Ny storviltkule til familien…

[jaahn]

Hei!

 

Sitter å leser i et gammelt «Jeger» fra 2021 der dem tester storviltkuler.

 

Har lyst å prøve meg på en ny kule i år. Brukte sako super hammerhead 150 grains i fjor. Svampet seg helt ok og restvekt på 93 og 98%. Så i grunn er jeg fornøyd. Eneste minuset var at det ikke var knall og fall, ene kua løpte 150 m nedover før vi fant den.

 

Kunne kanskje tenkt meg noe som ga mer trøkk i anslaget og noe med bedre BC. Noen som har erfaring med Federal trophy bonded tip i 165 grains? Denne skal i følge jeger ha høy restvekt (96%) og samler bra i ukjent rifle med 807m/s. Jeg har en R8 med 52 cm løp og samboer en T3, begge i 308.

 

 

[Sølvrev]

Manglende knall og fall-effekt er neppe kula sin feil. Og du får neppe mer trøkk i anslaget eller ekspansjon med Federal TBT. Vil du har større effekt på elg tror jeg mer på grovere kaliber.

[jaahn]

Sølvrev skrev (1 time siden):

Manglende knall og fall-effekt er neppe kula sin feil. Og du får neppe mer trøkk i anslaget eller ekspansjon med Federal TBT. Vil du har større effekt på elg tror jeg mer på grovere kaliber.

Der tror jeg jaggu du har rett.

 

Min erfaring, før jeg begynte å ladde selv, var at oryx ga mye mer knall og fall. Felte tre elger med den, to av dem løpte bare 15-20 meter. En okse 50 meter. Probleme var at slaktene ikke ble pene av den kula. Det fiksa derimot Sakoen.

 

Jeg får prøve, så får jeg poste hvordan det funker. Men om andre bruker kula, kom gjerne med erfaringer

[Sølvrev]

Misforstå meg ikke, Federal TBT er ei meget god kule, men ikke så lettekspanderende som Oryx. Det gir dog bedre penetrasjon i stort hjortevilt. En kompis av meg har brukt TBT-kula (180 grs i .30-06) i alle år, og denne kula presterte også meget bra i @movikens vannkannetest. Jeg bruker for øvrig Oryx 180 grs i .30-06 til alt hjortevilt, unntatt til elg hvor jeg bruker A-Frame. Også ei relativt hard kule, men her vil jeg ha dyp og sikker penetrasjon foran stor ekspansjon.

Edited March 20, 2023 by Sølvrev
Skrivefeil

[Vapenskjold]

I .308 bør du vurdere Mega i 185 grs. Flere på elglaget har brukt denne i mange år. Elgen detter som regel rett ned. Med andre ord ingen turer over til neste prestegjeld.  Jeg bruker Hammerhead 285 grs. i 9,3 x 62. Elgoksen går maks 20 meter før den hvelver over. Det blir ofte mye kjøttødeleggelser i inngang og lite i utgangshull. Fordelen er at dyret blir parkert.

[Sølvrev]

Lapua Mega er ei sterkt undervurdert konvensjonell blykjernekule. Ellers har jeg, i tillegg til kaliber, tro på at skuddplassering/treffpunkt har mye å si for den umiddelbare skuddeffekten på elg. @Jegermeisterns mantra "opp og fram" og @seawolfs betraktning om "å ødelegge forstillinga" vil gi betydelig kortere fluktstrekning enn et kjøttspareskudd rett bak bog. Å ødelegge forstillingen betyr vel i klartekst at du ved et rent sideskudd lykkes med å knekke overarmsbeinet både på inn- og utgangssiden. På en velvoksen elg greier du nok det bare unntaksvis med .308Win.

 

Vi har diskutert skuddeffekt på hjortevilt i flere tråder tidligere. Hvis du ikke oppnår en stor og åpen sårkanal og tilstrekkelig penetrasjon med lekkasje fra store blodkar kan det bli det lang fluktstrekning, uansett hvor godt du plasserer skuddet innen vitalt treffområde. Jeg har selv opplevd rådyr som raste av gårde nesten uten skuddtegn etter et klokkerent bogtreff med 180 grs Oryx fra en .30-06. Bred sårkanal og dyp inntrengning medfører nødvendigvis en del klin. Det blir også en del kjøttødeleggelse om du treffer overarmsbein som splintrer, uansett kulekonstruksjon. 

[Jegermeistern]

"Knall og fall" er enkelt å få til - hodeskudd eller nakkeskudd, til nøds skudd i ryggrad. Altså treff i sentralnervesystemet. Dette (hvertfall hodeskudd) regnes imidlertid ikke som "kosher" på norsk hjorteviltjakt. Bogskudd, "opp og fram", kan medføre en splint i ryggrada, og dyret ligger der.

 

For skudd utenom sentralnervesystemet gjelder Newtons 1. hjorteviltjakt-lov: Et vilt som er i ro, vil fortsette å være i ro, og et vilt som er i bevegelse, vil fortsette å være i bevegelse, sjøl om det blir utsatt for "ytre krefter" fra et mer eller mindre velegnet projektil. Dette gjelder inntil blodtapet blir så stort at hjernen ikke får blod nok (når dyret legger seg, vil jo blodet lettere nå hjernen, og dyret kan leve ei stund, men ikke stå/gå oppreist).

 

Et treff i brystregionen fra et høyhastighetsprojektil føles som et knyttneveslag, uten mer smertefølelse, i følge de som har vært utsatt for sånt (og kunne fortelle om det etterpå). Dyr som beiter rolig, vil lure på hva som hendte, og fortsette å beite.

 

Under drivjakt er dyrets eventuelle hjernekapasitet opptatt med å unngå de/det som har forstyrret det. Blir situasjonen mer kritisk, fylles på med adrenalin, og dyra går/løper så lenge de kan. "Knall og fall", i kombinasjon med "kjøttspare-skudd", er derfor mer eller mindre tilfeldigheter.

 

Når det er sagt, Swift A-Frame er mitt førstevalg, så lenge vi får bruke kuler med blykjerne.

[jaahn]

Jegermeistern skrev (På 21.3.2023 den 13.16):

"Knall og fall" er enkelt å få til - hodeskudd eller nakkeskudd, til nøds skudd i ryggrad. Altså treff i sentralnervesystemet. Dette (hvertfall hodeskudd) regnes imidlertid ikke som "kosher" på norsk hjorteviltjakt. Bogskudd, "opp og fram", kan medføre en splint i ryggrada, og dyret ligger der.

 

For skudd utenom sentralnervesystemet gjelder Newtons 1. hjorteviltjakt-lov: Et vilt som er i ro, vil fortsette å være i ro, og et vilt som er i bevegelse, vil fortsette å være i bevegelse, sjøl om det blir utsatt for "ytre krefter" fra et mer eller mindre velegnet projektil. Dette gjelder inntil blodtapet blir så stort at hjernen ikke får blod nok (når dyret legger seg, vil jo blodet lettere nå hjernen, og dyret kan leve ei stund, men ikke stå/gå oppreist).

 

Et treff i brystregionen fra et høyhastighetsprojektil føles som et knyttneveslag, uten mer smertefølelse, i følge de som har vært utsatt for sånt (og kunne fortelle om det etterpå). Dyr som beiter rolig, vil lure på hva som hendte, og fortsette å beite.

 

Under drivjakt er dyrets eventuelle hjernekapasitet opptatt med å unngå de/det som har forstyrret det. Blir situasjonen mer kritisk, fylles på med adrenalin, og dyra går/løper så lenge de kan. "Knall og fall", i kombinasjon med "kjøttspare-skudd", er derfor mer eller mindre tilfeldigheter.

 

Når det er sagt, Swift A-Frame er mitt førstevalg, så lenge vi får bruke kuler med blykjerne.

Takk for bra forklaring! Jeg tror jeg må teste ut Swift, mange i den andre tråden min som anbefaler denne

[jaahn]

Sølvrev skrev (På 21.3.2023 den 12.47):

Lapua Mega er ei sterkt undervurdert konvensjonell blykjernekule. Ellers har jeg, i tillegg til kaliber, tro på at skuddplassering/treffpunkt har mye å si for den umiddelbare skuddeffekten på elg. @Jegermeisterns mantra "opp og fram" og @seawolfs betraktning om "å ødelegge forstillinga" vil gi betydelig kortere fluktstrekning enn et kjøttspareskudd rett bak bog. Å ødelegge forstillingen betyr vel i klartekst at du ved et rent sideskudd lykkes med å knekke overarmsbeinet både på inn- og utgangssiden. På en velvoksen elg greier du nok det bare unntaksvis med .308Win.

 

Vi har diskutert skuddeffekt på hjortevilt i flere tråder tidligere. Hvis du ikke oppnår en stor og åpen sårkanal og tilstrekkelig penetrasjon med lekkasje fra store blodkar kan det bli det lang fluktstrekning, uansett hvor godt du plasserer skuddet innen vitalt treffområde. Jeg har selv opplevd rådyr som raste av gårde nesten uten skuddtegn etter et klokkerent bogtreff med 180 grs Oryx fra en .30-06. Bred sårkanal og dyp inntrengning medfører nødvendigvis en del klin. Det blir også en del kjøttødeleggelse om du treffer overarmsbein som splintrer, uansett kulekonstruksjon. 

Takker for bra svar! Skal heller fortsette med skudd i lungeregion og heller godta at dyret løpet litt enn å tro at ny kule vil kunne fikse dette