Bris

Problemet er at i mange terreng, så er det veldig tett og man sitter ofte på post i de delene av terrenget det er litt åpnere. Hvis det er slik at hjorten kan høre skurring fra radioen på 50 meter ++, så kan den jo stå inne i tetten og bare velge en annen vei eventuelt bare stå i ro uten å komme ut.... Er nok det sikreste å skru av radioen i forhold til å få dyr på post. Men noen ganger er det jo nyttig å vite hva som skjer i drevet også. Jeg har en lafayette radio og den har et irriterende høyt og skarpt klikk i det noen er ferdige med å prate (selv på helt lavt volum). Er det noe å gjøre med dette? Er det slik på andre merker også?

Hadde en opplevelse i dag som fikk meg enda mer inne på en tanke jeg har med jevne mellomrom: Etter et drev var ferdig skrudde jeg av jaktradioen min og ti meter bortenfor satt en jaktkammerat som hadde radioen på. (Han satt med øremusling) Hver gang noen var inne og pratet hørte jeg det "tydelig", spesielt idet man sluttet å snakke kom et tydelig og skarpt "klikk"... Tanken blir selvfølgelig at hvis jeg hører dette såpass tydelig på ti meter, så må jo hjorten iallefall høre det på 50 meter(hvis ikke mye lenger)! Drivere "må" bruke radioen med jevne mellomrom for å ha best mulig kontroll på drevet og drevlinjen, så derfor er det jo en del trafikk innimellom...Neste drev da jeg satt på post, skrudde jeg av hele radioen. Hjorten kan jo i stille dager ha "full kontroll" med hvor postene er, tenker jeg.... Noen som har erfaringer og synspunkter på i hvilken grad slik radiobruk skremmer dyrene?

Fikk 9 ryper på et par korte dager (pleier å være det dobbelte), få og små kull (2-3 kyllinger), største på 8 ryper. 7 eller 8 ryper av 9 var likevel kyllinger. Så en del enkle voksen fugl, men også stegg og høne uten kull. Ja, steggen var sammen med hønen og det er ikke ofte jeg ser på fjellrype. Konklusjon: Vesentlig færre fugl enn normalt. Kanskje litt under halvparten...

Av 9 skutte fjellryper i Eidfjord var 7 (kanskje åtte) kyllinger. Få og små kull likevel, største på 8 og 7 ryper. Ca halvparten av den fuglemengden vi pleier å se.

389 og 393 er jo identiske (jeg har 393 og en kompis 389), så det bør passe!

Var halvannen dag på vestvidda (Hardangervidda) og kan bekrefte at det er en god del færre ryper (fjellryper) enn normalt. Pleier å være noenlunde stabil bestand, men denne gangen var det altså merkbart færre ryper. Første dagen med litt over 30 kilometer logget på GPSèn så jeg bare 40-50 ryper og andre dagen som bare ble 5 timer så jeg 20-30 ryper. Normalt pr. dag skal det være ca. 80 - 150 ryper. God innsats og grei skyting gjorde at det ble 9 ryper og et par harer. Det fikk være nok i forhold til bestanden iallefall. Så tre ganger stegg og høne uten kull. Så også fire kull med bare 2-3 kyllinger Imidlertid var det et par kull med 8-10 kyllinger, så her har kanskje hønen gjrort en god jobb..

Luxmålere måler visst lysstyrken. Lux er måleenheten for lysstyrke.

Vet at det har vært en tråd eller flere om kvelds/nattejakt, men likevel: Dette er sitert fra denne nyhetsartikkelen: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ ... /1.6186173 Hjortejakten er jo begynt og man må forholde seg til alle regler og forskrifter. Likevel er jeg veldig usikker på dette med at man skal "vurdere ettersøkssituasjonen". Hvordan gjøre dette i praksis? Når bør man si at "nok er nok" og vurdere at skytelyset er for dårlig. En ting er jo at man ser at man kunne gi et 99.99% sikkert skudd (det kan jo "alltid" skje noe uforutsett), men skal man legge inn en sikkerhetsmargin på 0.5, 1 eller 2 timer til evt. ettersøk. Synes dette er blitt vanskelig og er nyskjerrig på hvordan man forholder seg til denne dommen nå når man er midt oppe i jaktutøvelsen...

Vestlandet er stoort. I hvilket område har du vært ?

Litt tregt i starten her... To kvelder nå har to sekstakkere kommet tidlig ned på bøen. Mye knuffing og småslossing på disse to. Artig å observere dem . Har bare ett bukkeløyve og det skal gjerne brukes på noe større...Koller og kalver lar selvfølgelig vente på seg når det er de man er ute etter...

Bruker Hultafors turøks (eller var det jaktøks?). Solid med flott utseende og god å arbeide med. Når denne brukes til å forberede tyribålet er ikke paradis langt unna...

De gangene jeg jakter med full trangboing, dvs på senhøsten, skytes fugl (fjellrype)på bakken på 35-40 m med full trangborring. Ja, mange vil nok si at det er langt hold, men med brystet på fuglen rett mot og gode patroner går det alltid bra. Lengre enn det strekker jeg det ikke... På kortere enn 30 m synes jeg dekningen blir unødvendig/ ødeleggende god med full trangboring.

Jaktkompis med god tid ligger i skogen ved bøen i natt for å vente på morgenlyset. Fikk akkurat melding om at det innenfor 60 meter befinner seg tre koller og to store bukker, hvorav den ene meget pen...Her i huset er det syke barn...

ko -stens: Tre timers jakt kan gi mange fine opplevelser. Man angrer ALDRI på en tur man har tatt! (Og så får du nok den aller verste iveren ut av kroppen) Så det er bare til å benytte muligheten

Jo, hadde det vært lov med flere skudd hadde det nok ofte falt flere enn to fugl - iallefall tidlig i sesongen. Mange ganger man hadde fått tid til å skyte flere enn to skudd. Men regelen er helt grei den - en god skytter kunne nok "ødelegge" for mye i et kull med flere skudd i magasinet. Med to patroner har man absolutt nok muligheter. Et argument for flere skudd er at evt. skadet fugl på andreskuddet kunne vært raskere avlivet, men det kunne man nok argumentert videre med både på fjerde, femte (osv) skuddet.

Hvordan legger dere taktikken nå i starten på jakten? I fjor (og forfjor) hadde vi problemer med å holde dyrene i terrenget. Har tenkt å vente litt med drivjakten i år og heller begynne med forsiktig postering og smygjakt fortrinnsvis i ytterkantene av terrenget. Har en følelse av at dyrene fort blir skremt og trekker mer vekk ved drivjakt... Noen som har synspunkter eller erfaringer med dette?

Jeg bruker vanlige, forholdsvis tynne langrennshansker. Har alltid med to eller tre par hver dag slik at jeg kan skifte når/hvis de blir våte. Litt vindtette, varme nok, godt grep og nok følsomhet. Har prøvd mye men sverger (i normalt jaktvær dvs mellom 0 og 10 + grader) altså til andre hansker enn div. varianter av vanntette som ikke er vanntette. Men man er altå avhengig av å ha muligheten til å bytte til tørre hansker.

Noe av den samme opplevelsen her også. Hadde i år bestemet meg for at jeg skulle trene mest mulig jaktrelatert på banen. Det vil si sittende. Resultatet ble vel helt greit for min del; mest 7 og 8 (og en og annen 6èr )på 100m. Ikke helt fornøyd, men kom til å tenke på at jeg ikke skyter med 6x på jakt og skrudde ned til 2x forstørrelse - resultatet ble mer behagelig og "roligere" skyting. Jeg hold jo nesten helt i ro nå...og fikk flest 8 og 9 og noen tiere. Langt fra verdensklasse men helt ok for min del. Fra nå av blir det nok mer moderat forstørrelse for min del - også på banen.

Det var gutt med dybde i skrivingen! Får håpe at verket ble satt pris på i klassen også. Ikke mange 4. klassinger som kommer opp med slikt. ....og faren ha grunn til å være en stolt mann!?

Noen som vet hvordan bestanden/klekkingen er på vestvidda (Hardangervidda) i år

Trykk på brukernavnet hans, så finner du linken på brukerprofilen. Håper det var ok, mork - siden er jo bra, den

Jeg forstår ikke hvorfor de fleste velger å dra rundt på høye jaktstøvler. Jeg sverger til de lavere modellene og for meg tilbyr disse god nok ankelstøtte - i all type terreng, også med tunge bører. Kanskje litt av svaret er at det er disse som selges som "jaktstøvler". ...Nei, jeg mange hadde fått bedre opplevelser ute med en lavere og mye lettere modell. Like vanntette er de også. Til høyfjellsjakt kan gamasjer benyttes - da blir de både lunere og man kan ta korte vadinger uten å bli for våt.

Winge opplyser øyeavstanden til å være 80 mm på denne Zeissen. Det er vel sånn midt på treet da Leupold har ca 10 cm og meopta 7,5 cm.

Kjøpte et par klikkpatroner (rifle)for en tid tilbake. Husker ikke merke, men fargen er mørk lilla. Ypperlig til å bli kjent med avtrekket og merker jeg skyter en del bedre etter jeg har tørrtrent mye med disse. Så til det jeg lurer på: Hvor mange "skudd" kan man skyte med klikkpatroner før det går utover tennstiftene?

Ang fjærskifte: For kyllinger er det et visst antall døgn etter klekking som bestemmer når fjærskiftet begynner (husker ikke eksakt antall døgn). Derfor kan man se mørke kyllinger sent i jakten hvis de er klekket sent. For voksne fugler er det vistnok antall døgn etter fjærskiftet fra vinter til sommerdrakt starter som styrer fjærskiftet om høsten, og dette skiftet på våren/senvinteren er igjen styrt av daglengden. Dvs antall timer lyst i døgnet. Dette måles visst gjennom skalletaket på rypen.(Håper jeg husker rett nå, da..) Eneste muligheten rypen bevisst/instinktivt kan påvirke fjærskiftet på høsten er å plukke av seg mørke sommerfjær. Det ser man ofte hvis det kommer snø - det ligger mørke fjær (ofte i dokkgroper) som rypene har plukket. Det er iallefall sikkert at det ikke vokser mørke fjær ut i oktober/november... (Og rypen er selvfølgelig hvit på buken og vingefjærene hele året)