Hjelp til identifisering og evt verdi?

[Bjørn BB]

Hei,

har en fantastisk flott 16 kal. Sidebyside med nydelig håndverk og preg av lite bruk. 

Tenkt type game hunt i England langt tilbake en gang, men ser på kolben lite bruk. Legger ved bilde av stokk og håndverket. Personlig er det en fantastisk sak, samt utrolig godt bevart og imponerende at etter åresvis, så er alt vel fungerende. Lages ikke slike lenger. Håper på meninger om den tar jeg feil i at dette er uvanlig å finne i fullt matchende nr. Tilstand og ald er? Fin dag til dere alle uansett. 

Ny her men liker eldre saker,.mye fantastisk håndverk..

[tinytim]

Fin børse, vil tippe på Belgisk produsert siden den har belgiske kontroll merkinger bl.a ELG

[Vargen]

Lefauchaux patent mekanisme, men jeg aner ikke hvem som faktisk produserte den da disse ble kopiert i stor skala.

 

Kontrollstempler fra Liege i Belgia, og basert på hvilke stempler vi ser og hvilke som ikke er der kan man gi et omtrentlig estimat på alder. Den er fra tidligst 1877, da fikk kontrolloffiserens stempel stjerne over i stedet for krone, og senest 1893 da ovalen med ELG fikk krone over seg.

 

En eller annen gang derimellom altså, jeg vil gjette på nærmere 1877 enn 1893 fordi Lefauchaux system etter hvert ble mer assosiert med billige hagler etter at patenter gikk ut og mer praktiske mekanismer kom på markedet. Denne er såpass forseggjort at den må ha kostet nokså mye i sin tid, jeg ser ikke helt for meg at noen med god råd kjøper Lefauchaux når mer moderne hagler med toplever begynner å ta over. Lefauchaux var tidlig ute og har solid låsing men har noen ulemper. Det er litt vanskelig å justere for slakk og slitasje, den er litt langsommere i bruk, men viktigst er problemer med varmskyting. Siden forskjeftet er i jern leder det varme, så ved litt hurting skyting på lerduer eller britiske "driven hunts" blir det for varmt å holde i.

 

Videre så er denne IKKE godkjent for moderne røyksvakt krutt, den har ingen kontrollstempler for røyksvakt og løpene er i såkalt damaskstål. Hvis du vil skyte med den er det bare svartkrutt som kan brukes. Det kan også hende at kamrene er litt ustandard, mange 1800-talls hagler har kamre ment for messinghylser og kan mangle overgangskonus eller ha en skarp overgang i diameter etter kammeret. 

 

At en så dyr hagle ikke er trykkskutt for røyksvakt heller også mot at den er litt eldre, røyksvak godkjenning ble raskt populært og begynte i 1891 i Belgia.

 

Så totalt sett er jeg nokså sikker på at den er fra før 1890 og unntatt løyveplikt, men det er nok ingen som kan bevise alderen helt nøyaktig. 

 

Jeg klarer ikke se det skikkelig på bildene, har den alltid vært sentertent eller er der noen spor av ombygging fra stifttenning? Ta gjerne noen skarpe bilder av hagla sammensatt, oppå bakkant av pipene der de er inntil baskylen og av området rundt tennstemplene som hanene slår på. Bruk makrofunksjonen hvis mobilen din har det. Dersom den har vært stifttent, såkalt pinfire, så vil det heller enda mer mot 1870- til 1880-tall.

[Bjørn BB]

Vargen skrev (19 timer siden):

Lefauchaux patent mekanisme, men jeg aner ikke hvem som faktisk produserte den da disse ble kopiert i stor skala.

 

Kontrollstempler fra Liege i Belgia, og basert på hvilke stempler vi ser og hvilke som ikke er der kan man gi et omtrentlig estimat på alder. Den er fra tidligst 1877, da fikk kontrolloffiserens stempel stjerne over i stedet for krone, og senest 1893 da ovalen med ELG fikk krone over seg.

 

En eller annen gang derimellom altså, jeg vil gjette på nærmere 1877 enn 1893 fordi Lefauchaux system etter hvert ble mer assosiert med billige hagler etter at patenter gikk ut og mer praktiske mekanismer kom på markedet. Denne er såpass forseggjort at den må ha kostet nokså mye i sin tid, jeg ser ikke helt for meg at noen med god råd kjøper Lefauchaux når mer moderne hagler med toplever begynner å ta over. Lefauchaux var tidlig ute og har solid låsing men har noen ulemper. Det er litt vanskelig å justere for slakk og slitasje, den er litt langsommere i bruk, men viktigst er problemer med varmskyting. Siden forskjeftet er i jern leder det varme, så ved litt hurting skyting på lerduer eller britiske "driven hunts" blir det for varmt å holde i.

 

Videre så er denne IKKE godkjent for moderne røyksvakt krutt, den har ingen kontrollstempler for røyksvakt og løpene er i såkalt damaskstål. Hvis du vil skyte med den er det bare svartkrutt som kan brukes. Det kan også hende at kamrene er litt ustandard, mange 1800-talls hagler har kamre ment for messinghylser og kan mangle overgangskonus eller ha en skarp overgang i diameter etter kammeret. 

 

At en så dyr hagle ikke er trykkskutt for røyksvakt heller også mot at den er litt eldre, røyksvak godkjenning ble raskt populært og begynte i 1891 i Belgia.

 

Så totalt sett er jeg nokså sikker på at den er fra før 1890 og unntatt løyveplikt, men det er nok ingen som kan bevise alderen helt nøyaktig. 

 

Jeg klarer ikke se det skikkelig på bildene, har den alltid vært sentertent eller er der noen spor av ombygging fra stifttenning? Ta gjerne noen skarpe bilder av hagla sammensatt, oppå bakkant av pipene der de er inntil baskylen og av området rundt tennstemplene som hanene slår på. Bruk makrofunksjonen hvis mobilen din har det. Dersom den har vært stifttent, såkalt pinfire, så vil det heller enda mer mot 1870- til 1880-tall.

Hei,takker for godt å kjapt svar jeg skal få tatt makro bilder av alle stemplene. Og alle nr. Matcher som jeg kan se. Og ja dette er ikke for moderne eller røyk svakt krutt, dette er en svartkrutt ladet. Så skal jeg få fokusert ett og ett stempel. Denne er tight som ja. I mekanismen, den er ikke mye brukt da slitasje på kolben avslører mye samt andre ting. Det er stift, vet ikke om det kalles perkusjon eller ikke, men ja skal vise de hånd smidde mutterene som sitter ved innslaget. Samt er samtlige skruer ikke Phillips skruer. Den er utrolig pen,, og var derfor noe spent med tanke på tilstanden som jeg kan si, har kun latt pipene ligge i litt olje og renset pipene forsiktig ellers kun dratt over med patcher. Treverk og tinn/? Er kun brukt olje og renset pent, svartkrutt gir jo som man vet endel mer slaggstoffer og røyk. Mye rensing uansett. Har esken som patroner har vært i men ikke patroner liggende, men det finnes ihvertfall noen 16 cal til denne. Jeg har en tanke om den er av alder andre som har sett den, som mener den er tidsriktig, men da uten å resarche stempler osv. Og at dette var ett flott eksemplar, om tidsriktig, så er det en med litt kr i baklomma på den tiden. Å mulig mer lagd som en " skrytesak" av en meget dyktig håndverker om så mulig ikke brukt mye av den årsak? Jeg er rimelig sikker på at den som har lagd utskjæringene har ett " makersmark" på arbeidet sitt, på kassen ikke pipene. Har sett min del eldre hagler og om det er en moderne kopi, så blir jeg skuffet over egene vurderinger ihvertfall.., men igjen takknemlig for god og nysgjerrig informasjon.. skal gå å ordne bilder. Så legger jeg de til her.. ha en fin dag.

 

[Bjørn BB]

tinytim skrev (20 timer siden):

Fin børse, vil tippe på Belgisk produsert siden den har belgiske kontroll merkinger bl.a ELG

Takk, jeg må si det selv, den er pen på veggen, men den har ett par ryper igjen i seg,om man ville prøvd.. men jeg skal få ordnet bedre bilder av alle stemplene. Å håper de kan si mer om historikken

[Chiefen.v-2]

Enig med Vargen, 1870-80.

 

La den få en tur, en finværsdag, med svartkruttpatroner og mye kaffekoking!

[Bjørn BB]

Ja, her er det endel å se om det er ok å tyde. Ble litt ymse bilder, men så godt jeg fikk til. Uansett en flott hagle, jeg aner ikke verdi på dette, har kun stilt spørsmål her, ikke gått i dybden på merkene og type osv. Men blå og hvit eske med Black powdershells. 

 Er vel lengden på løp på stemplet på ene siden, men så er det disse oppe i kassen.? Takker for all info, og jar noen en ide, så kast det ut,  den er flott å god stand, litt utrolig etter alle årene..sd#

[Per-S]

Like viktig som de stemplene som er til stede er de som ikke er der, det forteller mye om produksjonstidspunkt. Lefauchaux mekanismer var regnet som solide, og ble brukt frem til 1940 tallet av Husquarna, så mekanismen i seg selv forteller lite. Men @Vargenhar nok truffet tommelen på hodet, jeg tror den er fra tidlig 1880 eller sent 1870 tallet. Men det er en subjektiv vurdering etter totalinntrykket. Det er lite påstemplet av kalibermål og det indikerer tidlig produksjon. Ingen stempler som indikerer trangboring noe som også tyder på tidlig produksjon. Kan du måle løpene og se om det er trangboring? 

Produksjonssted er nok Liege, jeg tror ikke "byvåpenet" ble stemplet på våpen som ikke var ferdigstilt i Liege. Haglen har nok blitt brukt mye mer enn du tror, det ser du på skruesporene som bærer preg av at våpenet har blitt demontert og vedlikeholdt. Anleggsflatene i låsen viser også tegn til slitasjemerker som er forenlig med bruk. Kvaliteten på belgiske hagler er ikke alltid så dårlig som mange tror. Det ble lagd kvalitetsvåpen i Belgia, men det kostet. En kvalitetshagle kan skyte mange skudd uten å vise tegn til slitasje, flere hundre tusen skudd er registrert på noen.

Ofte er engelske hagler fremhevet som de beste kvalitetsvåpen, men damaskløp for engelske hagler  ble i stor grad produsert i Belgia da de produserte bedre løp enn man klarte i England. Damaskløp er heller ikke så svake som mange tror, de var regnet som sterkere enn rene stålløp i mange år og det finnes damaskløp som er prøveskutt for røyksvakt krutt.

Et fint våpen som du bør glede deg over.

[Bjørn BB]

Per-S skrev (3 timer siden):

Like viktig som de stemplene som er til stede er de som ikke er der, det forteller mye om produksjonstidspunkt. Lefauchaux mekanismer var regnet som solide, og ble brukt frem til 1940 tallet av Husquarna, så mekanismen i seg selv forteller lite. Men @Vargenhar nok truffet tommelen på hodet, jeg tror den er fra tidlig 1880 eller sent 1870 tallet. Men det er en subjektiv vurdering etter totalinntrykket. Det er lite påstemplet av kalibermål og det indikerer tidlig produksjon. Ingen stempler som indikerer trangboring noe som også tyder på tidlig produksjon. Kan du måle løpene og se om det er trangboring? 

Produksjonssted er nok Liege, jeg tror ikke "byvåpenet" ble stemplet på våpen som ikke var ferdigstilt i Liege. Haglen har nok blitt brukt mye mer enn du tror, det ser du på skruesporene som bærer preg av at våpenet har blitt demontert og vedlikeholdt. Anleggsflatene i låsen viser også tegn til slitasjemerker som er forenlig med bruk. Kvaliteten på belgiske hagler er ikke alltid så dårlig som mange tror. Det ble lagd kvalitetsvåpen i Belgia, men det kostet. En kvalitetshagle kan skyte mange skudd uten å vise tegn til slitasje, flere hundre tusen skudd er registrert på noen.

Ofte er engelske hagler fremhevet som de beste kvalitetsvåpen, men damaskløp for engelske hagler  ble i stor grad produsert i Belgia da de produserte bedre løp enn man klarte i England. Damaskløp er heller ikke så svake som mange tror, de var regnet som sterkere enn rene stålløp i mange år og det finnes damaskløp som er prøveskutt for røyksvakt krutt.

Et fint våpen som du bør glede deg over.

Takk, å det har jeg gjort å vil helst ha den på veggen, å la den få litt varme å litt TLC etterpå. 

Men grunnet den fantastiske økonomien vi har endt opp i så ser man seg nødt å prøve å høre om det kunne være noe av interesse og vurderte engelske sider. Er det ikke en typisk " engelsk stokk"? Men markedet bestemmer vel som alltid, å er vel ikke selgers marked Kanskje? Andre områder som lider ihvertfall.., igjen takker for innsikten, man spørre for å lære.. ha en fin dag.! Ingen type makers mark noen av de?

Løpet kan jeg måle, da tenker du? Indre mål front å ende?.eller fra ende til ende? Ytre? ,

Ser meget solid ut å ja brukt er den nok, men er ikke pipene jeg vurderer det etter altså, selv om de er også fine, noe "patina" men sånn er det.. mekansmen, har vel en skrue som er slitasje som er meget tydelig, å det er vel til Selvsagt kjedelig å måtte evt kvitte seg med , men jaja, lærer veien da..,

[Chiefen.v-2]

Du får kanskje nok til noen 6-pack med øl for den, lite fordi den er generellt slitt, litt mer fordi den er reg.fri. Markedet for "henge på hytta"-børser er null nå (folk prøver selge hytta..).

 

 

[Bjørn BB]

Chiefen.v-2 skrev (Akkurat nå):

Du får kanskje nok til noen 6-pack med øl for den, lite fordi den er generellt slitt, litt mer fordi den er reg.fri. Markedet for "henge på hytta"-børser er null nå (folk prøver selge hytta..).

 

 

Ja det kan du si. Men ingen vegghenger denne.. ikke mye slitt denve..det kan også se .. lett..

[Vargen]

Det var gode bilder av stemplene, men jeg ser ingen ting som endrer på konklusjonen. Låskassa har også stempler som samsvarer med pipene, fremdeles er den eneste helt sikre tidfestingen 1877-1893.

 

Som @Per-S skriver, fraværet av mer spesifikk kalibermerking tyder på at den ikke er fra helt slutten av denne perioden men så vidt jeg vet ble slik merking innført omtrent sammen med trykkskyting for røyksvakt krutt og ble aldri obligatorisk for svartkrutt. Det er derfor teoretisk mulig å ha et våpen fra ca 1891-92 kun godkjent for svartkrutt uten at der er annen kalibermerking enn løpsdiameter, og med annen merking lik ditt våpen. Jeg ser løpsdiameter er oppgitt til 17 komma noe millimeter, klarer ikke helt å lese de siste sifrene og desimaltegnet er usynlig. Fram til 1894 var løpsdiameter oppgitt med to desimaler til nærmeste 0,02mm, fra 1894 sløyfet man siste desimal og oppga til nærmeste 0,1mm. Dette stempelet forteller oss ikke stort, med andre ord.

 

Videre, som Per også skriver, børsa har tydelige spor av bruk men er blitt vedlikeholdt også. Den er godt brukt, men ikke brukt opp.

 

Uansett tilstand så vil dette være en "vegghenger" for alle unntatt en håndfull spesielt interesserte, mest fordi den ikke kan bruke noe ammunisjon som er enkelt å få kjøpt over disk. Svartkruttpatroner finnes men er sjeldent lagervare, og blyfrie patroner med svartkrutt er nesten sjeldnere enn hønsetenner. Slikt må man lage selv. Jeg kunne nok ha betalt maks en tusenlapp, da som bruksvåpen til svartkruttskyting idet jeg har et lite lager med gamle messingpatroner i kaliberet allerede og jeg mangler original patronhagle til lerdueskyting i NSU. Men denne er ikke ideell til det formålet, som nevnt går forskjeftet fryktelig varmt i følge de jeg kjenner som har brukt Lefauchaux i NM.

 

Jeg var visst ikke presis nok i min beskrivelse og "bestilling" av bilder, hva gjelder stifttenning. "Pin fire" var et annet system for tenning av kruttet enn dagens sentertente patroner, og Lefauchaux hagler ble først utviklet for slik stifttenning før sentertent ammunisjon tok over. En stifttent patron har en liten messingstift eller pinne som stikker ut sideveis bak, når man lader så passer denne stiften inn i en utsparing bakerst på pipa slik at stiften stikker ut oppover. Stiften er altså nitti grader på patronen. Hanen er lengre og slår nedover oppå denne stiften, for å sette av patronen. Stiften treffer en tennhette inni patronen.

 

Mange stifttente hagler ble senere ombygget til sentertenning, for å kunne bruke mer moderne ammunisjon som var enklere å få tak i. Ombyggingen består av å fylle igjen utsparingen bakerst på pipa, smi om og korte inn hanene, bore inn hull for sentralt plasserte tennstempel, og montere tennstempler i slike innskrudde foringer med "mutterhode" som du ser på ditt våpen. Ofte måtte man da fjerne litt treverk og/eller stål i området rundt tennstempler, for å få klaring til hanen osv.

 

Spor jeg ville forventet å finne, om den var ombygd fra stifttenning:

 

Svakt synlig skille i godset klokka 12 på hvert kammer, der utsparingen er fylt igjen med lodding eller på annet vis. Veldig vanskelig å se på bildene, synes jeg ser en fargeforskjell på ene siden der? Mulig å få et makrofoto rett ovenfra i overgangen mellom pipe og låskasse, når pipene er montert og hagla lukket?

 

"Nesa" på hanene smidd om fram mot der de treffer tennstemplene, ofte litt mindre pent formet enn resten hvis det ikke er en veldig flink smed som har utført arbeidet. Alternativt hele hanene byttet. Igjen vanskelig å se på bildene, er det litt mer enn vanlig mangel på symmetri fra hane til hane her sammenlignet med hvor nøyaktig arbeidet er gjort på resten av våpenet? Eventuell gravyre som glir ut i ingenting eller er synlig fikset på frem mot dette området pga omarbeiding kan også være et tegn.

 

Tennstempler og deres foringer samt de utvidede tennstempelkanalene i låskassa laget i annen/lavere kvalitet enn resten av våpenet, jeg klarer ikke å bedømme utfra bildene om så er tilfelle. Og når vi først snakker om tennstempler, de skal nesten sikkert ha en liten spiralfjær inni foringen for å dytte dem tilbake etter skudd. Hvis du trykker fram stempelet med fingeren så skal det sprette tilbake igjen når du slipper, dette er av litt sikkerhetsmessig betydning. Disse fjærene er veldig tynne og ofte rustet i stykker, men er enkle å skifte.

 

 

 Og til slutt, utsparingen i stokken for å gi plass til tennstemplene og hanens klaring for å treffe dem. Er arbeidet her gjort like pent som resten av stokken, eller ser det ut til å være gjort i ettertid? Eksponerer utsparingen stål som ikke har pen finish, og som neppe var ment å være synlig opprinnelig?

 

 

[Bjørn BB]

Vargen skrev (På 26.7.2023 den 15.44):

Det var gode bilder av stemplene, men jeg ser ingen ting som endrer på konklusjonen. Låskassa har også stempler som samsvarer med pipene, fremdeles er den eneste helt sikre tidfestingen 1877-1893.

 

Som @Per-S skriver, fraværet av mer spesifikk kalibermerking tyder på at den ikke er fra helt slutten av denne perioden men så vidt jeg vet ble slik merking innført omtrent sammen med trykkskyting for røyksvakt krutt og ble aldri obligatorisk for svartkrutt. Det er derfor teoretisk mulig å ha et våpen fra ca 1891-92 kun godkjent for svartkrutt uten at der er annen kalibermerking enn løpsdiameter, og med annen merking lik ditt våpen. Jeg ser løpsdiameter er oppgitt til 17 komma noe millimeter, klarer ikke helt å lese de siste sifrene og desimaltegnet er usynlig. Fram til 1894 var løpsdiameter oppgitt med to desimaler til nærmeste 0,02mm, fra 1894 sløyfet man siste desimal og oppga til nærmeste 0,1mm. Dette stempelet forteller oss ikke stort, med andre ord.

 

Videre, som Per også skriver, børsa har tydelige spor av bruk men er blitt vedlikeholdt også. Den er godt brukt, men ikke brukt opp.

 

Uansett tilstand så vil dette være en "vegghenger" for alle unntatt en håndfull spesielt interesserte, mest fordi den ikke kan bruke noe ammunisjon som er enkelt å få kjøpt over disk. Svartkruttpatroner finnes men er sjeldent lagervare, og blyfrie patroner med svartkrutt er nesten sjeldnere enn hønsetenner. Slikt må man lage selv. Jeg kunne nok ha betalt maks en tusenlapp, da som bruksvåpen til svartkruttskyting idet jeg har et lite lager med gamle messingpatroner i kaliberet allerede og jeg mangler original patronhagle til lerdueskyting i NSU. Men denne er ikke ideell til det formålet, som nevnt går forskjeftet fryktelig varmt i følge de jeg kjenner som har brukt Lefauchaux i NM.

 

Jeg var visst ikke presis nok i min beskrivelse og "bestilling" av bilder, hva gjelder stifttenning. "Pin fire" var et annet system for tenning av kruttet enn dagens sentertente patroner, og Lefauchaux hagler ble først utviklet for slik stifttenning før sentertent ammunisjon tok over. En stifttent patron har en liten messingstift eller pinne som stikker ut sideveis bak, når man lader så passer denne stiften inn i en utsparing bakerst på pipa slik at stiften stikker ut oppover. Stiften er altså nitti grader på patronen. Hanen er lengre og slår nedover oppå denne stiften, for å sette av patronen. Stiften treffer en tennhette inni patronen.

 

Mange stifttente hagler ble senere ombygget til sentertenning, for å kunne bruke mer moderne ammunisjon som var enklere å få tak i. Ombyggingen består av å fylle igjen utsparingen bakerst på pipa, smi om og korte inn hanene, bore inn hull for sentralt plasserte tennstempel, og montere tennstempler i slike innskrudde foringer med "mutterhode" som du ser på ditt våpen. Ofte måtte man da fjerne litt treverk og/eller stål i området rundt tennstempler, for å få klaring til hanen osv.

 

Spor jeg ville forventet å finne, om den var ombygd fra stifttenning:

 

Svakt synlig skille i godset klokka 12 på hvert kammer, der utsparingen er fylt igjen med lodding eller på annet vis. Veldig vanskelig å se på bildene, synes jeg ser en fargeforskjell på ene siden der? Mulig å få et makrofoto rett ovenfra i overgangen mellom pipe og låskasse, når pipene er montert og hagla lukket?

 

"Nesa" på hanene smidd om fram mot der de treffer tennstemplene, ofte litt mindre pent formet enn resten hvis det ikke er en veldig flink smed som har utført arbeidet. Alternativt hele hanene byttet. Igjen vanskelig å se på bildene, er det litt mer enn vanlig mangel på symmetri fra hane til hane her sammenlignet med hvor nøyaktig arbeidet er gjort på resten av våpenet? Eventuell gravyre som glir ut i ingenting eller er synlig fikset på frem mot dette området pga omarbeiding kan også være et tegn.

 

Tennstempler og deres foringer samt de utvidede tennstempelkanalene i låskassa laget i annen/lavere kvalitet enn resten av våpenet, jeg klarer ikke å bedømme utfra bildene om så er tilfelle. Og når vi først snakker om tennstempler, de skal nesten sikkert ha en liten spiralfjær inni foringen for å dytte dem tilbake etter skudd. Hvis du trykker fram stempelet med fingeren så skal det sprette tilbake igjen når du slipper, dette er av litt sikkerhetsmessig betydning. Disse fjærene er veldig tynne og ofte rustet i stykker, men er enkle å skifte.

 

 

 Og til slutt, utsparingen i stokken for å gi plass til tennstemplene og hanens klaring for å treffe dem. Er arbeidet her gjort like pent som resten av stokken, eller ser det ut til å være gjort i ettertid? Eksponerer utsparingen stål som ikke har pen finish, og som neppe var ment å være synlig opprinnelig?

 

 

Takker igjen, utfyllende og interessant, er en tur ute av byen om dagen, men ang ombyggingen så har set vært diskutert og vurdert som isåfall en god jobb ja. Det var "håndsmidde" muttere var noe som ble sagt, det er altså litt delte meninger om denne her karen da.. har noen samlere som har gitt estimater. Og 16 kal. Patroner i svartkrutt. I orginal eske. Følger med en god del, tallet huskes ikke.

[Per-S]

Vargen skrev (På 26.7.2023 den 15.44):

Jeg kunne nok ha betalt maks en tusenlapp, da som bruksvåpen til svartkruttskyting

Jeg synes du gir en noe lav verdi, som samleobjekt ville jeg nok gitt noen tusen til, men belgiske hagler er ikke de mest etterspurte. Uansett er den eb del av våpenhistorien og dermed interessant.

[Bjørn BB]

Per-S skrev (4 timer siden):

Jeg synes du gir en noe lav verdi, som samleobjekt ville jeg nok gitt noen tusen til, men belgiske hagler er ikke de mest etterspurte. Uansett er den eb del av våpenhistorien og dermed interessant.

Jeg er ihvertfall fasinert av den, eldre ting som er forseggjort, funksjonabelt å ikke minst ett godt stykke arbeid. Har jo ett bra antall år bak seg.. takk igjen for objektiv vurdering. Alt vil  vise seg om eller når den skulle få seg nytt hjem, flott er den uavhengig engelsk eller Belgisk., Og alltid ålreit med kunnskap man får.., settes pris.

[Vargen]

Alt er verdt det noen er villig til å betale for det.

 

Hvis du finner en samler som vil ha den og som er villig til å betale noen tusen, da er den verdt noen tusen. Men siden det ikke er veldig mange som samler på belgiske hagler av ukjent fabrikat, så kan det være vanskelig å finne noen som virkelig brenner for akkurat denne og vil bla opp penger.

 

Hvis du ikke finner han ene samleren som bare må ha akkurat den hagla, da er den ikke verdt like mye. 

[Bjørn BB]

Vargen skrev (1 minutt siden):

Alt er verdt det noen er villig til å betale for det.

 

Hvis du finner en samler som vil ha den og som er villig til å betale noen tusen, da er den verdt noen tusen. Men siden det ikke er veldig mange som samler på belgiske hagler av ukjent fabrikat, så kan det være vanskelig å finne noen som virkelig brenner for akkurat denne og vil bla opp penger.

 

Hvis du ikke finner han ene samleren som bare må ha akkurat den hagla, da er den ikke verdt like mye. 

Er enig med deg selvsagt, er jo om noen skulle brenne for enkelte Ting andre ikke brenner for. Trodde jo selv den var engelsk, men det var mye pga stokken . Men mye bra informasjon her, så det er jo aldri dumt, uenighet kan det vel alltid bli, men stempler osv kan jo noen bedre enn andre..,