Jump to content

Med kidsa på skauen.


Malle

Recommended Posts

Jeg fikk lyst til å dele dagens jaktur med dere :D :

 

I dag bestemte jeg meg for å trosse gråvær og plussgrader for å se om tiuren var hjemme. Denne helgen er min datter Tiril på 9 år hos meg og hun er bestandig villig til å ta en tur ut :D . I nabohuset bor broren til samboeren med sin familie. Inkludert i denne er Magnus på elleve, som har mast i et kjør om å få være med på jakt. Selvfølgelig skulle Doffen, familiens fryktløse flatcoated retriever på 10 måneder, være med i skogen. Dermed dro vi fire avgårde på jakt.

 

Magnus har vel ikke den helt store erfaringen med ferdsel på annet underlag enn asfalt, så han ble ganske snart hengende etter. Siden været var surt og jeg ikke hadde lyst til at han skulle miste helt lysten på å ferdes utendørs bestemte vi oss for at det skulle bli en kort tur med innlagt bålfyring. Regnet dryppet fra furuene og temperaturen lå akkurat over null, men da vi hadde fått liv i bålet ble det ganske så behagelig.

 

Etter kort tid kom Magnus med spørsmål om ulv og bjørn. Dette mens han stadig speidet ut i tåken. Jeg fortalte han at det nok fantes en og annen bjørn i området, men at denne nok var gått i hi, så da gjensto bare ulv som problemstilling. Jeg sa at jeg aldri har sett en eneste ulv selv om jeg har vært på fjellet og i skogen siden jeg var liten. Tiril derimot, mente at hun nok hadde sett en, men på lang avstand :roll: . Dette ble sagt med et litt skadefro smil i munnviken. Jeg forsikret Magnus om at det ikke var noe å bekymre seg for, og at vi dessuten hadde både stor bikkje og børse med. Jeg hadde ikke før uttalt dette før et vanvittig hylekor med islett av bjeffing kunne høres fra vest. Den alltid tapre Doffen reiste bust, knurret så mandig som han kunne samtidig som han prøvde å krype opp i fanget mitt :roll: . Nei, det var ikke en ulveflokk, men sansyligvis noen som foret bikkjene sine på hundesportsenteret ikke så langt unna. Jentungen, som bokstavelig talt har vært ute en vinternatt før, gløttet skrått over på Magnus og meddelte at hun syntes at hun kunne skimte noe stort og brunt ute i skodden. Magnus, som ikke var sælig høy i hatten, spurte hva det var hun så, mens han forgjeves stirret ut i tåken. Til dette svarte min unge håpefulle at det mest sansynlig var en sulten bjørn som hadde blitt vekket av ulvene... :lol: Før hun slurpet i seg litt mer kakao med et fornøyd smil om munnen.

 

Jeg må innrømme at jeg ble fylt av beundring for min datter og hennes iskalde, men dog noe sadistiske holdning, men denne ble litt i drøyeste laget. Jeg forsikret magnus og Doffen om at dette ikke var ulver, men hunder. Ingen av dem så ut til å oppfatte meg som troverdig. Magnus kom dessuten på at han hadde lekser som skulle gjøres. Vi pakket sekken, slukket bålet og gikk tilbake til bilen. Denne gangen var det ingen som ble hengende etter...

 

Nede ved bilen kom det spørsmålet jeg egentlig hadde ventet på hele dagen, men som sikkert hadde blitt glemt blandt "ulvehylene"; om ikke vi kunne skyte et skudd med haglen? Jeg gikk ned fra veien og skjøt toppen av en liten furu. Denne ble resolutt og eksemplarisk apportert og avlevert av en stolt hund :D.

 

Jeg vet ikke om vi får med oss Magnus på jakt med det første, og jeg må prate litt alvor med Tiril :D , men denne turen ble minneverdig selv uten fugl.

Link to comment
Share on other sites

He, he, det er artig lesning dette Malle. Har forresten ei datter som heiter det samme som din, men i ein yngre utgave. Den minste "bortskjemte" jenta i flokken. Men kjeften på ho, er i ganske rått kaliber.

I sommer så var me på ferie tur, på hytta til far min. Eine dagen, så gjekk den med til den obligatoriske shopping runden, og me var innom IKEA ein tur. Så måtte minstejenta på do, og eg skulle følge ho. Dame toalettet var okkupert av vaskepersonell, så sidan eg skulle også på do, så tok eg med minstejenta inn på herretoalettet. Me tok oss inn i ein av båsene, og ho satte seg på do først.

Så satt ho der og kikka, og så kom det lurt frå jenta " pappa, sant det er frekt å sjå på at småjenter tisser ?" Eg blei paff, men hørte ein kar på neste bås, som begynte å småhumre... " ja så sant det ikkje er pappaen din som ser på, så er det vel frekt " svarer eg tilbake. " ja det er veldig frekt å sjå på at jenter tisser " svarte ho tilbake. Når eg kom ut av båsen, så står det ein fyr og vasker hendene sine, mens han kikker på minstejenta mi og humrer seg utav toalettet igjen.. :mrgreen:

 

Snakke seg om, det er godt med jenter med litt tæl i, sjølv om det går utover dei rundtom av og til, he, he... :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns det er flott at vi her på kammeret har jenter i div. aldre som er godt tale føre, og som kan skyte. Stå på gutter og fortsett å for dem opp på skyte, jakt og natur opplevelser.

 

I den sammenheng er det noen som har en enkel oppskrift på hvordan en kan få moren til disse vakre og opplyste jentene til å få samme sunne interesse for jakt og friluft??? :shock:

 

Jeg sliter som bare det. :lol:

Link to comment
Share on other sites

 

I den sammenheng er det noen som har en enkel oppskrift på hvordan en kan få moren til disse vakre og opplyste jentene til å få samme sunne interesse for jakt og friluft??? :shock:

 

Jeg sliter som bare det. :lol:

 

Min antatt bedre halvdel er jeger, men det er ikke ofte vi drar ut sammen. Jeg må egentlig innrømme at jeg synes at det er helt greit at hun har noe som er sitt, og at jeg har noe som er mitt. Men det å dra på tur, det gjør vi sammen og stortrives :D !

 

Hvis jeg derimot kunne få henne til å begynne med undervannsjakt, så hadde jeg hatt en fast dykkebuddy. Det hadde vært noe det :D !

Link to comment
Share on other sites

Ja, jeg er forsåvidt helt enig i at det er sundt å ha forskjellige interesser. Så kommer det store MEN.

 

Hun har jo overhode ingen forståelse for at jeg lever og ånder for jakt og friluft. Hun tror at kyllingen vi av og til spiser kommer fra PRIOR land. Det er vist et land uten problemer og med lav rente har jeg forstått.

Et land der kyllingen blir sådd som et lite frø og kommer opp som en ferdig vakumpakket kylling bryst fille.

 

Når jeg slakter på kjøkkenet, hjelper eldste jenten til og mor fordufter, sier hun ikke tåler lukten, synet, fjærene, pelsen you name it.

 

Er sjele glad jeg har klart å fange interessen fra den ene jentungen ihvertfall. :)

Link to comment
Share on other sites

Hmmm... mener du at PRIOR land bare er en myte :shock: ??? Jeg vet ikke om det er noen trøst, men min bror fikk seg samboer. I seg selv er vel det positivt, men han er ihuga fluefisker og hun er... vegeterianer og en ekte "bambiist" (en som har sett en Disneyfilm for mye). Det er etterhvert sjelden at min bror blir med på fisketur (stakkers fisken), og jeg er erklært som en ondsinnet sadist som dreper søte dyr med pels og fjær. Det hjalp ikke at jeg stilte spørsmål vedrørende skinnskoene hennes og deres opphav. Den kua som de kom fra har sikkert kledd av seg frivillig :roll: ...

Link to comment
Share on other sites

Artig histore den trådstarter kom med :D:D

 

Når det gjelder våre bedre halvdeler, så sliter jeg litt også. Min 1. samboer gjennom 7 år fikk jeg interessert i skyting. Leirduer og figurer. Hu var helt gæern, akkurat som meg sjøl :D

 

Min nåværende samboer gjennom 8 år begynte jeg såvidt å få til å snuse på hagleskyting. Skøyt litt figurer, og litt leirduer i perioden 2004 - 2006, så jeg kjøpte en fin O/U til henne i 2006, som går veldig bra. Gjenstår å tilpasse den 110% til henne. Men så fikk vi guttungen i mars i '07, og da ble det liksom ikke tid til noenting lenger. Så her er alt på vent, men jeg håper en dag at både hu og guttungen skal kline til med både skyting og jakt :D Det hadde vært helt toppers :D8) Men jeg får nok aldri med meg samboern min på jakt med eget våpen. Det har hu gitt uttrykk for. Men jeg håper jo at det kan snu da.

 

Man trenger jo ikke alltid å være på samme sted på jakt samtidig heller. Hvis man vil være litt for seg sjøl, så går det jo an å sitte på hver sin rådyrpost også, med radiokommunikasjon. Jakter man fugl, så går det jo an å gå med 50 meters mellomrom. Og heller samles til bålkos litt seinere.

 

Jeg håper jeg klarer å fange opp guttungen før rus og faenskap tar han. Årnes er et lite sted, men fy faen så mye rusproblemer det er her :cry: Helt vilt. Neste år så er han såpass til å gå at da bør det være mulig å ha han med i skauen også. Nå går vi bare etter veier, så han kan sitte i vogna, etter at han har gått de få 100 metera han gidder. Han er jo bare 1.5 år. Men neste høst, så er han jo nærmere 2.5 år, og da kan han være med å gå litt mer. Jeg har en bæremeis til han nå også, men det har skjedd noe i hele baksida mi, så jeg klarer knapt å løfte han, langt mindre bære han :cry:

Link to comment
Share on other sites

Vi har også en bære meis til minstejenten på 1,5 år. Blir litt tungt i lengden med henne oppi, så pausene kommer ofte. Men hun stortrives oppi baki der. Mye for henne å se på. Og Vi voksne får også litt frisk luft i trynet, ingen som dauer av det. Som du sier kenneth, la ungene få en sunn inføring i jakt/friluft, skyting før fanskapet av noe rus dritt tar dem....

Link to comment
Share on other sites

Har selv en guttepjokk på 5,5 år. Han har vært med på turer i skog og mark siden han kunne gå.

Fikk sin første ørret ifjor sommer, og var strålende fornøyd!

 

I sommer var han en del med på skytebanen, og hjalp til med alt fra lading av hagle til rydding av tomhylser og

utsending av leirduer. En dag dukket selvfølgelig det obligatoriske spørsmålet opp. Hvorfor skyter vi?

Jeg prøver å forklare på en snill måte hvorfor vi trener på å skyte, og pjokken blir selvfølgelig opprørt over

at jeg har tenkt å skyte dyr. For de skal vi jo være snille mot.

Ny forklaring følger om hvorfor vi må jakte. Guttungen godtar denne forklaringen og sier ikke mer om det.

På vei hjem fra skytebanen denne dagen ser vi en elg ute på et jorde. Jeg stopper bilen, og kameraten min gjør

det samme. Vi går ut av bilen og blir stående å se litt på skogens konge. Følgende samtale finner sted;

 

Guttepjokk: -Er det en elg, pappa?

Far: -Ja.

Guttepjokk: -Skal du skyte den nå, pappa?

Far: -Nei.

Guttepjokk: -Hvorfor det!?

Far: -Hehe! Nei, det er ikke elgjakt enda. Og vi kan ikke skyte elg med hagle.

Guttepjokk: -Du tør ikke du, pappa. (Guttepjokk rister oppgitt på hodet) :lol:

 

Men han har vært med på andejakt nå i høst og synes det er moro, selv om han selvfølgelig synes han snart må

få lov til å skyte han også :wink:

Link to comment
Share on other sites

Jeg syns det er flott at vi her på kammeret har jenter i div. aldre som er godt tale føre, og som kan skyte. Stå på gutter og fortsett å for dem opp på skyte, jakt og natur opplevelser.

 

I den sammenheng er det noen som har en enkel oppskrift på hvordan en kan få moren til disse vakre og opplyste jentene til å få samme sunne interesse for jakt og friluft??? :shock:

 

Jeg sliter som bare det. :lol:

Min bedre halvdel har bestandig vært med på allt av jakt, fiske, friluftsliv. men hun har hele tiden

sagt at hun ikke vil bære våpen og skyte selv. Så kjøpte vi oss Beagle og da ble det jegerprøve

og en fin o/u i gave fra meg. Det er noe med harejakta :wink:

Link to comment
Share on other sites

Har selv en guttepjokk på 5,5 år. Han har vært med på turer i skog og mark siden han kunne gå.

Fikk sin første ørret ifjor sommer, og var strålende fornøyd!

 

I sommer var han en del med på skytebanen, og hjalp til med alt fra lading av hagle til rydding av tomhylser og

utsending av leirduer. En dag dukket selvfølgelig det obligatoriske spørsmålet opp. Hvorfor skyter vi?

Jeg prøver å forklare på en snill måte hvorfor vi trener på å skyte, og pjokken blir selvfølgelig opprørt over

at jeg har tenkt å skyte dyr. For de skal vi jo være snille mot.

Ny forklaring følger om hvorfor vi må jakte. Guttungen godtar denne forklaringen og sier ikke mer om det.

På vei hjem fra skytebanen denne dagen ser vi en elg ute på et jorde. Jeg stopper bilen, og kameraten min gjør

det samme. Vi går ut av bilen og blir stående å se litt på skogens konge. Følgende samtale finner sted;

 

Guttepjokk: -Er det en elg, pappa?

Far: -Ja.

Guttepjokk: -Skal du skyte den nå, pappa?

Far: -Nei.

Guttepjokk: -Hvorfor det!?

Far: -Hehe! Nei, det er ikke elgjakt enda. Og vi kan ikke skyte elg med hagle.

Guttepjokk: -Du tør ikke du, pappa. (Guttepjokk rister oppgitt på hodet) :lol:

 

Men han har vært med på andejakt nå i høst og synes det er moro, selv om han selvfølgelig synes han snart må

få lov til å skyte han også :wink:

 

:lol: ubetalelig komentar! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Mine 3 barn har vært med på jakt siden de kunne gå. Jentungen hadde jeg faktisk i bæremeis. Blir jo selvfølgelig ikke like effektiv jakt som med "gutta", men du verden så trivelig! Og det har faktisk skjedd flere ganger, at jaktlykken har vært med oss. For noen år siden skjøt jeg ku og kalv med min datter på posten. En annen gang hadde jeg med mellomste guttungen, en kompis av ham og minstejenta. Jeg hadde fyrt opp bål for de, og de var opptatt med pølsegrilling. Losen nærmet seg og jeg ba de være stille og se etter rådyr. I stedet brøt det ut krangel om grillpinner, og de ble ganske høylydte. Og; tro det eller ei, et rådyr kommer jumpende og jeg feller det med hagla!

 

Siden har jentungen (guttene er nå i en alder hvor andre interresser har tatt over) vært med på en eller flere jakturer hvert år, og har såvidt startet med skyting.

 

Og min kone kjøpte seg elghund på eget initiativ i våres! :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Artig histore den trådstarter kom med :D:D

 

Jeg håper jeg klarer å fange opp guttungen før rus og faenskap tar han. Årnes er et lite sted, men fy faen så mye rusproblemer det er her :cry: Helt vilt. Neste år så er han såpass til å gå at da bør det være mulig å ha han med i skauen også. Nå går vi bare etter veier, så han kan sitte i vogna, etter at han har gått de få 100 metera han gidder. Han er jo bare 1.5 år. Men neste høst, så er han jo nærmere 2.5 år, og da kan han være med å gå litt mer. Jeg har en bæremeis til han nå også, men det har skjedd noe i hele baksida mi, så jeg klarer knapt å løfte han, langt mindre bære han :cry:

 

mye er nok gjort om han får en god og sunn interesse for friluftsliv:)

bare se hva den interessen har gjort med oss her på kammeret!

 

Årnes er vel som så alt for mange andre små tettsteder... få eller ingen fritidstilbud for ungdom, og da er det for lett å få "glede" i anna drit!

Link to comment
Share on other sites

hehe! veldig bra Malle, regner med hun har arvet dette av deg... Syns synd i fremtidige friere når de kommer hjem for "grilling" :D :D

 

Jeg regner vel med at den tid kommer... Jeg har allerede begynt å spare til piggtrådgjerde og rotweiler :D !

 

Neida, målet er jo at hun skal klare å stå på sine egne ben, og fatte fornuftige avgjørelser for seg selv og sin fremtid. I så måte håper jeg egentlig at hun ikke slekter for mye på sin far... :lol:

 

Men at potensielle vil bli invitert til "grilling"? You bet :D ! litt moro skal man jo ha igjen for slitet :D !

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...