Ranger

Godt spørsmål, og jeg har ikke noe bra svar på det. Kanskje andre har? Det er mulig bikkjene føler som oss folk; at nå er vi langt "hjemmefra" (unna fører), og at det er på tide å snu. At bikkjene har god kontroll på hvor de er hen og hvor de har løpt, er iallfall sikkert. Selv i ukjente terreng har jeg sett bikkjer følge baksporet for så å ta en snarvei rett over der strengen bukter i en U og inn på baksporet igjen. Jeg har også lagt merke til at bikkja med det samme den er sluppet gjerne stiller seg på toppen av ei tue og skiter, akkurat som om den vil lage et luktfyrtårn som markerer utgangspunktet. Det har ingenting med manglende jaktlyst å gjøre iallfall. Tror for eksempel de færreste ville påberope en Tysk Jaktterrier manglende jaktlyst, fordi om den slipper etter en halvtime los. En ting er sikkert; evnen til å legge av er svært positiv og er et pluss i margen også på drevprøver, i tillegg til at man kan jakte flere drev pr dag og likevel få bikkja med hjem om kvelden. Apropos drevprøver, så burde Bella bli stilt med de gode jaktegenskapene hun har.

På vegne av dyreveferden til viltet i skogane våre, er eg djupt imponert over Ranger og dei andre her på tråden som opptrer som ueigennyttige idealistar. At de også truleg ville ofra nokre år med jaktnekt er endå meir imponerande. Ja sant, ganske utrolig. Legg sarkasmen til sides er du grei, og gå heller litt inn i deg sjøl. Mer gidder jeg ikke å diskutere om den saken med deg.

Jeg hadde skutt, og hadde dyret endt sine lidelser så skulle jeg i motsetning til eies uegoistisk levd med å få bot og våpeninndragelse for en periode, med god samvittighet for å ha gjort en god gjerning. Selv om jeg tror de fleste byråkrater ikke hadde opptrådt så firkantet i en slik situasjon. Dyra skal ikkje lide i utrengsmål!

Gaupe og rovdyr er helt klart en faktor, hard jakt over tid en annen. Ser det der vi jakter; de første dagene er dyra greie og turer bra, mot slutten av uka vil de rett ut eller til fjells… Når terrenget har hvilt litt og jakttrykket modereres, så blir rådyrene mer samarbeidsvillig igjen. Merker dyrene at det er folk og uro i terrenget, så stikker de også avgårde. Høy drevfart vil uansett føre til at dyrene lettere stikker rett ut. Losmål og losføring på den enkelte hund kan også påvirke drevets gang.

Pbgv Ares har medvirket til 8 rådyrfall i høst, løpt over 39 mil hittil og hatt 43 loser på rådyr, hare og rev. Flott sesong så langt, men det blir vel ikke mer rådyrjakt før jul. Fortsetter ut mars måned etter hare og rev, så vi er knapt halvveis egentlig… Et av de mange rådyrene Ares har trimmet i høst.

Grattis til alle kammerbrukere! Alt var selvsagt bedre i "gamle dager", men flott at kammeret finnes ennå.

Det er nok ikke så mye du kan gjøre med det, noen bikkjer er bare sånn. Med mer erfaring og alder så vil hunden kanskje endre jaget sitt litt etterhvert. Hvordan er hunden før uttaket? Støter den på foten, eller er den taus med påfølgende beskrik i uttaket? Sistnevnte gjør vanligvis at rådyra løper rett ut i full fart, mens støting på fot gir "mykt" uttak. Beaglen er vanligvis "født" spornøye, noe som ofte er en stor fordel. Din jager nok rådyra mest på overvær siden det går så fort, og det slipper såpass tidlig. Den høye drevfarta (10-15 km/t) er nok den vesentligste årsaken til at rådyra ikke vil ture i runder. Men det er ikke uvanlig at rådyr kan stikke ut en kilometer for så å vende tilbake mot uttaket, eller starte å ture annet sted.

Flotte bilder Eystein! Og gratulerer med flott jakt. Når det gjelder pels, så er jeg personlig så heldig at jeg har en veldig strihåret kar som ikke klabber snø, men problemet kan omgås med kondomdress eller lignende, napping og klipping av beina, og å smøre inn den utsatte delen av pelsen med litt lurium jeg mener har hørt folk bruke (steikefett?). Klabb i snø er helst et argument de som er misunnelig på oss med petit bruker, når de ikke har andre tungtveiende grunner for å "disse" pbgv. Problemet kan som sagt omgås, og det er bare under visse snøforhold det kan bli snøballer. Ares "Bin Laden" har bedrevet litt "terror" siste uke, med mange loser på Helgelandskysten, som medførte flere dyr på postene til gutta og fall. I går kokte det skikkelig i hue på han fra morran av, det var så mye rådyr som spratt hit og dit at han omtrent ikke visste sin arme råd om hvilke(t) dyr han skulle følge. Etter å ha ryddet unna en hel bøling så hadde han mer oversikt, og et par timesloser som medførte at to rådyr ble slept ut av skauen. Det har vel falt ca 8 rådyr for han i høst på tre jaktturer. Han har forøvrig løpt hver dag i fem dager på rappen, det gikk helt greit.

Les dette en gang til Jenny. Jeg er 100% enig i at menneskets eksistens har medført en endring av balansen i naturen som igjen har medført en (unaturlig) tilvekst av mange arter. En forvaltning er derfor nødvendig, i form av jakt, der naturen selv ikke greier å regulere dette. Jeg har sett nok skabbrev i overpopulerte revebestander før, det er ikke artig å se selv rødreven lide. Naturens gang kan iblant være så grusom at vi ikke behøver å sitte å se på det, hvis vi kan bidra til en sunn populasjon, også av predatorer.

Grattis Eystein, artig! Gulle godt at du fikk skutt det dyret for Ares Odd, som sagt så ser Ares veldig fornøyd ut! Ares skal forresten ut på "jobb" kommende uke, jaktlaget har kanskje 10 kort tilgjengelig (opptil 20 rådyr) så han skal få kjørt seg… Det blir mye løping på han, men skal prøve å kjøre han såpass pent at han holder i fem dager. Han er i bra form nå, så det burde gå bra. Artig at det kommer litt oppdateringer her inne, flere jakthistorier og bilder ønskes:) Fortsatt skitt jakt alle pbgv-venner!

Selvsagt hjelper det rypebestanden å felle rødrev og kråke. At disse predatorene bare spiser bær og nøtter er et glansbilde i vegetarhimmelen til Jenny Rollness & co. Den kråkeundersøkelsen er gammel ammo Jenny har forsøkt å bruke mot oss tidligere også, noe nytt og nordisk som støtter de fantastiske 0,1 % predasjon finnes vel ikke. Bet meg merke i at denne "forskningen" fant sted på sensommer og høst (nevnt lenger opp), da får man god statistikk i forhold til fugleegg ja. I områder med lav rypebestand synes jeg imidlertid det er en god idé å frede rypa for et år eller to, men da med høy jaktinnsats mot rev, kråke, skjære, ravn, mink osv. Det er enhver jegers fordømte plikt å plukke ned de predatorene man kommer over under enhver jakt, dersom mulig.

He he, valpen hadde nok ikke vondt selv om den skreik, beskriket er jo den saligste delen av hele losen! Beskriket kommer som oftest ved synskontakt med haren på nært hold ja.

Er ikke noe forbud mot det, men det er ikke forsvarlig jakt. Kjeet risikerer å dø uten mors hjelp gjennom vinteren. De færreste jegere skyter bevisst geita fra kjeet, men uhell kan skje. Da mener jeg at man bør legge ned en god innsats i å finne og felle kjeet før man fortsetter jakt på andre dyr.

He he, skjønner du gjerne ville hatt vitner til den opplevelsen der! Det kan kanskje ha noe med at et så lite mål som en skarv mest sannsynlig enten blir treff med dødelig utgang, eller bom?

Dagens soldater er jo bortskjemt på luksusmat, i min tid i forvaret så var mat kun næring. Hendte jo at vi fikk utdelt 20 år gammel stridsrasjon og det som verre var, he he! Men jeg likte RSP (Rester av Sprengt Personell) jeg, men kunne styre min begeistring for de tørre blokkene med konsentrert næring. De vokste i munnen og var vanskelig å svelge. Mett ble vi aldri, men fikk vel næring nok til å stå lent opp mot raketten iallfall.

Siden jeg ikke har noen av rasene så drister jeg meg til å si noe? Fauven kan henge på som en beagle ja, men gjennomsnittlig rasevis skal fauver jage kortere. Alpinsk Dachsbracke synes jeg personlig høres ut som en svært spennende rase jeg også kunne tenke meg å høre mer om. Vær obs på at etter rasestandarden så kan de være opptil 42 cm, du må ha et individ på max 41 cm for å kunne bruke den på hjortevilt. Siden rasen ble skapt i de østerrikske alper så vil jeg tro vestlandsterreng blir som å være hjemme for disse. Jeg kjenner ikke drevprøvereglene, men de har altså faktisk jaktprøver i Norge og flere jaktpremierte hunder som det avles på. Ser blant annet at det ble født et kull i oktober. Du må være grei å holde oss orientert dersom du skaffer deg Dachsbracke! Og så håper jeg det finnes noen her på kammeret som har rasen og kan skrive litt om den. På klubbens nettsider oppgis følgende om drevtider: Alpinsk Dachsbracke har drevegenskaper som egner seg veldig godt til norske jaktforhold. Den er kraftig og smidig og kommer seg lett frem i terrenget. Den har pels som tåler all slags vær. Dachsbracken har en kraftig los som er lett å høre. Det er en kortdrivende hund. Drevlengden varierer, erfaringer er at det sjelden har drev lenger en 1 time. Det vanlige er 10-30 min. For å oppnå 1 premie på drevprøve må hunden jage min 15 min. http://www.dachsbracke.no EDIT: Har studert drevprøvereglene nå, og det er tydelig at de er inspirert av regelverket på dachs og basset, med et ekstra moment: Skuddtest. Faktisk kan jeg dømme Alpinsk Dachsbracke på drevprøve ser jeg, siden jeg er drevdommer på bassetrasene. Det samme kan dachsdommere. Praktisk, siden det ser ut til at det er bare to dommere i Norge som er autorisert på Alpinsk Dachsbracke i utgangspunktet.

Høres bra ut:)

Kan tenke meg at dette er spennende ja, men skyter dere ikke dyra? Bare trener på de? Eller er dere fram og plastrer etter skuddet og slipper dyra ut på nytt?

Støtter forrige taler, du får ei bikkje som ikke følger ett og samme dyr hele dagen til neste prestegjeld, men blir glad og fornøyd med på neste drev også. Vi bruker petiter i flere dager og hele ukesjakter der de får jakte hver dag, og de er like ivrig siste dagen som den første. Da vil jeg påstå at hundeeieren rett og slett ikke har gjort jobben sin med tanke på å trene bikkja til god kondisjon. Uansett virker det ikke som det legges opp til ukesjakter her: Hvis du digger et godt losmål i tillegg så er bassetene helt konge! Intet losmål er likt selvsagt, men basseter er kjent for et kraftfullt og hørbart losmål med god nyansering. Det jeg skal vedgå om basseter er at de kan ha et mer begrenset søk enn beagle og drever (dachser er heller ikke kjent for stort søk), men i vilttette områder betyr det lite. Jeg ivrer for at det skal avles på basseter med godt søk, og mange er tross alt bra. Basseter trenger som oftest dedikerte hundeførere som er villig til å legge ned en god innsats i skogstilvenning og innjaging (mange timer i skogen), der dachser og drevere kanskje kommer mer av seg sjøl. Men belønningen blir da i regelen en veldig bra jakthund som samarbeider godt med fører, og alltid blir med hjem ved dagens slutt. Trådstarter nevner hare også; de aller fleste petiter har veldig godt talent for harejakt (de ble jo avlet for kanin og hare i hjemlandet Frankrike fra gammelt av). Jeg har flere ganger, både på jakt og drevprøver, blitt overrasket over hvor godt petiter som aldri har blitt brukt på hare, jager hare. På haren kommer losmålet virkelig til sin rett, masse beskrik og heftig losføring, stor underholdning. Jeg har jaktet mye med støvere, men aldri savnet en støver til harejakt etter at jeg fikk meg petit. Får de sjansen til å prøve seg på ulike viltslag, så jager de like godt på rådyr, hare, hjort og rev. Men summa summarum: Trådstarter må velge den rasen og typen hund han har magefølelse for. Kan hende en støthund er tingen, og det høres spennende ut i vilttette områder (hvis dyra ikke bare blir jaget ut av valdet, en drivende hund vil henge på dyra når de kommer inn i valdet igjen også). Blir det en dachs, så blir det sikkert artig det også. Uansett rase så bør man finne valper fra gode kull med foreldre med bra eksteriør som jager bra, og stamtavle med en pen porsjon jaktchampioner. Kan ikke annet enn å ønske lykke til med valget! PS: Om kjæresten skal ha et ord med i laget, så faller hun kanskje for en petitvalp?

Det hadde vært hyggelig, det takker jeg gjerne ja til en gang det skulle passe seg sånn. Ja jeg har mye å lære her, derfor stiller jeg endel spørsmål også. Jeg LESER mye, om jeg ikke har praktisk erfaring med alt. Takker for saklige og informative svar! Fra dere også vannebo og Luxus Lungemos. Jeg stusser likevel over hvordan en hund som jager halvtimen i los (lik en løs på drevet halsende hund), kan være lovlig med boghøyde opptil 54 cm? Hvor har du info om dette i lovverket? Jeg har alltid hørt at slike hunder helst bør jage bare 5 (til nød 10) minutter. Er det ikke det man etterstreber, for å gjenta spørsmålet mitt? Jeg har forresten alltid hørt og ment at en rase som Alpinsk dachsbracke med boghøyde under 41 cm (løs på drevet halsende) er en typisk kortjager, mens spaniels, vorstehere og wachtels var i kategorien støtende hunder, derfor mine spørsmål omkring dette. EDIT: Der kom pow med det som lå i bakhodet mitt og surret et sted ja.

Hank: I de fleste terminologier omtales støtende hund som å være det samme som kortjager. Du vet det sikkert (jeg drister meg til å si det likevel), men å "støte" er i denne sammenhengen ikke det vi med drivende hunder kjenner som å støte (bjeffe) på foten (før viltet er reist), men å støte ut viltet (dvs jage det ut), feks fra et skogholt. Da med bjeffing, eller los om man vil. Ofte er slikt losmål tilstede kun når hunden har øyekontakt med viltet. Hvis bikkja skal jage særlig mer enn 5-10 minutter, og definitivt hvis den jager 20-30 minutter, så bør boghøyden være under 41 cm, da man kan kalle dette å jage som en løs på drevet halsende hund. I følge rasestandard er wachtelhunden 45 til 54 cm høye. Man bør vel etterstrebe at slike hunder jager kortest mulig? Bare som et apropos til dette, så er jeg nysgjerrig på hvordan dere med støthunder trener bikkjene til å ha korte jag? Regner med dere ikke skyter dyr på lengre jag enn de korte innenfor normen (5-10 minutter)? Og det praktiseres vel steinhard kustus på innkalling?

Jeg tror hjorten er mer offensiv enn elgen. Nå har jeg hørt to eksempler fra her i nord (der hjorten er i etableringsfasen), og det går på at hjortebukk har dannet revir uten å ha koller i området. De har da skaffet seg et harem av elgkyr! Og kjeppjager elgoksene som prøver seg. Nå blir vel ikke dette noe parring utav, og hjortebukken "når vel ikke opp" heller, men det hindrer jo disse elgkyrne i å få parret seg med elgokser. Om dette er et beviselig faktum eller ikke kan jeg ikke si noe om, men dette forteller soga...

Du får spikre opp en liten husvegg ved åta da, ingen kan vel ta deg for å begynne med én vegg så lenge du har "planer" om å snekre resten senere… Hvis øvrigheita begynner å blafre i bartene om HUSvegg, så vil mange FJØSvegger og HYTTEvegger bli ekskludert… Bra om det kommer ny forskrift!

Straffen fra jaktlaget er hårreisende, og altfor streng! Tror som forrige taler at det er Janteloven som har slått til her for å statuere et eksempel; "du skal ikke komme her som fersking og ødelegge jakta for oss etablerte jegere…" Fy fader jeg er glad jeg ikke er med på elgjakt, bare krangling og tull… Takke meg til en god rådyr- eller harelos, der er det ikke sånt tull som kan ødelegge opplevelsen og kameratskapet!

Jeg skal ikke utelukke noen raser, det må være opp til deg. Kriteriene du hadde i første innlegget passet imidlertid veldig bra for petit basset også, så jeg kunne selvsagt ikke la være å nevne rasen da. Støtende hund er sikkert action og artig det ja, men kommer ikke dyra i stor fart for en høyreist og rask hund…? Jeg har liten erfaring med slik jakt. Tysk Jaktterrier er vel mer en kort- til mellomdrivende hund enn støthund, iallfall er det mange her inne som har bedyret at de fort kan jage tre kvarter og vel så det. Og hvordan er drevfarta på TJT? Petiten min jager ikke ut av terrenget, men det kommer jo an på størrelsen på terrenget da. Om en bukk reiser rett ut, så snur bikkja etter halvannen kilometer eller to og kommer baksporet inn. Dette er rasetypisk atferd, selv om ingen regel ikke har unntak og noen bikkjer henger på videre. Vi har iallfall med hell brukt mange forskjellige petiter også i vilttette terreng, og oftest så turer det bra, man rekker flere drev pr dag, og bikkjene blir alltid med hjem. Hvis terrengene dine er små, så kan det hende at en mer kortdrivende hund er tingen ja, såfremt dyra ikke kommer i stor fart og drar rett ut. Eller en ekstra saktejagende dachs. Nærmere bestemt; hva er små/mellomstore terreng hos deg?