Hank

Det er det ikke mulig å få demper innført i eu passet ettersom de ikke er registreringspliktige i Norge. I England er de det, og det kan medføre problemer hvis du treffer feil toller. Pass på å få demperen oppført i din visitors firearms permit. Evt kan du også få norsk politi til å skrive en bekreftelse på at dempere ikke er registreringspliktige. Stort sett går det bra, mange har reist uten å være klar over dette. Jeg har selv heller aldri blitt spurt, men den siste outfitteren jeg jaktet hos fortalte om et par tilfeller der norske jegere ikke hadde fått med seg børsene.

Jeg vet at jeg har sagt dette før men allikevel. Det er forskjell på en støtende hund og og en kortjager. Ganske stor også. Hvis vi i Norge ikke har en terminologi som dekker dette, endrer det likevel ikke faktum. En støtende hund oppererer stort sett som du sier og jager ofte kun noen få hundre meter mens en kortjager kan holde på ganske mye lengre og benytter nesa, ikke synet. Jeg kjenner selvfølgelig til norske regler ift løs på drevet halsende hunder, en kortjager er ikke i denne gruppa. Jens: Du ser ut til å ha noen hardnakkende forestillinger og hvordan jakt med wachtelhund arter seg, samtidig som du sier at du ikke har erfaring med dette. Det opplever jeg som litt underlig. Kunne tenke meg og invitere deg med på en tur engang, er sikker på at det ville vært en positiv opplevelse! Jeg har vært mye på jakt med petit og har hatt mange flotte opplevelser med disse, men jeg her også jaktet i mange år med både støtende og kortjagende hunder og mener å ha god kjennskap til den praktiske siden av slik jakt. Ingen raser er best til alt, men når egenskapene til de forskjellige alternativer skal debateres bør det være på bakrunn av faktiske forhold og ikke antagelser.

Dette gjelder kun støtende hunder, som f.eks spanieler og vorstere. Kortjagere som wachtel eller enkelte terriere jager viltet mellom 5 og 30 minutter med tradisjonell los og nesa i bakken. Tempoet er selvfølgelig høyere enn for raser med de aller stutteste beina, men det er ikke uvanlig at losdyret turer bra eller at det kommer rolig og fint på post.

Kom nettop hjem fra noen dagers jakt i skåne. Gikk både som hundefører og satt litt på post. Høy vilttetthet av svin og dov samt noe kron, elg og rådyr. Av de seks sju hundeførere som tilsammen hadde ca tyve hunder, var det mest wachtel, et par jämthunder, noen terriervarianter og noen blandingsraser. Kan love at det blir et j...a liv når det slippes tre fire hunder på forskjellige kanter av såten. Mye action og spenning for både poster og hundeførere! Losene er ikke lange men de er mange. Slik får man mye mer vilt på bena enn med langjagere, og man har derfor helt gått bort fra raser som dachs, drever og beagle. Jeg vil derfor anbefale trådstarter og ta med kortjagere i sin vurdering, ser for meg at Hitra er et av stedene i Norge disse kommer til sin rett!

Gitt at uttaket av store bukker er balansert, er det neppe av avgjørende betydning når den skytes. Det sene alternativet gir den dog vitterlig et ekstra kull med avkom! Så til trådstarters spørsmål. Jeg ser ingen som helst grunn til å, på generelt grunnlag, frede bukkene seint i jakta. Det er jo ikke slik at kjøttresursen blir ubrukelig, derfor blir det litt søkt å si at man da "skyter gevirer". Reinsbukker derimot! Det er som oftest jegeren/jaktlaget selv som konsumerer viltkjøttet, hvis noen på bakgrunn av aktuell problemstilling, ikke ønsker sen avskyting er det fritt frem å la være. Om andre ikke opplever det som et problem, vel så er det ikke et problem! Det er kun rein som ikke skytes etter brunsten i Norge, hva gjelder råbukken måtte vi gå for vårjakt for å unngå dette. (kanskje en god ide, Norge hva jeg vet alene om å ikke ha vårjakt på råbukk i Europa. Men det er en annen sak )

@Ingargarnvik Det er det godt håp om. Veier den over ca 430 ferdig tørket bør den være innenfor!

Våpenvalg er vel like mye emosjonelt som rasjonelt betinget. Krevende nok å diskutere hver for seg, nesten umulig å enes om begge

En k-95 skal, etter sigende, kunne veie ned mot 2,4 kg. De fleste er nok noe tyngre. Min veier 2,7. En hubertus har et sterkere forhold til gravitasjonen, mange ligger i intervallet 2,9-3,3. Har ikke oversikt over alle modeller men tror neppe mange befinner seg langt fra disse ytterpunktene!

Mitt inntrykk etter å sett 10-12 forskjellige wachtelhunder på praktisk jakt, er at de aller fleste søker relativt trangt frem til de kommer på fersk fot. De prioriterer heller ikke i nevneverdig grad eldre/dårlig fot men søker videre til de finner ferskt. Søket blir derfor mer effektivt med en hundefører som beveger seg i terrenget. Ser for meg at at en ung og uerfaren hund lett kan bli passiv i skogen dersom hundefører er det. Gleden i å jage er verdens beste motivasjon og når unghunden begynner å se sammenhengen vil søket automatisk bli bedre!

I Tyskland har man enkelte steder forsøk å skyte "dårlige" bukker i hundrevis av år. Målsetningen om genetisk foredling og dermed større bukker er fremdeles ikke spesielt lett å få øye på. Hjorten på new zealand er for en stor del av skotsk genetisk opprinnelse. Likevel er det umulig å sammenligne trofékvaliteten. Variabelen er beiteforholdene. Synes det er rimelig å anta at det samme gjelder råbukker. Av dette kan en fundere over om genetisk foredling overhode er praktisk mulig med jakt som metode? Og samtidig om det til syvende og sist ikke er genetikken som er mest avgjørende for trofékvaliteten! Eneste sikre metode er å øke gjennomsnittsalderen på bukkene, da vil flere nå sitt potensiale i forhold til den biotopen de lever i. Det gir også større spillerom for naturlig seleksjon i avl ettersom alle "sterke" bukker får leve lenger! Ikke bare dem som allerede er på topp! Altså: skyt fra toppen og la mellombukkene få vokse seg store!

Da er du sikkert godt i rute. Så lenge kontakten er god er det mindre sannsynlig at bikkja vil være ute på lange aleneturer. Men etter å ha sett ganske mange wachtelhunder på jakt, er det jo også tydelig at det er store forskjeller på dette feltet. I linjer med kraftig jaktlyst kan nok utfordringen ligge vel så mye på å opprettholde god kontakt som å få bikkja til å jage! Men det er nå tross alt bedre enn hunder som sjelden jager mer enn 30 sekunder!

Om en opplever at lostider og evt utslag/søk, hos en wachtel, er i overkant langt, er det vanligste rådet og jobbe mye med kontaktskapende aktiviteter som f.eks dressur, apport og sportrening. Så lenge bikkja er såpass ung har jeg god tro på at dette vil ha effekt. Du er jo også heldig med timingen ift sesong og båndtvang. Personlig liker jeg at bikkja kommer inn til meg etter hver los. Jeg har derfor som regel godbiter i lomma som jeg, sammen med litt skryt, belønner hunden med når den kommer innom. Deretter sender jeg den umiddelbart ut på nytt søk. Jeg opplever at det har ført til bedre kontakt i skogen samt at det er lettere og styre bikkja dit jeg ønsker og evt koble for ny såt.

Det har du selvfølgelig helt rett i. Bare ment som et eksempl!

Her er det mye og lese fra mange ettersøk(og jakt). Gir også litt innblikk i hva wachtelhunden kan by på. http://stoiletufta.com/wachtelhund.htm

Det er vel hunder med hetskvaliteter som tilbyr den største forskjellen ift tradisjonelt norsk ettersøksarbeid, kanskje mest kontroversielt også. Det er også, etter mitt skjønn, en metode som har relativt stor mulighet for å lykkes på slike ettersøk.

Jeg får en bestemt følelse av at du blander begrepene skarp og viltskarp toaal?

Som bruker av wachtelhund på ettersøkt er dette en aktuell problemstilling. I denne type ettersøk vil det oppleves temmelig meningsløst å ikke slippe en hund som kan løse oppgaven på få minutter. All respekt til elghundene, men i enkelte situasjoner vil en erfaren viltskarp hund være det mest effektive! Hvorvidt det er mer eller mindre humant for dyret, kan man saktens diskutere. At det er bedre enn seigpiningen som følger om dyret slipper unna, er krystallklart!

Artig tråd! Kipplauf har fristet meg lenge og for et år siden tok jeg mot til meg og bestilte ei k95 fra Tyskland. Etter mye fundering og litt frem og tilbake fant jeg ut at black edition modellen hadde det jeg ønsket meg. Den leveres i koffert, har rekylkappe, fåes med 60 cm pipe, har skapelig stokkvalitet og ei svart kasse uten gravyre. Den ble bestilt med 750 grams avtrekk. Kalibervaget stod mellom 7x57r og 7x65r. Begge er godt brukbare til all klovviltjakt, har godt utvalg av kuler og er relativt rimelige i bruk. Jeg endte på 57r fordi jeg var skeptisk til rekylen i såpass lett rifle. Og når jeg først hadde så god fremdrift bestilte jeg et ekstra løp i 5,6x50r. Grei på bukk, bever og småvilt, samtidig som den er en fryd å skyte med. Anngående Kulevalg hadde det stått mellom nosler bt 140 eller 150 gr, 140 accubond og 154 gr interbond. Jeg vil ha det enkelt, og i den grad jeg skal ha mer enn en ladning skal de ha samme innskyting og kulebane. Jeg har så langt endt opp med nosler 140 bt og accubond. Denne kombinasjonen dekker all norsk jakt og bt kula er billig å trene med. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at jeg går opp et steg i kulevekt etterhvert. Med det lille løpet ble enda enklere, 65 gr gameking til alt! Etter godt og vel et halvt års venting var børsa levert på gardemoen. Ammo og en swaro z3 4-12x50bt sto klar, og i benken bar det. De to første treskudsgruppene med 140 bt målte 8mm og 14mm! Vo 840m/s. Holder også energikravet om man er opptatt av denslags. Kikkerten skulle i teorien ha klikk til 440m med denne ladningen, jeg har verifisert ut til 400 som får være langt nok med denne børsa. Jeg skulle på ei avskskytningsjakt på då og kronvilt i Ungarn i november, og tenkte at det måtte være en god anledning til å innvie børsa. Vel fremme skulle innskyting testes og jeg tar frem en patron og prøver å kamre. WTF det går ikke!!! Det tar et par sekunder før det går opp for meg. Idioten har reist til Ungarn med feil pipe montert har ikke engang noen å skylde på. Akkurat der og da var det en mager trøst episoden bød på kongelig underholdning for reisefølget. Hadde heldigvis med r93'en også, så jakta ble reddet, dog med en tydelig bismak. Jeg har så langt bare skutt et villsvin med børsa, men i mai blir det bukkejakt i Tyskland Så langt er jeg svært happy med rifla, den går som en stråle, er fin i mine øyne og gir i det store og det hele godfølelsen næring. Jeg tror vi blir gode venner, men et par sesonger med jakt vil gi endelig svar. Første gruppe Første vilt

Jeg har handlet en slik fra joebobsoutfitter, sendt vie jetcarrier uten problemer.

Om du skal jakte med guide har vedkommende denslags.

Da har jeg fått hentet min k-95 også. Må si at det var forbausende lett og kjøpe fra Tyskland. Triebel har vært lette og forholde seg til og fortollingen var gjort på 20 minutter. Har overhode ingen problemer med å annbefale denne måten og handle på. Klarer ikke å se noen god grunn til å betale norma en masse ekstra for jobben.

Med 119 poeng på vekt og lengde tror jeg gullet er trygt. Det er svært usannsynlig at den bukken får mindre enn 11 poeng på vidde og utseende.

Kjøpte en z3 4-12x50bt som jeg har brukt på en r93 nå i bukkjakta. Virker veldig bra, og med senkede ringer tror jeg den vil passe bra på k95'en. Forhandler har imidlertid antydet at det kan drøye noe lenger enn først antatt med levering av børsa. Hva med deg Kiwi, har din kommet?

Takk for raskt svar Hank Den er ikke kokt eller tørket så den mister en del av vekta da vil jeg tro, men da er det vel likvel god sjans på medalje? 10% vekttap fra nykokt er en grei pekepinn. ift til eksempelet mitt over kan du miste ytterlige 80 gram og fremdeles ha en fair mulighet på gull. Få den kokt og skrap bort restene på skallen så kan vi gi den et mer nøyaktig estimat.

Hvis den veier såpass med kappet skalle er det liten tvil om at det er medaljebukk. Du skriver ikke om den er kokt og tørket, men la oss for eksempelets skyld si at den ender på 500 gram netto. Det gir 125 poeng bare på vekta, høyde på 25 gir ytterilge 12,5. Siden vil du normalt få ca 12-16 poeng på utseende. Du havner altså, gitt at vekten du oppgir stemmer, på ca 150 poeng, hvilket er en solid gull.