Ladden

Den syns jeg er meget drøy. At jegere på en eller annen måte skal tro at alt som ikke har signalfarger er fritt vilt er vel å ta det noen kilometer over streken. Den psykologiske effekten ved de aller fleste vådeskudd er at sterke forventninger kan styre et menneskes persepsjon/oppfattelse. Feks at man vet det er rådyr på tur mot posten, man hører kvistknekk, det er bevegelse og man "ser" dermed et rådyr. Dette har bl.a skjedd en landskjent forfatter med et titalls år jakterfaring. En signalfarget caps eller vest har store sjanser for å bryte denne illusjonen da slike farger står i sterk kontrast med hva man forventer å se. Men for all del, noen jegere kamuflerer seg i hue og ræva og tror de er fullstendig lydløse og usynlige. Ja noen til og med smyger bak figurer av viltet de jakter på.

Heller se ut som en papegøye enn ei kule i kroppen. Og du kan være så usynlig og lydløs du bare vil hvis du ikke tenker på vind, vind, vind. Og tenker man på vinden er det utrolig hvor nærme man kan komme viltet selv som papegøye. I los, hold 15 meter: I los, hold 25 meter:

Da har jeg vært ei uke i fjellet igjen og det ble noen utrolig flotte dager. Knutshø har full fellesjakt på kalvekort siste uka og mandag og tirsdag denne uka var jeg i Oppdal. Mandag satt fruen og jeg lenge på Vesle Elgsjøtangen og observerte, på langt hold, en diger flokk på 700-1000 dyr som kom sørover fra Risberget. Det var mye jegere der og flokken ble skutt hit og dit. Utpå ettermiddagen kom den igjennom "skytterrekka" og det siste vi så til den var at den trakk østover. Dermed bar det grytidlig opp i fjellet på tirsdag for å finne den igjen. Vi fant den i Veslvonin nord for Elgsjøen, men nå var det rundt 500 dyr i flokken. Mulig de ble splittet mot slutten forrige jaktdag. Vi observerte flokken fra Vesle Elgsjøtangen kl.0730 og var nesten innpå nedi Veslvonin før noen idiotiske rypejegere med full overlegg og pekende hender bråstøkket flokken opp i Store Elgsjøtangen. Vi hang på som et slips opp lia og var nesten innpå et par ganger til før jeg fikk skutt en kalv sør i tangen kl.1230. Ikke lenge før jeg skjøt var vi på tur innpå flokken da en annen jeger fikk skutt og flokken kom rett på oss. Det er en majestetisk opplevelse når 500 dyr passerer på drøye 60 meters avstand. Da ble det 4 dyr på meg i år. Flere bilder fra jakta ligger på www.ulfveidahl.net .

Det kommer vi sikkert til å gjøre begge to, men det er jo en horribel tanke du har. Du kan da ikke mene at alle skal gjøre det som passer en selv best? Om det går 5 år og forskningen viser at en av oss har feil så plikter den det gjelder å legge om stilen! Nei, definitivt ikke. Men akkurat i denne spørsmålsstillingen så velger jeg å gjøre på denne måten så langt det lar seg gjøre. Og jeg mener sjansen for å få tatt både kalv og simle er størst da.

Jeg beklager på det sterkeste at jeg ikke skrev JEG MENER at det er den eneste måten. For det er nemlig min subjektive vurdering. Om du syns det er det dummeste du har hørt den dagen får så være. Skyt det som passer deg best i fjellet du så gjør jeg det samme. Og faktisk så fikk jeg både simle og kalven hennes.

For de som er glad i jaktberetninger: Speiding etter fjellets nomader Etter en fantastisk første uke av reinsjakta sammen med ungdommen ble jeg brått helt alene når de dro hjem søndag. Vi var utrolig nære felling av dyr, men det ville seg ikke slik. Martin og jeg lå lenge med trådkorset på dyr andre dagen. Men holdet var for drøyt og når vi endelig ålet oss nærmere dro de avgårde uten mulighet for skudd. Men for en opplevelse! I tillegg var Egil og Eugen på kloss hold av en skadet storbukk, noe vi ikke hadde kort på, som vi etter samtale med oppsynet ikke fikk ta med mindre den hadde skuddskade. Etter nøye vurdering hadde den ikke det. Vi så dyr stort sett hver dag, men som oftest storbukker. Typisk det når man ikke har anledning til å skyte de Så nå var jeg altså helt alene. Reinsjakta er årets høydepunkt for meg og jeg tar ikke ferie før reinsjakta starter. Det er utrolig morsomt å ha med seg ungdommer til fjells for å vise de denne "verden" og denne type jakt, men jeg skal ikke legge skjul på at det å tutle alene rundt i villreinfjellet med kun seg selv å tenke på, med dårlig mobildekning og en fullstendig ubetydelig klokke, er som å være midt i smørøyet. Resten av verden kan seile sin egen sjø, det eneste som gjelder er der og da. En fantastisk følelse av frihet. På mitt personlige kort hadde jeg overgang til Folldal i jaktas andre uke. Jeg hadde også fått til overgang på to av "ungdomskortene" samme uka av praktiske hensyn. Det var bra med dyr i sørvestre del av Folldal og jeg satte kursen dit grytidlig mandagsmorgen. Så forøvrig et monster av en elgokse på tur mellom Folldal og Dalholen. Minst 20 tagger! Største jeg har sett! Det var flust med biler og jegere på tur inn i fjellet på de populære stedene oppover i vestre vei inn i Einunndalen så jeg ga blaffen og kjørte videre. Kan ikke fordra å gå i kø innover i fjellet. Ser ikke poenget med det. Jeg kjørte noen kilometer ekstra og tok en råsjans på å gå inn fra en annen kant. Bedre vind hadde jeg faktisk også. Lengre og brattere å gå, men fortsatt ung og sprek så skitt au! Gikk fra bilen rundt kl.7 og klatret meg fort opp i høyden. Måtte ta en time på øyet relativt tidlig pga regn og tåke. Tåka og relativt kraftig vind gjorde at jeg ikke ønsket å gå opp på toppen av Steinhøa, men ruslet nordkanten rundt. I det jeg kommer inn i et bekkekvolv før Raudbergskaret skimter jeg dyr på ei myrdråge i kvolvet. Desto mer jeg runder kanten, desto mer dyr ser jeg. Tar liksom ikke slutt! Anslår flokken til å være rundt 350-400 dyr i alle kategorier. Og avstanden er drøye 700 meter. Flokken ser ut til å gå til ro. Terrenget blir gransket nøye og jeg finner en perfekt ansmygningsrute frem til flokken. Jeg må slippe meg ned fjellsiden og surt opparbeidede høydemeter går tapt, men da får jeg godt skjul for flokken og perfekt vind! Ser ikke en eneste jeger og har allverdens av tid. Ser meg ut et kjennetegn i overkant av flokken som jeg kan stille etter. Ikke alltid lett å smyge innpå fordi terrenget forandrer seg. Slipper meg sakte ned til jeg ikke kan se dyrene lenger og setter da opp tempoet. Det er en vanvittig herlig følelse når man vet man har dyr i front, går helt i skjul og har en perfekt vind midt i ansiktet. Dette må jo gå bra! Jeg tror at jeg nærmer meg og slakker av på tempoet. Går skritt for skritt og plutselig ser jeg noen gevir 200 meter foran meg. Yes! De er der fortsatt. Legger igjen sekken og krabber og åler meg fremover. Jeg ser kun ytre høyre fløy av flokken og når jeg er på 100 meters avstand legger jeg meg til rette, setter opp tofoten på rifla og finner stillingen. Ser kanskje 40-50 dyr. De har tatt siesta nå, men det er hele tiden dyr på beina for å bytte seng. Det merkelige er at selv om det hele tiden er noen dyr i bevegelse så går de aldri ut av flokken og jeg får ikke rent skuddbilde. Mens jeg ligger slik i rundt 25 minutter har flokken flyttet seg 50-60 meter til høyre. Uten at ett eneste dyr har stilt seg fri! Dette er forsvar av beste sort. Helt utrolig å se på. Og jeg må flire litt når jeg ved flere anledninger ser dyr som kommer ruslende midt inne i flokken, stopper og skraper på ryggen til et liggende dyr helt til det reiser seg, for deretter å ta plassen der det liggende dyret lå. Og det er alltid et mindre dyr som må vike plassen. Her er det rangordning! En utrolig diger storbukk fanger min oppmerksomhet der den sakte kommer ruslende og jager et mindre dyr fra en god liggeplass. Storbukk-kort har jeg ikke, men slike eksemplarer av fjellets nomade er en fryd å se på. Vinden øker på og en skikkelig regnskur setter i gang. Så plutselig kommer det en mindre bukk i overkant av der dyrene ligger. Dermed blir bakgrunnen sikker og når bukken stopper smeller det fra meg. Jeg sikter en tanke høyt og dermed klapper bukken sammen i smellen. Hele flokken setter seg i bevegelse og det er litt av et skue når 350 reinsdyr garter seg forbi på 100 meters hold. Det knatrer i gevir og dyrene er tydelig usikre på hvor faren er. Jeg venter på en sjanse til, men dyrene går så tett og stopper ikke før de er utenfor skuddhold. Jeg blir liggende til jeg ikke ser flokken mer før jeg går frem til bukken min. En fin mellombukk og akkurat passe innenfor kortet fritt u/50kg. Jeg knipser noen bilder før jeg skjærer alder, kjønn og dato på fellingstillatelsen. Så begynner grovjobben. Vomma tas ut før flåingen tar til. Flår den ene siden, tar av bog, ytrefilet, indrefilet og lår i den rekkefølgen. Velter dyret over liggende på skinnet jeg har flådd av før jeg gjør den samme der. Bruker en liten sag til nakke, rygg og ribber. Skimter i ny og ne flokken jeg skjøt fra langt oppe i Steinhøa. Et par korte timer senere er bukken partert og ligger i sekken. Spent umulig å løfte sekken på ryggen så jeg må sette meg ned og tre meg inn i stroppene, lene meg fremover og ta en skikkelig knebøy for å komme meg i oppreist stilling. Dette var jaggu tungt! GPS`n viser utrivelig langt til bilen, men sånn er det. Bilen kommer ihvertfall ikke til meg. Tre seie timer senere, med dertil mange stopp og krampetendenser i setemuskulaturen, kan jeg tippe sekken i bilen. Vekta på sekken viste ved veiing 45kg. En god bør og et bra dagsarbeide! Til tross for gårsdagens anstrengelser spretter jeg opp grytidlig tirsdag morgen også. Dog litt trøttere i trynet og litt mørere i lårene enn ellers. Vær og vind tilsier at jeg kan satse på nogenlunde samme opplegg som i går. Og på nytt passerer jeg en mengde jegere på de avsatte parkeringsplassene på tur opp i Einunndalen. Jeg så jo ikke en eneste jeger i fjellet i løpet av hele gårsdagen Jeg rusler inn på samme sted som i går, men velger å ikke klatre opp det bratteste partiet, lårene sier nei. Dermed blir det ei lita sløyfe rundt og opp på en fjellarm som leder opp i Steinhøa. Et stykke oppe i lia får jeg øye på et par dyr som går i silhuett på en annen fjellarm på en drøy kilometers avstand. Vinden er ikke spesielt gunstig så jeg slipper meg en tanke ned og holder denne høyden rundt til den andre fjellarmen. Er litt i tvil på om jeg er langt nok nede og får den tvilen konstatert da jeg brått ser dyrene på tur nedover i noe som kalles Ku-Kvølvi. De har tydeligvis fått noe menneskelukt i nesa og drar unna. Fire dyr var det, simle, ungbukk og 2 kalver. Men de ble ikke mer skremt enn at de stopper 600 meter nede i lia. De begynner å beite og muligheten er der fortsatt. Jeg går forsiktig nedover til jeg har en liten åskant mellom oss. Jeg ser meg ut en stein på åskanten som jeg så dyrene bak sist og tar noen sjumilssteg nedover. Vinden er nå veldig gunstig. Jeg legger igjen sekken før steinen og smyger meg forsiktig over kanten. DER! Dyrene beiter fortsatt nedenfor. Jeg åler meg i posisjon og har planer om å ta ungbukken. Holdet er drøye 100-110 meter. Men jeg kommer over åskammen i silhuett og ungbukken og kalvene beiter tett. Simla får øye på meg og da flytter jeg fokus. Trådkorset ligger høyt i bogen på simla, det smeller og ho faller omkull. De andre dyrene er litt i villrede før de tar avgårde. Det er helt fantastisk. Jeg må se på klokka og den er ti på ni. Er det mulig. To dyr på to dager. Jeg vommer simla og drar ho med meg til nærmeste bekkedråg for partering. Siden det var med to kalver så har jeg rifla klar og sluttstykket fremme, men hevarmen oppe. Mest sannsynlig kommer kalven hennes tilbake. Og det stemte. Etter en times slakting får jeg plutselig en følelse av at noen ser på meg og i det jeg ser opp står kalven 60 meter unna og studerer meg. Rifla er en håndlengde unna og jeg får kastet meg ned i stilling. Kalven flytter seg 30-40 meter, men stopper opp med bredsiden til. Det er det siste den gjør. Noen vil vel reagere på at det her skytes mor fra kalv, men under reinsjakt er dette den eneste måten å gjøre det på. Har man kort på både simle og kalv, er det store sannsynligheter for at kalven kommer tilbake til der hvor simla blir skutt relativt raskt. Det er vanskelig å bedømme hvilken kalv som hører til hvilken simle i en reinsflokk. Nå hadde jeg mer slaktejobb, men det er en god jobb og som sagt så spiller ikke klokka noen rolle. Så noen timer senere lå to dyr klare i sekken. Dvs simla ferdig partert nedi og kalven under lokket Halvparten av bæreveien i dag kontra i går så jeg tok sjansen på begge dyrene i en vending. Det gikk til nød. Sekken viste seg å veie 55kg. For første gang følte jeg at begge knærne var nede i jaktstøvlene Tre dyr på to dager må sies å være mer enn hva man kan håpe på. Noen fantastiske dager i villreinfjellet, og enda så er det ikke slutt. Må tilbake igjen den siste uka av reinsjakta uti september.

Her får du sikkert mange forskjellige svar. Den ultimate hundeførerrifla er vel kanskje Kongsberg 393 carabin i 9,3x62? Med et romslig budsjett er det jo lov å sveipe innom noen dobbeltrifler sbs i 9,3x74R? En artig cowboyvariant er Marlin Guide Gun i 45/70. Selv bruker jeg Sako helstokk i 375H&H. Som du ser er det over middels grove kalibre, men som hundefører er det ofte en logisk konsekvens at man også går ettersøk. Og man kan si man hva man vil om tester o.l , men i mine øyne vil jeg helst ha ei så tung kule som mulig hvis jeg må avlive en trebeint eller kjeveskutt elg igjennom kvist eller kjerr.

Jeg stiller meg fullt og helt bak denne gode oppsummeringen. Gratulerer så mye med trippel. DET er unikt og noe du må legge godt på minnet. Jeg syns jeg har vært fantastisk heldig i år som skjøt en "kvasi-trippel" 1+2 over to dager, men dette er bare helt rått. Grattis igjen, jeg tror jeg kan forestille meg opplevelsen det var der ute i "ingenmannsland"

Syns det er lite bilder i denne tråden så langt så da får jeg gi mitt bidrag. Man har mye fin utsikt på reinsjakt! Mellombukk skutt i nordkant på Steinhøa i Folldal 24.8 kl.1115. Drøye 45kgs bør i nesten 3 timer tilbake til bilen. Jobben gjøres i fjellet. Simle Skutt i Kukvølvet i Folldal 25.8 kl.0850. Kalv skutt i Kukvølvet i Folldal 25.8 kl.0950. Simla og kalven ble båret ut i en vending. Grisetung bør på 55kg. En av få ganger hvor jeg har følt at knærne er NEDI støvlene .

Dette er så sant som det er sagt. Hadde et lignende tilfelle i går. Smøg innpå 4 dyr. Simle, ungbukk og 2 kalver. Var innstilt på å ta ungbukken, men måtte krype innpå i silhuett og i det jeg kommer over kanten går ungbukken og kalvene for tett. Simla står fri og får øye på meg. Skyter denne kl.0850. Kl. 0950 kommer kalven hennes tilbake og jeg får tatt den også. Skjøt forøvrig også en passende bukk på fritt u/50 på mandag. En spennende ansmygning på en flokk på 350 dyr. I dag er det hviledag pga gråvær og tunge lår . Bar ut simla og kalven i èn bør i går. Den kjennes i dag. Har fortsatt en overgangsdag til Folldal igjen i morgen. Bilder kommer når jeg får kommet meg heimatt.

Mer elg :

Det er kult med "småelg" . Artige krabater. Og mor sjøl:

Tar med meg tre ungdommer på opplæringsjakt så jeg har ikke dårlig samvittighet

Tre fritt u/50kg, ei simle og 2 kalver i Knutshø. Blir da ei rå i år også

Kan vi skille ut denne debatten i ei eigen tråd? Eg er særdeles ueinig med deg i dette, og kunne tenke meg å fortsette debatten Er tråden startet? Gleder meg maks til å STUBBERUDs argumentasjon på området.

Å velge rett dyr kan jo være en utfordring. Å plukke ut en kalv er enkelt. Små "pinner" på hodet og ikke minst størrelsen er uvikelige kjennetegn. Å skille simle og ungbukk kan være vrient, men de er jo på samme kortet, simle/ungdyr. Storbukken skiller seg jo selvfølgelig ut, så da står vi igjen med fritt u/50 (40) kg og kluftbukk. Skal du skyte kluftbukk så er det bare å begynne å telle kronetakker Fritt u/50 eller 40kg er værre. Ihvertfall hvis det er enkeltdyr eller noen få dyr sammen. Å skyte simle på et slikt kort er temmelig bankers. "Mellombukkene" er det værre med, men uansett så er det fornuftige tilleggspriser hvis man skulle bomme med noen kilo. Det er når man virkelig feilbedømmer at reaksjonene kommer. Mellombukk/småbukk slaktevekt 42kg fra Knutshø : Ny bukk skutt på fritt U/50kg. Denne var helt alene og jeg var fryktelig i tvil med tanke på geviret, men den var spe i kroppen så jeg tok sjansen og den veide seg inn til 47kg. Mulig en som er på retur.

Det er kalv. Uten tvil.

Mye dress for pengene. Men for meg er den hakket for varm så buksa blir sjeldent brukt før det blir skikkelig kaldt. Jakka bruker jeg relativt ofte på post eller når jeg sitter rolig i fjellet. Overraskende vanntett spør du meg, men tar fryktelig lang tid før den tørker. Luftinga er så som så, men lydløsheten er veldig bra.

Hva har skjedd i denne saken?

Jupp. Kjempeplass å jakte i. Send pm hvis du ønsker litt mer info. Ulf

Skjønner ikke diskusjonen. I Lov om hundehold paragraf 6 i kapittel 2 står det: I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Da holder man enkelt og greit bikkja i bånd eller inngjerdet eller innestengt. Loven er klar. Det er utopi og reinspikka egoisme og gå med bikkjene løse da.

For det første så vil ikke kraftigere kaliber ødelegge mer kjøtt. Tunge kuler og lav hastighet er mye bedre enn lette kuler i stor hastighet i så måte. Og 7x64 er ikke et kraftig kaliber. 30.06 er jo 7,62x63 så de er ikke så forskjellige. Men en aimpoint på kåbåi-børsa ville gjort seg . Artig våpen.

Begge de to du har tilgang til fungerer utmerket på rådyr. Skal du investere i ei ny rifle ville jeg tenkt litt videre bruksområder enn kun rådyrjakt. Du kan ikke bomme med de tre "kjedelige" 6,5x55, 308 eller 30.06. Før det kommer en haug med spesifikasjoner på "rådyrkaliber", kuler og krutt så kan jeg jo fortelle at jeg i høst skjøt rådyr med elgvelteren 375H&H med ypperlig resultat. Så lenge anslagsenergien når kravet på 980 så fungerer det .

Feil? Er det feil at jeg ikke ser noe problem med at hunden tigger? Og fòrautomat kan det godt hende jeg er. Eller jeg vet jeg er det fordi det er jeg som fòrer de hver dag. Selv om de tigger ved bordet er det fortsatt jeg som har føringen og det er jeg som bestemmer om de skal få eller ikke. Blir det feil av en hundeeier å slippe ut hunden hvis den står ved døra og piper også? Skal en god leder kun slippe ut hundene når lederen mener de bør pisse?

Dette med at tigging er en uting har jeg aldri forstått. Dachsen min kan ofte få litt ved matbordet, og han kan til og med sleike ren tallerken på gulvet hvis det er så om å gjøre. Men alikevel tar han aldri mat fra bordet fordi han har lært "værsego". Og ja, han tigger. Men jeg ser ærlig talt ikke et eneste problem med at bikkja sitter å ser på meg når jeg spiser. Da har jeg full kontakt. Tigging er et fenomen vi mennesker har funnet ut at vi må mislike. Jeg syns bare det er stas å ha kontakt med bikkja.