SvenDue

Dette blir jo ikke som å forvalte elg og rådyr, da hjorten kun får en kalv. Det er og slik at hjortebukker har harem, og da trenger man ikke veldig mange bukker. For noen år tilbake hadde vi ikke mye bukk i terrenget. Nå er det godt med bukk i de fleste aldre, det er blitt et kjempebrøleterreng igjen, det er bratt og vi har et særs fornuftig uttak på stammen. Riktig uttak uansett er en populasjon best tjent med, og vi "sikter" her godt mot fremtiden i dette flotte terrenget vi er med å forvalte. Vi har og kun frie dyr, vi klarer å la dyr gå og tar kun ut de riktige som sagt. For det er like viktig å ta ut de dyrene du faktisk har i en kvote og ikke starter med å surre det til fordi stammen er god som nå, og man føler at en kan sjonglerer litt på kjønn og alder. Dette er jeg enig i blir ris til egen bak på sikt. Så må man stole på de som sitter i forvaltning og tildeler. Men det er jo lov å påvirke. Selv om du mener dette kan virke "gammeldags", så holder jeg en knapp eller to på å ha en god andel koller i en populasjon.

Da er det godt å jakte i skikkelig bratt terreng hvor en ikke har mulighet til å kunne ta ut bare de største bukkene. De når du aldri over desverre, selv i et godt brøleterreng. Det er jo noe annet når man jakter på flate vestlandsøyer som Hitra. Her er og tettehten av dyr alt for stor. Så det er jo ikke rart de må spare i disse lokalitetene og de største bukkene. For det virker helt garantert slik i "låst" stamme, at man ikke kan ta ut de beste (blir som i et fjøs dette nesten). Men å komme her og mene at dette er gjengs over hele fjæla, det blir feil. Tetterer bestand, mindre dyr i vekt pga mer konkuranse om beite. Det må vel de fleste ha fått med seg nå, at det er slik naturen virker. Det må være noen voksne bukker igjen til å starte brunsten til "rett tid", men er det dårlig med det så bør vel bukker fredes totalt over en tid. Men ellers så er jeg enig i det hjortefot skriver, og skal man svare noen i et innlegg som her tidligere, så bør man vel se helheten og svare på alt han ytrer og ikke bare det som passer seg eller oppfattes negativt. Han skriver også noe om sparing, så vidt jeg kan lese. Når det gjelder uttak av rette dyr og å følge den rette forvaltning i så måte, så er det vel de som fordeler kvoter lokalt en bør rette skytsen mot. Er det tildelt en kvote på 2 voksne bukker, så er det vel noen forhåpentlig som har peiling og kan noe om denne stammen, og vet at dette kan tas ut uten at hverken koller, brunst eller trofèejegere og stuevegger lider. Om disse voksne har 10 eller 14 tagger spiller vel egentlig ingen rolle, fordi det skulle da gå igjen nok til frø ut fra deres skjønn (for det blir ikke noe annet en tro og håp, verken Jensen eller Olsen vet hvem dyr det er best å spare i en bestand). Dette er jo ellers en attåtnæring for mange grunneier og at det er bukker med på kvoten øker vel bare muligheten for sikker utleie og innteksmulighet. Så man kan jo si at markedskreftene også gjelder eller ødelgger, desverre. Og de har man jo sett ødelagt mang et godt jaktterreng. Det er jo hos de lokale rettighetshaverne eller den kommunale viltforvaltning begrensningene / føringene bør legges hvis det ikke skal tas ut kun koller, kun spissbukker eller voksne bukker år om annet. Hva tåler bestanden av uttak og hva tåler den ikke !?. Det er nå ikke bare de store bukkene sine gener som avgjør hva som blir stort og smått i en bestand. Selv ut fra en sunn bestand er det variasjoner i kropp og vekt på pattedyr, uansett art Ved å ta ut kun tilvekst / ungdyr og en og annen kapital hjort er vel kanskje det beste. Men det kunne vært satt begrensninger på disse kapitale ved å frede bukker mellom et viss antall pigger over en tid såklart, for å se om dette har noe for seg i en populasjon. Ikke sikkert, men kanskje verd et forsøk. Men dette må da være endelig for et stort innlandsområde / region om det skal ha noen virkning. Hjorten vandrer mye inn og ut - høyt og lavt og på en øy vil det alltid være enklere å forvalte. Men det viktigste for hjorteforvaltning i fremtiden, vil nok være å spare så mye produktive koller som mulig. Pluss at dyktige utøvere, rettighetshavere og forvaltere sitter sammen i foraer som omhandler fremtiden for denne jakten......

Saklig innlegg i en tråd om hjortejakt Jeg spiste middag etter jeg kom hjem fra hjortejakt, og lurer på om du ønsker bilde av maten før eller etter middagen........ Snakk om å ødlegge en tråd med våse bilder..... Skyter du noe annet så kan du vel putte det dit det hører hjemme, og ikke være usaklig inne på en tråd som omhandler denne jakten.

http://www.profdogweb.net/div_tilbehor.htm Her er det en schweissline, som er flat. Jeg har en slik og den er god i bruk. Jeg foretrekker flate fremfor runde liner. Også lærvarianten, men den er det mer klin å vedlikeholde etter hver tur..

Der kom det enda en inn i tråden gitt. Og nå skal jeg være like sakelig som deg. Du er på syltynn is og skikkelig på bæææææææææææææææææææææææææærtur med innlegget ditt !!!

Litt OT, du jakter vel dovhjort i Danmark i steden du vel Hjort i Romsdal fra onsdag. Dåhjort i Ungarn i slutten av måneden

Niks ikke i år, valgt bort for jakter på annet kløvvilt. Trives best i tettere bestander enn Enebakk huser om dagen......

dobbel duck

Fins ingen standardsatser for ettersøksavtaler, som jeg kjenner til. I kommunal regi er det også forskjellige ordninger. Jeg får fast betalt i året, betalt pr. utrykkning, kilometergodtgj. og ekstra om jeg har med hund. Begge i ekvipasjen er forsikret gjennom kommunen ved at vi har en arbeidsavtale med dem. Få dere en arbeidsavtale med forsikring dersom dere gjør dette for kommunen, sier jeg bare. Og ikke la dem bruke dere Så til en avtale som kan lyde slik at du f.eks tar betalt 150 kr pr rådyr opptil 3 rådyr, 500 for opptil 6 rådyr, 500 for 3 elg, 600 for 8 hjort osv, osv. En mal er jo ikke problematisk å lage, men å få den til å funke. Du vil se året etter hvor mange som synes det ble for dyrt Det må jo eventuelt være en logikk i at det blir mindre å betale ut fra hvor mange fellingstillatelser valdet / jaktlaget har. Når det er sagt så skal du vel ikke skrive under for mange avtaler å sette deg selv i en situasjon hvor du kan være uheldig og at det skadeskytes på 2 - 3 plasser samtidig. Da er du på gyngende grunn, og vil bli stilt ansvarlig for dette som da måtte skje opp mot viltloven, så lenge du har ditt navn på alle disse avtalene. Men ved en slik pengeavtale, og da ved hvert ettersøk du blir utkalt på kan du jo betale tilbake 100 kr pr dyr f.eks., uansett om det blir fundet eller ei. Men du kan jo heller ikke kalles ut 10 ganger til en som har betalt 150,- og har felling på ett rådyr. Da bør vel denne gå hjem å trene noe mer med rifla til neste års jakt. Som jeg skrev før i tråden, dette kan du neppe bli feit av, men du kan får noen lærerike turer og du vil garantert få en drit god bikkje på sikt. Ikke tenk mer enn å få dekket litt drivstoffutgifter til du har skaffet deg et rykte ihvertfall, er mitt råd. Det å bli enig om noe i ettertid som du nevner er aldri smart, også om dette gjelder betaling for et ettersøksoppdrag. Det er alltid i slike sammenheng den som skal ha penger, som blir slukøra. Og vel om du må avbryte jakt på eget vald pga et ettersøk for en nabo eller kommune, så er nå det noe jeg synes du bør tenke på du offrer deg til ettersøkstjeneste. Ingen tvang dette håper jeg !? Har du startet med dette for å tjene penger, få flott gaver eller "flaskefòr" så tror jeg det blir mot sin hensikt, også for din hund......

Her er en oppskrift på garving. Et ugarvet skinn er stivt og hardt når det er tørt, og i fuktig tilstand er det ett lett bytte for mikroorganismer, bakterier og sopp som fører til at skinnet råtner og lukter kadaver. Ett garvet skinn er ett skinn som ikke begynner og råtne med det første selv om det er vått, og som i tørr tilstand er tørt og smidig. For at skinnet skal garves må det igjennom en rekke prosesser som forandrer skinnets fiberstruktur. Skinnet fåes i rå tilstand og må da saltes. Dette tar bort en del av fuktigheten, noe som gjør skinnet mindre sleipt og derfor lettere og skrape. Grovsalt er fint og bruke. Men også finsalt går meget bra. Salt uten jod. Skinnet bør ligge i saltet noen dager før det skrapes. For at det ikke skal tørke ut bør det brettes langs ryggen, kjøttside mot kjøttside, og deretter på tvers (store skinn). OPPBEVARING Etter at skinnet er saltet kan det ligge kjølig i flere uker uten at det gjør noe. Det gjør heller ikke noe om skinn fryses, snarere tvert imot. Frysing sprenger fibrene til skinnet slik at det blir lettere og myk gjøre. Skal skinnet oppbevares over lengre tid bør det legges i fryseren. SKRAPING For at garvestoffene skal trenge gjennom skinnet må hinnene skrapes bort. Dette kan man gjøre med en nedslipt malersparkel, spiseskje eller lignende. Metall ruster lett etter å ha vært i kontakt med salt og vann, derfor bør skrapeutstyret skylles og tørkes før du legger det fra deg. VASKING På grunn av proteinoppbyggingen i huden bør skinnet aldri utsettes for temperaturer over 38 grader celcius, ellers vil proteinene omdannes til lim. Skinnet kan skylles i lunkent vann, deretter har man grønnsåpe i vannet. Fortsett å skylle til vannet er reint. Siste badet skal være med kaldt vann så ullen ( hvis sauskinn ) ikke tover seg når du sentrifugerer det ( kan tørkes ) i god tørkevær. Legg skinnet i ett gammelt dynetrekk for å hindre røyting i vaskemaskinen. Sentrifuger skinnet en kort stund. Nå kan skinnet henge noen timer til det ikke er fullt så vått. Da skulle du være klar til garving ? ALUNGARVING Alun forekommer som ett mineral mange steder. I varme områder forekommer Alun fritt i naturen. Vind og regn fører til at Alun spres i sjøer og jord. Alungarving egner seg best til skinn som skal brukes innendørs. Alun fåes kjøpt på Apoteket. OPPSKRIFTEN Til ett (saueskinn) trengs det: 5 ss Alun 2,5 ss Salt 0,5 ltr vann Nok hvetemel til at blandingen blir en seigtflytende grøt. FREMGANGSMÅTEN Brett skinnet ut med kjøttsiden opp og smør på blandingen i ett jevnt og tykt lag uten å søle på ull/hårsiden. Brett sammen skinnet med kjøttsiden inn, først langs ryggen og så på tvers (store skinn). La skinnet ligge i romtemperatur i ca. 5 dager (om du kan legge noe tungt på skinnet slik at det blir liggende i press holder det kanskje med 3-4 dager). For å vite om skinnet er ferdig kan man skjære i kanten og se om snittet ser hvit og fast ut. Ser det blåaktig ut er skinnet sannsynlig fortsatt ugarvet, men husk at det gjerne er kantene som er dårligst skrapt og derfor blir sist gjennomgarvet. Ligger skinnet for lenge kan hårene begynne å løsne. Ligger det ikke lenge nok er det vanskelig å få mykt, de rå stedene tørker senere. MYKGJØRING Skrap av deigen og la skinnet tørke litt ( over natten er sikkert passelig lenge ). Nå kan skinnet mykgjøres ved at man drar i det i alle mulige retninger. Som nevnt tidligere har frysing en gunstig virkning på fibrene. Dersom det er kuldegrader ute kan det derfor være lurt å la skinnet ligge ute noen timer mellom mykgjøringsøktene. Jobb gjerne med skinnet i f.eks. 10 minutter, la det tørke litt til ( 1 time ), og jobb litt til med det. Når skinnet er halvtørt kan det settes inn med følgende blanding: 2 eggeplommer, 0,5 ltr vann og 1 ss matolje. FETTGARVING Etter at skinnet er vasket og halvtørt kan det smøres inn med fett. Det beste er å bruke - hjernen fra dyret man garver. Det sies at dyret hjerne skal være nok til hele skinnet. Hjernen skal koke i ca. 5 min ( etter størrelse på dyr ) til den er hvit. Mos hjernen fra dyret man garver og bland den med 3 dl tran og 1 dl grønnsåpe. Hvis det er vanskelig å få tak i hjernen kan man bruke matolje. Temperaturen på oljen bør være ca. 30 gr celcius. Smør inn skinnet med hendene. La skinnet stå varmt ( men ikke over 40 gr celcius ) og la fettet trekke inn. Bearbeid skinnet med jevne mellomrom, og ha gjerne på mer fett. Etter ett par dager ( når skinnet ikke trekker til seg mer fett ) kan skinnet bløtlegges og vaskes i såpevann. Sentrifuger skinnet og mykgjør det. Ett skinn består av i fra yttersiden: hår, hårside ( narv ), overhud, lærhud, underhud og kjøttside. Til garving trenger du: Rørepinner, svamp, filler og kost, tørkestativ, skrapespade, kjele/beholder til sverte, tran og smøring, koster og børster samt skavebom/underlag for skinnet ved skraping. Lykke til ! Flytt dette til under jaktkammeret og lag en ny og kall det trofèbehandling !

http://www.mamut.net/styrkar/subdet63.htm Vistdal i fylket ditt ikke langt fra Åndalsnes

Alle som jakter med løs hund, eller som er grunneiere trenger et entydig svar i denne saken. Selv hytteeierne på Dønna. Nekter å tro at alle der ute er enig i det som skjedde var greit. Og som sagt tidligere dette gagner ikke Dønna som jaktsted. Det er nok mange grunniere der ute redde for nå. Vi får bare et skikkelig svar på dette ved at saken blir ført til retten. Tror forøvrig ikke at noen skyter drevern din "mr.hunt" under ordinær jakt på rådyr fra den 25 september, dersom du har avtale i orden om å benytte hund fra grunneier(e). Men at du kanskje bør vente til da, for ikke å provosere nå så tett opptil dette. (jeg ville ikke tatt sjansen fra i morgen)

Dette er kunstverk og kort fortalt så har ikke mange det riktige blikket for dette, kan nok om viltets anatomi og deretter får til den rette look, er nå min mening. Her er noen favoritter: http://www.dianakonservering.dk/, http://www.jakt-utstopping.no/, http://www.bioprep.no/, http://www.taxidermy.no/, og et par til i nærmiljøet som har funnet ut at de ikke trenger noen hjemmeside. Disse er med i internasjonale konkuranser hvert år, og et såpass nivå fortjener viltet jeg ønsker å forevige. Intensjonen ved å få noe utstoppet, må vel være at det ligner på det du har felt eller fanget....

Men det er alltid flertallet som vinner, eller så har jeg misforstått helt.......

Mitt råd er at du lar dette gå stille og rolig for seg, i første omgang og ikke blander media inn i dette mere enn nødvendig. VG kan være fristende, men du bør ha rygg til det. Finn først ut ting med advokat hjelp, og gjennom NJFF som du skriver. Oppsynsmann, hva er nå egentlig det ? Han kan såvidt meg kjent, ikke beordre noen til noe som helst ! Han skal holde "oppsyn", og det kan neppe være en jobb å anbefale for noen som har "mistet synet". Er han derimot kurset, så har han maks begrenset politimyndighet. Han kan vel da ikke beordre andre til å avlive noe. For dette var jo ikke SNO. Men loven gjelder da også disse, åkke som. Men jeg forsto det slik at de som stilte opp til denne hendelsen med våpen, også var uenige om forløp, "ordre" og vitsen med utfallet. Når dette er ulikt opplevd av disse og de ikke har noen vinning i å stå samlet, så har du også et sterkt kort spør du meg. De har avgitt ulik forklaring heter det vel, og kan neppe gagne utfallet. Gå til jaktpressen med det du, til dine egne, når du har en sak. Det er mitt råd. Så ordner dette med VG seg selv, er jeg redd.

Litt OT kanskje, men viktig opp mot å få belyst de som var engasjert til sist i denne saken. Som det står i avisen, at viltnemda har engasjert "andre jegere" til å ta seg av saken. Det kan og være et brudd, dersom de som opptrådte, bare ble engasjert over telefonen og ikke har en skriftlig arbeidsavtale med kommune og viltnemd. Hvem som helst kan ikke tas med, eller sendes ut i slike oppdrag. Kun de som har en skriftlig arbeidsavtale med kommunens viltforvaltning. De er da med i den obligatoriske forsikringsordning hos denne arbeidsgiver. Værste senariet i så måte måtte vel være hvis et skudd skulle ha truffet en tredjeperson. Ved jakt generelt skal jegeren ikke avgi skudd dersom det er fare for skadeskyting. Var dette hensyn til stede hos utfører(ne), spør jeg. Papirene kan forsåvidt være i orden i denne saken, men det er greit å ta det med for å få belyst om de som ble benyttet, hadde alt på det rene. Egenskaper til slikt personell skal gå på en stor kunnskap om viltlovverket bl.a og på deres vurderingevner i pressede situasjoner. Dette er noe alle involverte bør ha i orden. Ok å ha en avtale om å stille ettersøkshund for en viltnemd, noe annet blir det når våpen er i bildet. Sørg for arbeidsavtale og forsikring for deg og din hund

"Tassen" du må nok lese lov om hundehold slik den står for alle, og ikke bare for ditt eget syn. Start med kapittel 2 og kapittel 3. Hvor det bl.a står : En hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er strid med viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. også : Båndtvang fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 6 og 7 gjelder ikke for - f) hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e. og her ligger vel også svaret på spørsmålet ditt til DN. I § 15 står det i headingen også - hjortevilt, men dette er ikke gjentatt i lovteksten. Her står det kun husdyr og tamrein. Dette kalles tabbe og advokat mat. Jeg mener og påtalmyndighet, som ikke var tilstede selv i dette tilfellet, må bevise at hundene på Dønna ikke lot seg oppta !!

Det viktigste er å bevise at du har en avtale uansett, og har med deg et skriv på det med reèlle underskrifter, under utøvelsen. Dette er også til for at det skal kunne spores, om ønskelig. Flere av raseklubbene har laget egen, og det er det ingen innsigelser på.

Vi har forskjellige tradisjoner for bruk av hund i vårt land, selv om dette i dag sikkert har endret seg en god del og går mere på å blande utøvere og "folkeslag", enn noen gang tidligere. Verden er blitt liten via media og kommunikasjonen vi benytter. Jeg er glad for at jeg er så bereist i jakt som jeg er, og da har en bedre syn for hva jakt er. Ut fra alt jeg har samlet opp av inntrykk, og fra alle opplevelsene danner man seg bilder. Jeg er ikke preget kun på et lite miljø her hjemme. Ut av det kommer det til at det kun er de lokale særhetene som skal gjelde, og det blir til lite omgjengelighet. Andres syn blir dårlig vektlagt. Dette gjør noe med deg og du blir bedre på å dømme, selv om du ikke behøver å si noe hver gang. Ikke det at jeg skal være dommer i denne saken, men jeg vil ha en dom fordi den er så viktig for løs på drevet, halsende hund i det hele tatt. Uansett hva utfallet blir, så vil vi få mer å rette oss etter, enn vi har i dag. Men jeg leser og at det er engstelse fra noen, om at kanskje hundeierene på Dønna skal vinne. Du skaffer deg jo ikke en jakthund eller hund for at du synes det er gøy at de sliter seg, eller du lar ikke være med å skaffe deg hund fordi den kan finne på å slite seg og så bli skutt eller påkjørt. Dette er en like så stor livvstil som det å ha sauer eller geiter f.eks. Og hvem er det som kan garantere noe egentlig. Å ha medlidenhet for hundeeierne er en ting, men det å være ufin mot dem og si at "dere fikk som fortjent" er forkastelig synes jeg alvorlig talt. De to siste sakene her er ikke sammenlignbare med Dønna-saken, da disse er som Hansen skriver - et direkte angrep på dyr. Og da er det ingen bønn for hundene, og særlig ikke når gjerningen fant sted på innmark desverre. Men alikevell så er det vel ikke fritt frem å skadeskyte hunder heller, når det ikke er humant å skadeskyte andre dyr. Ettersøk etter andre hunder, hva bruker man da for et dyr ? En annen hund såklart !! Det er jo en grunn til at det kun er de kortbeinte det er lov å benytte på rådyrjakt fra og med den 25 september. Det som kan skje i fremtiden hvis det blir for mange av disse episodene, og det blir fritt frem å skyte hunder, er at det enten blir forbudt å benytte løs på drevet, halsende hund, eller så blir det avlet frem hunder med enda kortere bein....

Akkurat som "M67" har jeg hatt det i et rådyrterreng, og skulle nesten tro vi omtalte det samme. Jeg politianmeldte det til og med, uten antydning til forståelse. Hundeierne fikk medhold faktisk, selv om den ene av disse beit en jaktkompiss (ikke hundeeier, men hund) når han satt på post i en av "stiene" de hadde brukt i alle år. Fikk forståelse av at de nesten hadde hevd på å slippe løse hunder i terrenget. De ba meg til og med sette opp plakater på forhånd om når jeg skulle jakte. Jeg sa selvfølgelig fra meg dette terrenget, til grunneierens forundring. Nok om det. Så til dekkenet som "vingemutteren" mener å innføre. Til hvilken nytte ? Da må det dekken på for de som sliter seg og da eller. "Har slitt meg". Og hvem går vel bort å leser på hunden før den skytes, hvis dette er etter 1 april og - 20 august, eller i hele tatt hvis den jager et sted den ikke har grunneiers lov. Jeg er, i motsetning til deg, sikker på at de som utførte denne handlingen ikke kan tolkningen i hundeloven godt nok til å vite hva de har gjort. Men man må kanskje gjøre alt politiet sier !?Jeg hadde ikke gjort det, men det er bra det er takhøyde her inne til å ha forskjellig mening. Nå uten å dra dette så langt at denne tråden blir stengt igjen.

En telefon til kommunen`s viltforvaltning som skal ha oversikt, vil jeg foreslå.

Men "vingemutteren" vi kan heller ikke ha det slik at det første grunneiere tyr til er våpen i slike saker. Hvor mange jaktbikkjer, brukshunder eller selskapshunder for den saks skyld hadde det da vært skutt opp igjennom, om dette alltid hadde vært slik. Vi må reagere på dette, slik at vi får en dom og eventuelt (som jeg ønsker) ikke blir fritt frem å skyte hunder så enkelt. Terskelen for dette må være når det som skjer mot den andre part, i dette tilfellet rådyr, er helt uakseptabel rå. Og det bør sikres bevis for dette slik at ingen er i tvil om hva som har skjedd. At begge parter forholder seg til loven må vel være en intensjon. Jeg er redd vi får flere slike saker fremover, og ingen av de vil være prikk like. Fordi vi er forskjellige. Men til beste for alle så må det vel være fint å få prøvd en slik sak. Slik at alle eventuelle tvil blir feid vekk, og da igjen vi hundeiere faktisk må forvare våre hunder mye bedre for fremtiden, om det blir utfallet. Er ikke det en tanke ? Det neste kan være en løs ettersøkshund i arbeid, fordi noen trodde..... og igjen hadde hørt om at denne saken på Dønna nå var en akseptert måte mot løshunder. Ser du ikke dette ?

Du kan egentlig lage en på egen PC, men her er kruttet funnet opp og din tid spart ved å bruke en av de ferdige. Det er ingen politikk for å ta seg godt betalt for oppdrag eller for en avtale i Norge. Det viktigste er å få sin hund i arbeid, vil nå jeg si for min egen del. Det er da ekvipasjen blir erfaren, til beste for dyr og skytter. De som blir for dyre i en slik sammenheng, utelater seg selv fra oppdrag i det hele tatt og det humane ved dette vil virker mot sin hensikt. Forøvrig, da kan man jo bare spørre "naboen", som stiller opp for free. En ettersøksring er noe annet kanskje, hvor noen kroner går til dekning av telefon ets. Men det skal aldri være snakk om å betale "dyrt" uansett. I en avtale bør det ikke stå alt for mye. Det viktigste er hvem som er godkjent ekvipasje, hvem er jeger og har jaktrett, og telefonummere til de innvolverte. Noen kommuner forlanger å få kopi av alle avtalene, men dette er ikke gjengs. Noen stikkord om hvordan jeger`n bør/skal oppføre seg etter skuddet og i stundens hete når dyret stikker fra skuddplassen, er ikke dumt. En type avtale om sum kan være å ta en pris pr. dyr og betale tilbake en god del av denne når du blir kalt ut. Terskelen for å tilkalle blir vel mindre da. Jeger`n ville bruke ekvipasjen enklere (skulle man tro), og du ville få litt gronker til drivstoff.....

Helt enig, vi bør samle oss. Jeg er med. Kronerulling er på sin plass i denne saken for hundeeierne.

Tull. Da må dette komme frem i lovverket, hundeloven etc. Mange trener hund fra 21 august, og det gjør de fullt ut lovlig. Men en annen ting er at ikke mange politifolk kjenner Viltloven. Det er ikke bløff......