Per-S

De er ganske vanlige i Norge, det finnes også mange ladeskinner for MG med samme patron.

Den beste jeg har prøvd er RCBS bordmodell for hetter i strips. Bonanza/forster har også en god modell, min er så gammel at den må manuelt justeres for å tilpasse andre hylsebunner, den er universal, men jeg bruker den bare til en type. Lee har en god isetter for montering på presse, men den er tungvindt ibruk. Jeg har prøvd Lee håndholdt, den er ikke god nok, kjøpte en ny type Lyman sist jeg var i USA, den virker lovende, men jeg har brukt den for lite.

Det finnes ikke Nato ammunisjon i 30-06. 7,62x57 er nok heller ikke noe Nato patron, det er vel i beste fall en villkatt, dersom noen har brydd seg med å lage den. Dersom det er Raufoss kronehylser du har i 7,62x63 så er de oftest kassabel. Rist på dem, dersom det rasler normalt i hylsen kan du skyte dem, ellers kasser. Får du mange klikk er det også grunn til å kassere, denne ammunisjonen var meget god på -70 tallet, men er nå ingenting verd.

Jeg har nå sett litt i noen bøker, og funnet følgende: Fra boken "Cartridges" av Herschel C. Logan har jeg hentet følgende: .22 short var ladd med 4 gr svartkrutt .22 C.B. Cap, opprinnelig ladd med svartkrutt .22 Ekstra Long var ladd med 6 gr krutt, type ikke oppgitt, men vekten stemmer med svartkruttladning. Fra boken "Ammunition" av Johnson & Haven kommer disse data: .22 Short inneholder 3 gr krutt .22 Long inneholder 5 gr krutt .22 Long rifle inneholder 5 gr krutt. Vektene indikerer at dette var svartkrutt, noe som også står i Cartridges of the world. Når det gjelder opplysningene om skytebomul i patroner så betviler jeg det. Det ble gjort mange forsøk med å modifisere nitrocellulose slik at det kunne brukes som krutt. Den første som lykkes var Vielel, det ble kalt poudre blanch. Beklager mange skrivefeil, spesielt på navn, men tiden strekker ikke til. Trnges fleere opplysninger kan jeg lete videre senere.

Nå er jeg ikke sikker, men jeg mener at alle .22 variantene ble ladet med svartkrutt før det ble brukt røyksvakt krutt. Et raskt kildesøk viser at det er brukt svartkrutt i alle 22 variantene bortsett fra eikenøtt, som bare har tennsubstans. Jeg skal prøve å finne korrekte data om dette. At det ble brukt skytebomull i patroner tror jeg ikke på, skytebomull er et meget brisant høyeksplosiv, og er ikke egnet til drivmiddel. det er også ekstremt farlig å håndtere. Det første røyksvake krutt var Schultze krutt, som kom i 1870-80 dersom hukommelsen er korrekt..

I teorien skal innvendig overflate øke like mye som utvendig avtar med rørkrutt, dermed får kruttet tilnærmet nøytral forbrenning. På moderne kanoner brukes oftest 7 hulls NC krutt som da er mekanisk progresivt fordi alle hull brenner med økende overflate og bare ytterflaten brenner med avtagende overflate. Ofte er tverrsnittet rosettformet for å minske "slivers" rundt ytterdelen av hullene. Det finnes også 21 hulls krutt, men det krever litt dimensjon på kornene for å få plass til så mange.

Det er ett moment som ikke er med i din vurdering Trond. 8x58 R er opprinnelig en svartkruttpatron, og jeg mener at den først ble brukt i Norge.

Cordite var aldri brukt i slike kanoner. Det ble brukt ulike typer ballistitt, den siste som var i bruk var ball 281. Tidligere ble dgn krutt og diverse andre typer brukt. Alt var rørkrutt for å få en nøytral forbrenning.

De som har prøvd sier at det går fint å skyte den ut, men jeg er skeptisk. Jeg tror et er best å banke den ut mot munningen. Setter du messingstang mot kulespissen vil du ekspandere kulen slik at den utvider seg og sitter enda fastere. Så nær kammeret som den er kan du også bore ut senter av kulen før du banker den ut med en 9 mm trestokk.

Denne siden er vel 50 % jimbo mimbo og 50 % sant. Både Blaser og Sauer låser sluttstykket i pipen, (Ikke i løpet). Blaser er nok mer kritisk på toleranser og stålets egenskaper etter varmebehandling. Slitasje kan nok også være mer kritisk for Blaser enn for Sauer, men at stålet er så spesielt har jeg ingen tro på. Stål er tilgjengelig i alle mulige kvaliteter og legeringer¨, og det er varmebehandlingen og eventuelt nitrering som gir egenskapene, ikke nødvendighvis en helt spesiell unik stållegering. Men hva gjør man ikke for å stoppe en konkurrent som kan selge ting billigere.

Jeg leste litt i noen gamle skrifter i går kveld, der leste jeg en oppsummering skrevet av Charles Newton fra ca 1910 der han sammenlignet rettrekkere og vanlige boltrifler. Hans betraktninger er like gyldige i dag, bare skifte navn på produsentene. Hans konklusjon er også korrekt formulert, dere er altså 104 år for sent ute med argumentene. Selv om dagens rifler har flere muligheter enn datidens, så er det fint lite nytt i diskusjonen, og iveren blant debatantene.

Dersom du lader til omtrent samme trykk vil alltid den tyngste kulen gi mest rekyl. Det er fordi rekyl er impuls og ikke energiavhengig.

Utgløding av messing er en funksjon av temperatur og tid. Hylsene blir ikke påvirket av kortvarige høye temperaturer, men dersom de ligger lenge nok ved langt lavere temperatur blir det endringer i metallstrukturen. En stekeovn er ikke noe presisjonsverktøy, hva temperaturen har vært vet ingen, og 170 er såpass høyt at litt feil på innstillingen, og noen hylser for nær varmeelementet så er de ødelagt. Konsekvensene er såpass store at jeg uten tvil ville kastet dem. Jeg har sett at Norma oppgir maks temp på 70 grader, det er altfor lavt, men forteller at vi må være forsiktig.

Kasser dem, ta dette som læring. 100- 110 grader er maks av det du bør bruke i stekeovn. Risikoen for alvorlige uhell blir stor med hylser som er for bløte.

Det finnes ingen fasit på et slikt spørsmål. Skal du mate patronene fra magasinet trenger du nok kulehold til at patronen henger sammen under matingen. Ellers kan du prøve hva som gir best presisjon og gi blaffen i både lengde og kulehold. Om nødvendig kan du øke kuleholdet ved å ta ut ekspanderen fra dien, da kan du øke patronlengden uten at kulen sitter for løst i hylsen.

Jeg kan forklare hvor det er dersom noen er interessert, jeg har sendt PM til joska

Sånn går det når en ikke er helt våken, jeg leste litt lengre oppe i tråden at 9 mm Bergmann var nr 5 fra høyre, og jeg så at nr 5 fra venstre var av mindre kaliber. Slikt blir det bare rot av. Nr 2 blir vel gjerne 10 mm Bergman.

7,5 mm Bergman 4A 8 mm Bergman nr 7 nr 5 Stemmer ikke med noen av de Bergmannpatronene jeg har funnet foreløpig.

Jeg kan ikke forklare det, og det er det ingen som kan uten å vite nøyaktig hvor kulen har penetrert dyret. Det du har fått er et utmerket resultat, og det viser bare det vi er enige om, at homogene kuler fungerer. Hvordan en 160 gr kule med loddet kjerne ville ha sett ut etter å ha truffet samme sted er det ingen som vet. Det er derfor jeg kritiserte den testen som startet diskusjonen. Skyter man flere kuletyper samtidig i samme medium kan en sammenligne ytelsen og se forskjeller. Når man skyter noen få typer og trekker konklusjon om at disse er bedre enn andre som man ikke har testet, da er testen verdiløs. Nøyaktig spesifikasjon på det mediet som ble brukt fant jeg ikke, og da blir resultatene heller ikke reproduserbare. Det å plukke kuler fra dyr blir tilfeldigheter. Jeg har sikkert kuler som ser ut som denne, og jeg har kuler med blykjerne som har ekspandert bedre. Men jeg har også funnet massive kuler som har fått revet av vinger, og jeg har kuler med blykjerne som har ekspandert mindre ett ditt eksempel. Enkelt sagt så må man sammenligne på likt grunnlag, ellers er resultatet verdiløst.

Da må jeg søke hjelp i den store vise boken når jeg får litt tid.

Du gir nesten svaret selv 7,65 Bergmann nr 8 8 mm Bergmann nr 4 8 mm Bergman simplex

nr 1ligner på 6,5 Bergmann rimless Nr 6 kan være 6,5 Bergmann "vanlig"

Enkelte skraphandlere får inn slikt. Jeg vet om et sted i Bergen der det ligger typemetall for salg, men det er dyrt å sende så det er vel kun for lokale. Enkelte steder er det også gammelt loddetinn i staver å få tak i, det er 50/50 tinn/bly.

@jegern79 - Jeg har jaktet mye med homogene kuler, og det fungerer aldeles utmerket. Men de har sine begrensinger på tverrsnittsbelastning, og det gjør at du ikke får både penetrasjon og ekspandert diameter. For å få samme effekt med homogene kuler som med gode loddete konvensjonelle kuler må du ha større kaliber slik at du får nok kulevekt. Les mitt siste innlegg nøye, det kan tenkes at formuleringene er dårlige, så les en gang til hva som er mine innvendinger mot testen, og mine meninger om homogene kuler.

Når jeg slakter denne rapporten så gjør jeg det på innholdet i rapporten, ikke med bakgrunn i andre forhold. I rapporten sammenlignes massive kobber/tambakkuler med noe som nærmest er en varmintkule. Når man da trekker konklusjoner fra det faktum at disse oppfører seg ulikt så sammenligner man epler og bananer. Skal en slik test ha noen som helst verdi må det skytes premiumkuler med blykjerne i samme type medium under samme forhold, først da kan en vurdere ekspansjon, fragmentering, penetrering og ekspandert diameter av kuler som er ment for samme bruksområde.. Det jeg ser på bildene er kuler som er ekspandert til liten diameter for kaliberet, en kule som Swift A-frame, Rhino eller Woodleigh ville under samme forhold sansynligvis gitt mer penetrasjon og større ekspandert diameter uten særlig mye blyfragmenter. Etter min vurdering ville de da være bedre jaktkuler. Effekten av en jaktkule er i hovedsak en funksjon av vekt. En massiv kobberkule er like effektiv som en god konvensjonell jaktkule med blykjerne dersom de har samme vekt. Reduseres kulevekt med massive kuler blir penetrasjon for dårlig dersom ekspandert diameter er den samme, eller penetrasjon opprettholdes fordi ekspandert diameter reduseres. Dette kan ikke kompenseres med øket hastighet på massive kuler, da brukes for mye av energi og hastighet til kavitasjon som ikke gir noen umiddelbar dødelige skader på viltet. Kort og godt, en kan ikke få både i pose og sekk.