SvenDue

Aluminiumskoffert er eneste som duger, er min erfaring. De er ikke dyre, er låsbare og solid polstra innvendig. Husk å merke kofferten din unikt. En på farten nettopp hjemkommet nå havna på glattcelle på Gardermoen fordi to like kofferter ble forvekslet. Den ene gikk på grønt og den andre på rødt. Han på rødt hadde feil våpen i kofferten når han åpna for tollerne og måtte vente til han andre dukka opp, for å få dette avklart. Han gikk som sagt på grønt og var kommet godt hjem allerede. Husk også EU våpenpass, ellers kommer du ikke lengre enn til flyplassen i Polen.

Fra Strandvollbrua og nordover til Mørsøybakken på vestsiden av Trysilelva (Skogfloa) kan du prøve. Da har jeg gitt deg det jeg kan Her får du garantert fin fisk selv om det er noen liter å prøve i Ta deg en tur innom en av sportsforretningene i Trysil, de hjelper til med fisketips. Skitt fiske !!

Felleskjøpet på Holstad i Ås. Kjør E18 en halv time fra Oslo forbi Vinterbro og Tusenfryd. KNZ Vilt stein består av en bedre sammensettning til viltet enn den vanlige hvite. Koster rundt 40,-/ 50,- kr tror jeg....

Når det gjelder å gå vekk fra en fòrtype og over til et annet så gjør dette med sakte tilvenning. Bland inn litt og litt av det nye, selv om dette er fòr fra samme leverandør. Det er en fordel å gjøre dette over en tid og gjerne en måned. Jo lengre tid du bruker jo bedre tar hunden opp energien fra det nye fòret. For rask overgang vil føre til løs mage stort sett og du vil sikkert tro at "det nye fòret" ikke var så bra som det gamle. Hundemager er følsomme greier, og det er ikke smart å starte dette 1 eller 2 uker før jakta og regne med å få full aktion og en hund du kan bruke mange mange dager fordi du har gått over til et dyrere og mere protein og fettrikt fòr. Derfor er det like greit å fòre med en type hele tiden, etter min mening. Valpefòr og Høyenergifòr er det ikke så stor forskjell på. I fòrtypen jeg bruker er det i valpefòret 27% protein og 17% fett. I vedlikeholdsforet er det 21% protein og 12% fett og i høyoktanfòret er det 30% protein og 20% fett. Hvis bikkja di liker fòr med protein og fett så ville jeg gått over på høyoktan og blitt der. Det har jeg alltid gjort og hele året. Å svinge frem og tilbake har ingenting for seg. Du må bare passe på å sette ned porsjons størrelsen i de tidenene hvor den ikke er mest aktiv. Her har vi mye å lære av hundekjørere som vet å fòre riktig hele året. De fòrer kun med en type fra leverandør. Det trengs heller ikke noe tillegg i maten til det fòret som er på markedet i dag. Før i tiden skulle du både ha i benmel, eggeplomme og tran. Da var det et mye dårligere fòrtilbud enn det det er i dag. Alt dette finnes i riktige porsjoner i dagens fòr (skulle bare mangle til de prisene). En ting som hundekjørerne bruker er små håndporsjoner underveis. Noen bruker til og med å gi bikkja et hardkokt egg, som vil toppe formen ut dagen når den får en brekk i jaktiveren. Men virkning på dette ser de ikke før det har gått 20 min til en halvtime. Da er det viktig å kjenne hver hund (eller hunden) for når dette skal gis i et løp som går over mange timer og noen ganger døgn. Dette er også noe å tenke på når det jaktes over flere dager og kanskje en uke i slengen. Når hunden begynner å bli daff. Vi er jo og slik lagd at vi klarer en ekstra strekning med en Kvikk Lunsj på lur som energi tilskudd. Vi har ellers masse å lære av proff. hundekjørere hva fòring gjelder.

Mye av det som er skrevet i de siste innleggene her er bra og reèlle for situasjonen, og slik er det og etter mine tanker. Men en ting jeg er forundret over er at konfliktnivået holdes oppe av staten selv. I den ene enden med soneinndeling og i den andre enden med helikoptere og SNO....... Hadde det ikke vært for den prøvinga og feilinga de, departemanger og faginstanser har holdt på med i flere år nå så hadde vi helt garantert hatt en bedre ulveforvaltning.

Pass finga i båndsliper`n Jamt (snakker av erfaring - fort gjort å slipe ned et par fingertupper) og ikke gå på for hardt. Skallene tåler ikke all verden før de ryker.....

Tenkte mest på rådyr i fremgangsmåten. Får ikke ut alt med høytrykkspyler, men det aller meste. I hovedsak så slipper du å rense, skrape å pirke så mye. Dette gjelder alt av skaller. Bruker båndslipern for å rette av til montering. Er det brusk og hinner igjen så fjernes dette enklere enn når skallen er med overkjeve. Bruker også mindre med blekemiddel når skallen er slipt ned for montasje først.

Jeg flår, koker, fester så skallene på et gjerde og går på forsiktig med høystrykkspyler mens de enda er varme. Lar de tørke noe før jeg sliper de ned med båndsliper og bleker til slutt. Supert resultat hver gang.

Når det skytes med lovlig våpen osv. på vilt i jakttid, så har du i hvert fall ikke gjort noe ulovlig, heldigvis. Uansett hva onkel blå måtte mene. Den ikke jaktende delen må jo og ta et ansvar, før de turer ut i områdene til en grunneier. Loven sier det er forskjell på fri ferdsel i innmark og utmark. Men så vidt jeg vet så har aldri forbipasserende, turgåere, bær- eller sopp plukkere blitt skutt etter noen gang under jaktutøvelse. Det er som regel andre jegere som "ser ut som vilt" desverre, og blir skutt etter. Men til sjenanse vil det alltid være for enkelte med mange skudd fra ett sted. Da må noen forhold hensyntas og tilpasses. Hvis høy smell fra grovrifle er grunnen for å bruke 22LR til gåsejakt og igjen for å opprettholde et godt naboforhold, hva da med å sette demper på rifla i 308. Da smeller det ikke særlig mer enn en 22LR uten. Men sikkerhetsavtand og sikker bakgrunn kommer du jo ikke utenom uansett ved bruk av rifle. En god gåsejakt etter min mening er å bruke bulvaner, kamuflere seg i "gåsetelt" og spenne hagla. Lykke til med gåsejakta 2008

Nei inn i bølger vil du få vinkler som tilsvarer om du i værste fall skulle stå rett over og skyte ned i vannet. Da får du ingen rikosjett. Det er vinkel mellom vannflate og løp / kulebane som avgjør hvorvidt det vil bli rikosjett (og hvilken vinkel kula går i ut fra vannflaten igjen). Jo flatere denne er jo lettere rikosjett (som "fiskesprett" med flat stein - bare her er det lav fart) Denne avtar, jo større vinkelen blir. Bølger lager vinkler på vannflaten og du klarer heller ingen "fiskesprett".

Får du til "løs på drevet halsende hund" etter bjørn da ? Standlos får du vel på en bjørn, hvis du er dyktig og har en dyktig og veltrent hund på dette. Hva menes med "løs på drevet halsende hund" er vel et riktigere spørsmål etter mitt skjønn. Er det forbudt å bruke støver på bjørn- eller jervejakt da ? Kan det være at dette er hundraser som er avlet for å ta ut og få igang et losdyr, for så å forvirre det til ikke å tenke andre farer, som f.eks en postrekke. Er vel ikke forbudt å bruke støvere på rovdyr. Det spørs bare om de er skarpe og egnet nok. De store støverne brukes på store katter og de snur seg jo ikke mot hunden og truer før de er gått i ura og ikke har noe valg. Men hva gjør en Bjørn tro ? Kommer tilbake til deg med både hund og hår. "Løs på drevet brølende bjørn" får du vel oppleve da For din egen sikkerhet vil jeg tro ved skadefelling at det er greit å bruke noe annet enn en Dunker. Men for all del, det er kanskje verdt et forsøk.....

Tenk å lage en hel tråd om ulovlig jakt. Det er krav om anslagsenergi på gås. Uansett og hvorvidt 22LR er undervurdert. "Vinglete og ustabilt kaliber" er vel årsaken til begrensningene. For de som ønsker å endre dette må nok gjøre noe revolusjonerende med kaliberet og ikke prøve å lure unna med vektene på gåsa, er jeg redd

Neste innlegg her "Bukkebrøl" (og andre) synes jeg faktisk trådstarter fortjener et faktasvar, og ikke all synsingen som popper inn i tråden Fra å være 99.9 % sikker til bla, bla, bla til ......., er vel ikke tråden verdig. Dette er et vikig spørsmål (for flere her å få avklart ser det ut for - meg selv inkludert), også regelverket rundt det å føre en ettersøkshund godkjent for eget jaktlag av en annen. "Baktus" er selvfølgelig inne på et kjempe viktig poeng og det er trening og atter trening. Også etter at hunden har tatt prøvene såklart, blitt regodkjent eller overtatt av annen eier. Dette er nå ikke som å overta en spade.....

Hva gikk du opp til da ??

Aldri for sent med kurs. Innen det første året er vel dressurkurs greit å gå. Men det er stor forskjell mellom et valpekurs og et bronsemerkekurs. Ikke alt for omfattende i starten for et lite valpehode, da det bør kjøres passende kombinasjoner og økter med innlæring, gjentagelser, masse lek, og masse ros.

Mitt råd er at du melder deg på et valpe- /dressurkurs for din egen del. Jeg gjør alltid det, selv om jeg har hatt ett kobbel med hunder fra valp og derav fått mye erfaring. Men ser dette som god opplevelse både for hund og fører. Dette blir og sosial innlæring for hunden ved å treffe likesinnede. Deretter, når lydighet sitter ville jeg begynt å få hunden til å fokusere på nesebruk og sporinnlæring. Husk og at det er alltid du som skal starte og stoppe en lek. Dette er en retriever og av navnet så er dette en av rasene hvor henting er nedarvet. Kast for all del ikke pinner og trigg den på det. Dette må kun brukes ved å lære inn apport f.eks. med dummier. De blir helt idioter ellers, sikler og piper hvis den ikke får tilfredsstilt sitt pinneløp og det er overhode ikke lett å lære vekk igjen. Det er ellers en meget allsidig hund og dyktig apportør, spesielt i vann, som du har anskaffet deg. Den vil helt sikkert gi deg masse glede. Det er og en meget klok hunderase. Brukt som alt fra narkohund, minehund, råtehund og førerhund for blinde, som du sikkert vet. Jakter du kan den brukes under andejakt, duejakt, og gåsejakt. Den henter/apportere til og med det du har skutt fra skjulet hvor dere sitter under jakten. Labradoren er ellers mye brukt i vårt naboland DK som ettersøkshund, den er meget spornøye, så det vil nok ikke by på noe problem om du ønsker dette innlært. Du må bare være konsekvent i alt du gjør med hunden og vise den godt lederskap. Det finnes masse lærebøker på markedet. Let på nettet innen det forskjellige du vil lære den til. Ta en ting av gangen. Lykke til !!

Ved et tilfelle jeg kjenner så arvet vedkommende godkjent ettersøkshund etter sin avdøde bror. Papirene fulgte med, hunden og "ny eier" kunne fortsette uten nye prøver. Hvis de samme reglene gjelder så er de der for deg også. Mulig dette er forandret på disse 10 årene. Men still spørsmålet hit "Harefrøken" - magne.klokset@ktv.no, så får du garantert det svaret du søker. Magne Klokset, Norsk Schweisshundklubb kan vel det meste om ettersøk og regelverk ved dette.

Mener du kun trenger fersksporprøven for at fører nr. 2 i familien som kjenner hunden godt osv. skal bli offentlig godkjent ekvipasje med hund som er godkjent fra før. Er mer usikker på om dette gjelder ved eierskifte på hund, eller med en som ikke har hunden i familien. Mulig du finner mer om dette under DN`s sider eller om Villreinjegern kan svaret ?

Hei mener det du har sett enten er Sivhauk eller Myrhauk. Mye mere av disse to artene i Danmark enn i Norge. Det er forøvrig mange flere forvekslingsarter i DK enn her på berget hva gjelder de små falke- og hauke artene. Her er et knippe : Tårnfalk som nevnt, Jaktfalk, Eleonorafalk, Sotfalk, Lannerfalk, Slagfalk, Mørksangfalk, Tartarfalk, og Shikrahauk. Er redd det blir "litt langt unna" for meg til å kunne hjelpe spesifikt til hva du har sett. Men litt å glane etter i ferien blir det av dette Sako 30-06, mellom laaaaange frokoster og kolde bayere......

Det er jo mange faktorer som spiller inn her. Som tøffe vintre, eller ekstremvær over tid, kalvene går i slåmaskiner, du har rådyrspiserne, og i tillegg så dør faktisk alt for mange nyfødte rådyrkalver av lungebetennelse. Det er rådyrmødre som blir drept i trafikken. De er mye på farten i kalvingstiden, og krysser veier for å komme til den beste kosten. Vi som jegere kan prøve å påvirke så godt vi kan for populasjonstabiliteten ved å jakte rev som nevnt, men og å spare geiter er et godt tiltak. Hunndyr med god reproduksjonsevne er alltid godt å ha i en bestand. En rettet avskytning er aldri dumt selv om det ikke er noe krav til det for Rådyr. Det har hele bestanden igjen for i et område, selv ved naturens svingninger. En forvaltningsmåte er å heve antall mål pr. fellingstillatelse. Da blir det likt for alle. Husk vi er i de nordligste områdene på kartet for leveområder for arten. Hvor kyststrøkene har et fortrinn såklart. Tanken om å spare dyr i "dårlige tider" er god, men ikke alltid like lett å gjennomføre i stundens hete. Spesielt ikke når losen gjaller mot posten. Da holder det ikke at du har en god tanke og sikter mot dette, hvis naboen er mer slepphendt.....

Enig med deg Kiwi, er vel eneste måten å gjøre dette på når urolighetene har meldt seg.

Klart de kan nok lempe litt på datoen når du allerede har et tilstøtende vald godkjent. Men tror det blir verre som hansen skriver å få et helt nytt vald godkjent denne høsten. Men for en avtale som kan vare opp mot 10 år så går det jo ann å bruke tiden i høst til å bli kjent. Tar som regel et par år for å kjenne et jaktområde godt.

Det er den avdelingen i kommunen som har daglig ansvarlig for naturforvaltning og miljø (eller sekretæren i vilnemd der hvor dette fremdeles finnes, eller skogbrukssjefen riktig) som du skal stile disse skjemaene som heter søknad om godkjenning av vald til. Først får du alle grunneierne til å underskrive. Det kan føres på mange gårds og bruksnumre til ett sammenslått vald, som du ser av skjema under. En kontrakt i denne sammenheng er det alltid smart å lage / skrive / undertegne for begge parter. NJFF og andre har eksempler på sådanne. Varighet på en slik er maks 10 år. http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=14870

aiaiai Hr. Nilsen, her ser det ut for å bli en lang natt med mange øl etterhvert. Her var det flere med pedagogisk bakgrunn enn jeg trodde gitt, (hvem er disse som tror at jeg ikke har det) som igjen tror at etter at de har gått fase I og fase II kurs hos en fylkesinstruktør i NJFF, så kan de alt om pedagogikk. Jiiiiiiiha, gudbedre meg og stå på. se tråden "Grillet måker i Bergen sentrum", hvilket av kursene gikk han tro ?? Fleipa, men bare måtte.....