C.E.A.

Lite klargjørenede svar over her. Store hjortebukker er normalt ganske feite før brunsten, da er fettet hvitt eller kanskje lett gul/hvitt. Når disse går inn i brunst så blir det veldig lite beiting, bare sjekking av damer, vomma er ofte nær tom. Dette fører til at de tærer på fettet de har lagt på seg igjennom sommeren og tidlig høst, når dette fettet blir tært på så blir det rødlig, tilslutt er det noen ganger mest som ei rød tykk "hinne" igjen. Ser en som nevner lukt over her men kjøttet lukter ikke det er kun hvis man får overført skitt fra skinnet under flåing. Kjøttet bærer selvsagt også preg av å være utarmet og tørt men der er ingen brunstsmak hvis man flår og slakter renslig. Dette er mine erfaringer utifra et betydelig antall brunstbukker. -----

At hjorten svømmer er et godt kjent fenomen eller sannhet om du vil. Der finnes nevnt i eldre nedtegnelser at hjort har svømt over 20km for å komme til ei øy på nordvest-landet, har ikke artikkelen foran meg men mener det var rundt 25km. Som viltansvarlig i kommunen var jeg engang med og hentet en hjort på Røvær uti havet her, den stod på en mindre holme og hoppet i sjøen da en båt kom nær, den fortsatte da vestover og der er det kun Shetland eller Vinland den kunne nådd. Heldigvis så tok båtføreren et tau i den og tok den inn til hovedøya hvor vi hentet den og bragte den til fastlandet. Folk som jobber på båter som går i fjordene ser ofte hjort som svømmer. I siste del av 1800tallet så mente de samtidige som skrev noe om hjorten at bestanden i Sveio kom fra Stord etter at ulven nær var utryddet. Dette utifra at bestanden avtok sterkt på Stord og tiltok i Sveio. Som nevnt over her så er det jo åpenbart ved svømming at hjorten har inntatt utallige øyer på kysten vår. Husker godt at jeg for mange år siden skremte en liten flokk med hjort på område som var omgitt av et hestesko-formet vann, dyrene satte rett på vannet og svømte over til motsatt side. Dette er nok helt dagligdags for hjorten hvis den må. ----

Ville bare kommentere dette med å skyte bak bogen, det går oftest greit hvis man holder rimelig høyt men problemer kan lett oppstå hvis dyret står litt skrått mot en uten at man ser det og man plasserer skuddet midt på eller lavere, Lungene går opp bakover i en spiss og man får bare skutt igjennom ei lunge og under den bakerste, da kan man få et ubehagelig langt ettersøk. Som Mauser68 skriver så skyt 1/3 av dyrekroppens høyde ovenfra og litt bak i bogen ikke 5cm bak bogen. Da har man mest å gå på og det er alltid viktig ved skuddplassering, det er ikke alltid ting er slik man trodde og mente å se. For meg er det en meget viktig del av jakta å analysere skuddet og dets plassering etter slakting, enkelte ganger ser man hvor utrolig heldig man har vært, bare cm skilte mellom lykke og katastrofe. Man lærer mye av slike analyser. ------

Dette er en evige diskusjonen ser det ut til. Vet ikke om det har noen hensikt å en gang til prøve å skrive noen ord om temaet. Jeg er bare en synser jeg som alle andre men der er noen fysiske lover man må ta hensyn til. For det første så er det ikke kula sin feil hvis den holder sammen i en klump og ikke splintrer nevneverdig, da er og blir det situasjonen og skuddplassering som har skylda. Med situasjonen mener jeg bl.a. hvor langt hold det var, var dyret vârt på folk, var det skremt o.s.v., altså adrenalinmengden i blodet. Dyr skutt på relativt lange hold som ikke på noen måte er skremt faller oftest langt raskere etter skuddet enn dyr skutt på korte hold. På korte hold tror jeg de også får med seg smellet og blir skremt av det, veldig ofte får man "langholds" effekt med bruk av lyddemper. Mye av blodslått kjøtt skyldes hvor mye dyret beveger seg etter skuddet, om det løper eller ligger og bakser på bakken, skyter man av ryggen så faller dyr i smellet og blir oftest liggende i ro og man får normalt veldig lite blodslått kjøtt. Når kula går igjennom viltet så sprenger trykkbølgen ut melleom muskellagene og hvis dyret beveger seg mye etter treffet så blir disse utsprengte områdene ofte ganske blodfylte, det ser ut til at feite dyr er mindre utsatt for slike blodansamlinger enn magre. For det andre så kan ei kule som splintrer mye lage masse sår og rifter som lett blir blodfylte nesten samme hvordan situasjon og treff er, så slike kuler bør man unngå, spesielt i høye hastigheter. Men så er det dette da at hastighet ofte er til stor hjelp for oss jegere og gir øket hydrostatisk sjokk eller hva det nå heter. Så løsningen er ei god kule i en respektabel hastighet etter min mening, jeg kan ikke si at min og mine venners erfaringer tilsier grove kaliber i lave hastigheter. Heller seige gode kuler i en anstendig hastighet i mer vanlige kaliber , 6,5 til .338. Større diameter gir også større smell etter min erfaring men det har selvsagt med kruttmengde å gjøre også. Så hvilke kuler som går i splint kan vi gjerne diskutere og unngå å bruke, derimot så betyr ikke kula noe nevneverdig hvis den holder seg i en klump, da er det helt andre ting som påvirker resultater og ikke hvem som laget kula. Enkelt ?, ja det er slik jeg har opplevd det etter nær en såkalt mannsalder som meget aktiv hjortejeger med utpreget interesse for gode jaktkuler. De som har skutt et dyr vet alt, så avtar det etterhvert -------

Masse kreative løsninger her, jeg har i mange år brukt slik teleskopisk lur. Men det er mye som skal klaffe for å lykkes med brøling, f.eks. så kan man normalt gi opp å brøle til seg en bukk som går med koller med mindre man er kloss innpå den, Det er som regel bukker på søk som er passe kranglevorne man får fram. Ser en som skriver at der er mange brunstgroper i terrenget ???? regner med at han mener sølegroper. Ei brunstgrop er oftest på størrelse med et vanlig badekar eller mindre, sølegroper kan være ganske svære og har helt andre funksjoner nesten hele året, unntatt på kaldeste vinteren Se denne fra i mai viewtopic.php?f=21&t=3594&p=29075&hilit=brunst+i+april#p29075 -------

Som trådstarter så jakter også jeg endel i Sunnhordland og har gjort det veldig lenge. Problemet er ikke at man skyter en og annen stor bukk eller kolle. Det er og blir to ting, det ene er at altfor mange skyter koller og lar kalvene gå fordi de har betalt altfor mye for løyvene og at de skyter det første og beste de ser. Og koller med kalv er jo de letteste byttene fordi de ofte går på eller nær innmark. Det andre er mattilgangen hele og/eller i perioder av året, blir det for mye hjort så går vektene ned, de må "sloss" mye mer om/for maten og de må bevege seg mye mer for å få tak mat. Det behøver ikke å være formye der du jakter men rundt i distriktet og hjorten trekker jo mye mer enn man skulle tro. Som noen er inne på foran her så hadde det kanskje vært bra med noen tøffe vintre, det kunne nok ryddet bort mange skrapdyr, men tross alt så er det bedre å skyte dem enn å la den sulte ihjel. Har hørt rykter om at man i Kvinnherad har forstått dette og at kommunen lar ungdyr/skrapdyr under en viss vekt gå utenom kvoten, veldig fornuftig spør man meg. Så slutt med dette gnålet om gener og avlsdyr, det har tilnærmet ingenting med dette å gjøre. Kort fortalt så er det hvor mye dyrene må jobbe for å få nok mat, d.v.s. tetthet i forhold til mattilgang igjennom året og hvor mye dyrene må forflytte seg, da bruker de jo mye energi. En annen ting er jo at kaldt regn hele vinteren nok tærer hardt på de svakeste dyrene men de hangler igjennom og blir skrapdyr. Tørrfrost og litt snø er nok sikkert tross alt bedre for hjorten enn mye kaldt regn, i slik regn så bruker de veldig mye energi bare for å holde seg varme og til å tørke pelsen i oppholdsvær -----

Forstår jeg deg rett at hele nevnte område er med i et storvald? Hvis det er slik så er det ikke noe problem om du jakter på felles utmark, når alt er med i samme vald så er alt som skjer innen valdet kun privatretslig, unntatt hvis man feller dyr utover kvote og andre lovbrudd. Når så din grunneier eier 75% så må han jo ha rett til å jakte på 75% av felles utmark i samme vald. Hvis den andre eieren ikke er med i (stor)valdet så kan ingen jakte på nevnte areal hvis ikke begge har skrevet under på søknad. Dermed kan altså en eier i et sameie stoppe de andre eiernes jakt, løsningen kan ofte være å danne grunneierlag, da vil flertallet bestemme. ---------

Stemmer det jeg kontaktet en tysk side som solgte utstyr til Hensolten men etter litt att og fram fikk jeg vite at solblenderen ikke gikk på Zeiss. Min løsning var billig og enkel : tok ei vanlig rødspritflaske med matt overflate den er passe stiv og passer perfekt innpå. Tapet den med matt svart gaffatape(?) utenpå. Praktisk men ingen skjønnhet. Jakter nå med min 72mm på tredje sesongen men har aldri hatt behov for nevnte sol/måneblender men så lav kan kanskje månen bli? --------

Krag Elgriflene M48 og 51 ble laget i vanlig 8x57IS men etterhvert så ble de slarkete i låskassen av denne ammoen, derfor lanserte Norma i 1958 (59?) Moderatpatronen som en nyhet Jeg har annonsen fra denne lanseringen. Opp igjennom årene så har mange feilaktig skrevet at Kragene ble laget i Moderat men det var jo vanskelig når patronen kom 10år etterpå. Håper alle nå har fått dette med seg, en feil som er skrevet 2 ganger eller mer blir lett en sannhet. -------

Vil bare si at dette var en meget fornuftig tråd kunne ikke skrevet det bedre selv, jeg har lenge prøvd å mobbe disse bukke-mulla'ene, der er fryktelig mange som trøster seg med at man skal spare alle bukkene, dråenes trøst spør du meg. Hvem er det man sparer de til?? Jo vi bør ha noen store bukker men der er grenser hvor mange. ------

En litt snirklete R er den første Rødfos merkingen før 1898, der finnes en mengde mindre varianter av denne R'en. De som er merket 68 og stjerne er ikke uvanlige, kun de med årstall. 68 skal etter sigende være % med kobber i legeringen

Ser hva du skriver men det er vel som ellers i livet at erfaring over lang tid oftest gir bedre løsninger, derfor er det greit at man underbygger det man skriver med hvilken erfaring man har så får jo andre dømme om det er noe fornuft i ens erfaringer. Jeg bruker å si : Den som har skutt ett dyr vet alt, så avtar det etter hvert I realiteten så er det jo det at dess mer man lærer og forstår dess mer forstår man hvor uendelig stort temaet er. Ser enkelte slakter hjort uten kniv, det er ikke noe problem, jeg gjorde også det for lenge siden, men man skal være veldig rein på hendene hvis man skal gnue skinnet av. Derfor bruker jeg flåkniv på hele sidene idag, river selvsagt av ryggen. Og da ser det oftest slik ut: ------

Litt nostalgisk dette for meg, jeg var overivrig samler av norske patroner inntil for ca 15 år siden. Bl.a. var jeg veldig ivrig på merkinger og kuletyper av 6,5. Dette var litt spennende fordi masse hylser ble omladet bl.a på Norma slik at man kunne finne et veldig spenn i årstall på merkinger i samme lott. De merkingene jeg husker som var sjeldne er: 1909, 10 og 11 merket N P (ikke R P) Hylser med stjerne istedenfor lott nr. i perioden 1924 til 38, unntatt 1925 som er mer vanlig. Korte blykuler slik du nevner er kalles Junior, der var noen med en rund lite blykule som er Korthold, disse er litt uvanlige samme for en meget kort mantlet, form nesten som ei tennhette, meget uvanlig. Blyspissene du nevner ble vel kalt stor og liten blyspiss. Ellers så er vel fremdeles signalpatroner sjeldne, med ringer presset rundt hylsa 1, 2 eller 3 ringer etter fargene hvit, grønn og rød. Stålhylse 1945 er vel også uvanlig, og grønn trepropp, må ikke forveksles med blå som finnes i mange nyanser. Amf er svenske hylser som i hovedsak kom til Norge etter krigen Norma laget en mengde kuler til det sivile markedet, her og er mye artig, jeg solgte min kuleeske-samling til Norma for mange år siden. -------

Angående det du skriver "beagle" så har heller ikke jeg noen gang merket noen usmak av brunstbukker, heller ikke tegn til lukt av kjøttet når det er ferdig flådd. Jeg bruker ikke kjøle, i veldig mange år brukte jeg kjelleren som ligger over bakken med store vinduer som ble dekket til, nå har jeg bygget er stor garasje hvor der er små tildekkede vinduer og to vegger er i betong. Foruten vifter mot kjøttet så har jeg to vifter i ventiler som suger ut luft. Etter to - tre dager så ser og lukter jeg jevnlig på kjøttet om det bør nedskjæres. Bruker å ettermodne steiker og biff i et kjøleskap noen dager. Dette ble litt vekk fra tråden men ment som gode råd til andre. Så "beagle" : jeg ser ingen grunn til at dere skal fortsette å flå av hele buken på brunstbukker, det har rett og slett ingen hensikt og medfører fare for at man får allslags spennende bakterier og skitt på kjøttet på vei hjem. -----

Nå har ikke jeg skutt så mange brunstbukker men det må nå være langt over 50 etterhvert, som slakter (ikke kjøttskjærer) i yngre dager så mener jeg at jeg vet og kan endel om kjøttbehandling. Har også flådd endel bukker for andre. Det meste "beagle" skiver over her er IKKE god behandling av kjøtt. Hvis man flår av hele buken på et dyr i skogen så vil det blir fryktelig mye smuss og skitt på det avflådde feltet før man er hjemme og det må jo være verre enn alt. Ferskt kjøtt er nesten som en magnet på alt skitt som det kommer i kontakt med det. Beholder man skinnet på så kommer ingenting borti kjøttet og sterke brunststoffer trekker ikke igjennom skinnet. Det eneste man risikerer å få tilsmusset er da en cm av buklista og den kan man ofre når man er ferdig å flå. Jeg flår konsekvent med proff flåkniv og prøver etter beste evne å holde den rein, kommer der noe hår etter andre partikler m.m. på kjøttet under flåingen så skraper jeg det vekk men kniven umiddelbart. Jeg bruker kun litt vann innvendig når dyret er ferdig slaktet, etterpå bruker jeg rikelig med tørkepapir der hvor jeg har spylt. Henger dyret i et stor kjølig rom med 2 bordvifter som blåser fra hver sin retning mot slaktet, tidlig i jakta tar vi på viltnett etter et døgn eller halvannet, og fortsetter med vifter på svakt Jeg tror mye av det "beagle" forteller om over her er et eller annet gammelt hedensk rituale som ikke har noe med god kjøttbehandling å gjøre. Derimot må jeg få prise innlegget til til trådstarter "HS Precision" så langt jeg kan se: tvers igjennom skikkelig faglig innlegg om behandling av viltkjøtt, veldig bra!!! ------

Interesant dette, men hvordan viste de at dette var Hitrahjort? De hadde vel ikke gentester på den tiden? Den ene teorien er nok like god som mange andre.(Hos oss har Hitrahjort vært synonymt med småhjort- de siste 50 årene ihvertfall) Men hjorten er en resurs som en må bruke. Derfor skyter vi den når kjøttet er av bra/noen lunde bra kvalitet. Er jeg bare ute etter trofe, kan jeg skyte 12-14 spiringer fra garasjen, litt ut i november. Da er de utsultet og kommer ned på innmark. Fult så enkelt er det ikke før brunsten........ Hitra var eneste plassen der var hjort på den tiden i det området og i alle tider hadde enkelte svømt fram og tilbake til fastlandet, men nå eteblerte de seg der inne. Dette fra en samtidig beretning ca 1880. Et annet døme på det det samme er de skotske hjortene som ble sendt til NZ, hva ble de, jo veldig store ------

Angående GPS forsøk så har det vært drevet i mitt distrikt i flere år, der har vært endel problemer med å få klavene til å falle av men vi har fått et bilde som nesten gjør oss like kloke, trekk går i alle retninger spesielt vår og høst: http://prosjekt.hihm.no/hjort/haugalandet.htm Angående forskning på gener så hadde jeg kontakt en en lege i Odda som hadde mye kunnskap, han hadde noen veterinærer som nære venner og han hadde lest veldig mye litteratur om bl.a. hjorten på NZ. Han fortalte at på storfe så regnet forskerne med at 15% av resultatet kom fra overførte gener fra mor og far, altså 7,5% fra hver !!!!!!! Under kontrollerte forhold hadde man kommet til at brunst hos koller ble fremskyndet med inntil 5 døgn med store voksne bukker kontra ungbukker, altså nesten ingenting. Jeg har spart mange bukker i min tid, har faktisk både bilder og film av flere av dem, men man må ikke bli helt idiot og lire av seg en masse tull og tøys om gener og mye annet for å underbygge hvorfor. Man sparte den for at det føltes rett der og da, det holder. Men som Solheimen skriver så blir det litt fånyttes når naboen skyter den ved første anledning. -----

Ser at det muligens mest var straffereaksjoner som var temaet her, men det er så gøy å diskutere bukkereligion. Ser der er mange synspunkter her og hva som er det rette vet man kjanskje om 20 år, eller rettere man tror nok da også. Når vi ser hvor mye hjorten forflytter seg så vet men jo ikke om de dyrene man "sparer" (egentlig ikke klarte å lure) kanskje er 2-3mil borte kort tid etterpå. Tror mange mener å ha funnet en vidunderløsning men så er det bare at andre forhold får hjorten til å samles der, de jakter, i brunsten. Slike brunstplasser kan flytte fra et år til et annet mens noen er stabilt gode. Mange ganger har dette mengden menesklig ferdsel å gjøre. Jeg tror ikke man kan lage en brunstplass med avskyting men det er en god følelse å tro det. Ser "Asterix" skriver om bukkene i Ungarn. Jeg er ganske sikker på at om man tok noen dyr fra Ungarn og slapp dem ut på et middels godt norsk terreng og lot dem leve helt vilt så ville disse fort blitt veldig like de norske både i kropp og gevir (de neste generasjonene). Det ble jo forsøkt på ei øy i Nord-Trøndelag tidlig på 1900tallet. En annen ting som jeg har skrevet før engang etter at jeg har fordypet meg i det meste (alt?) som er skrevet om hjorten i Norge de siste århundrene : Rundt 1870-80 da de store rovdyrene, spesielt ulven, var forsvunnet på fastlandet på nordvest-landet, da begynte hjort fra Hitra å etablere seg på land og man opplevde slaktevekter på opptil 180kg på disse "degenererte" Hitrahjortene.= MILJØ og TILFELDIGHETER Må også ta med at da vi jaktet på 70 og tidlig 80tallet så hadde nesten alle kollene store fine kalver men det var kun ytterst sjelden vi så eller hørte store bukker, så hvordan det gikk til vet ikke jeg, vårherre? -----

Jeg synes regelen om 10.okt er ganske surrete jeg, er rimelig overbevist om at uhyre få koller er bedekket før denne datoen, hvis det var det man ville oppnå. Så om man skyter storbukk 10.sept eller 10.okt er nok et fett. De aller fleste bedekninger skjer nok i andre halvdel av okt. og endel enda senere, der kan nok være endel brøling og aktivitet tidligere men neppe særlig parring. Det er kjekt og ha noen større bukker i et terreng men der er grenser på hvor mange man behøver, tenk hvor mye vinterbeite en bra bukk trenger og den er jo utvokst og blir ikke større, ungdyr gir jo mye mer tilvekst. En bukk kan nok parre et drøss med koller, se hvor mange værer bonden som driver med sau har : 1 pr 30-40 sauer. Videre så må man slutte å skrive om gener, i utgangspunkt så tror jeg 99% av alle norske bukker har gener som kunne gjordt dem store hvis de hadde hatt litt flaks spesielt det første leveåret. Det er miljø og tilfeldigheter som styrer det aller meste. Man kan se i de områdene som hjorten er relativt ny der blir bukkene ofte skikkelig store fordi de er få og kan velge den beste maten og de beste oppholdplassene hele tiden, ingen krangel om noen ting. Andre steder med stor tetthet må de hele tiden konkurrere om beite og andre goder og slaktevektene går drastisk ned, husker midt på 1970tallet at jeg skjøt en spissbukk på 75kg og flere på 65-68kg, idag er vi glad når de passerer 50kg. Husk også at en 3,5åring har samme genene idag som den har om 7-8 år. Bruk sundt vett det er, som ellers i livet, oftest det beste. -----

Det er ofte vanskelig å se hva som er hva hvis det er et enslig dyr. Som nevnt over her så kan snuten være en ting å studere, smalkollene (1,5års) har en ganske spiss og relativt kort snute, mer femi om du vil, en godt voksen kolle har en mer rektangulær hodeform og det er oftest ganske langt og det har ofte mer markerte trekk. Men så har men 2,5 og 3,5 års som blir en mellomting. En annen ting som kan gi en pekepinn på ung hjort er at de oftest har litt "tutræv", d.v.s. at ryggen knekker litt ned v/hoftebeinet og knekker ganske markert inn under halen, det er nærmest som en liggende bred V. Voksne dyr har oftest en mer rund form på låret og bakkant går mer loddrett ned det første stykke, nærmere en 90graders vinkel mellom oppå og bakkant på låret. Krøkkete å skrive dette men håper dere forstår hva jeg mener. Men det viktigste er erfaring, når man ser koller av markert ulik størrelse, se også etter åpenbare forskjeller i kroppsformen og de ulike delene av kroppen. Da blir man rimelig sikker etterhvert men helt sikker blir man aldri. ----

Jeg har hatt endel jaktkniver opp igjennom har vel lagt ut litt om det før, idag er det en Gerber lst magnum som er førstevalget, den dekker de fleste behov i marka for meg. Kan brukes til alt jeg trenger men selvsagt ikke best til alt Hjemme har jeg en flåkniv som jeg brukte til å flå spekalv når jeg jobbet som slakter tidlig på '70 tallet, og jeg tar så og si alle hjort og rådyr hjem og flår der. Den med treskaft, ca 12cm blad. Den med kunststoff skaft er siste utgave av samme men dessverre gikk disse ut av produksjon for 2-3 år siden, jeg klarte å spore opp noen få til venner og kjente dengang og har et par igjen fremdeles. Regner med min gamle holder i min tid. En annen kniv jeg har brukt mye og som jeg er meget glad i er Gerber Armorhide 425 men disse gikk ut av produksjon tidlig på '80 tallet, se under Dette er mine favoritter -----

Jeg ville aldri flådd rådyr ute i skogen, eneste unntak kunne være i dyp snø og kaldt vær. Et varmt nyflådd vilt vil nærmest virke som et trekkpapir på all smuss og skitt det kommer i nærheten av, det er meget vanskelig å bære slik at det ikke kommer borti noe. Rest-blodet vil tildels være lett flytende og grise til slaktet, kanskje spesielt om man bærer det i plastsekker. Stort sett : det blir et griseri ! Nei behold originalinnpakningen (skinnet) på da behøver man ikke å være så redd skitt i skogen. Ser noen bruker å henge dyret etter halsen og flå med vomma i, på den måten får man lett mye søl bakover mot/på lårene f.eks. ved avskutt spiserør etc., tror jeg vil anbefale å henge dyret etter hasene/bakføttene. Jeg har som nevnt tidligere laget en DVD om klassisk slakting(flåing) av hjort som jeg selger for 120kr inkl. frakt om noen skulle trenge en. ----

Angående lys på ettersøk så kan jeg fortelle at lokalt så har vi en ettersøksring som er endel et interkommunalt hjorteviltutvalg. For endel år siden gjorde vi der et vedtak om at ettersøk organisert av denne ringen var offentlig ettersøk og man kan bruke lys om nødvendig. Jeg vet at de som får meldingen i ringen kontakter politiet hvis de regner med at de må bruke lys, og forteller hvor de skal. På den måten slipper man unødige episoder. Om det juridiske her er etter boka skal jeg ikke uttale meg om, men det sparer nok enkelte dyr fra unødig lidelse og mye kjøtt blir berget. ----

Har det veldig travelt med jobb for tiden men må bare få skrive noen ord her. Har skummet det som er skrevet foran, ser alle er forferdet(?) Hvis ikke drivjakt på hjortedyr blir forbudt nå så vet ikke jeg, det er ganske utrolig hva en norsk rett kan få seg til å uttale. Hvis en ørliten fare for skadeskyting skal gjøre det ulovlig, hva da med nevnte drivjakt eller meste av all jakt for den del, det må jo være lovbrudd???? Hva med rypejakt, hvor mange fugler flyr sin vei etter en situasjon med en jeger hvor det er løsnet skudd, hvor mange er skadet?? Lavere kaste det kanskje? Burde ikke de som dømmer en slik dom bli tiltalt for grov uforstand i tjenesten, eller er de fredet? Nå MÅ NJFF ta et skikkelig tak og få ryddet bort avundsjuke bygdetullinger fra norsk rettsvesen. Hva om dommere og andre impliserte har like lite kunnskap om andre saker de dømmer i, ja da kan man lett trekke paralleller med en mengde land vi ikke liker å sammenligne oss med. DN v/Sørensen skuffer meg også men han innrømmer jo overfor meg at han aldri har har vært ute på jakt etter at sola har kommer litt langt vest. Har man kun sittet på en stubbe om formiddagen i elgjakta, ja så skal man ikke forvente at man forstår hvordan hjortejakt foregår på det meste av vestlandet. Og jeg som kom i skade for å skryte litt av han sist jeg snakket med ham, at bildet var blitt litt mer nyansert og litt i rett retning etter deres svar på henvendelser den senere tid. ------