Jump to content

Vihtavuori krutt og lagringsstabilitet


mummitrollet

Recommended Posts

Hva kan man forvente av lagringstid på Vihtavuori krutt? Den siste tidens erfaringer får meg til å spørre.
For noen uker siden hentet jeg et par bokser N110 krutt ut av skapet. Bokser? Ja, for kruttet er gammelt og originalpakningen er metallboks.
En boks var halvfulle og der var alt som normalt. Boks nr to var tidligere uåpnet.
Støvet i den uåpnede forseglede boksen N110 var brunt og indikerte dekomponering. Riktignok er begge boksene ca 30 år gamle, men lagret mørkt, kjølig og i tørr kjeller.
Interessant nok så er det ikke tegn til dekomponering i bokser med Norma R-123 som også har stått lagret ca 30 år på samme hylle i samme kjeller. Det kruttet er slik det skal være.
Vihtavuori krutt har jeg brukt flere typer av både i rifler og håndvåpen. Kruttet fungerer utmerket som fersk vare, men dekomponeringen gjør meg betenkt i forhold til lagring ikke minst av ladet ammunisjon.
Kontaktet Vihtavuori med spørsmål om effekten av dekomponeringen. Ønsket å vite hvordan dette påvirker forbrenningsegenskaper og sensitivitet.
Svaret var ikke til særlig hjelp. Bare  "Gammelt krutt. Ikke bruk det".
Ny mail med gjentatte spørsmål er ikke besvart. Hadde håpet på noe mere.

Er det noen som har erfaringer å dele?

Link to comment
Share on other sites

Tviler på at kruttet er ødelagt etter 30 år. Hvis det ikke har klumpet seg eller har blitt misfarget og lukter friskt, ville jeg brukt det. Mest sannsynlig rust i boksen, fyll over på tomme plastbokser, hvis du har. Husk å merke dem, hvis det ikke er N-110 bokser!!

Link to comment
Share on other sites

Nitrocellulosekrutt har vanligvis en levetid på langt over 20 år. Normalt med godt krutt nærmere 50 år. Ballistisk blir det som oftest dårlig før det kjemisk blir ustabilt . 

Rust i boksen kan skyldes fuktighet, og det kan skyldes syre som dannes ved nedbryting av krutt. Jeg har prøvd krutt fra bokser med rust og har ikke oppdaget noe unormalt, men bruk det opp så raskt som mulig. Lukter kruttet normalt er det liten grunn til uro.

Det er svært sjelden krutt blir totalt ustabilt, men det første progressive kruttet som ble brukt blant annet av Raufoss på 60 og begynnelsen av 70 tallet har i enkelte partier vist dårlig lagringsegenskaper.

På grunn av et EU direktiv om kjemisk helsefare som kalles REACH vil det bli endringer i de fleste kruttyper. Diphenylamin vil bli erstattet av Centralitt og Akardit som stabilisator og Pthalater som mykner vil bli fjernet, der vil Centralit og Akardit også virke som myknere der det er nødvendig. 

Dette er ikke nye stoffer i krutt, men det blir endringer i sammensetning og produksjonsprosess, det gjør at lagringsegenskapene kan endres.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Takk til dere alle for svar.

Det er støvet i kruttet som er misfarget. Kornene ser så langt jeg kan se normale ut og det er ingen unormal duft.
Dermed forstår jeg det som at det er greit å bruke det opp, men helst snarlig.
Bør man endre ladedataene noe i en situasjon som dette?

Skal tømme den aktuelle boksen og klippe den åpen så jeg får se innsiden for å sjekke.

Til spørsmålet om temperatur så dreier det seg om et normalt oppvarmet rom midt i kjelleren. Noe temperatursvingning er det nok, men ikke noe ekstremt.

At REACH også skulle gjelde krutt hadde jeg ikke tenkt på, men det kommer vel til å få påvirkning på det meste.
En interessant informasjon er det i alle fall, ikke minst i forhold til hvilke konkret endring det vil få for kjemikalene som benyttes ved kruttproduksjonen.

Jeg sitter uansett igjen med noen spørsmål.

Hvorfor opptrer  fenomenet i en full boks n110 og ikke i en halvfull?
Hvorfor i N110 og ikke i Norma R-123?

Kan fenomenet  være lot avhengig?


 

Link to comment
Share on other sites

Ja, en må forvente lot-variasjoner. Lagringsstabilitet er vanskelig å måle, ergo vil en se stor variasjon i slutten av kruttets levetid. I følge Vihtavuori er holdbarhet minst 10år v/20°C og 55% RH, normalt kan man vel forvente 2-3x dette. Lavere temperaturer hjelper, og innenfor rimelighetens grenser i en tett boks bør ikke variasjoner under 20°C ha så stor effekt.

 

Så lenge det ikke er noen åpenbare tegn på nedbryting (annet enn rusten) ville jeg behandlet det som ukjent, du bør utarbeide ladninger på nytt med god sikkerhetsmargin. Om alt virker OK ville jeg brukt det opp relativt raskt.

 

Å stabilisere røyksvakt krutt er faktisk ikke enkelt, og det var grunnen til at det ikke kom før det gjorde. Nitrocellulose hadde vært kjent lenge, men pga uforutsigbar stabilitet var det mange land med forbud mot bruken. NC er naturlig ustabilt, uansett renhet vil det dekomponere om enn veldig sakte. Syrerester fra produksjonen øker nedbrytingen, og disse restene er krevende å vaske ut. Så man må gå en fin balanse mellom renhet og kostnad.

Ved nedbryting dannes det bl.a nitrøse gasser (nitrogenmonoksid som oksideres videre med luft til nitrogendioksid) som også øker nedbrytingen. Resultatet er en kjedereaksjon som kan (og vil) antenne kruttet i større volum. Stabilisatorene er forbindelser med stor affinitet for nitrøse gasser, dette eliminerer oppbygging av disse i kruttet. Men mange av disse stoffene har i seg selv en negativ effekt på stabilitet. Et krutt med 10% diphenylamin vil ha merkbart dårlige holdbarhet enn ett med bare 1%, så man kan ikke bare pøse på med stabilisatorer for å fikse dårlige råvarer. Stabilisatorene vil også påvirke forbrenningen, så det er mange grunner til å ikke overdrive holdbarheten.

 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...