Jump to content

Hvor kan jeg kjøpe stål?


o6maro

Recommended Posts

  • 1 month later...

Stål... - prosjektet utgår fra en interesse for Japan og samuraier. Men vil jo inneholde håndverk på alle plan, stål, tre, stoff, snor, varmt, kaldt, gravering, kanskje smiing...? Litteratur om enet sverd er funnet fram og lest, Japanske epoker og stiler studert... Hagakure leses..

"Veildederen" (iallefall innenfor håndverksfagene) er meg selv, skal det smis så får vi låne esse, mest mulig skal være for hånd. Målet er ikke å få verdens beste sverd -men et noenlunde skarpt "samuraisverd", autentisk, til detalj.

 

Men jeg gidder ikke å lage stålet selv... jeg kan strekke meg til å smi det ut, men ville kanskje helst sluppet. Har vært innom tanken å smi ut et passe tykt kamstål.. Evt ei gammel bilfjær. Har jo tilgang til de fleste - på maskinverksteder vanlige - stål, i stangform, noen som plater. Knivstål ikke, ikke fjærstål heller - Brisa har ikke de nødvendige 90cm, og egentlig helst 6mm tykke emner.

 

Så et hint til hva slags stål som er lurt her? Og hvor finne, eller kjøpe det? Tas imot med takk

 

K

Link to comment
Share on other sites

Stål... - prosjektet utgår fra en interesse for Japan og samuraier.

Jeg begynte for så vidt min "smikarriere" som 20 åring på samme grunnlag. Jeg har over en 10 års periode stort sett nesten bare smid Japansk, og da i hovedsak sverd. Hvor mange 1000 timer jeg har holdt på aner jeg ikke, men for å si det forsiktig så satt jeg aldri igjen med følelsen av å bli "utlært". Det er nok en grunn til at japanere bruker hele livet på å bli utlært og god.

Nå har jeg ikke smid de siste 10 åra, og tror nok ikke at jeg kommer til å gjøre det med det første heller, men jeg har nok fortsatt litt peiling og erfaring innen emnet.

 

Jeg vet ikke hvor mye du bryr deg om herdelinja? Den er en nokså distinkt del av "autentisk" japansk vil jeg si. Damask er kanskje ikke så viktig går jeg ut i fra? Slik du beskriver det så er det nok ikke et tema. Hvis jeg skulle gjort det enkelt ville jeg slipt sverdet ut av et stykke materiale som hadde store nok dimensjoner og forsøkt å herde det slik at det ble en herdelinje. Jeg har noen triks på hvordan enkelt oppnå et nokså bra resultat :wink: I mine øyne bør du nok ha nærmere 8 enn 6 mm tykkelse på bladet ditt om du snakker katana eller tachi. På de virkelig store sverdene kanskje enda mere. Koshinogi (linjen i tuppen som ender opp i ryggen) er også ofte et sted hvor tykkelsen er betydelig om sverdet skal "virke friskt"

 

Det stålet jeg ville valgt til formålet er "fjærstål". Det er ikke så ulikt (tolk begrepet med en klype salt :roll: , Metallurgen kommer nok og arresterer meg straks) det japaneren bruker i sine sverd. Du vil i hvert fall ha et karboninhold på 0,5-0,7% og litt silisium i legeringen. Silisium var kanskje noe av det som gjorde japanske sverd til magi. Et stål jeg brukte var C60. Lavt karboninhold gir gjerne en bredere herdelinje og muligheter for mere detaljer. Moderne "kunstneriske" japanske sverd får ofte kritikk for nettopp dette.

 

Jeg kan sikkert skrive en sinnsyk avhandling om hvordan og hvorfor, så det er antagelig bedre om du spør hvis du lurer på noe.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan sikkert skrive en sinnsyk avhandling om hvordan og hvorfor, så det er antagelig bedre om du spør hvis du lurer på noe.

Takk for et flott svar - vi kommer nok tilbake med spørsmål ja. Godt å vite at det er noen som kan noe om dette.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Det stålet jeg ville valgt til formålet er "fjærstål". Det er ikke så ulikt (tolk begrepet med en klype salt :roll: , Metallurgen kommer nok og arresterer meg straks) det japaneren bruker i sine sverd. Du vil i hvert fall ha et karboninhold på 0,5-0,7% og litt silisium i legeringen. Silisium var kanskje noe av det som gjorde japanske sverd til magi. Et stål jeg brukte var C60. Lavt karboninhold gir gjerne en bredere herdelinje og muligheter for mere detaljer. Moderne "kunstneriske" japanske sverd får ofte kritikk for nettopp dette.

"Fjærstål" er nok en grei kategori. For mest mulig autentisk materiale og for å få hammon er det best å går for de ulegerte utgavene (men de inneholder fortsatt små mengder silisium og mangan), som C60, SS1770, SS1778, UHB 15C, UHB 20C (dog ca 1% karbon i denne). I tamaghane mener jeg det er 1-2% karbon som under smiing avkulles så man ender nok opp med noe lavere innhold til slutt.

Sverdene tapperer, så for å få til det og få smidd skikkelig kan det vurderes å smi det fra tykkere bolt. Å banke litt på en 6 mm skinne er ikke akkurat smiing. :wink:

Hvis det er håndtverket ellers man vil fokusere på er det også mulig å kjøpe ferdige blader. Å slipe et sverd skikkelig er tidkrevende arbeid.

 

Har ikke hørt noe spesielt om silisium i de japanske sverda, men det kan gjøre det lettere å sveise og ha gunstige effekter på våtsliping. Det at de er så gode er nok bare en myte, men måten de lager det ved å essesveise sammen små biter av tamaghane og få et damasklignende mønster er jo godt arbeid i seg selv.

Link to comment
Share on other sites

Bra svar igjen ståltyper, med europeisk betegnelse - det er nyttig

Jeg har ingen forventninger om å smi (eller at ungdommen skal) et helt sverd av små jernbiter eller "tamaghane". Nå tror jeg likevel jeg er en av de få her inne som faktisk har laget jern fra malm - så mulig er det jo.

Vi har enkel tilgang til ei vanlig esse, og kommer nok til å smi litt hit og dit og prøve å sveise småbiter, kanskje til et knivblad - øve litt på å eggherde dette, osv.

 

Å banke litt på en 6 mm skinne er ikke akkurat smiing. :wink:

Krype før man kan gå osv.. Jeg har ikke tro på at vi kommer til å perfeksjonere, eller gidde, eller i det hele tatt få til å smi et helt sverdblad slik. Dette er oppdragelse (for både voksen og barn...) ikke sverdproduksjon. Men vi skal smi - et eller annet.

 

Men hovedspørsmålet står - hvor kjøper jeg stålet? Langt nok til en katana. eller, igjen, hva kan jeg ta i hylla - og evt. kulle opp?

 

 

K

Link to comment
Share on other sites

Dimensjonen du er ute etter, flattjern med 6-8 mm tykkelse er ikke lett å finne, spesielt siden du antagelig ikke skal ha så mye.

Det eneste jeg kan komme på i farta er UHB 11 fra Uddeholm:

http://www.uddeholm.no/files/Dimensione ... 1_1510.pdf

Øverst på side 2 finner du planslipte skinner i varierende bredde og lengde på 1030 mm.

Med 0,5% karbon krever det litt høyere herdetemp og må kjøles hurtig i vann, men det er til gjengjeld seigt.

 

Bly hadde vel noe C60 til salgs for noen år siden, om jeg ikke forveklser med en annen.

Link to comment
Share on other sites

Kjøper C60 av Bly.

Spørsmål til Metallurgen (igjen):

Herde i vann eller olje, eller generelt hva for å få både hamon og noenlunde kurvatur på bladet? Et alternativ er å herde i varmt vann, og/eller å herde først i vann i noen sekunder, og så over i olje, evt. bare noen sekunder i vann..

 

K

Link to comment
Share on other sites

Fant frem et YouTube klipp som viser prosessen hvordan japanske sverd blir til.

Klarer man å se forbi alt pisspreiket, så gir det håndverksmessige et ikke så dumt bilde av prosessen :wink:

Denne er helt super og uten pisspreik, men har til gjengjeld nokså intens musikk :lol:

Det er sikkert mye bra på YouTube om emnet for de som letter.

Link to comment
Share on other sites

Kjøper C60 av Bly.

Spørsmål til Metallurgen (igjen):

Herde i vann eller olje, eller generelt hva for å få både hamon og noenlunde kurvatur på bladet? Et alternativ er å herde i varmt vann, og/eller å herde først i vann i noen sekunder, og så over i olje, evt. bare noen sekunder i vann..

 

K

C60 er et godt stål til bruken.

Du bør herde i romtemperert vann og holde det under til stålet er relativt kaldt, dette skal gi mest tydelig hamon og kurvatur.

 

Er litt jobb med å finne en leire som fungerer bra, men der har muligens Bly noen tips.

Link to comment
Share on other sites

Jeg takker. Da er en plan klar. Har fått masse tips av Bly på PM.

 

Først må jeg bygge ei lengre esse, det bør ikke by på problemer.

Blad nr. 1 vil bli utsatt for juks, jeg freser bladet til dimensjon før herding (bør vel gløde det skikkelig ut først?). Varmebehandler det og herder, smir nesten ingen ting, om noe.

Bredde/ tykkelse utover er et spørsmål. Eller egentlig er det vel en smakssak. Hva mener folket om hulkil? Når det først skal i fresen, så koster ikke en kalori å dra en hulkil.

 

Lager en mindre kniv/tanto/kjøkkenkniv/wtf - noe jeg syns er kult, med å smi. Noe smått først iallefall.

 

 

 

Det er passe (dvs- rikelig) med metall og tresløyd på en katana uten at en MÅ smi. Smi-erfaringen min er ytterst begrenset (sånn ca til å bøye ting, eller slå de flate..) Så det får komme etterhvert, og ikke bli en showstopper til å begynne med.

 

Leire til herdingen har jeg fått anbefalt ovnskitt av Bly, og faktisk sett det et par andre steder. Kanerene forherliger noe de kaller "Satanite", uten at jeg aner hva det er.

 

 

K

Link to comment
Share on other sites

I tilfellet her er det sikkert greit no

Er det det? Vi skal ha herdelinje/hamon, og vi skal ha nok martensitt til å bøye bladet. En rett katana er ikke gøy. Og så skal det ikke sprekke - jeg er redd for at det skal sprekke i vann, og for at det ikke skal bøye i olje?

 

K

Link to comment
Share on other sites

Japanske sverd = herde i vann

Finnkniv og annet spettformet slagverktøy = olje :mrgreen:

Jeg har laget herdelinje med både vann og olje i C60. Det har aldri vært et problem, men stålet kurver hver sin vei etter herding.

Skal man ha en virkelig spektakulær herdelinjen er kanskje C50 veien å gå? Mindre karbon gir en bredere overgangsone, som er lik en bredere herdelinje.

Link to comment
Share on other sites

Vel, det var nå engang sånn de gamle gjorde det. Skal du smi japansk eller bare lage fake? :wink:

 

Jeg er ikke særlig belest på kniv og sverd, men de stålene vi snakker om her er vel ganske nære det de brukte i de gode gamle dager? Jevnere og litt bedre herdbarhet, men ikke radikalt forskjellig. Så det opprinnelige håndverket må vel bli malen? Det er riktignok mye hokus-pokus i gamle tradisjoner, men det fungerte jo. Og det er vel den magien du er ute etter å gjenskape?

 

Ut fra det lille jeg har lekt med stål vil jeg tro at du trenger vann for å få et markant skille, du må i det minste forvente at mengden leire må endres for å få riktig soneherding. Så med mindre du får god veiledning kan det bli en del prøving og feiling på veien. Det velprøvde er gjerne et godt sted å starte.

Link to comment
Share on other sites

Skal du smi japansk eller bare lage fake? :wink:

Fake blir det uansett hva M67 måtte finne på :wink: For at et japansk sverd skal være ekte må du "fortjene tittelen". Den får du bare om du går i lære hos en japansk smed som er anerkjent. Men er du ikke av riktig rase så kan du bare glemme hele greia, selv om du skulle være heldig nok å få gå i lære :wink:

Japansk kultur er ikke noe vi forstår, heldigvis :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Siden M67 har spurt litt om forskjellig, så ble jeg inspirert til å grave litt i gammelt rot.

Jeg fant to uferdige sverd, et herdet og et som ikke er det.

Her kan man se forskjell på kurve før og etter herding.

normal_image~22.jpeg

Salpetersyre tryller frem mye :wink:

normal_image~21.jpeg

Her er et eksempel på en enkel tsuba laget i damask

normal_image~19.jpeg

normal_image~20.jpeg

Alt er absolutt fake, men moro var det lell :wink:

Link to comment
Share on other sites

I tilfellet her er det sikkert greit no

Er det det? Vi skal ha herdelinje/hamon, og vi skal ha nok martensitt til å bøye bladet. En rett katana er ikke gøy. Og så skal det ikke sprekke - jeg er redd for at det skal sprekke i vann, og for at det ikke skal bøye i olje?

 

Du bør nok gå for vann da.

Risiko for sideveis vridning og sprekker er der alltid. Dette kan også skje ved bruk av olje på stål med lav herdbarhet og karbon mindre enn 0,8%, som C60.

Skal du herde i olje bør du ha en svært hurtigkjølende herdeolje tiltenkt herding av slike stål.

 

Det er nok best å starte med noe i knivstørrelse først for å bli kjent med stålet og herdeprosessen.

Link to comment
Share on other sites

Ferdig varmebehandlet? Nei, kommer ikke på noe. Man kan selvfølgelig bestill 6 meter med nesten hva som helst, ferdig seigherdet SS2541 eller deromkring burde være good shit. Men av ting som er lett tilgjengelig? Bolter er vel det beste.

 

Av herdbare stål er vel "Sølvstål" et av de vanligere kvalitetene, et enkelt stål med ok herdbarhet. Må sjekke databladet for å finne temperaturer etc.

Link to comment
Share on other sites

Det som blir levert på stang av ferdig seigherda SS2541 og SS2244/42CrMo4/AISI4140 ligger gjerne lavt i hardhet, rundt 20-30 HRC, og vil tro du vil ha +40 HRC på en tennstift.

 

Tykkere 12.9 bolter er ofte 42CrMo4, da er det nok snakk om 16 mm eller mer. Denne legeringen kan herdes opp til 50-55 HRC. 12.9 bolter ligger på ca 38-44 HRC. Tynnere bolter er i enklere stål med lavere karbon, og dermed vanskeligere å herde opp til høy hardhet.

 

"Sølvstål" er en litt udefinert kategori, men det er typisk rundslipte bolter med rundt 1% karbon, og de kan være i automatkvalitet (blylegert). Det kan herdes til høy hardhet, men vil ikke være like seigt som kvalitetene nevnt over.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...