Sako 30-06

Boltstopperen på Sakoriflene har også en uggen tendens til å legge seg borti hva PH-en driver med. Jeg er på min andre PH nå, på den første er plastikken komplett opprevet *skriver opp pussetokk i rustfritt stål på ønskelista*

D'oh! *klaske panne* Jepp. Takk for god oppklaring!

Den er jeg med på. Det sentrale er om tangeringspunktet for kula er i munningen av kulestempelet eller lenger inn. Hvis tangeringspunktet er i munningen, er jeg enig med deg. Hvis tangeringspunktet er lenger inn, er jeg uenig. Her må jeg fremdeles innrømme at jeg ikke følger deg. Mulig jeg er treg i oppfattelsen, så da får jeg be deg om å ta det med små teskjeer. Jeg har skjønt at det er en innsnevring nede i dien som gjør at stempelet stopper. Men hvis kulestempelet bunner i gjengehullet, burde jeg da klare å skru det litt lenger ned hvis jeg tar vekk gods fra tuppen nederst, der kula entrer? Men slik jeg forstår deg, henger alt på hvor kula tangerer inni det koniske hullet i tuppen av kulestempelet: Er situasjonen som til venstre, tror jeg fremdeles at ved å fjerne gods i bunnen av kulestempelet, beholdes kontaktpunktet med kula, stemplet kan skrus lenger ned før det bunner i dien og kula kan settes dypere. Er det som til høyre, vil det ikke hjelpe å fjerne gods i bunnen av kulestempelet. Hva er feil med det resonnementet? Som sagt: Godt mulig jeg er litt treg nå, men jeg har ennå ikke skjønt fullt ut hva du egentlig mener...

Hvis jeg stikker innom butikken på vei hjem fra banen, putter jeg sluttstykket i jakkelomma og tar det med inn mens jeg legger igjen resten av børsa i bagasjerommet, på en slik måte at det ikke er synlig utenfra. På den måten er det ikke et funksjonsdyktig våpen på noen av stedene. Nå vet jeg for lite om enhåndsvåpen til å si at det er like enkelt å fjerne vital del fra en slik dings, men hvis du har mulighet til å legge igjen en vital del i hanskerommet eller bagasjerommet mens du tar med de (åpenbart) ikke funksjonsdyktige våpnene i sekken inn på butikken, skulle du ha ditt på det tørre. Eller?

Takk for god info. Jeg banka avgårde en epost til Redding her i morges, uten å vite om akkurat denne løsningen. Skal bli spennende å høre om de kommer med dette tipset av seg sjøl, eller om jeg må be dem om det

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her. Jeg har prøvd å lage ei tegning for å vise hva jeg prøver å få fram. Til venstre er dien slik den er i dag. Kulestempelet bunner, men det er gjenger igjen i toppen. Til høyre er dien slik jeg tror den blir når jeg sliper av kulestempelet i bunn. Så lenge det ikke er noe annet som er i veien, bør da kulestempelet kunne skrus lenger ned, og kula lar seg sette dypere. Trodde jeg. Hvor er det jeg tenker feil? PS: Hva heter "kulestempel" på engelsk? Kjekt å vite hvis jeg skal kontakte Redding...

Jeg sliter ørlite med å få satt kulene dypt nok i 6x45-dien min fra Redding. Redding reklamerer med at "We have designed the seat stem in our Competition Seating Die to contact the bullet ogive as far down as possible." Nå er vel ikke dette Competition-dier, men da jeg skrudde isetterdien fra hverandre lærte jeg at kontakten mellom kula og dien skjer et stykke ned på kuletuppen også for dien min. Det er sikkert vel og bra, men dermed sliter jeg med å sette veldig spisse kuler dypt nok. Mens 80 Hdy FMJ som er nokså butt kan settes etpar mm dypere enn maks COL i magasinet mitt, er det bare på håret at ei spiss kule som 85 Speer SPBT kommer dypt nok ned til at jeg får patrona ned i magasinet på Vixenen. Det som forundrer meg er at når justeringsskruen for kuledybde er skrudd i bånn, så er det ennå etpar mm igjen med gjenger å gå på. Diene er brukt og fulgte med da jeg kjøpte Vixenen, og jeg trodde først at det kunne være en bevegelig hylse inni dien (som på Hornady-diene) som hadde rustet fast, men hvis så er tilfelle har den rustet veldig godt fast. Jeg har prøvd å ta i litt... Siden jeg ikke liker å være så på håret mhp. patron- kontra magasinlengde, lurer jeg på hva jeg kan gjøre for å klare å sette kula litt dypere. Jeg har vurdert å slipe av bunnen av justeringsskruen en smule for å få hulrommet for kula litt grunnere (slik at tuppen på justeringsskruen kontakter kuletuppen litt lenger opp), men jeg tenkte jeg skulle sjekke med mer erfarne hjemmeladere om dette egentlig er en god idé før jeg finner fram smergelen. Any calls?

Tja. Jeg har tre ord til deg: "Sako by Beretta" At Beretta ikke gjør revolusjonerende endringer med det samme de har kjøpt, tror nok jeg også. Men at en eier ikke på sikt vil påvirke driften til en bedrift man kjøper, se det har jeg litt vanskeligere for å tro. Vi lever i interessante tider.

Hvordan ble middagen i går? Det hadde vært moro å få høre hva du endte opp med å gjøre med kjøttet, og hvilken vin du valgte

Dagesvis? Nåda, ikke overdriv. Det jeg skisserte lenger opp tar en to-tre timer, litt avhengig av hvor mørt kjøttet er. Ikke lenger enn det du skisserte. Steikinga tar lengst tid, sausen er ferdig kokt på en halv til en time. Nyttårsaften laget jeg fireretters fra grunnen av. Det tok sånn en fem-seks timer, og da starta jeg med to orrfugllik med fjøra på. Hele greia er beskrevet og dokumentert i en tråd på et annet diskusjonsforum. Skal vi snakke dager, må man ta med jaktinga og innkjøpene i regnskapet Forøvrig er posesaus og pulverkaffe Djevelens verk og bør unngås på det bestemteste. Det eneste Toro kan bidra med i en saus er eimen av gjærektstrakt og smaken av "smaksforsterker" (glutamat). Steikesjy, (langpanne)kraft, noen basisingredienser og en god porsjon kjærlighet er alt som egentlig trengs for å lage en god saus.

Hos meg avgjør sausen som regel vinvalget: Rømmeviltsaus: En kraftig CdR, Bourgogne, australsk/amerikansk Syrah eller sydafrikansk Pinotage Skarp sjysaus: Italiensk. Brunello, Barolo, Barbaresco eller Amarone Mildere sjysaus eller annen brunaktig saus: Bordeaux, Oc, Merlot/Zinfandel/Cabernet fra "yngre" vinland Eller noe helt annet Men som regel ikke spansk eller portugisisk, det er andre viner jeg foretrekker, sånn reint personlig. Bare husk at det vinvalget som du liker og foretrekker ikke er feil for deg, selv om det er "feil" for en eller annen vinsnobb.

Hvis du har topp kjøtt, ville jeg ikke marinert det. Jeg vet at dette er mye smak og behag, men siden jeg synes hjortekjøttet er det beste firbeinte kjøttet jeg får, ønsker jeg ikke å marinere bort egensmaken på det. Dessuten synes jeg det er vanskeligere å få ei god steikeskorpe når kjøttet er marinert. Men det er du som er kokken Uansett, her er litt synsing fra min side. Hvis jeg er for banal, får du bære over med meg. Jeg har ikke sett deg i aksjon på kjøkkenet Klargjøring: Hvis det er et beinfritt stykke, bind opp kjøttet så det får en jevn form. Lettere å steke jevnt på den måten. Begynn med ei løkke på enden av hyssingen, slå ei renneløkke og legg den rundt den ene enden av steika. Slå enkle halvstikk bortetter med 4-5 cm avstand. Stram "sånn passe". Før hyssingen rundt enden på kjøttbiten og gjør tilsvarende på veien tilbake mellom de stikkene du allerede har slått. På den måten bøyer steika seg mindre. Krydring: Salt, pepper, gjerne rosmarin, eventuelt litt timian. Alternativt en grøt av grønn pepper fra glass som kjøres i hurtigmikser/matmølle sammen med olje, friske rosmarinblader og nymalt svartpepper. Steiking: Brun godt på alle sider så du får ei god skorpe. Sett inn et steiketermometer, inn i steikeovnen på 150-200 grader. Lavere jo mindre mørt kjøttet er. Legg den på ei rist med langpanna under. Gjerne noen kraftgrønnsaker som løk, selleri og gulrot i langpanna. Når de er brunet, slår du på litt vann. Steikes til 56-57 grader kjernetemp, da blir kjøttet mørkrosa. Går du til 60, bør det bli lys rosa. Går du over 60, fortjener du ikke sånt kjøtt Ta ut steika, legg den på et fat og dekk til. La hvile minst en halv time. Saus: Du har selvsagt kokt ut av panna du brunet kjøttet i. Nå må du velge mellom rømmeviltsaus og mørk saus. Rømmeviltsaus: En boks seterrømme og en boks kremfløte tømmes i sausgryta. Rør jevnt, tilsett sjyen og krafta fra langpanna. Kokes til det tykner lett av seg sjøl. Skal ikke jevnes. Hvis du har mye sjy og langpannekraft, kan det lønne seg å redusere denne ved å fosskoke på full pupp ei stund før du har i rømme og fløte. Smakes til etter behag: Brunost og einerbær, alternativt blå- tytte- eller andre skogsbær, alternativt rips- og rognebærgelé, alternativt noen dråper god balsamico, alternativt bringebæreddik. Uansett: Nesten ikke salt, litt pepper, gjerne ei halv teskje brunt sukker. Mørk sjysaus: Sjy og kraft tilsettes eventuelt ei kvartflaske rødvin eller litt konjakk/calvados. Reduseres til lite volum, smak til med salt og pepper. Skal ha kraftig smak. Jevnes hårfint med maizena (OK) eller arrowrotmel (best) rørt ut i litt vann. Del opp en kvartkilo meierismør i terninger, tilsett under kraftig pisking til den nesten kokende sausen som ikke må koke herfra og inn. Tilbehør: Avhenger av sausen. Til viltsaus er jeg veldig glad i smørstekt skogsopp, kokte mandelpoteter og lettkokt, deretter smørdampete gulrotskiver og grønne erter. Enkelt. Til sjysausen passer f.eks. ovnsbakte halve mandelpoteter og skogsoppstuing laget på bare sopp og kremfløte, smakt til med ørlite salt. Lettstekte squashskiver og smørdampete sukkererter. Eller noe annet godt man kommer på.

Nå viser du igjen at du ikke er noen jeger. Vi jegere vet at det utstedes lisens på felling av troll under gitte omstendigheter, akkurat som for ulv og bjørn. Helt lovlig ifølge både EØS-avtalen og CITES-konvensjonen. Jeg kan anbefale denne artikkelen for litt generell almendannelse EDIT: Oppdatert link

Will do, når et nytt prosjekt er i gang. For tiden har jeg lagt ut det som er tilgjengelig for avbilding.

Tja. Nå er jeg verken noen hjemmelader å regne med (no pun intended) eller spes. dreven på QL, men sånn rent generelt: Enhver simulering er en forenkling av virkeligheten. Du kan ta deg eff på at en simulering ikke tar med absolutt alle faktorer som virkeligheten påvirkes av. Jeg har brukt QL for å estimere ladninger til 6x45'en, men da først etter å ha plugga inn data for kjente ladningersom har sett OK ut i mi børse. Etter å ha sett hvor disse har havna i QL, har jeg endret én variabel: Kuletypen. Så har jeg brukt QL til å prøve meg fram for å havne på samme modellerte trykk som den kjente ladningen har hatt i QL, bakket av et halvt til ett grain (på en totalladning på 22-23gr) og satt i gang. Å bruke QL for å estimere trykk og trygge ladninger uten gode referansedata virker på meg som en risikosport. Å bruke data fra QL der mer enn en variabel er endret fra en kjent, trygg ladning er noe jeg ville vært forsiktig med.

Jamt over litt høyere hastighet, men svaret på det første spørsmålet ditt blir det samme: 3mm økt COL betyr grovt regnet 1gr høyere ladning for samme trykk og hastighet: Cartridge: 6.5-284 Bullet: Berger VLD 140gr Propellant: Norma MRP Pmax 4400 bar Piezo CIP Barrel length 720mm COL Charge V0 Pmax % of max mm gr m/s bar 76 52 892 3313 75 % 79 52 881 3151 72 % 79 53 897 3345 76 % Cartridge: 6.5-284 Bullet: Berger VLD 140gr Propellant: Norma MRP2 Pmax 4400 bar Piezo CIP Barrel length 720mm COL Charge V0 Pmax % of max mm gr m/s bar 76 55 890 3250 74 % 79 55 877 3082 70 % 79 56 894 3273 74 %

Uten noe praktisk erfaring, og med alle mulige forbehold om at dette er simulerte data, her er hva Quickload sier: Cartridge: 6.5-284 Bullet: Berger VLD 140gr Propellant: Norma MRP Pmax 4400 bar Piezo CIP Barrel length 510mm / 20" COL Charge V0 Pmax % of max mm gr m/s bar 76.0 52 811 3313 75 % 76.5 52 809 3285 75 % 77.0 52 807 3257 74 % 77.5 52 805 3230 73 % 78.0 52 802 3203 73 % 78.5 52 800 3177 72 % 79.0 52 798 3151 72 % 79.0 53 814 3345 76 %

Da har jeg sendt epost om saken til NJFF og bedt dem om å engasjere seg. Jeg oppfordrer andre NJFF-medlemmer om å gjøre det samme.

Jeg pleier å foreskrive følgende innkjøpsrekkefølge for jaktvåpen: 1: Ei rifle i 6.5x55, .308 Win eller .30-06 (likegyldig hvilket av kaliberne, smak & behag avgjør) eller ei hagle i kaliber 12/76 2: Ei hagle i kaliber 12/76 eller ei rifle i 6.5x55, .308 Win eller .30-06 (likegyldig hvilket av kaliberne, smak & behag avgjør) 3: Ei rifle i .22LR 4, 5, 6, 7,...: I henhold til egne oppfatninger om behov og smak Med det budsjettet du skisserer, er det vanskelig å komme utenom bruktmarkedet: Ombygd M98, brukt Rem700 eller en gammel banemauser (M59, M67) som du mekker på sjøl. Da er det ikke du som bestemmer kaliberet, det avgjøres av hvilken børse du finner til en OK pris. Av skittbillig optikk har jeg OK erfaring med Nikko Stirling i fast 4x, av de hårfint dyrere er jeg rimelig fornøyd med min Bushnell Elite 3200 som jeg kjøpte på nyttårssalg hos J&F for et år siden. Men disse har jeg bare brukt på salongen, så ta det med ei klype salt.

Noe av det første NJFF burde gjøre i denne saken er å få inn en repr. i rådet. Rådet oppnevnes av Landbruksdept. og byttes tydeligvis ut sånn ca. annethvert år. Representantene i rådet er pr. i dag fra følgende organisasjoner: Leder og frittstående medlem: Landsorganisasjonen i Norge Frittstående medlem: Miljøverndepartementet Representant for næringsmessig dyrehold, akvatiske dyr: FHL havbruk Representant for næringsmessig dyrehold, terrestriske dyr: Akershus Bondelag Representant for dyrevernorganisasjonene: Tidligere byveterinær Representant for forskningsmiljøene generelt: Norges landbrukshøgskole/Veterinærhøgskolen (her er det forøvrig interessant at en professor ved Ås ikke har fått inn at institusjonen forlengst har sluttet å være Landbrukshøgskolen. Burde det ikke stått UMB? ) Representant for fiskeforskningen: Havforskningsinstituttet/Fiskeriforskning Som vi ser ingen fra jaktmiljøet. Når dette supperådet klarer å levere en "innstilling" om jakt - forøvrig beheftet med flere faktafeil og som knappast ville stått til C på en oppgave på bachelornivå - burde et minimum være at jegerne var representert. Rådets nettsider: http://org.umb.no/etikkutvalget/

Denne er det vel heller: http://www.moraofsweden.se/index.php?cid=194&ssel=18# Nesten. Skulle bare stått "Frosts" istedenfor "KJ" på bladet, også skulle det vært lær i opphenget

Stilig. Er egg/slipfas av amerikansk type med kort brynefas som ikke kommer fram på bildet, eller er den slipefasvinkelen vi ser på bladet lik eggvinkelen?

Det tror trådstarter også. Er det flere her inne som har en (eller flere) tollekniver de har laget og som de kunne tenke seg å vise fram?

For å spinne videre på dette: Finnes det ikke andre måter å laminere på enn essesveising, som kunne brukes på disse stålene? For et komposittmateriale er som kjent ofte overlegent ett enkelt materiale mhp. styrkeegenskaper. Kunne du se for deg noen måte å lage et laminert blad med ett av disse ikke-smibare stålene for på den måten å optimalisere eggstålet som eggstål og la et annet stål ta en del av jobben med å gjøre bladet tilstrekkelig seigt? Eller mener du at dagens "superstål" har så perfekte egenskaper at noe slikt overhodet ikke ville kunne gi noen bedring i egenskapene?

Tydeligvis. Sjøl foretrekker jeg å bruke brekkjernet til å bryte med framfor kniven min Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke engang hadde tenkt tanken at noen var i stand til å bryte av tangen. Jeg har brukket et knivblad, men da brakk det midt på bladet. Jeg har aldri greid å brekke tangen. Ser den. Men se for deg utsparingen for en av de andre fingrene enn pekefingeren. Det vil være mindre i veien enn et tradisjonelt fingervern i overgangen mellom skaft og blad, og du får fordelene ved et skaft som har en glatt overgang mot bladet i tillegg. Joda, det kan nok stemme det. Da synes jeg du skal skylde på knivmakeren, ikke knivtypen Forøvrig synes jeg en pent utført tollekniv er penere enn en amerikansk knivtype, de virker på en måte lovlig aggressive i formspråket i mine øyne. Men dette er smak & behag og komplett utenfor topic for denne tråden