Ladden

Ja, det er det fare for. Se feks på storbukk i Forelhogna. Har sett prisforlangende fra 20-40000kr. Dette er drøyt. Trykket på jakt hos Statskog er så stort at de færreste får jakt. Da skjønner jeg veldig godt grunneiere rundt omkring i det ganske land som ser sitt snitt til å forlange litt mer for jakta. Det er, som før nevnt, markedet som styrer prisen. Man kan godt si at ved å akseptere å betale 114kr/kg for elgjakt eller 8000kr for fritt dyr under reinsjakta så er man med på å høyne prisnivået, men ikke pokker om jeg sitter på ræva på trappa en hel høst med bikkjene i bur og riflene låst inn i våpenskapet fordi jeg protesterer på prisnivået. Da jobber jeg heller endel ekstra timer og sørger for at jeg rent økonomisk alikevel kan tape de pengene jeg legger i jakta uten at det betyr noe. Jeg har jaktet i lag med pengemas, og det ødelegger all glede. Det er noen som ser tusenlapper løpe rundt i skog og fjell, ikke elg og rein

Elgjakt i Hallingdal har vi vært med på siden 99. I forskjellige lag og forskjellige terrenger, men innenfor samme sameie. Prisen går bare èn vei. Rett til værs. 114kr/kg +moms er drøyt!! Vi har 3 lokale grunneiere på laget og har dermed mulighet til løse inn det høyeste budet hvis vi ønsker. Regner med å gå endel tusen i tap på den jakten, men det syns jeg jaggu det er verdt så lenge jeg som flatbygding fra Østfold kan jakte elg i fjellbjørkeskog. Også er det en salig fryd å komme hjem til relativt flatt land og en enorm elgtetthet etter 8-10 dager i høyden . Regner med Skjåk-kortet var drøyt ja. Har selv fritt dyr i Knutshø i år, men til halve prisen av hva jeg regner med det koster i Skjåk

Jeg er hverken like god til å skyte som deg, eller misunnelig. Hva du gjør på jakt bryr jeg meg ingenting om, men at du på et offentlig jegerforum, og atpåtil i en tråd som omhandler ferske jegerprøvekandidater, sier at skudd på 400m+ ikke er et problem så syns jeg det er litt latterlig. Litt av jaktas sjarm, for folk flest, må vel være å kunne stille innpå viltet for å kunne avlevere et sikkert skudd hvor man har kontroll (så god som mulig) på de ytre faktorene. Andre har hrunndig forklart hva som skjer med de ytre faktorene når holdene strekkes. Og det er vissvass at det er greit med dryge hold fordi dyret står i ro og er ustresset. Det får du til på under 100 meter også. Det jeg finner merkelig er at du sier det blir bom på de korte holdene hvor man er sikker på å treffe. Vil det si at du er usikker på treff ved de lange holdene? En annen ting er at hvis du feks på reinsjakt skyter på et dyr på si 250 meter+, skadeskyter og oppsynet følger med risikerer du å bli bøtelagt for brudd på $19 i viltloven som omhandler human jakt.

Joda, jeg er enig i at det ikke er bra å dømme andre, men akkurat denne syns jeg var så på trynet langt over streken. 400 meter pluss?? Poenget mitt er at vi jegere må respektere det at vi skal ta et liv. Rovviltkontroll eller ikke. Sjansen for at det ikke går som det skal er mye større etterhvert som holdene øker. bilen.

I mine øyne er alle hold over 200 meter forbeholdt blinkskyting. Det er IKKE jakt å skyte på lengre enn disse holdene, uansett om man behersker det eller ikke. Her balanserer vi på en knivsegg med tanke på marginer og en ørliten avtrekksfeil kan ha fatale konsekvenser. Og de som påstår de skyter vilt på over disse avstandene vil jeg påstå har null respekt for at de faktisk skal ta et liv. Kråke og rev på 400 meter v-max?!?! Hva er poenget? Hvor ligger jaktaspektet i dette? Det er skammelig lesning, og jeg håper ingen fersk jeger tar til seg det du sier. Presisjonsskytng på dryge hold gjør vi på papp!

Det er store forskjeller på prisen man må betale for jakt ja. Har to gode eksempler. Her hjemme jakter jeg i grunneierlaget og betaler cirka 1000,- i året. Nå som kvota er på rundt 20 dyr så blir det mange jaktopplevelser og mye kjøtt for en billig penge. På motsatt side av skalaen jakter jeg også en plass i Hallingdal. Der løste vi inn høyeste bud i år på 114kr/kg pluss moms. Ni dyr, 8 jegere og 10000,- i forskudd pr.mann. Noen kan sikkert kalle det galemathias, men hvis ikke vi hadde løst inn budet hadde vi ikke fått jakta. Hårda bud, men sånn er det nå. Man må prioritere hva man bruker tid og penger på, og jeg syns det er fantastisk at jeg og brutter kan ta med oss elghundene våre og bruke 20-25 dager på elgjakt etter 29 elg i høst. Jeg måler ikke jakta mi i penger, men tar heller ikke på meg mer jakt økonomisk enn jeg har råd til å tape.

Er det terrenghjul på denne? Eller går den ved siden av deg? For 60kg pluss ser jeg som lite sannsynlig at er no problem, for folk flest iallefall...............

Var litt væl bråkjekk på lørdag og skjøt prøva stående på frihånd med skranglemauser`n. Og skjøt like så godt 10 skudd. Alle satt og "dobbelprøve" var i boks . Skjøt vel 65 skudd den dagen. Mauser er solide saker.

Bumper denne, og ønsker flere historier. Reinsjakta er første høydepunkt i jaktsesongen nå og det kribler. Skriv inn jaktopplevelser!

Noen som forresten har fått bladet Villreinen 2008? Venter fortsatt på mitt eksemplar............

Her er min lille: 8 uker: 2 år:

Javisst har vi loven på vår side, og størsteparten av Norges befolkning er positive til det vi driver med. Men jeg regner med at denne tråden var myntet på det at ekstremistene uttaler oss jegere som brutale. Jeg skal ikke rakke ned på dyrevernere sitt syn. Jeg ser ingen motsetninger mellom det å være jeger og det å være dyreverner. Jeg ser på meg selv som begge. Mulig jeg har en annerledes definisjon på dyreverner....... Men det er ekstremistene (kanskje på begge sider) som skaper splid. Dyrevernere gjør en kjempejobb på veldig mange områder, men i mine øyne skinner det igjennom en total mangel på kunnskap ispedd en helt annerledes virkelighetsoppfatning når det kommer til kritikk av jakt. Jeg har gang på gang spurt om de vet hva som skjer når et rifleprosjektil treffer en dyrekropp, men aldri fått et fornuftig svar. Jeg fikk blant annet et svar som gikk på at det er ganske hårreisende å anta at dyr er døde fordi de spreller, og selv om det er krampetrekninger betyr det ikke at de er bevisstløse. Hvis et dyr skytes og så løper avgårde eller på annen måte viser at han er ved bevisst tilstand, så er han skutt og skadet, ikke "momentant død". At man definerer en levende, skadet gris som bevisst prøver å flykte som ikke skadeskutt er en definisjon som forvrir dyrets opplevelser av jakta. Så vi er nok ganske brutale uansett hvordan vi vrir og vender på det . Spesielt når vi trekker frem litt statistikk. http://www.bedrejakt.no/Dokumenter/Elgl ... ferdig.pdf 5,4% av førsteskuddene er skadeskudd (4,1% er bomskudd). Og trolig går 1 prosent igjen av de 5,4% skdeskytingene videre med skade etter et ettersøk. Dvs at 90,5% av alle påskutte elger dør innenfor det tidsrommet det tar for organet hjertet å slutte å slå. Hvis man tar 35000 elg som er det som omtrent felles i Norge så vil det ved et regnestykket vise at 1890 elger skadeskytes, men bare 19 av de går videre med skade. 19 av 35000!! Vi er noen brutale sadister her i landet .

Jeg har mailet litt med et par personer i NOAH for å finne ut litt mer om hva som ligger til grunn for deres totale jaktmotstand. Det har vært saklige og interessante mailer som har blitt utveklset i en god tone og hvor vi rett og slett ble veldig enige om at vi var veldig uenige . Og det er jo fullstendig lov. Hvis jeg skal tillate meg å synse litt og leke litt med deres synspunkter så ville dette klippet blitt forsvart med at det er naturlig. Naturen går sin gang og at en elg blir spist på levende er helt naturlig. Bjørnen må ha mat for å overleve og har ikke noen valgmuligheter slik som vi mennesker har. At elgen pines i lang tid spiller ingen rolle for dette er naturens gang og noe vi ikke kan gjøre noe med. Altså vi mennesker er av enkelte satt totalt på sidelinjen med tanke på å være en del av naturen. Jeg fatter det ikke. Hvordan vi som art ikke kan sees på som en del av samspillet er for meg heeeeeeeelt fjernt. Det at arten menneske har intelligensen til å utvikle avlivningsverktøy (les våpen) som reduserer våre byttedyrs lidelser i avlivningsøyeblikket er helt uinteressant. Vi har valgmuligheter og trenger overhodet ikke drepe dyr. Vi kan spise planter. (Det kan forsåvidt bjørnen også. Den kan overleve på blåbær. Elg er luksusmat ). Det er tydeligvis også veldig unaturlig for arten menneske å spise kjøtt. Vi er ikke skapt slik. Det kan vi se på tennene våre ( Hæ!!) Angående skuddsituasjonen i "Elgfall" f.eks fikk jeg til svar noe om at antall skudd jo er av betydning for den som får de ekspanderende kulene inn i kjøtt og muskler (kjøtt OG muskler faktisk!). For de som står på avstand og avfyrer skuddene er det kanskje ikke så lett å identifisere seg med dyrets opplevelser, så lenge dyret faller til slutt. Men når man leser beskrivelser av elger som jamrer, hoster blod eller brøler av redsel/smerte, så virker det rart å lese jegernes beskrivelser av hvor ”humant” det foregår. Så det nytter ikke for oss jegere å vise til naturens råhet for å forsvare våre egne metoder. Vi er ikke en del av naturens naturlige gang lenger.............tydeligvis.............

Ja jeg har tenkt tanken. At det rett og slett var en gammel krok . Skulle sett på tennene, men tenkte ikke over det der og da. Det var også pussig at han hadde så lange klover på bakbeina og lårene var utrolig spinkle. Når han endelig reiste seg så var jeg så fokusert på skuddet og det gikk bare noen få sekunder før jeg skjøt, men jeg så at bevegelsene hans var rare. Også var han jo helt alene. Er jo ikke uvanlig at "utstøtte" returbukker vandrer alene. Bukken i Grimsdalen var et flott syn. Jeg så først bare geviret bak ei forhøyning og sakk ned i knestående og tok frem kamera og knipset noen bilder i det han passerte meg på 60m. Jeg ble så fokusert på`n så jeg merket ikke de to simlene og de to kalvene som kom på andre siden av meg på 150m . De fulgte jeg etter, men de sank nok i jorden .

Ja det er kongelesning å lese andres jakthistorier .

Legger til enda en beretning. Nytt jaktår, nye muligheter. I år som i fjor fikk jeg kort på Tynsets del av Knutshø. Men denne gang skulle lillebror være med som jeger. Jeg hadde fritt dyr u/50kg, lillebror simle/ungdyr-kort. Vinden de siste dagene før jakta ga sånn tålig bra håp. Men som oftest er jo dyra relativt spredt i starten på jakta. Vi var tidlig oppe første morgenen, fulle av iver etter å få på oss sekkene og labbe avgårde. Rødalen, hvor jeg skjøt småbukk i fjor, var yndet oppholdssted de første dagene av jakta. Verden går i stå og tiden stopper opp når jeg kommer inn i Rødalen. Det er fantastisk å ha en slik plass hvor skuldrene bare faller til jorden og man nyter hvert eneste sekund. Vinden sto fra sørøst, noe som ga håp om "innvandring" av dyr. Men med vinden i ryggen måtte vi gå veien fra Sørgårdsvangen inn mot Gløta før vi kunne gå opp i kvolvet mot nordryggen på Grønhøa. Vi hadde ikke kommet halveis opp mot ryggen før vi fikk øye på dyr. En bukk lå og nøt dagen knappe 300 meter sør for oss. Jaggu godt vi fulgte veien såpass langt inn før vi gikk oppover. Nå hadde vi perfekt vind og vi listet av oss sekkene og smøg oss nærmere. Vi stakk titt og ofte hodet over kanten for å se at bukken var på samme plass. Når vi var på 200 meters hold ble lillebror sittende igjen, mens jeg krabbet enda litt nærmere. Denne bukken var høyst sannsynlig alene. Jeg la meg i posisjon, men bukken hadde tydeligvis ingen planer om å strekke på beina med det første. Dette var en fin bukk. Uten tvil en kløftbukk, men mest sannsynlig i grenseland vektmessig med tanke på kortet mitt, men den var utrolig smal over ryggen og hadde spinkle lår. Jeg bestemte meg for å skyte hvis jeg fikk sjansen. Det gikk 10.....20....30 minutter. Det lå en stor stein knappe 25 meter foran meg og til høyre. Jeg ville bak den. Gresset er jo som kjent grønnere andre steder. Jeg måtte litt tilbake for å komme i skjul for bukken og smyge meg opp til steinen med den i mellom meg og bukken. Jeg smøg meg litt tilbake, men da jeg stakk hodet over kanten var bukken på beina. På grunn av endel gresstrå og urent skuddfelt kunne jeg ikke skyte fra der jeg sto nå og hastet tilbake til plassen jeg lå på først, men da hadde selvfølgelig bukken lagt seg igjen.........er det mulig......... Ny venting, men ingenting skjer. Nytt forsøk på å nå steinen. Og denne gang klarer jeg det. Her ligger jeg fjellstøtt med tofoten og holdet er vel rundt 130-140 meter. Bukken gjesper og legger geviret bakover i måsa`n og ser ut til å ha det riktig så behagelig. Mesteparten av tiden lå den faktisk med hodet mellom "armene" for å si det sånn. Utrolig artig å se dyra i sitt rette element uten påvirkning av noe slag. Så plutselig er den på beina. Noen få sekunder står den med bakenden mot meg, men snur seg sakte. Jeg registrerer at det er noe med bukkens bevegelser av bakre del som ikke stemmer helt. Når jeg får bredsiden slipper jeg kula og bukken segner om i skuddet. Noen få krampetrekninger og det blir stille. Kula satt perfekt i maskinrommet. Pussig det at dyr i ro ofte faller øyeblikkelig ved slike skudd i motsetning til f.eks en støkket elg som kommer på post. (legg merke til bukkens lår og bakkløver på bildet) Helt vanvittig! Det har gått 4 timer av første jaktdag og jeg skjærer i kortet. Måneder med venting og så er det gjort på et blunk. Vel vel, jeg lå jo med bukken i sikte i en time og førti minutter. Et langt blunk da ihvertfall. Vi dro bukken ned til en bekk litt unna og tok fatt på den deilige jobben. Det er ufattelig godt å stå på fjellet og flå og partere rein. Det gir en skikkelig godfølelse som er vanskelig å beskrive. I tillegg var været helt topp og vi tenkte ikke på klokka. Tiden var ubetydelig. Vi veide inn bukken noen dager etter til 44kg. Lårene var ikke særlig større enn bøgene og kløvene på hver bakfot krysset hverandre med mange centimeter. Et eller annet var tydeligvis ikke som det skulle med denne bukken. Nå var det simle eller ungdyr som sto på plakaten resten av jakta. Reinstelefonen fortalte om store ansamlinger av simler, kalver og ungdyr sør i Folldal. Dit hadde vi overgang i andre jaktuka. Vi jaktet i Rødalen ut uka, med et par dagers avbrekk med skogsreinjakt, men fant ikke simla. Vi så flere bukkeflokker og blant dem noen gedigne bjesser av noen reinsbukker. Fjerde jaktdagen opplevde vi noe trasig som jeg gjerne vil dele. Vi satt på nordvesttoppen på Grønhøa vis a vis Mehøa og fikk øye på en flokk i vesthellinga på Grønhøa sør for oss. Vi beveget oss mot flokken og etterhvert kom to andre jegere etter bak oss. Når vi nærmet oss flokken tok vi av oss sekkene og startet å smyge innpå. Vi visste enda ikke hvilke type dyr som var i flokken. Vi beveget oss slik at vi ikke så dyrene og hadde knappe 50 meter igjen frem til en stor stein der vi regnet med vi ville ha rundt 80 meters hold frem til dyrene. Plutselig kommer en jeger i full fart nedover hellinga og støkker flokken. Det var èn av de to jegerene som kom bak oss litt tidligere. Han hadde tydeligvis løpt høyere oppe i lia for å komme før oss. Flokken, som vi nå så var 13 store bukker, gikk 100 meter før de samlet seg og tittet på den rare skapningen kom nedover lia og som muligens, og kanskje mest sannsynlig, ikke hadde jaktet reinsdyr før. Lillebror og jeg trakk oss rolig tilbake. Den andre av de to jegerne kom på høyde med der vi var. Vi vekslet et par ord og han hadde tydeligvis frikort. Litt lenger fremme gikk han åpenlyst rett mot flokken mens de sto å stirret på han. Når han var på 200 meters hold vendte de snutene sørover og forsvant med en støvsky liggende etter seg. Lillebror og jeg satt igjen som spørsmålstegn og tenkte....javel?......... Mandag i andre jaktuka startet overgangen til Folldal og vi var tidlig på plass ved parkeringa ved Kvittjønna i østkant på Heimtjønnshøa. I dag var det minusgrader, nordvest stiv kuling og snø i lufta. Sterk kontrast til sommertemperaturen uka før hvor vi lå på 1500 meters høyde i bar overkropp og svettet! Storflokken med simler, kalver og ungdyr var nå i Oppdal. Det gikk to storbukker og beitet utpå flatene i østkanten på Heimtjønnshøa. Vi stilte innpå i håp om at det var med flere dyr. Mens vi stilte innpå de to bukkene fikk vi øye på en flokk som kom i fra flatene ned mot Flåmseter. Nå var vi midt i ei djup dråge og dyra var faktisk på tur oppover i den samme dråga, men fikk mest sannsynlig været av oss og gikk i stødig marsj opp i Heimtjønnshøa og forvant over toppen. Nok en storbukkflokk, denne gang på 20 dyr. Hva er det med oss og storbukker i år?!?! De to beitende storbukkene var dessverre aleine og vi fulgte slepa til den andre flokken opp i høa uten å se de igjen. Det ble en hutrete og kald dag i fjellet og en forkjølelse meldte sakte, men sikkert sin ankomst. Utpå kvelden var meldingen at 1500 dyr sto på Risberget i Oppdal. Været skulle holde seg guffent, og vinden skulle stå fra nordvest resten av uka. Oppdal kunne vi ikke bevege oss i så da tok vi avgjørelsen om å reise hjem. Simla fikk gå og lever forhåpenligvis enda. Da har ho sikkert satt en kalv til livet og det dyret vi gikk glipp av i fjor har mest sannsynlig gitt fjellets nomader enda et medlem. Det er en god tanke.

Fin tråd. Håper det er greit at vi legger inn flere historier. Etter en vellykket bukkefelling i Snøhetta gikk turen til Rondane. Jeg hadde også vært heldig å få simle og kalvekort i Sæterfeltet i Folldal etter å ha stått på venteliste på intaur. Med ukentlig overgang til Grimsdalen og Dovre. Dette var et uoppdaget jaktområdet for meg. Så uka etter bukkefellinga var jeg på nytt på tur etter villreinen. Denne gang hadde jeg med lillebror som sherpa. Første natta inne i Grimsdalen ble vi møtt med storm. Det er ikke lett å sove når teltduken blafrer i ansiktet. Dagen etter lettet det litt, men det var vanskelige forhold. Vi gikk vestover fra Grimsdalshytta og kom over ei simle med kalv ved Kattuglehøi, men ble for ivrige og de tok avgårde. Vi fulgte etter et stykke, men det var håpløst og vi så ikke mer denne dagen. Andre dagen hadde vindstyrken sunket mye og vi bestemte oss for å starte fra Verketsæter nede i Grimsdalen og gå vestover mot Halvfarhøi. Snakk om brå start! Alle som har startet dagen med oppstigningen opp til Gygerhøi er nok enige. Lillebrutter og jeg hadde ruslet og speidet noen timer da vi bestemte oss for å krysse ei svær flate for å komme oss opp i Halvfarhøi (for de som er kjent i Grimsdalen). Denne flata strakte seg endel nordover for der vi gikk. Litt over halveis fikk jeg se en liten flokk dyr som kom ned fra Halvfarhøi og mot oss. Jæven! Når dyra ble borte bak en liten kule i nedkant på fjellet kastet vi av oss sekkene og beinfløy for å prøve å komme litt i forkant av der vi håpet de skulle krysse. Men dengang ei. Dyra fulgte nedkant på fjellet noen hundre meter nordovr før de gikk ut på flata og roet seg midt utpå . Fankern!!! Her lå vi da med 550 meter bort til dyra og ikke noe skjul overhodet. Vi hadde møtt på flere jegere som sa at dyra var veldig sky i år og de hadde blitt fersket på over en kilometer nettopp innpå flata her. Lillebrutter krabbet tilbake og hentet sekkene så vi kunne spise litt i smug og ta på oss mer klær. Vi kunne ikke annt enn å vente. Det var 6 dyr. Tre simler, et ungdyr og to kalver. Jeg hadde simle/ungdyr- og kalvekort i sekken. To timer gikk og dyra sto på omtrent samme sted. De bråskvatt til og flyttet seg bittelitt innimellom. Tydelig at de var vare. Jeg tenkte at pokker heller, jeg prøver å smyge innpå. Hadde ikke no voldsomt tro på den planen, men man må jo prøve? Det blåste relativt bra sønnavind så jeg måtte en liten runde nordvestover før jeg kunne komme meg nærmere. Etter 200 meter lav krabbing var jeg langt nok sørvest for dyra. Var allerede sliten armene. Mausern er jaggu tung nok! Jeg la meg ned på maga`n og begynte å åle innpå med rifla liggende i handflatene. Minuttene gikk, avstanden krympet minimalt og svetten silte som bare det. Innimellom fikk jeg flashback til forsvaret, men her hadde jeg jaggu reinsdyr i sikte konstant og det var motivasjon så det holder. Nå og da måtte jeg legge hodet i "måsan" og ta meg ei lita pause. Hadde krampetendenser i rompe, lår og armer . Halvannen time seinere begynte jeg å nærme meg skuddhold. Dyra vekslet mellom å ligge og stå. Kalvene lå for det meste rolig, mens simlene byttet på å holde vakt. Det er utrolig hvor lenge de står helt urørlig. Lurer på hva de tenker? På drøye 160 meter lå jeg lenge å sikta. Når ei simle endelig gikk fri var sikringen av, men reinsdyra er jaggu ikke svære på dette holdet og sønnavinden var lei. Jeg hadde mulighet på alle simlene flere ganger, men tok ikke sjansen. Litt nærmere! Nye minutter gikk og nå tok jeg centimeter for centimeter. Jeg hadde jaggu kommet mye lenger enn det jeg hadde trodd. Nå var jo virkelig muligheten her! På rundt 110 meter ble dyra urolig, reiste seg opp og begynt å bevege seg sørover (til høyre for meg). NÅ gjelder det! Den første simla som blir fri nå skal jeg ta tenkte jeg. Så stoppet de litt opp og den ene simla kom noen skritt i mot meg og stilte seg litt skrått mot og dro vær inn i nesa. Jeg var tydeligvis avslørt! Det sto ingen dyr bak ho så jeg la trådkorset i bogen og trakk av. Her har Diana virkelig vært med meg. Jeg undervurderte nok vinden littegrann for simla datt i skuddet. Brutter som lå på 550 meter og bivånte det hele sa at simla datt, og så smalt det . Flokken stoppet opp igjen på 200 meter med begge kalvene frie, men den sjansen tok jeg ikke. Det kan ikke beskrives med ord den følelsen jeg hadde når jeg reiste meg opp og gikk bort til simla etter at de andre dyra var ute av syne. Fikk nesten lyst til å slå salto! Dette er det råeste jeg har prestert noen gang jaktmessig. Fikk også skryt av andre reinsjegere som hadde fulgt det hele med stor spenning . De hadde lurt fælt på hvilken tulling det var som åla så innmari. På jaktas aller siste dag fikk jeg mulighet til å se etter kalven, men da dukket denne karen opp:

Lurer på det sammen sjølv. Noken her som har fått kort etter å ha vert oppført på venteliste? Jada. For to år siden fikk jeg tildelt simle+kalv i Sæterfeltet (Folldalsterreng i Rondane) etter å ha stått på venteliste. Takket selvfølgelig ja. Så etter en vellykket bukkejakt i Snøhetta dro jeg til Grimsdalen på overgang på Sæterfeltetkortet og fikk ei fin simle på flatene øst for Halvfarhøi. Det var foresten en helt enorm ansmygning og opplevelse som sitter spikret for alltid . Så det er mulighet.

Hvis det er snakk om rådyrjakt i romjula så er jeg for fredning med tanke på alle de rågeitene som kommer til å bli lagt for fote hvis det åpnes for romjulsjakt. Veldig mange ville fått noen ekstra dager til å fylle kvota på og selv om jeg har stor tro på den norske jegerstanden er jeg ørlite redd en del ville banket på for å sikre avkastning. Sorry............

Ahhhh, jeg har noen poser med bekkørret liggende i fryser`n. Tror jaggu det blir fiskemiddag til søndag!

Det er jeg forsåvidt enig i. Hvis man som tjuvjeger skyter dyr til egen vinning for å få seg litt gratis kjøtt, og samtidig holder seg for god til å skyte mordyr fra kalv så er man faktisk en kriminell med samvittighet. Men tjuvjakt er forkastelig uansett og det er rett ut smålig å skyte dyr utenom jakttiden. Personlig syns jeg dette er en gjeng tapere med totalt feil dragning til spenning. Ser ikke no annen grunn til tjuvjakt enn for spenningens del. Bånnruske av taperne er de som tydeligvis dreper for å drepe. Hva er vitsen? For noen år tilbake ble det skutt ei elgku i området her under jakta som var medtatt og avmagret. Under slakting fant de fire 22LR i kua. Mest sannsynlig hadde ho godt sånn en god stund. Jeg skulle uten problem gjellet slike mennesker med gærne siden på kniven uten problemer........

Men snakker vi ikke to forskjellige problemstillinger her da? Villsvinet kan sikkert være en "skummel" skapning å møte i naturen den også, men de landbruksproblemene den skaper er vel ikke i samme leia som rovdyr? Her snakker vi vel ødeleggelse av diverse innmark og lignende? Hvor stort omfanget av slik skade er avhengig av mengde individer kan vel sikkert forskes på, diskuteres og dokumenteres, men å sammenligne effekten av en villsvinbestand med rovdyra ser jeg ikke helt poenget i.