ansettelse i Forsvaret. Nemlig. Jeg vet om flere børsemakere/våpenhandlere som har sikker lagring med alarm og alt slikt i orden, men som ikke har økonomi eller kundegrunnlag til å holde sjappa åpen 9-16 hver dag. En nettbutikk kan drives med færre arbeidstimer enn en butikk som må ha åpent hele dagen, og det har jo lite for seg å stå bak disken i timehvis hver dag hvis man bare får en eller to kunder innom. Men hvordan i all verden har en slik paragraf fått plass i en forskrift, visstnok utarbeidet av et departement og flagget som om hensikten med forskriften er å gjøre landet sikrere? Denne bestemmelsen har ingenting med sikkerhet å gjøre, det kan ikke være annet enn kommersielle interesser som står bak. Private, kommersielle interesser som aller helst vil ha monopol. Hvordan har disse fått slippe til ved utformingen av en forskrift? Det kan være fristende å bruke ordet "korrupsjon", men det kan jo hende de bare er flinke til å snakke for seg og har fått saksbehandleren på tomannshånd lenge nok til å drive litt lobbyvirksomhet. Selv det er i så fall mer enn tvilsomt- hvis hr. Våpenhandler Stormannsen skal ha direkte tilgang til beslutningstakerne, så må også Ola og Kari jeger få det. Offentlige forskrifter SKAL IKKE brukes for å gi noen personlig vinning eller økonomiske fordeler! Folk med god økonomi og stort firma SKAL IKKE kunne misbruke myndighetene for å overkjøre mindre konkurrenter!

Og, siden ting har sklidd ut med diskusjon av amerikanske tilstander med bæretillatelse: Så vidt jeg vet har de fleste amerikanske stater MEGET STRENGE regler mot å bære våpen på offentlige steder hvor det serveres alkohol. Uansett hvor mye CCW permit du har, så kan du ikke ta med pistolen på bar og drikke deg snydens. Dette er da også logisk- er du i en situasjon hvor du trenger våpen til selvforsvar, så er du også i en situasjon der du må holde deg edru hvis du ikke skal bli lett bytte. Guns and booze don't mix!!

Nå vet ikke jeg hvordan det er i Belgia, men her til lands risikerer man å utløse en væpnet politiaksjon hvis man vifter med noe som til forveksling ser ut som et våpen. Jeg tror ikke noen har blitt skutt enda, men det har skjedd en del hårete episoder med replica/luftpistol/startpistol/softguns her i Norge. Politiet ser ikke forskjell på en avansert startpistol og et ekte våpen, i alle fall ikke på litt avstand....

Forvaltningsrett er vel det d'herrer i POD enten ikke har lest, eller med vilje gir beng i....

Igjen - man trenger ikke være ustraffet for å kjøpe våpen - det er på tide å avlive denne myten snart Man er ikke automatisk uskikket til å inneha våpen fordi om man er straffet. GreyGhost Stemmer, det kommer an på hva man er straffet for og hvor lenge siden. Generelt så får man f.eks. ikke våpen hvis man er straffet for vold, trusler, nark/ruskriminalitet, uforsiktig omgang mes skytevåpen e.l. i nyere tid. Hvor lang tid det må gå før man får kjøpe våpen kommer an på hva man er dømt for, og hvor alvorlig det er. Man får vanligvis ikke kjøpe våpen hvis man er dømt for promillekjøring (man oppfyller da ikke kravet til edruelighet), mens f.eks. grove fartsovertredelser i edru tilstand så vidt jeg vet ikke får noen innvirkning.

Jeg har tidligere lovet å teste en teori jeg leste en gang, som gikk ut på at hylser som brukes til subsonisk ladning aldri må brukes til fulle ladninger etterpå fordi det kan bli for stort patronspill (headspace) da hylsa stukes i kammeret for hvert skudd. Ved ladning på normalnivå vil kammertrykket være høyt nok til at hylsa utvider seg og fyller kammeret igjen, men med svake sub ladninger skal det visstnok kunne skje at hylsa aldri utvider seg- bare stukes sammen. Teorien sa at tennhetta lager så stort trykk inne i hettelomma når den går av at den presser hylsa fremover med stor kraft. Kammeret funker da omtrent som en kalibreringsdie, og skuldra blir satt tilbake. Effekten skulle kunne unngås ved å bore opp tennkanalen til større diameter, slik at trykket fra tennhetta ikke får noen flate å arbeide mot. Jeg bestemte meg for å teste dette ved å eliminere alt som kunne ha strukket hylsa igjen og "ødelagt" resultatet. Derfor ble testen gjennomført med kun tennhette i hylsa, ikke krutt eller kule. Testresultatet skal da gi en "ekstremverdi" for eventuell økning i patronspill; reell økning kan være mindre dersom kammertrykket eller andre faktorer helt eller delvis utvider hylsa igjen. Jeg valgte ut to hylser fra samme pakke Norma jaktmatch, engangsskutt i testvåpenet. Jeg har ikke trimmet eller kalibrert hylsene før testen. Jeg forsøkte å få en slags måling på hvor stort patronspillet var med disse hylsene, ved å feste litt tape bakpå hylsene og se hvor mange lag tape som skulle til før det ikke gikk å kamre patronen. Desverre var det uvanlig varmt i været, så tapen ble myk og målingen ble forholdsvis unøyaktig. Ett lag tape målte ca 0,15 mm, men kunne nok presses sammen en del. Mitt "mål" på patronspill før modifisering og avfyring baserer seg dermed på en subjektiv oppfatning av hvor mye kraft som måtte til for å kamre patroner med varierende mengde tape bakpå: Begge hylser lot seg problemfritt kamre med ett lag tape (0,15mm før tapen blir komprimert). Jeg merket ingen forskjell på å kamre hylse med eller uten ett lag tape. Begge hylser lot seg tregt kamre med to lag tape; dette krevde såpass mye maktbruk på hevarmen at jeg ikke ville ha turt å trekke av dersom det var en skarp patron. Jeg antar at tapen her ble komprimert betydelig, altså at patronspillet var langt under de 0,3mm som to lag skulle tilsi. Det var kul umulig å kamre med tre lag tape. Begge hylser ble "decappet" i egnet die til større kaliber, som ikke rørte andre deler av hylsa. Altså ingen nedpressing overhodet. Deretter boret jeg opp tennkanalen på den ene hylsa til 4mm: Så satte jeg i tennhetter i begge hylser, og fyrte dem av. Etterpå var det lett å se og føle at tennhetta på den umodifiserte hylsa stakk litt ut av hettelomma: Dette er egentlig noe som skjer med alle skarpe skudd, men vi ser det normalt ikke fordi hylsa umiddelbart etterpå skyves bakover i kammeret av trykket inni hylsa. Tennhetta blir da skjøvet på plass igjen mot støtbunnen. Nå kunne jeg enkelt måle hva det reelle patronspillet var for akkurat denne hylsa i mitt kammer, ved å måle hvor mye hetta stakk ut. Dette gjorde jeg ved hjelp av et digitalt skyvelære, som kan nullstilles og måle fra et punkt. Jeg nullstilte på hylsas lengde målt ved siden av tennhetta, og målte så over hetta. Differansen er et mål for hvor mye hetta stakk ut, og hetta må nødvendigvis stikke like langt ut som patronspillet da den jo skyves bakover (og hylsa framover) inntil spillet er tatt opp. Som vi ser var patronspillet her 0,16 mm. Jeg har etterpå testet med flere hylser og tennhetter av samme lot for å sjekke at jeg ikke hadde stuket denne hylsa under tapetesten, og det varierte da mellom 0,15 og 0,16. Jeg regner derfor dette som et representativt mål. Decappe, prime, skyte, osv osv, inntil begge testhylsene hadde gått gjennom 12 avfyringer. Nytt mål med skyvelære: Dette er den samme hylsa, og som vi ser har patronspillet vokst til 0,22mm (ja, jeg nullstilte på nytt etter hylsas lengde i tilfelle hylselengden var forandret). Den modifiserte hylsa var det ikke like lett å måle etter forandringer på, da hetta ikke stakk ut i det hele tatt. Jeg forsøkte derfor med tapen igjen på begge hylser etter å ha satt tennhetta i den umodifiserte hylsa tilbake på plass (tape pluss utstikkende hette ville blitt dobbelt opp). Det viste seg nå at den modifiserte hylsa ikke hadde fått merkbar økning i patronspill; den kamrer fortsatt lett med ett lag, og veldig tregt med to lag tape. Den "vanlige" hylsa, derimot, kamret nå lett med to lag (jeg kjente _litt_ motstand, men ikke mye) og tregt med tre lag tape. Den kamret overhodet ikke med fire lag. Til slutt gjentok jeg forsøket med en tredje hylse, som ble helpresset mellom hvert "skudd" (og i farten skutt i kammeret fremdeles innsauset i hylsefett ) Denne hadde i utgangspunktet 0,15mm patronspill, og etter 12 avfyringer så det slik ut: . 0,19mm er ørlite grann mindre enn den upressede hylsa, men skyvelæret er neppe nøyaktig til mer enn +- 0,01mm så det er vanskelig å si om det er en reell forskjell. Det kan hende at hylsa strakk seg litt pga friksjon mot ekspanderknappen, og at dette har gitt en liten effekt på patronspillet. Nå er det selvsagt håpløst dårlig måleoppløsning og nøyaktighet i min bruk av gummiaktig, glovarm elektrikertape som måleenhet i solsteika, men jeg mener likevel å kunne trekke noen konklusjoner: 1. Patronspillet KAN øke som følge av gjentatte skudd med svært svake ladninger i samme hylse. 2. Økningen kan skje til tross for at hylsa helpresses (dette er også logisk; dia kan bare sette skuldra bakover, ikke flytte den fram). 3. Økningen i patronspill kan effektivt motvirkes ved å bruke hylser med utvidet tennkanal. 4. Enten man har utvidet tennkanalen eller ikke, så er det kanskje lurt å holde seg på den sikre siden ved å ha et sett med hylser som kun brukes til subsoniske ladninger, aldri til høytrykks standardladning. Er det forresten noen som kan si noe om hvor stort patronspillet kan være før det blir farlig?

Det kan sitte noe helt vanvittig ja, i alle fall mantlede kuler. Bly er litt enklere å ha med å gjøre, men det kan også sette seg fast hvis løpet er rufsete innvendig. Jeg måtte smelte ut ei blykule fra et rustent gammelt RB løp en gang. Jeg har bare opplevd ei mantlet kule som satte seg helt fast, det var i .308. Jeg stakk ei syrefast pussestang i løpet, og dæljet løs med et stykke totoms fire til stanga kom ut sammen med en merkelig utseende blysylinder. Det viste det seg at jeg hadde banket stanga rett gjennom kula, så mantelen satt igjen som et rør inni løpet. Det var klin f**ns umulig å få stanga eller andre redskaper til å ta tak i dette tynne kobberrøret, så til slutt ladde jeg opp med ei blykule og veldig snill subladning. Den rev med seg mantelresten så det ble to høl i skiva, og børsa ser ikke ut til å ha tatt noen skade. Ingen skytebul, og finfin presisjon fremdeles. Men altså ikke noe å anbefale; det hadde muligens vært smartere å fylle løpet med salmiakk og la det stå til noe av kobberet var løst opp.

Det må vel være konkurransevridende i favør av et fåtall store våpenhandlere, og således i strid med EØS-avtalen i det minste?

Et punkt som jeg ikke har sett kommentert enda: I § 36, om vilkår for å få bevilling til salg av våpen, står det et par setninger jeg stusser litt på. "Bevilling til å drive handel med skytevåpen [.....] gis bare til søker hvis forretningen er åpen i normal forretningstid. [.....] Det gis ikke bevilling til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til søker som hovedsakelig baserer seg på salg via internett/telefonsalg." Greit nok å stille noen krav for å unngå useriøse "forhandlere" som bruker en fiktiv butikk som unnskyldning for å inneha en haug med våpen som de ikke ville ha fått ha på vanlig måte, men dette kan jo enkelt gjøres via et krav om antall solgte våpen pr år (slik det også gjøres i den nye forskriften). Det jeg ikke skjønner er hva som er galt med å selge våpen via internett? Og hvordan skal noen kontrollere hvorvidt en bedrift "hovedsakelig" selger via nett? Med mindre man er en stor aktør i Oslogryta, så går det vel nesten ikke an å leve av våpensalg alene. Kundegruppen i et lite lokalsamfunn blir ikke stort nok, rett og slett. Har man derimot en brukbar internettside, så når man kunder over hele landet og kan dermed både selge mere og få grunnlag til å ha et mere variert utvalg på lager. Dette vil jeg påstå er et gode for både våpenselgere og oss forbrukere; nå kan en liten aktør gjøre tilbud kjent over hele landet, og vi kan sammenligne priser og utvalg over det ganske land i stedet for å være prisgitt den lokale G-sport butikken som kun selger Baikalhagler i kaliber 12. Hvorfor i all verden skal man diskriminere en forretningsform fremfor en annen? Og hvor mange kjente og veletablerte våpenforretninger her i landet er det som ikke har åpent hver dag i "normal forretningstid"? Jeg vet om flere....

Våpenkontorene har ikke fått noe som helst informasjon ut over det som er tilgjengelig for deg og meg- heller ikke i forkant av denne offentliggjørelsen fra Storberget sin side. Det er da også noe av problemet, spesielt på grunn av måten forskriften ble presentert. Man må finlese litt for å skjønne at den ikke har tredd i kraft enda, og noen saksbehandlere har sikkert fått det for seg at de må følge den nye forskriften omtrent før de har rukket å lese den. For øvrig har saksbehandleren på vårt lokale våpenkontor i lang tid gledet seg til den nye forskriften, fordi jobben hennes kom til å bli så mye enklere når det bare var å innvilge i vei inntil 8 jaktvåpen. Det ville ha blitt mindre arbeid av en slik ordning. Nå vet hun visst ikke helt hva hun skal gjøre, ser det ut til...

Jeg har dreid, boret og gjenget litt titan av ukjent legering, mener det var noe implantatgrad greier. Uansett, det jeg opplevde var at _skarpt_ HSS skjæreverktøy var en ubetinget fordel, mye bedre enn karbidverktøy. Hadde ingen problemer så lenge verktøyet var sylskarpt. Honet verktøyet litt med en fin keramisk stein, så skar det titan nesten like lett som messing. Titan kan arbeidsherde ganske mye, så ved filing er det om å gjøre at fila "tar" skikkelig for hvert tak. Hvis fila får skli over uten å bite (hvis du drad fila baklengs f.eks.) så kan overflaten bli hard så det blir vanskelig å fortsette. Dette var ikke noe stort problem for meg, men noen titanlegeringer skal visst være fæle til å arbeidsherde. Lykke til med prosjektet!

Problemet er ikke gradering av opplysningene som sådan, men det at disse opplysningene kun finnes i straffesaksmapper som er smekkfulle av sensitiv personinformasjon og derfor er hele mappene unntatt offentlighet. Kan hende jeg tar feil, men så vidt jeg husker er straffesaker unntatt fra bestemmelsene i offentlighetsloven. Rettskraftige dommer er vel offentlige, det kan hende man kan finne en del opplysninger der. Alternativet tror jeg er å rette en formell henvendelse til justis om å få tilgang på arkivmateriale for å innhente statistiske, anomymiserte data til forskningsformål. Jeg mener å huske at det er en paragraf som kan gjøre dette mulig, det kommer litt an på hva justis vil regne som "nødvendig innhenting av statistiske data". Hvis man først får tilgang til arkivene, så er det forresten litt mer man burde ha ført statistikk over: Av de drapsmennene som IKKE brukte skytevåpen, hvor mange hadde på drapstidspunktet så god vandel og psykisk tilstand osv at de ville ha fått kjøpe våpen dersom de hadde søkt? (her kan man finne ut om systemet virker eller om det er umulig å sile ut folk som ikke bør ha våpen). Videre, var det noen av dem som faktisk hadde skytevåpen men som ikke brukte dem (jeg tror jeg vet om en, men er ikke sikker på om banemauseren sto i hans navn)? (dette kan si noe om hvorvidt en person i affekt vil låse opp skapet og lade rifla, eller om han hiver seg over kona og kaldkveler henne tvert. Altså relevant kunnskap rundt effekten av våpenskap).

Hørtes merkelig ut... Sist jeg søkte, så nevnte jeg for saksbehandler at det gjaldt import. Hun mente da at det burde stå "gjeld innførsel" på tillatelsen, bare for å unngå misforståelser hos tollen. Så ble påskrevet, med kulepenn. Du har selvsagt rett, en ervervstillatelse gjelder automatisk også som importtillatelse. Men slik har det visst ikke alltid vært, og jeg har vært borti tollere som nekter å tro at et dokument er en importtillatelse når det ikke står "import" noe sted på arket.