MorganKane

nhd: Idioten på Utøya var både sportsskytter og jeger på papiret. I denne omgang fokuseres det på "Utøya rifla", men det ble avfyrt omtrent akkurat like mange skudd med "Utøya pistolen". Det er nesten komisk naivt å tro at du kan pusle med pistolskyting i all overskuelig framtid. At man lager hull i papp har ingen samfunnsmessig verdi. Selv om sport føles viktig, så er det i grunnen ett annet ord for lek, ett slags alibi vi voksne bruker for å leke oss. ..og hvorfor ikke ta alle .22lr halvauto rifler? Kaliberet har vist seg effektivt på skolemassakre før. Den eneste forklaringen jeg kan tenke meg, er det store antall som eier slike. De er feige nok til å bare stikke tåa uti fremfor å hoppe i det og skape bølger. Men før eller senere svømmer de rundt uti der, uten at samfunnet er blitt noe tryggere av den grunn. Tvert imot.

Mener du virkelig dette? Høres ut som du har planer om å sitte stille og se på at demokratiske rettigheter forsvinner, for så å legge deg på rygg for en politistat. Må være noe av det mest tafatte og historieløse jeg har lest på lenge..

Takker for input! Der står det jaggu. Hadde en liten mistanke om at det var slik også for triple seven.

Tenkte å lade med Hodgdon Triple Seven FFFG, visstnok mindre korroderende og legger igjen mindre guffe slik at tønna ikke blir så fort treig. Men, jeg evner tydeligvis ikke å finne noe ladedata for 38 S&W (svartkrutt revolver). Kaliberet nevnes ikke i ladetabellen for triple seven. https://www.hodgdon.com/wp-content/uploads/2017/01/muzzleloading_manual_2008.pdf For 140gr kule.. høres 10gr vettugt ut?

Håper da virkelig dere skyter mer enn at en sånn liten tepose er tilstrekkelig Har en tilsvarende dings selv, men kjøpte den kun for å ikke sende tomhylser på sidemann. Tror det er hovedformålet med slike -og driveby muligens.

Kranglefant. Månen er ikke en ost. Det meste av belgiske piratkopier er hverken sjeldent, bra laget eller lovlig uten lisens. Men for all del.. mer morro enn frimerker og patronsamling. Verdiløs er de ikke.

Ser veldig ut som denne, som skyter eikenøtter. https://www.gunauction.com/buy/11131882 Dersom .22lr passer i kammeret, så skyldes det nok en kreativ fyr som har drill men mangler vett. Den i linken over er laget i begynnelsen av 1900 tallet, så det er nærliggende å tro at også den trådstarter har er fra den tiden. Er man petimeter og liker å ha alt på stell, så bør man tenkte seg litt om før man samler på belgiske kopier. Akkurat nå ligger det to revolvere ute på finn.no som selges som lisensfri, men som neppe egentlig er det.

22lr er en hissig liten rakker som mange undervurderer. "Den funker med .22lr" basert på at den kan kamre, det holder ikke. Kammertrykket er på 24 000psi, litt mer enn f.eks 45acp +p. Belgia har laget mye ræl for å si det rett ut. Noe var selvsagt bra. Men i en periode drev de mye med piratkopiering av våpen. De brydde seg ikke om patentrettigheter og var frekk nok til å også forfalske løpsadressen på enkelte våpen. Var ikke før etter en del søksmål at de sluttet med piratkopiering, husker ikke helt årstall. Ett annet "risikomoment" ved å kjøpe noe ukjent belgisk, er at man har ikke kontroll på når våpenet er produsert. F.eks selges det i dag haugevis av belgiske kopier på finn.no som lisensfri antikvitet, når de i virkeligheten er laget i starten på 1900tallet. Det hjelper lite at orginalen ville vært lisensfri, dersom piratkopien ikke er det. Hvorvidt denne er en kopi eller ikke har jeg ingen anelse om. Men ville vært veldig skeptisk til å skyte .22lr i den.

Fant serienummer, litt merkelig plassert på over og undersiden av tønnen. Plasseringen gir litt mer mening når man skjønner hvordan den er satt sammen, den består av en over- og en underdel som kan tas fra hverandre. En enklere og mer solid konstruksjon enn mange andre revolvere laget på samme tid. Hovedfjæra har f.eks ikke de to små krokene som så lett knekker. Er vel bare å begi seg ut på drittjobben med å fjerne lakken.. Gikk ut nokså hardt med stålskrubb, inntil jeg la merke til fornikling bak lakken. Viser seg at det var ganske mye intakt fornikling under lakken. Men overflaten er temmelig pitrete. Så nå ble jeg veldig i tvil! Om jeg skal pusse ned som planlagt og deretter fornikle/blånere, eller la den være slik den er. Har gått over på kobberbørste i allefall, mens jeg vurderer det. Etter 3-4 påføringer med lakkfjerner, er det meste bort. Er en del lakk igjen, men vasker den før jeg setter den bort for kvelden.

Var morro dette. Fikk lyst til å fikse opp en til! Har derfor kjøpt en duracoatet Remington Smoot i .38S&W. Velfungerende og med god rifling. Men du verden så stygg.. pitring under lakken er det også. Så denne gang må jeg nok ta i litt ekstra med fila, og uten særlig dårlig samvittighet. Like pen som M&H blir den ikke, men stort styggere blir den i allefall ikke. Usikker på om den skal blåneres eller fornikles.. Finner ikke serienummer forresten. Noen som vet hvor det skal være? (Den har løpsadresse).

Se der ja! Blir bra den der! Bloggfunksjonen har jeg helt glemt.. Burde kanskje vært blogg denne tråden også. Vakuum i tønneakselen har ingen praktisk betydning, men er likevel kjempeviktig så klart. Noe man kan vise frem og tøffe seg med. Hadde jeg vært singel ville jeg nok fortalt jenter på byen at stanga bare så vidt går inn, spurt om de hadde lyst til å bli med hjem for å sjekke. Når den kom tilbake etter fornikling, så gikk ikke tønneakselen inn i løpsdelen. Var noe grums eller guffelure inni der, kanskje rust. Så jeg tok fram drillen og satte på en kobberbørste som akkurat gikk inn i hullet. Ble kanskje litt overivrig og pusset nokså mye i begge retninger. Etter det går den fint inn, men akkurat ikke tett nok til vakuum. Jeg fjernet kanskje ørlite av en innvendig fornikling. Er bare så vidt at det ikke går. Såe.. hvordan løse det da mon tro? Smøre noe grease inni der? Smelte voks, trykke inn tønneakselen mens det er flytende? Hva ville Bubba gjort...

Ranger#44; takker. Hvordan går det med rolling block? Leter og leter etter tråd.. finner den ikke.. Fant ikke noe eksplodert diagram, så det var med ett snev av tungsinn jeg gikk løs på å gjette hvor alle de små delene skulle være. Dette har jeg hatt trøbbel med tidligere.. Ikke bare må de små fjærene og delene inn på riktig plass. De må stå riktig vei og settes inn i riktig rekkefølge. Heldigvis hadde jeg en "fasit" som jeg fjernet sidedekselet på. Merkelig nok, og helt sikkert av ren tilfeldighet og flaks. Så gikk delene på plass bare i løpet av en drøy time. Det hadde jeg ikke trodd! Fant fram baufil og kappet av 8mm fra enden av en S&W K-ramme hovedfjær. Den ble helt perfekt. Både DA og SA avtrekk er nå klin likt på den andre jeg har, som har orginalfjær. Kunne sikkert gått ned på litt svakere fjær, men synes avtrekket i grunnen er greit. Mye som er 130år+ som er langt verre.. Så slik er status nå. Hittil ingen tilpassinger, tønna snurrer fint og alt virker passelig tight. Det eneste som trenger tilpassing blir sidedekselet. For å være petimeter, så har den litt "nupper" utenpå. Hvor dumt er det på en skala fra 1-10 å bruke noe alà Flitz i kombinasjon med bomullsskive på dremmel?

Velkommen! Jeg er også velsignet med å være trønder, men synes ikke vi skal være så ufine at vi skryter av det så veldig høyt

Takker! Joda, får jeg den sammen, så blir det skrytebilde(r) til slutt.

Var spent når jeg kavet meg gjennom snøværet til postkontoret for å hente pakken i går. Revolveren er nå ferdig forniklet (og kobberbelagt). Rart hvor mye mer spennende det er å åpne en pakke man vet inneholder noe slikt, enn en myk pakke på størrelse med ett par sokker. Synes det ble bra! Først trodde jeg tønna manglet nikkel på en del områder, men når jeg skrapet med neglen så var det bare noe utenpå. Satt ganske godt fast, men løsnet. Ellers var det liten stripe på avtrekkerbøylen og litt på sideplaten, men det skyldes nok noe jeg har oversett i.f.m forarbeidet. Mulig det kan poleres bort mon tro? Flitz? Får vurdere det etter å ha fått den sammen. Slike småskader finner man gjerne på helt nye våpen også, ingen stor krise. Sentrum Fornikling hadde også tatt seg bryet å fjerne alle proppene jeg hadde satt i før de sendte den i retur. Synes de gjorde en bra jobb! Skruer jeg hadde satt inn løsnet uten problem og revolveren går forbausende greit sammen. Tyder på at den opprinnelige forniklingen var omtrent like tykk som den nye. Som for så vidt stemmer med ryktene om at Merwin and Hulbert revolverene hadde slitesterk fornikling sammenlignet med mye annet. For øvrig utført i Hopkins & Allen fabrikken, som stort sett laget billige revolvere. Usikker på om det blir vakuum i tønneakselen, kanskje om jeg jukser med litt tykkere olje der. Uten olje er det i allefall ikke det. Men noe tilpassing må til, blant annet på sideplaten for at den skal kunne gå helt på plass. Fikk ett knippe filer og slipesteiner tilsendt, av en som enten er for snill eller har for mange filer. De kommer i allefall godt med! Ny hovedfjær må også tilpasses..

Jeg foretrekker variert terreng og støkkjakt. Være helst bare 2, maks 3 som går sammen. Ellers blir det bare rot.. Da kan man sveipe innom noen vann for å se om det er and eller gås, følge en rygg etter skogsfugl og ta en titt etter rype i høyden. Sjekke ut en grantopp det pleier å sitte jerpe og den myra der det ofte har vært harekull. Gløtte nedi bekkene man passerer, kanskje har man flaks og ser en fin ørret på grunt vann. Men kan virke som om de fleste foretrekker å gå i kø på fjellet etter rype.

Ja er den nå det, eller er dette en myte. Vet du hvilken stålkvalitet og herdeprosess som ble brukt?

Rett og slett noe inntørket fett som hadde skyld i dette. Jeg plukket den helt fra hverandre, oljet inn og satte sammen. Da forsvant det helt Forøvrig enkel å plukke helt fra hverandre, sammenlignet med en del annet fra den tiden. Med knøttsmå deler og ublu kanter.

Kan være det ja. Var visstnok vanlig at de fjernet denne sikringen tidligere, men nå er det svakere fjærer greit tilgjengelig. Rart at den skulle poppe ut ved halvspent hane, for så å gå inn igjen når hanen tas videre bakover. Jeg får vel åpne opp og titte hvordan det ser ut inni.

Dette synes jeg ikke ser riktig ut.. Den lille knotten som stikker ned ved halvspenn går opp igjen når hanen er helt spent. Kan altså ta avtrekk selv om bøylen ikke er helt tilbake.. slik er det ikke på ett par andre bøylerifler jeg har som er nyere. Skal det være slik på en Winchester 1873?

Håper den blir bra! Tappet nylig øl, problemet er at den ikke blir ferdig før tidligst neste jul (Westvleteren 12 klone). Ut over det er det tørke i kjelleren hos meg, triller tumbleweeds mellom hyllene som nå burde vært fulle av øl. Gleder meg til jeg blir voksen og kan bruke tiden på akkurat det jeg selv vil..

Dugnad ligger godt forankret i norsk kultur, akkurat som å ta oppussingen hjemme selv fremfor å hyre inn en fagmann. Vi knoter 3 ganger så lenge som det en "profesjonell" ville gjort, for å spare penger på bekostning av tid. Men tid har også en verdi, for noen mer enn andre. Må innrømme at jeg selv er blant de som tar ting selv fremfor å bruke fagmann, for tiden setter jeg inn ny ytterdør - når jeg har lært hvordan jeg gjør det, så er jeg ferdig. Men kanskje er tiden kommet til at vi heller bør bruke en snekker til å lage skivestativ, en økonom til å ta budsjettet, elektriker til å fikse skiveanvisning osv osv.. Skytbaneleder med lønn eller annen form for kompensasjon. Er dette så fælt i grunnen? Bruk av penger fremfor tid og en økt sysselsetting som en bonus. I distriktene er det sikkert arbeidsledige som gjerne kunne påtatt seg noe slikt. På tide å ta av seg nisselua og sette bort pølsekjelen. Medlemmer som ønsker det (p.g.a økonomiske eller sosiale grunner) kan få betaling og/eller redusert medlemskostnader for jobben de gjør. Så får man dekke inn det behov ut over det ved å ta inn fagfolk. At DFS ikke tenker slik forundrer meg ikke, men tid har også en verdi.

Var dette du kalte våsprat M67. Hvordan du fikk dette til å gjelde medlemmer som skyter mye og ikke deltar på dugnad begriper jeg ikke. Men ok, spiller i grunnen ingen rolle.

For min del så stiller jeg på dugnad jeg, står med gul DFS vest og er skytebaneleder støtt og stadig. Men samtidig har jeg full forståelse for at jegere som er ikke-medlemmer og kun er der for å ta oppskyting ikke stiller opp på dugnad (som de ikke engang er invitert til). At økt kostnad med oppskyting ikke kan kompensere for manglende dugnadsinnsats begriper jeg ikke, men så er det en del ting her i livet jeg ikke forstår.

Det er ett heftig antall dugnadstimer som utføres av DFS, 12-13millioner timer i følge dem selv. Noe som tilsvarer over 7000 årsverk. Dersom det da er skeivt fordelt hvem som tar disse timene, så er det jo innlysende at klubbene må se på hvilke fordeler man får ved å delta på dugnad. At man kan betale seg fri fra dugnad er ikke noe nytt fenomen. F.eks når jeg bodde i Oslo, så var det nedstøvede journaler fra 50-60 tallet inne på styrerommet til borettslaget. Der kunne man lese hvem som ikke hadde deltatt på dugnad og prisen de måtte betale som kompensasjon. Det må ikke være slik at ingen noterer hvem som deltar eller ikke - og at kostnaden skal være lik for alle. M67; du foreslo 2-2500kr for jegere å skyte. Det finnes en konstruktiv mellomting mellom gratis og en fantasisum. Realistisk er det heller ikke at man kan forvente at de som kun tar storviltprøve skal delta på dugnad. Men der er vi uenige og du avføyer det som "våsprat". Så da ønsker jeg dere i grunnen bare lykke til videre med driften.