Slik jeg oppfattet hvordan denne virket, da jeg var å så den for litt over 30 år siden, var at det var ett stort bord, hvor det var "grafer" gravert inn i bordplaten hvor operatører flyttet pantografarmer til et punkt hvor to grafer ( to paremetre) krysset hverandre. Jeg mener å huske det var to slike armer, men det er for lenge siden til at jeg er sikker. Beregningen var da helt mekanisk, og innretning og elevasjon kom på to visere.
Det kan stemme at "bordplata" var i massiv kobber, så det er mulig at noen av dem har blitt stjålet, men den ene kanonen som er hold vedlike som museum, hadde denne inntakt.
Det mest fascinerende jeg husker, er at selv om den er enorm, er den balansert så godt, at om man mistet strømmen, var det ingen problemer å sveive for å elevere kanonen. Jeg gjorde det men én hånd.