C.E.A.

Takk Tron ! Hyggelig at andre har tildels samme oppfatning som meg her. Men burde ikke vi som får kalle oss "viderekomne" oftere skjære igjennom når noen spør hvilket kaliber de bør kjøpe. Ved slike spørsmål så blir det ofte raskt 30-40 svar og det kan umulig være enkelt for en nybegynner å velge. Min enkle mening og sikkert mange med meg, er at man bør starte med et kaliber som man får patroner til overalt og som i normale våpen gir lite rekyl. Hvis man da ikke har et stort støtteapparat rundt seg men da behøver man ikke å gå særlig utenfor dette for å søke råd heller. Jeg mener vi bør råde ferskinger til kun å kjøpe de gamle norske militærkaliberne, 6,5x55 , 308W og 30.06. Så kan de heller ta steget videre når de er modne for det. Vi burde vel laget en egen nøktern tråd om dette temaet og ikke rote til denne om 8x57IRS. Håper noen føler seg kallet.

Ikke for å angripe denne tråden men et hjertesukk om kaliberdiskusjonene generelt. Hva er forskjellen i praksis på .308win, 30-06, 8x57 o.s.v. , o.s.v.? Jeg har aldri sett noen forskjell, bruker man ei god kule og plasserer den der den skal så virker vel alle såkalte standardkaliberne likt og er der ulikheter så finnes de like mye internt for hvert kaliber. Når man legger ut i det vide og brede om at et kaliber er bedre enn et annet kaliber i samme klasse, ja da har man bare ikke prøvd nok. Det virker som religion dette med kaliber for mange, men dyrene bryr seg hverken om hva som står i hylsebunnen eller om hullet i pipa er 7,62 eller 7,92 eller andre lignende. Det blir vel ramaskrik nå

Vet ikke om denne burde være et annet sted, men prøver her. Jeg har i endel år samlet historikk om hjorten lokalt på Haugesundshalvøya og litt nordover/innover og føler nå at jeg har kontroll på det som finnes i trykte kilder, begynner derfor sammen med en kjenning å skrive dette i disse dager i håp om at det blir ei bok. Tillel må jo bli: "Hjorten på Haugesundshalvøen og tilliggende herligheter opp igjennom tidene" Det hyggelige med området her er at det inntil for få år siden ble regnet som sørgrensen for hjorten i kongeriket, derfor er det nevnt i de fleste undersøkelser og artikler om hjorten. Det jeg hadde satt stor pris på var om noen i området her har sikre opplysninger og f.eks felte dyr men også alt annet relevant stoff om dette prektige dyret, fra denne regionen. Spesielt gamle bilder herfra er meget kjærkomment om de har noe med hjorten / jakten å gjøre. Foruten det som normalt kalles Haugalandet så tenker vi å ha med noe fra Kvinnherad, Stord, Bømlo og Tysnes, da man tror at disse bestandene har hatt endel utveksling opp igjennom tidene. For enkelte kommuner så finnes der veldig lite opplysninger spesielt i ytre strøk av fastlandet. Håper noen sitter på spennende ting vi kan låne.

Det blir mye ordkløyveri og litt misforståelser. Tror jeg får si mitt spørsmål (og min mening) kort slik: Jeg forstår ikke hvorfor man skal være tvunget til å skyte hjortekalver. Det var det jeg mente som tema for denne tråden. Jeg skyter kalver selv når jeg må og da spesielt hvis mora er død eller skal dø. Men de kalvene som har mor synes jeg det er tull at man skal være nødt for å skyte bare for at......???, la dem bli 1,5 år eller eldre. Og for siste gang : dette har ingenting med fryseboksene mine å gjøre.

Jeg vet ikke om siste innlegg og et par foran her er tilsvar til det jeg har skrevet på denne tråden eller om det er at folk ønske å fortelle hva de selv gjør ? Å kalle dem som ikke forstår hvorfor man skal være tvunget til å skyte kalv, for å være opptatt av å fylle fryseren , ja da bommer man litt. Det er ene og alene et ønske om å utnytte resursene og det gjør man best ved å skyte hjorten når den er ca 1,5år, et liv er et liv. At kalvekjøtt er god mat er helt greit men det er dårlig utnyttelse av resursene!! Regner med at disse kalveskytterne foran her også tar all fisken som yngel, det er en uting å la fisken vokse opp og ikke minst: de fleste fiskene dør beviselig meget unge, uhyre få blir store.

Det var nå hyggelig at der endelig ble litt respons på denne tråden. Jeg vet ikke om jeg uttrykte meg uklart men folk må bare skyte så mye hjortekalv de vil for meg, men jeg kan ikke forstå at man skal være tvunget til det. Der er ingen gode argumenter for en slik tvang, alle gamle argumenter en avsannet. Men skyter man ei kolle ja så skal man for all del ta kalven (eller motsatt rekkefølge). Jeg er så gammel at jeg hadde jaktet lenge før reglene om å skyte kalv kom og har aldri forstått denne tvangen. Det verste er jo at argumentene de har brukt for å rettferdiggjøre dette er beviselig feil. Sist jeg snakket med Langvatn (hjorteforskeren) om temaet så kokte det ned til morløse kalver fra hans side også, det var kun de det var viktig å få skutt. Så la oss linke kalv til felte voksne koller, at kalv skal utgjøre minst 50% av disse.

Jeg liker ikke krav om mer papirer, kurser m.m. men slik samfunnet er idag så skal det jo være dokumenter, datablad og fagbrev/kursbevis på tilnærmet alt. Min tanke var at en slik ordning var lettere å svelge "for de som har noe med det". Da kan man vise til en slik ordning overfor opinionen og andre interessegrupper og si at dette er under kontroll. Om det nå skulle bli noe i den lei så bør jo de som beviselig har drevet med dette lenge slippe unna i første omgang, men mange ville sikkert tatt et slik kurs i egen interesse. Uansett hvor lenge vi holder på så er der alltid noe å lære, nesten samme hva det gjelder.

Det ser jo bra ut dette, endelig etter alle disse år så ser det ut til at nattjakt på hjort blir stue-rent. Jeg har selv jobbet med temaet lenge, snakket med juristene i DN og faktisk fått takk av dem for å komme med fornuftige innspill og oppklart enkelte myter. Etter en artikkel i siste Villmarksliv har jeg snakket med alle som er nevnt i den, (unntatt Moen) og det er hyggelig å se hvor opptatt de har blitt i denne problemstillingen den senere tid. Så la oss håpe at DN forstår at all jakt i kongeriket må anses som ulovlig hvis den jaktformer som beviselig har minst skadeskyting skal være ulovlig i de aller fleste tilfeller. Jeg vil jo betegne Politiets arbeid i de sakene jeg har hørt om bør komme inn under "Grov uforstand i tjenesten", de er jo ikke her for å lage egne lover men for å håndheve eksisterende. Min hellige overbevisning er at Politiet bruker slike saker for da har de gjordt noe med : ulovlig jakt. Problemet er at de som driver utstrakt ulovlig jakt er vanskelige å ta og det krever mye resurser, og min erfaring er at de ikke legger to pinner i kross for å ta dem heller. En stakkars hjortejeger o.l. har jo ikke gjordt noe galt og han stikker ikke av men blir på skuddplassen og er et enkelt bytte for Politiet. Har sett nevnt at det blir uttalt at mye av den ulovlige jakten forgår om natta, det gjør jo innbrudd , voldtekter og mye annet, skal man da mistenke alle som ferdes ute om natta for å være gangstere, voldsmenn o.a.. Det er jo slik jegerne blir behandlet enkelte steder Har selv drevet meget aktivt nattjakt på hjort i ca 25 år og mener å ha lært litt. Jeg ønsker ikke å oppfordre jegere til å jakte i dårlig lys før de har en viss erfaring med jakt på dyrene det gjelder, man skal også ha meget god optikk og ha fått utlevert godt nattsyn fra Vår Herre.Man bør(skal) også bruke demper, mest for å beholde nattsynet men også for å unngå å uroe/skremme eventuelle naboer m.fl. unødig og ikke minst at erfaring viser at dyrene oftest oppfører seg roligere etter skuddet ved bruk av lyddemper. Det viktigste er å kunne vente til dyrene er så nær så mulig, men ikke under rundt 15m, før man skyter. Skal man skyte på over ca 60m så bør det være meget godt lys, 80 -90m bør være maks. uansett hvor lyst det er om natta. Og: Det er alltid en råd med de dyrene man ikke har skutt på. Jeg fremmet et uformeldt forslag overfor NJFF: At man kanskje skulle lage kurs hvor man gikk igjennom nattjakt, begrensninger og fordeler, utstyr og mye mer. Så kunne kanskje fremtidens nattjeger ha et kursbevis lik glattkjøring med bil og mye annet. Så får vi bare håpe at vi ikke er kriminelle neste høst.

Dette med nedsetting av minsteareal kan noen ganger virke litt skremmende men så lenge det ser ut til at bestandene stort sett vokser så bruker det å gå greit. Man må huske at 50% regelen kan/skal brukes begge veier. D.v.s. at man faktiskt kan bruke 900da på områder med liten tetthet, når minstearealet er 600da og man kan tildele 2 dyr på 600da et annet sted i samme kommune hvor bestanden er veldig tett med mye skade. Det man etterhvert bør benytte mye mer er vel å ha en mer differensiert tildeling utifra skade på åker, eng og skog etc. samt trafikkprobelmer (påkjørsler). Det har altfor lenge vært for mye likhetsprinsipp at alle skal ha samme tildeling om der er minimalt med dyr eller at det auler i området. Som en tidligere lokal viltnemdsformann sa i et møte i Hvorteviltutvalget : "Der trenge jo ikkje å vara dyr, dei kan jo selja løyvene"

Jeg var ute på jomfrutur med NF kulene idag, 180grs i .300winmag, jeg leste advarselen, men etter å ha målt kulene med mikrometer så ladet jeg med N15 : 75, 76 og 77grs. Det var veldig sur vind og kun et par-tre grader men jeg så ingen tegn til trykk i mi børse. Så hvis det ikke endrer seg i varmere vær så ser det ut til at vanlige data virker greit for meg, Satte kulene til en OAL på 91mm og har fremdeles endel friflukt (4-5mm). Presisjonen ble ikke som håpet men jeg hadde problemer med å føle avtrekkeren, ganske "vasskaldt" som det heter her. Jeg vil selvsagt ikke råde andre til å gjøre likedan men bare fortelle at i min Rem. 700 m/26" Duglas pipe så ser det foreløpig ut til at vanlige data for kulevekta kan nyttes.

Dere mener vel EAW, det er jo Landrø som er importør, tror de har bra lager. Fikk nettopp kjøpt 30mm ringer til Leupold baser der, tror få vet om disse ringene fra EAW, etter min mening de beste man kan få til amerikanske baser, men koster 1550.- for 30mm.

Tror jeg vil forme svaret mitt til denne problemstillingen slik : La gubben få de 5000 og be ham legge til resten så han får seg en topp kikkert, som han har stor glede og nytte av resten av livet +++ Her på sørvestlandet hvor mange driver nattjakt i betydelig grad så er det Zeiss 3-12x56V(m/lys), alle de jeg kjenner, bruker. Unntatt de som har 6-24x72. Jeg har vel hørt om noen som bruker S&B , Swaro. og Meopta også men de er få. Der er minimale forskjeller her ihvertfall så lenge der er lyst nok til et forsvarlig skudd. Men av en eller annen grunn så ender de fleste på Zeiss til slutt.

Jeg hadde for ca 25 år siden en 9,3 som var litt rom i kammeret slik at hylsene ble noe mishandlet av stadig helpressing, i mangel på noe bedre brukte jeg en 9mmPara sizer som neck-sizer, det fungerte helt topp etter hva jeg erindrer.

Det er nok ganske sikkert FN patroner du mener, disse hadde vanlig cullot men pappen bar byttet ut med aluminium, mener det var i tiden rundt 1960 disse var i salg. Raufoss produserte også haglpatroner i hel aluminium men det må vel kalles et forsøk, Av RA så finnes der 2 typer, den eldste ligner veldig på messinghylsene deres og har RAUFOSS AMM.FABRIKKER" i bunnen og kjent i kal 12 og er trolig eldst, de andre er merket"RAUFOSS MADE IN NORWAY, disse er normalt kun i kal 16 men jeg mener der dukket opp en i 12 også (?) De i 16 finnes i flere farger, de ble eloksert, foruten normal ubehandlet alu. så finnes de i gullfarge. Andre farger finnes kun i et eks. av hver, rent forsøk. Det er lenge siden jeg holdt på med slike ting men mener det var på 1950tallet (tidlig?) de ble produsert. Forsøket ble skrinlagt fordi alu. ikke gikk tilbake slik messing gjør etter avfyring og viste jeg å lett klebe i et ru kammer, der var mange gamle hagler på den tiden. Elokseringen i ulike farger var et forsøk på å motvirke denne klebingen uten å lykkes nevneverdig.

Synes det går litt tregt her på Kammeret, håpet mange flere hadde noe å dele med andre, det ser jo ut til at rødfis i lyddemper er det store temaet ?? For endel år siden fikk jeg fatt i en fin benkeplate i rustfritt som var ideell til å ha viltkjøtt på før og etter skjæring. Man bør jo ikke skjære direkte på rustfritt så jeg fikk fatt i en brei eikeplank som jeg monterte to rustfrie rør under. Disse rørene går da inn under plata i huller boret i ramma. Når skjæreplanken ikke er i bruk henges den etter et hull i hver rør. Viser til bilder under. Benken er montert i garasjen og jeg vil fliselegge veggen bak. Gulvet er ikke skittent men malinga tørket ikke raskt nok (feil temp) derfor ble den ganske full av støv etc. Her er benken med planken hengende Dette viser planken på vei inn og den "patenten" Og her er den klar til bruk Tre er som sikkert mange vet mye bedre egnet til å behandle mat på en nymotens nylon / plastikk plater. De aller fleste bakterier dør etter meget kort tid på tre, mens de kan leve veldig lenge på nylon plater. Men alt må selvsagt rengjøres nøye hver gang etter bruk.

Var litt usikker på hvor dette passet best, vi prøver her. Det har i mange år vært en utbredt missoppfatning om at KV Elgrifler M48 og M51 er bygget for den såkalte MODERAT patronen i 8x57IS. Det er direkte feil, hvis det var tilfelle så var KV mer enn framsynte, fordi Moderat patronen ble lansert av Norma i august 1958 altså 10 år etter at M48*en kom ut. Det var sikkert flere faktorer som førte til at man produserte Elgriflene, en tung faktor var nok at der var mengder tysk 7,92 (8x57IS) som fløt rundt og dermed mye billig treningsammo. På den tid så filte man jo også spissen på kula når man skulle jakte storvilt. Grunnen til at man laborerte en ny ladning var nok at endel Elgrifler ble ganske slarkne om det ble skutt mye tysk ammo i dem. Normas annonse fra august 1958

Jeg synes du har fått gode råd over her, etter å ha sett på jegere og skyttere i veldig mange år så er og blir rekylen en viktig faktor. Jeg er stor og tung nok til å tåle det meste men jeg trenger ingen p... forlenger ved å ha et svært høl i munningen, det kan nesten virke som om noen tror de kan skremme dyret dødt med et stort kaliber. Det viktigste er å treffe godt og det gjør man best med et kaliber man takler godt og gjerne også har råd til å trene mye med. Der finnes ingen elger i dette landet som tåler en rett plassert .308W eller en .30-06 og tilsvarende, med rimelig gode kuler. Jeg har en venn som jeg jaktet mye med på 1970 tallet, han brukte både .375H&H og .458WM til hjort, men de siste 25 årene har han i all hovedsak brukt 6,5x55 m/156grs kuler. Så mitt råd blir: Kjøp deg noe i standard kaliber og tren mye, så kan du heller kjøpe noe grovt leketøy senere en gang om lysten forblir uforandret

Jeg tenkte først at Frantz Rosenberg sikkert er så kjent av "alle" men så ble jeg ganske usikker, der er jo ikke så mange av min generasjon her på forumet. Men har man litt interesse for gamle norske storjegere så topper vel Frantz Rosenberg den listen. Jeg mener der bare er to bøker om jakt han har skrevet det er : Storvildtjagt i Britisk Østafrika 1916 Storvildjagt i Norge og Alaska 1926 Dessverre er disse vanskelige å finne og ofte dyre når de finnes men det er artig lesning.

Der står en bra artikkel om hjortejakt i årets første VL, kort men den gir et godt bilde om hvordan jeg mener hjortejakt bør foregå." Med øye for hjorten". Vi har selv jaktet nærmest kun på denne måten siden tidlig på 1980 tallet når vi jakter i skog/utmark. Om man passer på å gå slik at man minst mulig krysser områder hjorten ferdes, så kan man bedrive denne jaktformen hver dag, morgen og kveld hele jakta uten å forstyrre et eneste dyr unødig. Hjorten blir fort utrygg og trekker bort fra områder hvor den stadig merker at der er eller har vært folk, spesielt middels og dårlige terrenger er sårbare for tråkking og driving etc. Så min hjortejakt er tre ting : God kikkert, god kikkert og god tid (eller omvendt)

Jeg mangler kun noen ytterst få blader fra NJFF opp igjennom tidene, de det gjelder er: 1876 hele årgangen 3 eller 4 blader 1944 1 og 2 (Norges Jegerforbund NS) Ellers så mangler jeg disse som løse blader, har dem innbundet (unntatt de over): Alle før 1885 1897 1, 2, 3 og 4 (alle) 1904 1 1912 3 og 4 1914 4 Også meget interessert i eldre "Jakttabeller" hefter/foldere med jakttidene, og eldre kataloger med våpen, jakt , fiskeutstyr, spesielt norske. Kjøper eller bytter

Der finnes ikke mye skrevet om hjortejakt i Norge unntatt fra de seneste årene, men noe finnes der og en som faktisk har skrevet hele fem bøker om temaet er Hans Hille Schjelderup. Schelderup har jaktet hjort siden 2.V.K. , mulig litt før det også, og det er hovedsaklig i Frønningen i Sogn at han har jaktet. Bøkene er : Der hjortene brøler 1985 Når løvet gulner 1988 Alltid en råd for en jeger 1991 Hjortejeger 1995 Morgenlandet 2000 De er ikke lette å finne men prøv antikvariater. For de som måtte ha lilgang til NJFF's tidskrifter så er der noe artige artikler der, kan nevne : Sigurd Skaun 1928, 1930, 1936 Alle fra Sognli H. Strøm 1936 Hitra Robert Kloster 1929 Krigen mot hjorten (mer om forvaltning, lovverk) Etter 2.V.K. var der også noe uten at jeg har det foran meg nå Artig lesning og ikke minst spennende å se utviklingen.

Teamaet har sikkert vært debattert tidligere, men jeg har ikke fått det med meg. Jeg har hatt liggende en Harris tofot med vogge sikkert i åtte-ti år men har aldri brukt den, kommer aldri på den. Flere av mine venner har brukt tofot endel og alle sier at den noen ganger gir et annet treffpunkt enn uten ?? Dette gjelder vanlige relativt lette jaktrifler, ingen har gjordt noen "vitenskapelig" test av fenomenet men jeg ser at disse jegerne sjelden eller aldri bruker tofot på jakt. Det er jo forståelig at en tofot kan gi mindre variabler på en meget lett rifle da den vil utgjøre endel % av totalvekta. En jeg kjenner mener man får mest avvik ved å bruke meget mykt underlag, mose etc. (?) Så mitt spørsmål er : Har noen gjordt en grundig test av det jeg nevner, jeg ønsker ikke å høre om enkelt-tilfeller hvor noe skjedde men mer "vitenskapelige" grundige undersøkelser under kontrollerte forhold. Jeg har opp igjennom årene brukt egnede tuer eller kikkerten som støtte når jeg måtte avgi meget presise skudd eller at holdet var lengre enn boka anbefaler.

Jeg drev litt med reduserte ladninger i 7x65R for lenge siden, ville ikke skade reveskinnet mer enn nødvendig. Jeg mener N110 krutt nok er mer egnet til slike ting enn N330, det er mindre følsomt. Husker vi brukte dacron til å holde kruttet på plass med. Erindrer at det fungerte helt greit med god presisjon. Senere fikk jeg tak i RWS FMJ RN kuler og da brukte jeg vanlig ladninger og det fungerte jo bedre med betydelig større rekkevidde. Husk en ting når man lader ned, man får ikke ekspansjon med normale kuler for det aktuelle kaliber, det kan lett bli mye leting og ettersøk spesielt på rådyr og større. Og vanligvis så vil ikke en subsonic-ladning holde anslaget loven krever, men der finnes unntak.

Du har så rett så rett, N18 = N340, jeg har rettet det over også så ikke andre blir forledet. Fant en ladetabell på tysk hvor gamle og nye nr var nevnt. Der stod det også at N330 var det samme som N10 men jeg kjenner ikke N10?? men har ladet mye 9mm med N13 som jeg mener er det samme som N330. Det er jo snart 30år siden dette så jeg ble litt usikker

Jeg kom til å se etter noe i øverste hylle på laderommet, og der stod der endel eldre kruttbokser, ikke antikke men artige for oss som har ladet i mange år. Vihtavuori kruttet hadde andre navn dengang jeg startet, med forbehold om at jeg tar feil på noe så var det slik : N14 = N 310, N18 = N340, N13 = N330, N19 = N110, N21 = N120, N16 = N140, N34 = N160 og N303 = N130 og trolig noen til som jeg ikke husker. Vet ikke helt hva jeg skal med dem men her er noe av det jeg fant, vet ikke hvor mange ulike typer bokser Vihta. har brukt men det må være 6-8 forskjellige 3 bokser pistolkrutt de to minste må være nærmere 40år og er noe jeg fikk etter en gammel pistolskytter Her noen bokser riflekrutt fra overgangen til nye navn