Kapping av løp

[Erlend Meyer]

300WM er 300WM, uansett løpslengde. Med samme løpslengde vil den alltid gi bedre ytelse enn 308 eller 3006, men også mer smell og blåst. Korter man løpet blir forskjellen i ytelse mindre mens smellet blir verre. Skal en sammenlikne forskjellige patroner med forskjellig løpslengde blir det fort mye mer komplisert. Innenfor rimelighetens grense kan en estimere hastigheten ut fra følgende formel:

 

V2=V1*4.rot (L2/L1) V1 og L1 er kjent hastighet og løpslengde, V2 er hastighet ved lengde L2. Fjerderoten får en ved å trykke kvadratrot 2 ganger.

 

Dette er enkel matematikk som gir overraskende greie tall innenfor lovlige løpslengder, å lage seg en tabell som sammenlikner feks 308 og 300WM med forskjellige løpslengder burde ikke ta mer en 10 minutter. Da kan du selv avgjøre hvor lang du vil ha pipa.

 

PS: Beregningene blir mer presise om en bruker totalt volum av hylse og løp fremfor lengde, men innenfor lovlig lengde på riflekaliber burde lengde være godt nok.

[Generaldfeld]

Mye godfolk med mye god kunnskap her, det er hyggelig og bli beriket og få mer kunnskap i trådene man leser.

 

Jeg har aldri vært noen tilhenger av og kappe løp. Jeg ser selvsagt helt klare og åpenbare fordeler med det, kort, lett = enkel og ta med på skauen etc.

Men jeg tenker at 300wm bør vel ha "sin" lengde på løpet, for og utnytte kruttet og for å få overført all energien til kulen.

[Erlend Meyer]

for å få overført all energien til kulen.

Det skjer ikke uansett, virkningsgraden til en rifle ligger i størrelsesordenen 30% avhengig av kaliber. Man kan jo si at siden virkningsgraden er så lav så bør en utnytte det en kan, men uansett er det slik at mellom 2/3 og 3/4 av energien går til kråka. Lenger løp gir bedre ytelse, nesten uansett kaliber, men få ønsker seg en rifle med 1m løp. Så valg av løpslengde er alltid en avveining.

[Kuli]

300WM er 300WM, uansett løpslengde. Med samme løpslengde vil den alltid gi bedre ytelse enn 308 eller 3006, men også mer smell og blåst. Korter man løpet blir forskjellen i ytelse mindre mens smellet blir verre. Skal en sammenlikne forskjellige patroner med forskjellig løpslengde blir det fort mye mer komplisert. Innenfor rimelighetens grense kan en estimere hastigheten ut fra følgende formel:

 

V2=V1*4.rot (L2/L1) V1 og L1 er kjent hastighet og løpslengde, V2 er hastighet ved lengde L2. Fjerderoten får en ved å trykke kvadratrot 2 ganger.

 

Dette er enkel matematikk som gir overraskende greie tall innenfor lovlige løpslengder, å lage seg en tabell som sammenlikner feks 308 og 300WM med forskjellige løpslengder burde ikke ta mer en 10 minutter. Da kan du selv avgjøre hvor lang du vil ha pipa.

 

PS: Beregningene blir mer presise om en bruker totalt volum av hylse og løp fremfor lengde, men innenfor lovlig lengde på riflekaliber burde lengde være godt nok.

 

Eeeh, er riktignok lærer, men ikke mattelærer takk for grundig svar

[Generaldfeld]

Du har rett Erlend Meyer, jeg har ikke din kompetanse på dette feltet, men jeg tenker at på Magnum kalibre, er vel lengre løpslengde alltid noe som er fornuftig av flere grunner?

Hva ville feks forskjellen være i å kappe et 62cm løp i 300wm til 50cm, og å gjøre det samme med feks 308win? Åpenbart begge går ned i hastighet og det blir mer smell, men hvilke andre faktorer skiller? Går Magnum kaliberet "glipp" av noe annet, bare pga at det er et Magnum kaliber ved kapping?

[Jegermeistern]

Forsåvidt klar over det dere sier, men ingen erfaring med 300wm. Så lurte egentlig på konkret forslag til "minstelengde" der man fremdeles har 300wm sine egenskaper noenlunde intakt

Jeg har 308 NM (i praksis samme patron som 300 WM) med 63,5 cm pipelengde, og Sonic demper. Børsa blir lang og framtung (Brno 1908/34-kasse, Bell & Carlson glassfiberskjefte, 50 mm Zeiss), og vanskelig å bære i reim! Men jeg foretrekker det, framfor å "kastrere" den ned til en 30.06 (som jeg har fra før).

 

9,3x62-en har omtrent samme spesifikasjonene (60 cm pipe), og står i større fare for å møte baufila.

 

En eventuell ledig plass på "garderoben" (hersens tøv!) kan jeg tenke meg til å bruke på ei lett rifle. Ikke minst til bruk i "gauplandet" vi har her på heimebane. F.eks. en 338 Federal, i ei kort og lett kasse, kort pipe med svært slank profil, og en høvelig lett demper. "Time will show".

[Erlend Meyer]

Åpenbart begge går ned i hastighet og det blir mer smell, men hvilke andre faktorer skiller?

Egentlig ingenting, begrep som "normalkaliber" og "magnum" er temmelig vilkårlig definert.

 

Noen kjappe beregninger i QL tilsier at en 300WM gir omtrent samme hastighet med 400mm løp som en 308W gir med 600mm. Skal en utnytte en 308 fullt ut trenger en rundt en meter med løp, virkningsgraden er da 35%. Ved 600mm pipe er virkningsgraden 34% mens ved 400mm er den ca 29%. For 300WM trengs det 1,5meter med løp (35% virkningsgrad), 600mm gir 28% mens 400mm gir 23%.

[Jegermeistern]

Går Magnum kaliberet "glipp" av noe annet, bare pga at det er et Magnum kaliber ved kapping?

Jeg har før anbefalt naturlovene - og de er de samme, uansett hva som er stemplet i bunnen av hylsa!

 

"Magnum", i vår bruk av begrepet, angir patroner som har stort volum i forhold til løpsdiameter. De lades vanligvis med saktebrennende krutt. Hvis man bruker mer hurtigbrennende krutt, vil man oppnå makstrykk med ganske lite krutt i patronen, og kan risikere "SEE"*. Mens patroner med mindre volum ift. kaliber, kan lades med raskere kruttsorter, og likevel få normal hylsefylling.

 

Med saktebrennende krutt bør man ha lang pipe, for å få full* nytte av kruttladnigen. Mens patroner med mindre volum, og mer hurtigbrennende krutt, kan oppnå forholdsvis bra fart med kortere pipe (det er ikke uten grunn at pistolpatroner ser ut som de gjør). Dette medfører igjen at "magnum"-patroner taper forholdsvis mer pr. cm man kapper pipen, enn "patroner med stort høl". Dette er vist før i denne tråden.

 

Som andre har skrevet før i tråden - man får ikke både i pose og sekk. Vil man ha nytte av "magnum"-patroner, bør man ha pipelengde på minst 24" (eller helst 26", 65 cm) eller mer. Vil man ha kort og hendig våpen, velg et kaliber med "stort høl" i forhold til patronvolum. Jeg har før nevnt 3 gode kandidater - 338 Federal, 358 Win, og 9,3x57.

 

 

SEE - "Secondary Exposion Effect" - i følge Nils Kvale oppstår det når tennflammen fra hetta stryker over kruttladninga.

"FULL" effekt - se Erlend Meyers prosenter.

[Per-S]

Skal man regne på dette er det et sentralt begrep som kalles ekspansjonsforhold.

Når makstrykket er oppnådd er det meste av kruttet brent opp, og det er et volum med gass under høyt trykk bak kulen. Volumet er da kammervolum og volumet av den løpsbiten som kulen har tilbakelagt. Med stor hylse kan en ha mer gass bak kulen, og det kan utnyttes et lengre løp før gassen har ekspandert ned til et trykk der akselrasjonen av kulen er sterkt redusert.

Så lenge maks trykk for de fleste patroner er nokså likt er det lett å forstå at med mer gass bak kulen vil hastigheten bli større. Utnyttelsen av gassen blir da forholde mellom gassvolumet ved maks trykk, og gassvolumet ved munning.

Litt forenklet forklart, men det bør gi litt av forklaringen.

[Generaldfeld]

Takk for at dere engasjerer med fakta og å spre deres kunnskap Erlend Meyer, Jegermeistern og Per-S!

 

Jeg kan jo noe om dette, men kommer helt klart til kort når denne fagkunnskapen deres kommer til sin rett, det er bare og følge med og prøve og lære av dere, slikt sett er dette forumet meget godt! Mange her på forumet kan svært mye, noen er fantastisk tekniske, andre er svært praktiske, jeg har hatt stor nytte og interesse for og lese, og følge med på mange tråder her, og de spenner vidt, det er det store mangfoldet her som er så interessant!

[Erlend Meyer]

Korrekt, derfor tillegget om bruk av volum. Å bruke lengde er en tilnærming, men i dette området er det godt nok og forenkler beregningene.

 

Når det gjelder SEE er det for det første en avsporing, og dernest høyt omdiskutert hvor reell den er og hva som er årsak. Uansett er det moderate mengder saktebrennende krutt som er problemet der, ikke hurtigbrennende krutt på normalt trykknivå. Å lade for korte løp handler om å gå opp et hakk eller to på brennhastighet, altså de raskeste i tabellene. Ikke ville eksperimenter langt ute i det hvite på kartet.

 

Et enkelt tall for å illustrere hvilken størrelsesorden vi ligger i har jeg allerede presentert. Med optimalt kruttvalg vil en 300WM med 400mm løp yte omtrent som en 308W med 600mm pipe (regnet i energi m/180grs kule). Da kan en lett tenke seg hva en 308 har igjen (regn i forhold), om en synes 308 er tassent selv med normal pipe så er kanskje ikke ukritisk kapping veien å gå. Det er helt lovlig, statistisk sett utgjør ikke det så mye. Langt fra alle børser gir samme hastighet som fabrikktallene uansett, grensene er satt med det i mente. Hvis ikke måtte man jo ha sjekket hver børse på fart, et mareritt av ekstraarbeide som ikke gir noen reell gevinst. Og husk at mange bruker mye bedre kuler enn lovens minimumskrav, det påvirker ting ganske mye. En marginal patron med en god kule kan være et bedre valg enn en kraftigere patron med dårlig kule, det kan vel folk flest være enige i? Og en jeger som forstår både utstyrets og sine egne begrensinger er verdt mer enn allverdens energi ammoen måtte skryte av.

I den grad løpene har blitt kortere de siste årene vil jeg anta at det er mer enn oppveid for av bedre jaktmoral og jevnt over bedre kuler. Jeg tror det er trygt å si at vi som gruppe utvikler oss med tiden, og at sammfunnets krav til mer human jakt handler minst like mye om våre egne krav til hverandre som "de andres" krav til oss. Se hvilke oppmykninger vi har fått i de senere årene. Før var det krav om magasinplombering på villrein, det er borte nå. Hvorfor? Fordi de holdningene som gjorde det nødvendig døde ut. Nå har vi lov til å jakte med slugs, samt bruke lys og motorbåt til ettersøk. Jeg tror det sier mye om våre holdninger, at vi også ønsker mer ansvar for å forhindre lidelse. Og at vi har vist oss verdige til litt tillit ved å respektere dagens lovgivning.

 

Så, det er hverken et lovlig eller praktisk problem å kappe pipa litt så lenge du som jeger forholder deg til konsekvensene. Du taper ytelse på det, jakt deretter. Og det bråker mer, pass på ørene. Om du vil ha noe som yter bra i korte piper, uten at det får ørene til å blafre, da ser du på en mer stutt-tjukk patron. Men igjen, er er prisen krummere kulebane. Man får aldri i både pose og sekk...

[Kuli]

Det andre kaliberet jeg vurderer er 8x57is, og det er jo "bedre" med kort pipe. Kanskje jeg heller skal velge det med 140-160grains homogen kule? Blir ikke det samme som 300wm, men er vel egentlig "riktigere" for en som ikke skal skyte noe på 3-400m?

[Per-S]

Dersom det er effekt i vilt som skal være målestokken så er det tung kule som gjelder.

Hastighet og anslagsenergi er stort sett en avsporing når det gjelder effekt. går du opp i kulevekt vil nesten alle patroner gi bedre ytelse. Begrensingen er at anslagshastigheten må være stor nok til at kulen ekspanderer, dvs over 600 m/s for de fleste kuler. Høy hastighet gir deg muligheter til å skyte dyr på lengre hold, men under alle andre forhold er hastigheten mest en ulempe.

For de som da vil kappe løp og ha så lite smell som mulig er oppskriften å bruke så tung kule som mulig, og lade den til en hastighet som sikrer at hastigheten er høyere enn 600 m/s på aktuelle jakthold. Dersom dette kan oppnås ved å bruke litt raskere krutt enn normalt for patronen vil det redusere smellet noe.

Da er det med litt grove kalibre mulig å få et kort løp med akseptabelt lydnivå som samtidig oppfyller krav til effekt i viltet.

Uansett blir hastigheten lavere, men dersom patronen i utgangspunktet har unødig høy anslagshastighet så har en ikke tapt noe jaktmessig.

[M67]

Det er vel som Per-S sier (det er ofte det ) men sålenge kula går igjennom viltet, så er det vel ikke så mye å vinne på hverken tyngre kule eller høyere hastighet?

 

K

[Erlend Meyer]

Enig, anslagsenergi er egentlig ikke et veldig godt mål på "drep". Men hva er nå egentlig det da? Av og til er et simpelt, upresist mål godt nok, særlig om det er enkelt å administrere.

[Per-S]

sålenge kula går igjennom viltet

Her har M67 sagt det meste med få ord, om da kulen ekspanderer slik at den har stor nok diameter så er det ikke mer å vinne hverken med hastighet eller tyngde.

[hoterhals]

Og akkurat de få ordene er det som gjør dagens regelverk utdatert i kuleverden.. Men det er en annen diskusjon så det ikke her sporer helt av iforhold til trådens emne..

 

Men her gjør de moderne kobberkulene akkurat dette, det balanserer mulighetene for fart pga vekten er lavere med sikker ekspansjon og særdeles høy sannsynlighet for gjennomskyting.

 

Da kan man bruke lettere kule og et kortere løp hvis det er ønskelig uten å tape for mye fart ifht ekspansjon og gjennomskyting. Og kruttsmellen bruker som regel å bli mindre i disse tilfellene med riktig valg av krutt.

[Per-S]

Her er mer overtro.

Massive kobberkuler vil alltid være dårligere jaktkule enn en god blyholdig kule i samme kaliber.

[M67]

Massive kobberkuler vil alltid være dårligere jaktkule enn en god blyholdig kule i samme kaliber

Hvorfor? I mitt hode er de bare "noe" som skal sendes gjennom dyret, og det er samme hva det er bare det innehar nok bevegelsesmengde, og ekspanderer pålitelig uten å fragmentere? Og det mener jeg kobberkuler (Barnes) gjør bedre enn blykuler.

Ytreballistisk er kobberkula "dårligere" enn blykula pga. den lavere tettheten, men indreballistisk?

At den ikke er giftig er etter min mening også et pluss, selv om det neppe har noen egentlig betydning.

 

K

[Per-S]

I et gitt kaliber vil massive kuler ekspandere til mindre diameter enn en god blyholdig kule og mindre masse gjør at dybdevirkningen blir mindre dersom det er store dyr, eller vanskelige skuddvinkler.

Penetrasjonen er ofte god nok, men det er på grunn av mindre ekspandert diameter.

En annen ulempe er at massive kuler lades til høyere hastigheter for å få maksimal munningsenergi. Dette gir store kjøttskader på grunn av kavitasjon. Høy hastight ødelegger vevet, men blodårer blir lite skadd, slik at det ikke gir økt blødning.

Penetrasjon er meget viktig, det er oftest utgangshullet som gir lungekollaps, inngangshullet blir ofte lukket.

 

Bruker vi et energiregnskap for kulene vil en kule med høy hastighet bruke av energien for å skape en stor midlertidig kavitet og store ødleggelser i vevet omkring kulehullet. Den energien som brukes bidrar ikke til at dyret dør raskt, den er bortkastet, og gir bare ødelagt kjøtt.

Noe av energien går med til ekspansjon av kulen, noe mer for en massiv kule, men en blyholdig kule ekspanderer til større diameter, så energibruken er sansynligvis noenlunde lik.

Etter å ha brukt mye energi på kavitasjon og ekspansjon blir hastigheten redsert, og kavitasjon blir vesentlig mindre. Da har en massiv kule mindre masse og mindre diameter. Derfor gir den dårligere penetrasjon og mindre sårkanal.

 

Det er altså ikke mulig å kompensere for lavere kulevekt med høyere hastighet, hverken for massive eller blyholdige kuler. Faktisk er blyholdige kuler enda verre enn massive kuler ved høy hastighet.

 

Massive kobberkuler har også mange fordeler, men det er feil å fokusere bare på fordeler uten å ta med ulempene.

Min tommelfingerregel er at med massive kuler må en opp i kaliber for å oppretholde effekten, kuler med samme vekt har da noenlunde samme virkning.

 

Det er ikke uten grunn at de jaktpatronene med best rykte følger den tradisjonelle Engelske regelen om 2400 fp/s, og så tung kule som mulig. Den oppskriften lar seg etterprøve med teoretiske fysiske beregninger, og den er riktig.

[hoterhals]

HVem som er pinnsvinet her per-s blir nok vi aldri enige om Da jeg mener vi har hatt denne runden flere ganger

 

Men.

 

En kobberkule fra feks Barnes åpner maksimalt på innslag, da holder den denne formen og vil fortsette sin ferd høyst sannsynlig gjennom hele dyret og gi en utgang som er minimum det dobbelt av sin opprinnelige diameter på innslaget. At ikke kulen deformeres og mister deler underveis vil også gjøre den effektiv i å lagen best mulig sårkanal. Det er en stor kjennsgjerning at homogene kuler er sikrere på gjennomskyting.

 

En Blykule for eksempel Oryx eller accubond vil åpne noe senere, men også på innslag.. deretter vil den fortsette å brette seg større og større, og derfor også tape hastighet hurtigere. Større diameter betyr også mere motstand når den går igjennom. Hvis farten i tillegg da er mindre vil dette i min verden iallefall ikke være like sikkert gjennomskyting. Spesielt da den møter den "siste" seige barrieren i seigt skinn på vei ut. Hvis også kulen har misten et gram to eller tre pga treff i bein osv vil heller ikke kulen være "tyngre" enn kobberkulen som vil tåle dette bedre.

 

Derfor mener jeg at hvis man da har et kortere løp, kan kompensere noe med å bruke en lettere homogen kule som vil kunne lades tile en bedre fart enn en tyngre blykule.

Hvuis man skal ha tung blykule så må man ha lengre løp hvis man ikke er ute etter "tirpitz" effekt man gjerne får for å drive forsøk på høyere ladninger for å holde fart.

 

Det er mulig jeg er pinnsvinet og har hoppet på kosten Men dette er iallefall mine erfaringer. Jeg har alltid fått gjennomskyting med god effekt med kobberkuler.

Jeg har ikke alltid (til og med på rådyr (skrått)) fått gjennomskyting på blykuler og restvekt har IKKE vært 100%

 

Det har vært noe mere blodslag ved inngang på barnes ttsx kulene, men det har uansett vært tydelig åpning både på vei inn og ut så sårene har ikke lukket seg. Derimot så føler jeg at slakt med myke tune blykuler som oftes har mere grasp og drit for bortskjæring.

 

Til syvende og sist er det skuddplasseringen og at man har en premium kule bly/homogen som er avgjørende for et humant jaktskudd tror jeg. Kort løp eller ikke.

[Per-S]

Her burde du stå ved siden av piasavakosten litt rød om ørene

 

Husk på at vi diskuterer letalitet av riflekuler.

Letaliteten er en funksjon av diameter på det permanente hullet som kulen lager og lengden av dette hullet.

Skal vi bruke energi som utgangspunkt så er det kun den energien som brukes for å lage hullet som er nyttig. All energi som kastes bort til ekspansjon og kavitasjon er bortkastet.

Retardasjon av et rifleprojektil i det aktuelle hastighetsområdet er ca fjerde potens av hastigheten. Energien som brukes til å lage hullet i dyret er konstant pr lengdeenhet. Da er det elementær fysikk at lettere projektiler vil gi dårligere utnyttelse av energien. Grovt sett så dobles retardasjonen for 100 m/s hastighetsøking, og når det lettere projektilet raskt mister hastighet har det ikke tyngde nok til å penetrere langt.

Som du er inne på så ekspanderer et blyholdig projektil til større diameter, og når det også er tyngre og bruker sin energi mer effektivt vil det penetrere like langt som et massivt kobberprojektil.

 

Når det gjelde ekspansjonsmekanismene så er de hastighetsavhengig, et projektil ekspanderer så lenge trykket mot metallet er høyere enn flytgransen for materialet, når hastigheten synker reduseres trykket, og ekspansjonen opphører. Et kobberprojektil splittes i flere fliker, og flikene vil bøye seg også etter at trykket synker under flytgrensen, og flikene kan legge seg inntil "stammen" eller de kan rives av, diameter er oftest omkring 1,5 ganger opprinnelig diameter. Gode blyholdige ekspanderer fra 1,5 til 2,5 ganger kulediameter.

 

Et eksempel som illustrerer dette er 45 colt. En støpt semiwadcutterkule fra en revolver vil penetrere lengre enn en ekspanderende kule fra et vanlig jaktkaliber og ha nesten samme diameter. Årsaken er at det ikke brukes noe særlig energi på ekspansjon, og den lave hastigheten gjør at retardasjonen på grunn av kavitasjon blir liten. En større del av energien brukes til det nyttige arbeidet, nemlig å lage hull i dyret.

 

Ved å bruke en finite elementmodell er det mulig å simulere dette, men det er ingen kuleprodusenter som har publisert slike data.

Dersom en regner på disse forholdene vil en oppdage at det som styrer effekten av en kule i hovedsak er momentet, eller massefart. Energi er av underordnet betydning.

 

Da kan vi oppsummere. Ved praktisk jakt vil begge kuletyper oftest penetrere dyret, og da massive kuler har mindre ekspandert diameter vil de ha lavere letalitet. Begge kuletyper vil penerere langt, blyholdige sansynligvis lengst, men mindre diameter på massive kuler gjør at de kan penetrere langt, spesielt dersom de mister en eller flere av flikene.

I et våpen med kort løp får en best utnyttelse av kruttet ved tunge kuler, og momentet blir større enn med lette kuler. Så lenge hastigheten er over grensen for ekspansjon vil derfor tunge kuler gi best utnyttelse av korte løp.

[M67]

Energien som brukes til å lage hullet i dyret er konstant pr lengdeenhet

Det vet jeg ikke om jeg tror, Det går betydelig energi til å lage midlertidid sårkanal, så jeg vil tro at det går mye mer energi med, for å lage et høl i 1000m/s enn i 300. Eller?

 

K

[Erlend Meyer]

Her synes jeg du tar teorien litt langt, Per. Om terminalballistikk var så enkelt ville det neppe vært så mange forskjellige konstruksjoner og meninger om emnet. Feks blir det feil (eller i det minste alt for enkelt) å si at blyholdige prosjektiler penetrerer lengst pga størst masse, enkle konstruksjoner vil kunne ekspandere til en så stor diameter at penetrasjonen lider. Massetapet i denne prosessen kan også være betydelig, spesielt ved treff i grove knokler. At homogene kuler da taper flikene og dermed tverrsnitt er ikke bare negativt, tvert i mot er det en fordel siden det gir bedre dybdevirkning.

[Per-S]

M67 - Jeg tar høyde for hastigheten, den økte retardasjonen skyldes kavitering og ligger innbakt i hastighet i fjerde potens. Den energien som faktisk brukes til å lage hullet er nokså konstant.

 

Erlend - som jeg har skrevet tidlig i dette, så gjelder dette for gode loddede blyholdige projektiler, det kom kansje ikke helt klart frem, men en forutsetning. Massetapet er etter min erfaring omtrent det samme for massive og blyholdige ved treff i grove knokler. Jeg har faktisk sett dårligst resultat med massive som bare er en kaliberstor plugg etter treff i bein.

 

Årsaken til mange ulike konstruksjoner er vel at det ikke er foretatt gode nok teoretiske vurderinger underveis, og at kuler ofte testes ut mot spesifike dyr. Tenker man generelt så må vi se på virkning i dyr av ulike størrelser og massivitet. F eks vil rådyr og villsvin være svært ulike, jeg bruker ofte 9,3 på begge, men kulens oppførsel er ikke perfekt til begge.

[Erlend Meyer]

Per: Som du selv er inne på er konstruksjon mye mer enn bly, loddet bly eller homogen. At kulen feks har loddet kjerne er i seg selv ikke en garanti for god funksjon, om den ender på 3-4x diameter etter treff i bein hjelper ikke 100% restvekt stort, diameteren kan da være for stor til å sikre dybdevirkning. Og en homogen kule som kaster flikene med en gang den treffer vil jo ikke oppføre seg stort forskjellig fra en butt helmantel. Viltet er heller ikke homogent, en konstruksjon som oppfører seg perfekt ved rent bogskudd kan havarere totalt ved treff i knoker. Andre konstruksjoner kan være motsatt, ved treff i ben er de helt fantastiske mens de ved rent sideskudd ikke ekspanderer nok til å gi max effekt.

 

Poenget her er at det for mange variabler til å trekke absolutte konklusjoner. Prøv å finne en eneste kule, konstruksjon eller materiale som alle er fornøyde med, det finnes ikke. Det er ikke uvanlig å se at en jeger klager over sønderskutt vilt og blodsprengte hinner mens andre aldri har fått så fine slakt med samme kule. Hvem har rett da? Ligger forskjellen i hva de definerer som sønderskutt eller i hastighet, skyteavstand eller skuddplassering?

 

Du beviser jo også mitt poeng ganske godt i siste innlegg. "Etter min erfaring" og "Jeg har sett" er subjektive vurderinger, ikke kalde fakta. Jeg sier ikke at det er noe feil ved dine vurderinger, kun at de ikke havner i helt samme kategori som de fysiske lovene som gjelder for indreballistikk.

[Per-S]

Det er mengden av ulike kuletyper og mulige treffområder som gjør dette uoversiktlig. Kuler av samme type har også produksjonstoleranser slik at det blir flere variable. Derfor en mengde løsninger som er dukket opp gjennom årene. Ser vi på utviklingen de siste årene er kulene blitt mye bedre, det er kontrollert ekspansjon og lodding som har gitt forbedringene.

Men det meste av dette er empiriske data, fysikken bak har få brydd seg om å se på.

 

Uten forståelse for de fysiske forholdene kan man ikke lage en modell for hvordan en kule fungerer i et dyr. Når man kjenner fysikken og hvordan ulike materialer oppfører seg under dynamiske belastninger kan det bygges en modell for hvordan en kule oppfører seg i ulike vevstyper. Da kan de faktorene som har størst betydning identifiseres, og man kan sammenligne modellen med det som finnes i litteraturen om kulevalg og effekt i vilt. Kulenes oppførsel i vilt er ikke magi, det er anvendt fysikk, og alle fysikkens lover gjelder uten unntak. Det innebærer at det teoretisk sett skal kunne gis en gyldig forklaring for alle ulike oppførsler som en opplever med kuler under praktisk jakt. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg flere ganger ikke har kunnet forklare hva som har foregått inne i dyret.

 

Når man har en modell som tar hensyn til fysikkens lover er det tid for å validere denne, det gjøres ved å sammenligne modellen med rapporter og det som finnes om kuletyper og virkning i litteraturen.

Når da modellen og rapporter fra virkeligheten sammenfaller kan man stole på at modellen tar hensyn til de viktigste parametrene på korrekt måte.

 

Det som går igjen i litteraturen og rapporter fra erfarne jegere er at tunge kuler i moderat hastighet har langt større effekt enn lettere kuler med høy hastighet. Mange ammunisjonsfabrikker har i mange kalibre gått opp i kulevekt for å ta hensyn til dette.

 

Mange tror at massive kobberbaserte kuler er noe som har kommet i de siste årene, men slike har vært i serieproduksjon for over 100 år siden. Det er forbedret teknologi for å få dem til å ekspandere som er utviklet i de senere år, og som gjør at de er gode alternativer til jakt, men da må man også se på hvilke forskjeller det er på dem sammenlignet med blyholdige kuler. Det er der modellen er nyttig fordi den identifiserer både svake og sterke sider ved ulike materialer i kulene.

 

Når jeg nevner egne erfaringer er det fordi jeg har prøvd å validere den modellen som jeg tror er riktig når det gjelder kulenes oppførsel i vilt, mine erfaringer er like gode eller like dårlige som alle andres, men det er en del av det som finnes tilgjengelig om kuleoppførsel. Dersom du eller andre har opplevd andre effekter så er det like interessant for å skaffe kunnskap om hvordan jaktkuler oppfører seg.