Ladden

Meget godt formulert og poengtert! Sitter med nøyaktig de samme spørsmålene selv.

Her berører du et punkt som ulvens forkjempere trolig kan ha litt vanskeligheter med. I flere år er det blitt hevdet at Norge gjennom Bern-konvensjonen er forpliktet til å ivareta et biologisk mangfold, og dermed (konklusjon) ulven. For dem som faktisk har lest og satt seg inn i innholdet i denne konvensjonen som Norge har ratifisert, kan en slik påstand slå tilbake mot ulveargumentet som en ubehagelig rekyl: I konvensjonen fremkommer det med tydelighet at Norge har påtatt seg et spesielt ansvar for å ivareta villreinen. Det kan altså, i så fall, være påkrevet for den norske stat å holde ulven unna områdene der villreinen har sitt tilhold. Mens ulven det her er snakk om, beviselig er individer som genetisk tilhører en bestand som teller 45.000-60.000 individer. Her tror jeg man snakker for døve ører. Argumentet blir bare at vi kan droppe å jakte på reinen og heller la ulven regulere villreinbestanden. Har hørt det før.................

Som ungdomsleder i Moss & Omegn JFF tok jeg med meg ungdomsgruppa på rådyrjakt i eget terreng på søndag. Ungdomsleder samt 3 ungdommer fra Trøgstad JFF var også invitert. En stor gjeng på post og flere dachser i aksjon ga full uttelling. Tre rådyr på tre forskjellige flotte loser.

Har hatt en Sako helstokk i 375H&H i et par år nå. Bruker den til elg og rådyr, og er godt fornøyd med effekten av dette kaliberet. Har foreløpig bare brukt 300 grains Trophy Bonded, men kommer til å prøve 270 grains Swift neste sesong. Hadde ikke rifla vært så sabla tung så hadde det vært stas å skutt seg en rein med børsa også

Jeg ser definitivt ikke noe problem med å fortelle om skadeskytinger. Det skjer en jeger fra tid til annen og er like forjævlig hver gang. Det verste med akkurat denne situasjonen er at det var en uforklarlig greie hvor jeg ikke strakk strikken eller tøyde noen grenser på noen som helst måte. Bredsiden til på 25 meter er såkalt "bankers" og i 99 av 100 tilfeller blir det knall&fall.

Det ble en dag med mye følelser på jakt i går. Første rådyrjakta med hund for sesongen. Hadde først geit og killing ute for dachsen til en kompis før min dachs tok ut geit med 2 killinger. Disse ble splittet før geita kom til en post som lot ho gå. I omtrent samme øyeblikk kom en liten killing til meg, jeg hadde kort hold, holdt trådkorset i bogen og trakk av. Skjøt med 375H&H. Registrerte at dyret startet en tverrbegevelse i det samme jeg trakk av, og etter skuddet satte det en voldsom fart tilbake der det kom fra. Jeg fikk ingen mulighet til oppfølgingsskudd, men registrerte at venstre bakbein slang. Skadeskyting. Vi fikk koblet hunder og jeg gikk ettersøket. Fant beinsplinter, små kjøttrester og blod i sporet. Vi hadde det nesten ute til et par poster, men det fikk lurt seg rundt oss selv om jeg så postene! Vi hørte det dro avgårde inne i et tett grankjerr. Ompostering og ny sporing. Etter å ha sporet ganske lenge uten å ha kommet på synshold av dyret bestemte jeg meg for å slippe dachsen. Dyret var hele tiden på beina foran oss og vi begynte å få dårlig med tid mtp dagslys. Det ble raskt uttak og losen var innom en post et par ganger uten at han fikk avlivet. Dachsen var aldri langt bak dyret og når det krysset et lite jorde fikk jeg brått stillesignaler på peileren. Jeg ble fryktelig skeptisk og småløp en kilometer for å se hva som hadde skjedd. Der lå killingen nede med dachsen hengende fast! Killingen kom seg på bena når jeg var 5 meter unna og karret seg noen meter frem og jeg fikk avlivet den der. En liten killing med et stygt skudd som hadde pulverisert det venstre lårbeinet. Jeg må innrømme at jeg rett og slett satt og gråt noen minutter på fallet da. Hvordan i huleste jeg klarte å skyte av venstre bakbein når jeg hadde trådkorset i høyre bog på knappe 25 meters hold aner jeg ikke. Det positive med dagen var at det er godt å ha en dachs som virkelig gjør jobben når matfar svikter fullstendig..............

Er ikke enig i dette altså . Er ikke snakk om lokking i den forstand. Kun å lære seg kontaktlyden som er en relativt enkel låt å lære seg.

Vær en så usynlig lagsjeger som mulig under jakt. Med det mener jeg at du gjør som du får beskjed om, sitter i ro på tildelt post og snakker minst mulig i jaktradioen. Og vær en synlig jeger etter jakt. Med det mener jeg at du deltar aktivt i utransportering og flåing av felt dyr. Hvis at du er interessert. På denne måten blir du garantert godt mottatt/verdsatt i laget og blir tilbudt muligheten igjen senere. På post så må du for all del unngå klirring med termos. Står det elg i nærheten vil ikke den komme til deg når den blir beveget på av hundefører. Hvis du derimot prøver å lære deg elgens kontaktlyd, kan du med fordel dra en øøøøeææhhhh, med jevne mellomrom på post. Står det elg i nærheten vil den kanskje velge ruten om deg eller nabopostene dine når den blir beveget på. Den samme lyden bruker du også til å stoppe elg i fart som kommer til din post. Velger du å bruke "HEI DU" stopper elgen kun èn gang. Bruker du kontaktlyd kan du stoppe elgen opptil flere ganger. Noen vil vel kanskje si at det å lokke elg på post er ego, men som oftest vil elgen ta en runde rundt deg og da kan den komme på naboposten hvis dere sitter relativt tett. Skitt jakt!!

Snakk om førsterein! Grattis til skytter. Hvordan var kjøttet? Er jo alltid et sjansespill å skyte bukk på denne tiden. Ble den skutt fra storflokken som sklei ned nordkanten på Råtåsjøhøa og gikk nordover mot Bekkelægret på lørdagen?

Grattis med flott bukk! Hvor i Knutshø er denne skutt?

Jakter du i Knutshø?

Noen ganger blir man bare helt satt ut av hva man kan oppleve av naturopplevelser på jakt. I dag hadde jeg min største naturopplevelse noensinne. Har vært på reinsjakt siden lørdag og det har blitt noen lange dager med endel mil i beina den siste uka. Har sett endel rein, men ikke kommet på skuddhold. Relativt sliten dro jeg ut igjen i dag og observerte en flokk allerede da jeg parkerte bilen. Brukte nesten halvannen time på å komme inn til der dyrene var. Kupert terreng og kjerr til ballene . På tur frem til der jeg hadde sett dyrene sist kom de meg jaggu overraskende i møte. Fikk brått øye på noen gevirstenger på 70-80 meters hold. Vinden hadde snudd på turen inn så jeg slapp sekken og løp krumbøyd for å komme i bedre posisjon. La meg tilrette og jaggu kom dyrene beitende rett på meg. Jeg var ute etter kalv og blant disse 60-70 dyrene var det nesten bare bukker, men et par simler og kalver var med. Jeg fikk ingen av kalvene fri og de kom helt inn på 30 meter før de ble var at noe lå foran dem. Noen av dyrene tråkket over sekken jeg hadde lagt fra meg! De trakk så inn i tåka som kom sigende. Jeg hentet sekken og fulgte etter, men sikten var dårlig og vinden var lei så jeg skiftet til tørt og satt meg i jervenduken. Det sluddet og var egentlig ganske ufyselig. Brått så jeg konturene av dyr foran meg. Flokken hadde snudd. De slo seg til ro og med denne sikten og vinden kunne jeg ikke gjøre annet enn å vente på en lettning av tåka. Jeg dro lua godt over øra og etter 20 minutter hørte jeg garting. Tok ikke helt retningen, men trodde det var flokken foran meg. Men så plutselig ble jeg var bevegelse i øyekroken og brått kom det en hel bråte dyr opp til venstre for meg, bak meg og til høyre. Jeg var omringet!! Der satt jeg som en stein inne i duken med dyr på alle kanter. De nærmeste kom inn på 7-8 meter og rett foran meg braket 2 storbukker sammen på 20 meters hold. Jeg måtte klype meg selv i armen. Er dette mulig!?!?! Jeg fikk lirket opp mobilen fra brystlomma og tatt et par bilder. Etter noen minutter dro jeg glidelåsen forsiktig opp på duken og strakk meg rolig etter rifla. På så kort hold hadde jeg bakgrunn for flere kalver. Det var nok til at jungeltelegrafen gikk og flokken samlet seg i en hop, så dumt på meg og ruslet rolig inn i tåkehavet til den andre flokken. Så nå at det var rundt 300 dyr. Etterhvert kom de tilbake og passerte meg på snaue 80 meter. Endelig rett vind. Jeg fulgte etter i nesten 2 timer. Jeg var aldri langt unna. De gangene jeg ikke skimtet dem gikk jeg på lyden. Og jeg var på skuddhold flere ganger, men noe skudd var ikke aktuelt fordi jeg aldri fikk sikker bakgrunn. Å skyte med tett tåke bak var uaktuelt. Når først endelig tåka lettet litt ble de støkket av en rypejeger som ropte på hunden og da dro de en stykke avgårde, slo seg sammen med en større flokk og ble skutt på. Jeg fikk avskjært det som nå var rundt 800 dyr, men de var i så godt driv at jeg heller ikke her fikk noen skuddmulighet. De forsvant opp i tåkeheimen igjen så da ga jeg blanke og satt turen tilbake til bilen. Men blid og fornøyd over en helt fantastisk opplevelse! Bildet gir ikke inntrykk av situasjonens sanne jeg, men dog..........

Tja, nå har ikke jeg sagt at det eneste riktige er hva JEG gjør. Men vi har en jegeropplæring og et lovverk i dette landet også. Og selv om ikke lovverket tar for seg avstander så dekkes mye av paragraf 19 i viltloven. 250 meter er jaggu et drøyt hold å skyte rådyr på foresten. Poenget er at jeg ser ikke gleden av å jakte på en slik måte som langholdsjakt hvor man skyter på så drøye hold. Noen av dere som gjør det må gjerne forklare meg hvorfor............ Jeg kan se gleden av å treffe et mål på 1000 meter. Jeg kan se at det gir deg noe i form av at man er en god skytter som behersker de faktorer som spiller inn. Men dette er i mine øyne skytesport og ikke jakt. Men omvend meg gjerne...............

Det er helt sikkert mye jeg ikke skjønner, men jeg kan bare ikke fatte hvorfor man skal legge seg ned med avstandsmåler, vindmåler, skrittteller, hydrofobisk antismeller og det som værre er for å skyte på et levende vilt på laaaaaaange hold. Man kan da for pokker stille innpå og smyge seg innpå det vi Norge kaller for normale skuddavstander. Er det ikke DET som er jakt da?

Vil vel ikke kalle dette en skadeskyting. Men heller baksiden ved å skyte på dyr i skumringen på kvelden. Jeg håper vi får et lovmessig skille mellom jakt og ettersøk, slik at man kan bruke lys for å finne nettopp slike dyr. Hvordan gikk det med kjøttet?

Der hadde jeg fast jakt i endel år også. Men så kom det nok "noen" som hadde mer penger enn meg... Hvis du har hatt kort i setersameie så er det vel utmarkslaget som har tatt over styringen på de kortene. Jeg har kort fra en grunneier på Kvikne, men med fellesjakta innad i kommunen kan jeg heldigvis nyte reinsjakta i Rødalen hvor fatter tok meg med på ørretfiske fra jeg var en neve stor . Min definitive favorittplass på kloden.

.............fortsettelse........... Vi var uten dekning ved storbukkfallet og først senere på formiddagen fikk vi vite at kompisen også hadde fått storbukk. Og hvilken bukk!! En flott gullkrone. Hans første reinsdyr. Skutt knappe halvtimen før oss. Vanvittig. Småbukk-kortet gjaldt som sagt i Folldal. Det sto mye dyr sør i kommunen, men der holder jeg meg langt unna i starten på jakta. Køgåing under reinsjakta er ingenting for meg. Derfor holdt vi oss i området vest for Rødalen, dvs Marsjøfjellet og Mehøa de neste dagene. Vi så dyr hver dag, men stort sett større bukker. Mandag ble en beinhard dag hvor vi gikk fra bilen kl.7 og var tilbake ved bilen kl.2130. Vi labbet hele dagen frem til klokken 1730 før vi så dyr, og da på såpass hold at jeg fryktet for tidsfristen med skytestopp kl.2000. Men fruen var fast bestemt på å prøve . Vi kom på hold av flokken, 29 dyr derav 26 storbukker og 3 skytbare småbukker. Først hadde vi de på 50 meters hold under oss i en bratt skrent, men da uten mulighet for skudd. Deretter fikk vi en god mulighet på rundt 100 meters hold. Men flokken var i jevnt driv. Jeg kunne skutt småbukk flere ganger, men innen jeg fikk formidlet beskjed til sidedama og hun fikk flyttet fokus dit jeg forklarte gikk det noen sekunder og dyret ble omringet av de andre. Slik prøvde vi et par-tre ganger før flokken seg utenfor skuddhold. Så litt på åtte måtte vi avbryte jaktdagen mens flokken gikk til ro 500 meter unna. Utrolig ergelig. Det ble halvannen times marsj tilbake til bilen, en drøy sådan. Men torsdag skulle det bli full klaff. Dagen startet trått med tåke. Vi ble sittende å halvsove i bilen ved Gløtlægret et par timer før vi kjørte ut av dalen igjen. Men ved enden av Fjøla, vest for Marsjøfjellet, lettet det, og vi parkerte der og tok turen opp Fjøla, Saga og deretter opp i Marsjøfjellet. På nordsiden av toppen på sistnevnte satt vi oss og speidet. Etter en stund fikk vi øye på dyr langt nede i Mehøkvolvet. Fire stk. To store og to mindre. Den ene definitivt skytbar så det ut til. Da var det bare å pakke ned jervenduken, få sekken på ryggen og komme oss nærmere. Etter en drøy time var vi på høyde med dyrene, bare en god del høyere. De hadde gått til ro. To storbukker, en bukk som mest sannsynlig tippet 60kg og en ungbukk. Vi fant en fin rute nedover hvor vi mest sannsynlig kunne komme på skuddhold. Vi smøg oss over siste kant og dyrene lå der fortsatt. Her var vi låst. Skulle vi ned til venstre ville dyrene få vind av oss, tok vi ruta til høyre ville de se oss. Holdet var i overkant, men vi lå fjellstøtt med hver vår to-fot. Tåka kom sigende nordfra og det begynte å sludde. Fruen tok en sjefsavgjørelse og benyttet den første sjansen ho fikk på ungbukken. Dyrene tok avsted en 50-60 meter før de stoppet og da smalt det fra meg også. Ungbukken ble liggende med kryssild i bogen Fruens aller første vilt! Trenger ikke si at vi var relativt fornøyde da.

Hadde forventet en god del mer trøkk i denne tråden, men siden så har uteblitt får jeg utfylle litt selv. Vi var tidlig avgårde første morgenen og gikk fra bilen litt over kl.6 med fritt dyr, fritt u/50 og kalvekort i lomma. 50kgs-kortet var Folldalskort, men vi hadde planer om å vake på grensen så vi kunne bevege oss over hvis sjansen skulle by seg. De første dagene av jakta tilbringer jeg alltid i Rødalen i Tynset kommune. Det lå tåke oppe i høyden så vi tok oss ei lita pause under tåkebeltet for å vente på at den skulle sige unna. En kompis av meg var med på turen og hadde eget bukkekort. Han startet fra en annen kant og jeg fikk raskt sms om at han så dyr og skulle stille innpå. Det gjorde at vi tok en annen rute enn planlagt for å følge med fra hans retning. Vi finner oss et fint utsiktpunkt og etter kort speiding får jeg øye på en flokk på 40 dyr som kommer beitende drøye kilometeren sør for oss. Andre dyr enn kompisen stiller på. Vår flokk er i god beitefart østover og trekker mot Brattborren. Der har de kun en mulighet til å komme opp og fruen og jeg setter fart for å avskjære de i den oppgangen. På turen dit får vi faktisk nærkontakt med en jerv som stopper og titter på oss på 60 meters hold. Fantastisk opplevelse! Før vi når oppgangen legger vi fra oss sekkene og smyger oss fremover. Men hvor er dyrene? Har de allerede passert? Vi går skritt for skritt og brått dukker de opp knappe 70 meter unna. Litt over oss. Vi kommer oss i stilling. Planen er at fruen skal skyte storbukken i år. Flokken er i jevn bevegelse og vi får kun èn mulighet. Bakerste dyret. Det er tilfeldigvis en storbukk, dog en mindre en. Vi har god mulighet på bukken, men fruen sliter med å finne dyret og når hun endelig har sjans blir hun blendet av sola. Jeg gir klar beskjed om at nå er det definitivt siste mulighet før sjansen glipper og får kontraklar beskjed: "Skyt for faen!!". Dermed smeller det fra godmauseren i 308 og bukken segner om og stuper 10 meter ned lia. En herlig opplevelse og dyr felt kl.0915 første morgen! Det hadde vært en større opplevelse for meg hvis fruen hadde skutt, men situasjonen ble litt småstresset i og med at vi kom litt på etterskudd, og det var millisekunder om å gjøre at det smalt fra henne. .........fortsetter.......

Takk for det Tor Erik. En fantastisk uke med mye spennede jakt. Har sett mye STOR bukk og hatt mange sitrende situasjoner. Nå må bare beina lades opp et par uker før jeg drar oppover igjen den siste uka.

Ho skjøt en 1 1/2 års ungbukk . Vi stilte innpå 4 dyr i Mehøkvolvet, flatene mellom Mehøa, Grønhøa og Marsjøfjellet. Feltet vi skjøt i er Folldalsterreng, men det har gått endel dyr på Tynsetsiden av det området de første dagene av jakta. Vi har sett lite simler og kalv, men mye bukk. Det har vært mye dyr på trekk øst-nordøst de siste dagene og flere flokker har passert Einunna allerede. Nå skal vinden dreie litt på vest igjen så mulig de ikke rekker helt frem til Tynsetgrunn før de snur. Med Tynsetkort tror jeg at jeg hadde prøvd meg i området Låggia i helga.

Etter å ha tilbakelagt et enormt antall skritt og mange høydemeter siden fredag fikk fruen endelig has på rein i dag. Hennes aller første vilt. Utrolig stas!!

Skutt på Tynsetsiden i Knuthsø kl.0915 første morgen.

Hognabukk er Hognabukk. De som vil betale titallstusen for det må gjerne gjøre det for min del. Jeg ble forøvrig tilbudt storbukk i Hogna til 15 tusen i år. Takket pent nei. Har hørt av nok jegere at reinsjakt i Hogna ikke er noe å hige etter. Visstnok får du et fint trofe, men jaktopplevelsen er ikke allverden. Enkelte mener det er mye større å felle simle i Sølenkletten enn storbukk i Hogna. Selv jakter jeg mye i Knutshø og betaler 7000,- for storbukk, 4500,- for fritt u/50, 3500 for simle/ungdyr, og 1500,- for kalv. Helt greie priser når man ikke er heldig og blir trekt ut på inatur.

Ja, det er jo en kjent sak og en utfordring at mange nyutdannede jegere sliter med å komme seg ut på jakt. I Moss & Omegn JFF tok vi tak i dette i vår og satte opp tre kursopplegg i opplæringsjakt. Beverjakt, elgjakt og rådyrjakt. Beverjaktkurset måtte vi avlyse pga av for få påmeldte. Elgjaktkurset startet vi opp i mai, men vi har kun 9 deltakere av 15 mulige. Rådyrjaktkurset er ikke før ut i november. Så da stiller jeg meg forundrende til hvor stor iveren etter å komme seg ut på jakt virkelig er når slike muligheter ikke blir tatt.

Hvor i Knutshø? http://www.villrein.no/Default.aspx?tabid=5439 Jada, er godt kjent i Knutshø. Men hvor i Knutshø har du jakt? Folldal, Oppdal, eller Tynset/Rennebu?