Jump to content

Vizla

Members
  • Posts

    428
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Vizla

  1. Noen som har prøvd VVH N550 med 75 og/eller 80grs kuler?
  2. Kulevektene du nevner fungerer bra med middels tregt krutt, spesielt 77 og 80grs. Med noe tregt mener jeg området N140, N540, Norma 202 og 203B. Har ikke prøvd de sivile Normakruttene selv, men de ligger normalt i samme området som N140-N150. Norma 4, Norma 15 mener jeg blir for tregt med for stor fylningsgrad. Har ingen erfaring med NC96, men vet at det er forskjell på nc-96 og nc96m. For å bli klokere på dette, så les tråden Skytterlagskrutt viewtopic.php?f=17&t=3234 I en prosess for å finne ut av kruttets egenskaper som f.eks brennhastighet, er det viktig å vite at krutt har en tendens i å oppføre seg forskjellig fra kaliber til kaliber. Mao kan brennhastighet variere fra kaliber til kaliber. 223 er et lite kaliber med lite hylsevolum der trykket kan bygge seg fort opp, derfor eneste måten er å teste dette ut selv, men da på en trygg måte. En fremgangsmåte finner du på portalen i artikkelen Norma 11 til 223 Remington
  3. Enig med deg, selv om Lapua er å fortrekke, så trives jeg utmerket med Remington hylser. Må tilføye at jeg ikke har prøvd så veldig mange hylsemerker. Når jeg sier prøvd, så mener jeg erfaring med jevnhet, H2o- kapasitet (innvendig volum), tåler omladninger. Grunnen til at Remington ble valgt, var at det ble kjøpt inn UMC til treningsskyting for et par år siden, og dermed billige hylser. H2o-kapasiteten på disse hylsene er også godkjent, dvs 30,90grs (necksized). Jevnheten er også bra. Har også lagt merke til at det er flere "etablerte" 223-brukere her inne som bruker hylser fra Remington. Omlading av AE (amerikan eagle) hylser fra jaktdepotet mener jeg Sako 30-06 har erfaring med. Kjenner jeg ham rett, så følger han vel med på denne tråden
  4. Noen som har erfaring med Kinesisk treolje, er dette noe som har noe for seg? Fra Wikipedia: Tung, Tung oil eller Kinesisk Treolje er en olje som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til tre, men også til stein og mur. Oljen blir utvunnet av nøtten av det kinesiske tungtreet, og inneholder vanavvisende oljer og gummistoffer. Oljen trekker inn i treet og gummistoffene gir en hard, beskyttende overflate. Rein tungolje er seigtflytende og ikke så lett å bruke. Den blir gjerne hydrolysert og brukt som (den viktigste) komponenten i en rekke produkter som «Danish Oil», «Finishing Oil», div. terasseolje med mer. Finish på tre, stein og mur Kinesisk treolje gir en gylden finish på tre som ikke gulner, og er vannavvisende. På stein gir den en blank og beskyttende overflate til bruk i kjøkken, bad etc. Den er alkaliefast og kan med hell brukes som beskyttelseslag på mur og murpuss. Kinesisk treolje finnes som tilsetning i en rekke kommersielle produkter til trebeskyttelse. Den er ofte den aktive og viktigste komponenten siden den både trekker inn og beskytter. Tilleggsstoffene er mest for å gjøre den enklere å påføre (tynning), og eventuelt legger man til lakk (f.eks. Danish Oil) for å få en hardere overflate. Treoljen selges sjelden alene i rå form til forbruker, da den da krever sliping og lang tørking mellom strøkene. Helserisiko: Allergi Kinesisk treolje er en nøtteolje, noe som er et problem for nøtteallergikere. Dette er et poeng, da kinesisk treolje ellers er giftfri og ofte brukes til finish på treflater og -redskaper for matlaging; salatboller, skjærefjøler etc. Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kinesisk_treolje»
  5. Dette er en av de mest interessante trådene jeg har lest her inne på lenge. Elgen, imponerende kunnskap om temaet. Grunnen til at dette er særdeles interssant, er at det ganske snart kommer et nytt våpen til i skapet, med tilhørende treskjefte. Har tidligere brukt en 50-50 blanding av kokt og rå linolje+ en dæsj terpentin. Skjønner nå at det ikke er det helt ideelle..... Så hva nå Elgen (eller andre), kan vi få et spesifisert-kvalifisert hint på hva som er saliggjørende for god pleie og omsorg av våre kjære
  6. Sierra tabellen er jo skremmende lesning Eks: - SMK 80grs kule. Sierra tabell VVH N540 25.5 max. VVH sin tabell 23,7. En forskjell på hele 1.8grs, og det er MYE i dette kaliberet. I tillegg en patronlengde på stusselige 57,4mm= høyt trykk og knaseladning. - 69grs kula stemmer tabellen sånn noenlunde, men for N140 har Sierra tabellen 26,4grs og VVH tabellen 24,7grs. Dvs 1,7grs forskjell Her er det grunn til å bruke store ord. Enten er VVH meget puslete, eller så er Sierra ute å sykler i minefelt, og der føler ikke jeg for å være. Siden jeg har en viss erfaring med VVH krutt i både 100 og 500 serien, mener jeg at VVH sin tabell er trygg, om en følger vanlige prosedyrer. Har ladet over maks i VVH tabellen, men da har jeg vært nøye på hva jeg foretok meg. For å si det slik, som regel har maks vist seg å være nettopp maks, og i et par tilfeller over maks. Budskapet må bli, ikke benytt Sierra data med mindre du kan tolke trykktegn!!
  7. Etter å ha snubla over denne tråden, fikk jeg noen bange anelser. har jeg ikke noen gås liggende fra i fjor......? Ned i fryseren bar det, og gåseskrottene var der de, og middagen serveres til helga. Verre var det at jeg fant 5 ryper som nok har ligget der noen år (2006). For såvidt synd og skam men heldigvis holder rypene seg i mange år om en fryser de rund. Så nå blir det rypemiddag også ganske snart. oG smaker det dritt, så for en bare spise dem uansett, så husker en til neste gang Trodde jeg var bortimot perfekt, men tok feil, som vanlig... Moralen blir, det er lov å glemme, bare det blir middag av det til slutt På det forrige forumet vi opererte i, ble problemstillingen tatt opp etter at en "idiot" skrøt om alle rypene han hadde skutt her oppe i nord. Litt OT, men handler for såvidt om moral: Holdningen til jakta mener jeg er generelt meget god hos norske jegere, men det er en ting jeg har latt meg bli litt provosert av, nemlig måten enkelte poserer på. Noen har en idiotisk trang til å sitte opp på viltet, og helst holde hodet opp under fotograferingen. Signalet et slikt bilde sender er "nå tok jeg deg, og her ligger du, med din overmann sittende opp på deg". Har fått inn med morsmelka at en skal vise respekt for dyret en har avsluttet livet til, og i mine øyne er en slik fremferd mangel på sådan. Så derfor, de fineste og beste bilder får en om en poserer ved siden av dyret Konklusjonen min ble på SL, som i denne tråden, forkastelig holdning å høste av naturen uten å gjøre nytte av ressursene vi er satt til å forvalte. Det er med stor glede en konstaterer ansvarlighet blant forumets brukere
  8. Har du sett denne tråden om skytterlagskrutt: viewtopic.php?f=17&t=3234&start=0&st=0&sk=t&sd=a
  9. Trivelig å se at det er såpass mange av oss old boys som bruker Lee Føyer meg til rekken av gode erfaringer. Har en Lee Breech lock og denne pressa dekker mitt behov i bøtter og spann. Spesielt med tanke på hurtigbytte mellom dier. Vet ikke hvordan pressa vil fungere med større kaliber, men 30-06 går ihvertfall helt greit. I tillegg benyttes Lee Collet dies så en slipper smøring av hylser. Gir meget rette patroner (har ikke målt, men presisjonen er det man kaller upåklagelig). Kruttvekta har jeg såvidt prøvd. Helt sikkert grei nok. Er ihvertfall mere nøyaktig enn RCBS sin som varierer alt for mye. Som mange andre sier her, har jeg også kjøpt en elektronisk kruttvekt, dvs kruttstasjon. Nå går alt med den største fornøyelse Hvem du velger av RCBS eller Lyman tror jeg prisen får avgjøre, Tror ikke den ene er bedre enn den andre. Lyman trenger tid på å bli varm og klar til bruk. Det trenger ikke RCBS sin (har selv RCBS 1500 combo). Min konklusjon: - Lee breech lock aniversary sett. - Collet dies - Seater dies av litt bedre kvalitet enn Lee, f.eks RCBS, Forster. - Elektronisk kruttvekt, helst kruttstasjon.
  10. Velkommen til forumet foresten Winchester hylser er i utgangspunktet ikke de som har minst volum (H2O-kapsitet), men kan variere fra lot til lot. Les denne artikkelen angående en pekepinn på volum: http://www.6mmbr.com/223Rem.html. Hvor god er du å tolke trykktegn? Trenger nødvendigvis ikke å svare oss på det, men ta en vurdering med deg selv, for sikkerhets skyld. Måling av trykkring (beskrevet i ladeboken) er å foretrekke. Les også artikkelen Norma 11 til 223 Remington på portalen for noen tips om hva en bør se etter. Handler om skytterlagskrutt, men beskriver også litt om trykk. Her gjelder uansett regelen om å ta et skritt av gangen, og mange ganger noen skritt tilbake. Sist men ikke minst, les ladeboken og lær prosedyrene. Hjemmelagede håndgranater er aldri gøy Høres lurt ut å demontere disse patronene. Du skriver selv at du fikk meget gode samlinger, så det trenger ikke ha noe å si, selv om jeg velger å tro at balansen i kula vil påvirkes negativt. Verre er det at en slik komprimering av kula kan øke diameteren og dermed også trykket.
  11. Garantert aldri vært på en bane og kjemisk fri for rust. Meddeler ham en verdi på min. 4500,- for dette strøkne våpenet. Takk for bidragene:D
  12. Først, Hornady 75 BTHP har en maks ladning på 25,8grs, ikke 27,0grs. 27grs høres mye ut i mine ører, så her er forutsetningen at du vet hva du gjør! I tillegg vil sannsynligvis en konsentrisk bulk være med på å bygge trykket ytterligere. Når det er sagt, synes jeg det er litt rart at dette skjer? Lurer på hvilken hylseprodusent du benytter? Kan det være at du benytter en hylse med lite volum ift. referansehylsa som er Lapua? Lapua er en av de mest romslige, så om du benytter en annen type hylse med mindre volum vil naturligvis tilgjengelig kruttvolum være mindre. Kanskje for lite i dette tilfellet. Konklusjonen er at du har to, kanskje tre faktorer her som vil drive trykket opp i taket.
  13. Min nabo har blitt tilbydd å kjøpe en Sako Vixen L461, kal 222. Rifla ser meget bra ut og tror heller ikke mange skuddene er avfyrt med denne. Stokken er det jeg vil btegne som strøken. Siden den stammer fra et dødsbo er det ikke mulig å fastslå antall skudd. Selv vil jeg gjette en verdi på 4500-5000,- Høres dette riktig ut?
  14. He-he, har venta lenge på hvor lang tid det tok før du fragmenterte magasinet Det med magasinlengden begrensa til 58mm COL, har vel sammenheng med den håpløst forelda CIP-standarden i 223 (5,56). Har desverre hengt med oss fra da Yankee´ene utviklet kaliberet på 60-tallet og brukte 55grs kuler NOE MÅ GJØRES MED DENNE STANDARDEN. Heldigvis er det ikke bare jeg som mener dette, men et par stykker til med litt mere innflyelse på saken 65mm patronlengde høres fornuftig ut , da maks patronlengde med 80grs A-max i mitt våpen (sako 75) er 63,1mm
  15. Hornady A-max 80grs (BC 0,452) - Kulelengde = 29.46mm - Hylselengde= 44.68mm - Maksimum patronlengde (0 friflukt)= 63,1mm. - Settedybde= 13.46mm. - Friflukt ved 60.5mm patronlengde= 2,60mm. Sierra MK 80grs (BC 0,420) - Kulelengde = 27.69mm. - Hylselengde= 44.68mm - Maksimum patronlengde(0 friflukt)= 63.0mm. - Settedybde= 11,68mm. - Friflukt ved 60.50mm patronlengde= 2,50mm. I mitt våpen (Sako 75) med kort låskasse, kan jeg ikke plyndre våpenet med maks patronlengde, grunnet at utkasteråpningen blir for kort ift patronen.
  16. Har nå drevet å syslet med tunge kuler i et par år nå og har opparbeidet meg en del erfaring med dette (som du jo vet sako 30-06 ) Berger kuler har jeg desverre ikke testet, mye pga det du nevner, nemlig prisen. Så ikke hensikten i å teste disse når jeg allikevel ikke prioriterer en så dyr kule. Det jeg derimot har testet ut er nevnt nedenfor. Våpenet er Sako 75 Varmint 1:8 snurr: A-max 75grs. Kun prøvd disse med N140. Fikk ikke disse til å samle under 25mm. Mulig annen krutt ville gjort susen, men ble ikke prøvd. Var egentlig bare mest nysgjerrig på om løpet stabiliserte disse, så videre A-max 75grs prosjekt ble avsluttet. Partizan 75grs er jo en meget god kule, men har samme mistanke som deg sako 30-06 angående flyvere. Se for øvrig: viewtopic.php?f=17&t=796 . Er det noen som har prøvd å skyte disse over to kronografer for å finne ut av BC-en, forhesten? A-max 80grs. Produserer samlinger som er helt opptimal, dvs "hull-i-hull". Disse ble prøvd med N140 og N540. Begge med super samlinger, der N540 ga best hastighet. Kan tilføye at i mitt våpen gir VVH krutt dårlig hastighet innenfor tabellene. Disse kulene skal prøves med N11 når tiden strekker til. Sierra MK 80grs. Meget gode samlinger, men ikke like bra som A-max 80grs. Godt under 10mm her også. Har ikke prøvd disse med VVH-krutt pga erfaringene med hastighet. Sakoen tror jeg ikke du trenger å toppmate med 75-80grs. COL 60,5mm. Prøv dette først. Husk bare at jo dypere settedybde, jo høyere trykk
  17. Du er sikkert en likende og trivelig kar med mye viten og innsikt på mange områder. Men i denne saken påberoper jeg den selvfølgelig rett til å reagere på en argumentasjonsrekke som i mine øyne er forutinntatt og useriøs, og i tillegg stigmatiserer en hel næring. Ser det faktisk som min plikt å si fra, siden denne debatten foregår i det offentlige rom. Du sier selv at hvor strengt det er kan det nokk være stor uenighet om blandt utenforstående.......... Utsiktspunktet bestemmer hva en ser. Nærsynthet gir sjelden det beste perspektivet. Jeg mener nå å ha gitt mitt bidrag til denne debatten i forrige innlegg. Denne beskriver en del fakta om rovdyr og årsak sammenhenger som er dekkende for min holdning til saken, basert på fakta.
  18. 202 outback, i mine øyne har du selv meldt deg ut av den serøse delen av debatten. Du omtaler en yrkesgruppe som faktisk har omsorg og behandling av levende dyr som sitt virke, ikke bruktbilsalg. Ville du sett på at hunden din hadde lidd uten å gripe inn? Eller ville du latt det skje, slik at en kunne heve forsikringsbeløpet etterpå. Men nok om det. Jerven er som alle andre dyr avhengig av et fungerende habitat, dvs områdetypen en art helst velger å holde til i. Det vil si det området der de fysiske og biologiske faktorene er best i samsvar med artens spesifikke krav til livsmiljø. Det er flere faktorer der mat er en av de viktigste. Tilgangen på mat fra naturlige kilder i leveområdet skandinavia er en sterkt begrensende faktor for utbredelse av jervebestanden. I dag har vi skapt en rekke nye habitat og høynet kvaliteten på andre ved å benytte disse til tamdyr. Jerven har da oppnådd en kunstig høy bestand ift naturgrunnlaget. Dette er et faktum som er svært viktig å få belyst i denne tråden, fordi dette er kjernen til dagens bestand situasjon. Når bønder påpeker en uholdbar situasjon kan en derfor ikke sable dem ned, eller kalle en hel yrkesgruppe for rovdyrhatere. Det bøndene egentlig påpeker er at de må lide for at samfunnet aksepterer et kunstig høyt bestandsnivå som ikke kunne vært mulig å hatt uten dem. I tillegg er heller ikke samfunnet villig til å betale kostnadene dette innebærer. For å spissformulere litt, om en tar for seg en oppdrettsmerd (les habitat) der et høyt antall laks blir foret mange ganger over det som naturen kunne klart, så blir den stor og feit. Slutter en så å fore vil den unektelig dø. En interessant bi-effekt opptrer når vi har tamdyr i jerve biotopet skandinavia, er at en opprettholder en formidabel større bestand enn uten tamdyr. Dette forteller oss at uten bønder og reineiere ville jerven vært et svært sjeldent syn. Paradokset blir derfor at de som trakasserer bønder egentlig skyter seg selv i foten. Uten tamdyr blir det lite rovdyr. De burde istedenfor støttet bøndene, så hadde det vært mer troverdig. En annen viktig kjennsgjerning er at de absolutt aller fleste som lever av tamdyr i utmark ikke ønsker å utrydde rovdyr, men få bestanden ned på et akspetabelt nivå, der en kan leve side ved side. Hva sier bøndene egentlig da? Kanskje at jerven er velkommen i det jervehabitatet som mine tamdyr har skapt, med forutsetning om at jeg også har livets rett. Litt om tapstall Tapstall kan en dele opp i to faktorer, direkte og indirekte. Direkte tap opptrer når et rovdyr fysisk dreper et byttedyr. Indirekte tap opptrer når rovdyr resulterer i faktorer som stress, skader (som regel fallskader), fortrengning til dårligere beiteforhold og sykdom. I tillegg kan nevnes faktor som vanskeligere tilsyn av dyra som følge av spredning og fortrengning til bratt og ulendt lende. Dagens erstatningsordning er dessverre nesten utelukkende basert på direkte tap og høy krav om dokumentasjon av disse. Indirekte tapene utgjør mange ganger en vesentlig større del, noe som med rette kan beskrives som en arrogant holdning fra DN.
  19. Jibrag, etter å ha lest dine innlegg en gang til om DN og måten de forvalter lisensjakt og deres eget uttak av rovdyr på, er vi faktisk ganske enig. Beklager derfor om jeg ble oppfattet som arrogant eller belærende. Burde ha lest ditt innlegg noget grundigere. Tar jeg feil, så kan jeg heldigvis snu Det var egentlig bare en ting jeg ville si i mitt første innlegg. Metodene for uttak av rovdyr som DN benytter er å regne som effektive og human, punktum. Har selv opplevd hvordan DN har trenert og overstyrt resten av forvaltningen i problem områder i Nordland og Troms. Et eksempel er området Nord-Salten. Fylkesmannen har i enkelte saker vist stor forståelse for situasjonen, men så har DN kommet på banen og stoppet prosessen. Hovedproblemet er at DN detaljstyrer resten av forvaltningen og hever seg over lokalkunnskap om f.eks. tilstedeværelse av Jerv og kadaver. Taushet fra DN er et velkjent virkemiddel, og når de endelig kommer på banen kjenner en ikke igjen virkeligheten. Denne strategien smitter nedover i systemet og skaper stor frustrasjon og mistillit til forvaltningen. Kommer med et par eksempler: - De som jobbet med den daglige peilingen i gaupeprosjektet i Nord-Troms, mottok ihvertfall inntil i fjor data som var 2 dager gamle. M.a.o. de klarer ikke engang å stole på sine egne, og da må det nødvendigvis blir steine galt. - Høsten 2002 ville Fylkesmannen bidra med ressurser i et område i Nord-Salten for å dempe rovdyrdrap på husdyr og rein. Fylkesmannen opprettet en tett dialog med landbruks- og reinnæringen og koblet inn SNO. Næringen påviste ikke mindre enn seks jerv og 4 gauper i et lite begrenset område. Fylkesmannen utrykte muntlig at skadefelling måtte til. DN kom på banen og trenerte hele prosessen og det ble ikke noen uttak. SNO har i noen tilfeller unnlot å rykke ut for dokumentering av spor og kadaver der de på forhånd har uttrykt at dette hadde høyeste prioritet. Hvorfor kan en jo bare spørre seg? Forskjellen i denne saken og i de jeg har hatt befatning med, er at DN i det minste har gått inn å tatt ut dyr, og ikke motsatt seg dette. Likheten er at DN overstyrer resten av forvaltningen. Du sier "Hadde jeg fått valget mellom å måtte handskes med en byråkrat fra DN eller ti gauper i beiteområdet hadde jeg gladelig valgt gaupene." Dette beskriver godt situasjonen, og for såvidt, godt sagt.
  20. Dette er ikke ordinær jakt. Dette er uttak av skadedyr som det er gitt felling til. Om den vanlige jakta viser seg å ikke være effektiv nok, så må en nødvendigvis bruke andre metoder i uttak av dyr, så enkelt er det. Du kan godt bli kvalm, all rett til det, men da mener jeg du har misforstått hva dette dreier seg om. Å kalle DN/SNO for mafia i denne sammenhengen blir å skyte laaangt over mål. Staten sin jobb er ubestridelig, nemlig ta ut det som er bestemt skal taes ut. Scooter og helikopter som virkemidler er greie og humane nok, noe som jeg vet siden jeg har deltatt et par ganger. Problemetmed bruken av slike virkemidler i uttak er at disse kan vekke følelsesregisteret hos en del folk. Bare å ta en titt på den "saklige" debatten under reportasjen i BT så skjønner dere hva jeg mener.
  21. Velger å kommentere denne tråden litt. Den største åpenbare svakheten med lovprosessen er at den er begynt i feil ende. Loven er vedtatt før forvaltningsprinsippene er klarlagt. Dette åpner for at lovens anvendelse vil måtte formes gjennom et prinsipp der presendenser sannsynligvis vil bli skapt av maktspill og grupperinger som får plass i media og som har de rette kontakter. Grupperinger som jeg spesielt peker på er politikere, organisasjoner, reindrifta og andre maktaktører som f.eks universitetsmiljø. Grunnen til at jeg nevner universitetsmiljø er at mange i nettopp dette miljøet har bidratt negativt for allmennheten. I dag ser vi allerde en klar tendens hvem som slipper frem i media. Disse kan i hovedsak identifiseres med tildels ekstreme meninger, i begge retninger, for og imot. Dette gir seg utslag i at flertallet som sitter midt imellom sannsynligvis ikke vil blir hørt, hverken i utforming av forvaltningsprinsipper eller fordelingspørsmål. Det jeg er mest urolig for er en fragmentering av landområder og rettigheter, der noen få vil få såkalte hevdvundne rettigheter. Allerede nå har slike krav kommet. Eks. Badje-deanu Siida, Reineiere som hevder eiendomsrett til Stjernøya. Dette tror jeg desverre er bare begynnelsen. Hvorfor mener jeg at dette er en farlig og udemokratisk vei å gå? Vi ser allerede utslag i en kommersialisering av viktige naturressurser, som natruligvis gir seg utslag i begrenset tilgang for allmennheten. Her kan det vises til den kraftige prisøkningen som er kommet for alle utenfor Finnmark. Om en tar for seg den såkalte opprettelen av Siidaer så ser en med en gang hvor galt det kan føre hen. Å påberope seg en eksklusiv rett til et område og kalle denne for en Siida, er skremmende. I dagens samfunn vil ethvert krav om en siida rettighet bli helt feil siden samfunnet også i Finnmark baserer seg på pengesamfunn og ikke et naturalsamfunn. Ingen samfunn eller grupperinger i finnmark kan i dag hevde sin eksistens på dette prinsippet. At enkelte grupperinger prøver å begrunne sine krav i dette faller derfor på sin egen urimelighet. Så til et viktig kjernemoment. Om konsekvensen blir (noe jeg tror) at landområdene i Fnnmark blir en landskapsmosaikk der hvert enkelt gruppering skal forvalte sine egne områder, hvordan vil dette bli i praksis? Hvordan skal en sikre at forvaltningen skjer på bærekraftig måte? Paradokset er at mange av de som er fremst i å hevde rettigheter i dag, ikke er de som jeg har størst tillit til. Kan også nevne den nye reindriftsloven som styrker de reindriftssamiske såkalte rettigheter. Dette skjer i enda større utstrekning på bekostning av den sjøsamiske kulturen (som jeg selv tilhører) og selvfølgelig den såkalte etnisk norske. Kunne skrevet mye mer om dette temaet, men velger å slutte med å si at Finnmarksloven kan bli en like stor urett som den loven var ment å rette opp i. Jeg vil bli sært positivt overrasket om lovens formål, dvs §1 blir etterfulgt.
  22. Løfter denne tråden til overflaten, i håp om at det er noen som har prøvd dette
  23. Velkommen til Kammeret En tråd til rundt samme tema: viewtopic.php?f=38&t=17948&start=0&st=0&sk=t&sd=a
  24. Har RCBS 1500 selv. Har sett litt på DPSIII. Tviler på at RCBS-en er kjappere enn DPSIII, noe som jeg har sett blir hevdet. Et minus med DPSIII er oppvarmingstiden. Denne er i praksis null på RCBS. Min mening er at de er så jevne at det bare er å la prisen bestemme.
  25. Tråden handler vel om fabrikk ammo, men velger å dele med dere min erfaring med kuler fra Prvi Partizan. Opplevde problemer med 6,5x55 kuler fra Partizan for noen år siden. Viste seg at diameteren var for liten = dårlig presisjon. Husker ikke eksakt diameter. Vi testet noen 129grs HPBT, 6,5 i to Sauere forrige år, de fungerte meget bra. Kal.30, 168grs HPBT har jeg og andre bare gode erfaringer med. Disse kulene har jeg selv ladet i 30-06, og en venn av meg lader disse til sin bane mauser. 75 grs HPBT har jeg ikke eller noen andre mye negativt å si om. Klipper ut innledningen min i en tidligere tråd: Prvi Partizan leverer to forskjellige LOT i 75gr. LOT 481 er merket NEW. LOT 495 er merket NEW MATCH. Denne Loten representerer de nye konkurranse kulene kalt PPU Match Line. Forskjellen på disse Lotene tror jeg er at kuler i LOT 481 ligger lenger ute i produksjonstiden, mens LOT 495 blir produsert først og har de beste toleransene med tanke på produksjonsmaskinene. Kan leses her: viewtopic.php?f=17&t=796&start=0&st=0&sk=t&sd=a Konklusjonen min blir at her kan en oppleve en variasjon fra ubrukelig til meget bra, og sjelden imellom. Vi får dele erfaringene, så vet vi hva som funker og ikke funker fra Partizan.
×
×
  • Create New...