Jump to content

skremmende utvikling på hjorten??


havbris

Recommended Posts

Har vel det en kan kalle stor interesse for hjort og hjortejakt og syntes det er skremmende dårlig utvikling på hjorten vertfall her i sunnhordaland som eg jakter.

La en ting være sagt, har aldri sett mer hjort her ute, så det er ikkje det som skremmer meg, men slaktevektene peker rett nedover, storbukk finnes det knapt lenger, er vi hjortejegere rett og slett blitt for grådige på dem store dyra?

I år har vi selv skutt 2 spiss på 45 og 48 kilo ganske rundt normalen her, 2 kalv på 18 og 16 kilo som ikkje er noe og skryte av, har ennå ikkje sett en bukk eldre enn spissbukk og har sett rimelig mye hjort.

 

Hvordan er slaktevektene rundt om i distrikta andre steder??

 

Eg er av den oppfatning at vi skal høste av overskuddet, og forvalte stamma på en god og fornuftig måte men ser skremmende mange jegere her som skal ta dem største bukkane og helst den store kolla med den store kalven, ikkje skyte dem små skrapdyrene som knapt er kjøtt på, dette er skremmende i mine øyne og en ser sjelden bonden slakte dem største avlsdyra og ta vare på "skrapet" til videre avl.

 

Bare en tankevekker, og gjerne helt på jordet i noens øyne dette her, men har selv lyst at mine barn og barnebarn skal få oppleve og se det stolte flotte dyret hjorten og ikkje bare høre om hvordan det var før i tida.

 

hilsen aktiv vestlandsjeger

Link to comment
Share on other sites

Tror det er viktig at vi får fornuftige avskytingsplaner hvor vi går i takt mellom storvald og kommuner. Der hvor jeg jakter har vi en grei plan som begrenser uttak av voksen bukk, men hva hjelper det når nabokommunene som jakter på de samme dyra skyter 40% bukk? Har ikke så mye slaktevekter og vise til fra årets jakt, men vi har skutt en 2,5åring på 54kg og et nabolag har skutt kalv på 14 og 17 kg...

Link to comment
Share on other sites

.. et nabolag har skutt kalv på 14 og 17 kg...

 

Litt off-topic her nå, men er nabolaget er vel kanskje Songlia? Jaktfeltet jeg deltar i grenser også til Songlia.

 

Tror nok flere vil oppdage betydningen av store bukker og tidlig brunst. Det vil nok vise seg å være like viktig for hjorten, som det er for elgen.

 

Heldigvis har hjortene vi har skutt så langt hatt normal/bra vekt. Men vi ser det at det oftere og oftere dukker opp "mini" hjort. Fjordkolle på 30kg (skutt 10.september) og kalv på 16kg (skutt 15.november) er noen eksempler de siste årene.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror kansje vi bekymrer oss unødig. Ser en generel positiv trend når det gjelder holdninger. Det blir etablert flerer og flere storvald som legger opp til en mere detaljert avskytingsplan. Samt att de fleste storvald har skrapdyrordning som resulterer i att vi får tatt ut mere av di små dyra, samt at flere gode produksjonsdyr blir spart og blir avlet videre på. Kan referere litt til avskytingsplanen på mitt storvald.

Max 20% eldre bukk, 20% eldre kolle, 15% spissbukk, 15% fjordkolle og 30% kalv. Skrapdyr: Kalv 20kg og lettere trekkes ikke fra kvoten, fjordkolle på 42kg og lettere går som kalv, spissbukk 45kg og lettere går som kalv og eldre kolle 50kg og lettere går som fjordkolle.

Det synest å være en positiv utvikling i hjortestammen i vårt storvald ca 120000 mål.

Link to comment
Share on other sites

Tror vi er på god vei de fleste steder, men det er fortsatt noen kommuner som henger etter. Om noen få år har vi nok en en sunn hjortestamme med fornuftig kjønnssammensetning over det meste av landet takket være fornuftige avskytingsplaner. Det gjelder bare å få med alle på det. Mangel på kunnskap og mye synsing og egne teorier rundt om kring i jaktlagene er nok utfordringen vår. Spesielt mange av den eldre garde som ikke er spesielt mottagelig for å lære om forvaltning har jeg erfaring og inntrykk av :)

Link to comment
Share on other sites

Generelt forsterkes vel beskatningsproblematikken av manglende avskyting og alt for mange dyr. Hjortejakt er for de fleste som ikke har "kjentfolk" grisedyrt! Jeg ser feks på Hitra at det år etter år skytes for lite dyr, og at jakt handler om penger og store gevir fremfor velferd for stammene. Øya har også en katastrofal stor rådyrstamme. Jeg forsøkte å få grunneiere i tale om ikke jeg kunne få ta ut et "par dyr" da jeg var der. Joda, men kun med hagle så jeg ikke skulle "finne på" å skyte hjort (med .30-30??!), og kr 1.000,- pr dyr rett i foret takk! Jo'a, særlig...

Link to comment
Share on other sites

Er helt enig med trådstarter ang folk som driver "tofejakt" og ikke en rettet avskyting er usedvanlig dumt for bestanden. Når det gjelder slaktevekta kan vel dette også sees i samenheng med den eksplosive økningen hjortebestanden har hatt de siste årene og tilgangen til spesielt vinterbeite. Ref en aritkkel i siste JHV så er der på møretraktene nesten ikke vinterbeite igjenn for hjorten. Dette tror jeg har like stor innvirkning på vekten som de (forhåpentligvis) få "trofejegerne" som jakter kun på de store hjortene.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke tvil om at vi er på rett vei. Norske jegere har garantert aldri vært mer opptatt av forvaltning enn vi er nå. Men det er fortsatt et stykke å gå. I jaktvaldet jeg deltar i ser vi fortsatt etterdønninger etter en den grusomme avskytingspolitikken som det ble lagt opp til på 90-tallet. Fortsatt sliter den eldre garde med å se betydningen av hanndyr i en elg- og hjortestamme.

 

I valdet mitt var det taksering av beiteskader i år. Vi har en rimelig stor vinterstamme. Det ble funnet tilnærmet null beiteskader. Likevel dukker det opp små hjort. Ikke langt unna ble det i fjor eller for to år siden, skutt kolle på under 30 kilo. Den hadde kalv. Den var under 10. Mildere vintre har nok sitt å si, da det ikke er like mye fallvilt som før.

Link to comment
Share on other sites

kommunane må ta meir ansvar for forvaltninga syns eg... På valde der eg jaktar skyt me kun små dyr dvs mest åringar. i fjor såg me 3 store bukkar på valde vårt som me bevisst sparte. (Med store bukkar så meinar eg i 100-150 kg klassen.) Når jakta var over høyrte eg om mange på nabovalda som hadde tatt store bukkar. Dette er frustrerande me tanke på at me vil at stamma ska auke og få fleire "stam" dyr..

Link to comment
Share on other sites

Der som eg jaktar syns eg at eg ser ei positiv utvikling i stammen siste åra.

-Der er bra med hjort. Svak økning frå år til år.

-Ser fleire bukkar enn nokon gong, og bra store bukkar og. Vi skaut våre to bukkeløyver første dagen, og har sluppe forbi oss i hopetall etter det.

-Veldig bra hold på dyra i år. Bra slaktevekter og masse fett på dei.

 

Vi jaktar nesten utelukkande drivjakt i skogen. Vi har ikkje mogelegheiten til å velge ut dei "rette" dyra, men må nesten skyte det vi får sjans på so lenge det er innanfor tildelt kvote. Tykkjer det fungerer bra og jamnar seg ut over tid.

Link to comment
Share on other sites

Som trådstarter så jakter også jeg endel i Sunnhordland og har gjort det veldig lenge. Problemet er ikke at man skyter en og annen stor bukk eller kolle. Det er og blir to ting, det ene er at altfor mange skyter koller og lar kalvene gå fordi de har betalt altfor mye for løyvene og at de skyter det første og beste de ser. Og koller med kalv er jo de letteste byttene fordi de ofte går på eller nær innmark.

Det andre er mattilgangen hele og/eller i perioder av året, blir det for mye hjort så går vektene ned, de må "sloss" mye mer om/for maten og de må bevege seg mye mer for å få tak mat. Det behøver ikke å være formye der du jakter men rundt i distriktet og hjorten trekker jo mye mer enn man skulle tro. Som noen er inne på foran her så hadde det kanskje vært bra med noen tøffe vintre, det kunne nok ryddet bort mange skrapdyr, men tross alt så er det bedre å skyte dem enn å la den sulte ihjel. Har hørt rykter om at man i Kvinnherad har forstått dette og at kommunen lar ungdyr/skrapdyr under en viss vekt gå utenom kvoten, veldig fornuftig spør man meg.

 

Så slutt med dette gnålet om gener og avlsdyr, det har tilnærmet ingenting med dette å gjøre. Kort fortalt så er det hvor mye dyrene må jobbe for å få nok mat, d.v.s. tetthet i forhold til mattilgang igjennom året og hvor mye dyrene må forflytte seg, da bruker de jo mye energi. En annen ting er jo at kaldt regn hele vinteren nok tærer hardt på de svakeste dyrene men de hangler igjennom og blir skrapdyr. Tørrfrost og litt snø er nok sikkert tross alt bedre for hjorten enn mye kaldt regn, i slik regn så bruker de veldig mye energi bare for å holde seg varme og til å tørke pelsen i oppholdsvær

 

 

 

 

-----

Link to comment
Share on other sites

C.E.A

Dersom problemet er at hjortestammen er for høy er vel den mest effektive måten å redusere den på å ta ut voksne koller? Selvfølgelig SKAL kalven skytes først!

Der hvor jeg jakter har vi maks uttak av voksen bukk på 20%, men vi har nesten ikke sett voksen bukk de siste åra. De som har vært er 2,5 åringer, og ingen store. Det kommer oftere og oftere meldinger om skrapdyr av både det ene og andre slaget. Problemet for vår del tror jeg ligger i at det skytes ut rundt 50% spissbukk/voksen bukk i flere av nabokommunene våre. Litt skummel utvikling i en hjortestamme i vekst.

Link to comment
Share on other sites

C.E.A

Dersom problemet er at hjortestammen er for høy er vel den mest effektive måten å redusere den på å ta ut voksne koller? Selvfølgelig SKAL kalven skytes først!

quote]

 

 

For all del, skal man redusere en for stor bestand så bør man skyte mye koller og selvsagt alle deres eventuelle kalver, problemstillingen her var var hvordan skrapdyr oppstår, derfor kritiserer jeg uttak av kolle og overse kalven, både forkastelig og uetisk.

Selv i regioner med tett bestand så vil der være mange områder hvor bestanden er minimal av ulike årsaker. I slike områder bør man ofte spare koller i håp om at de etablerer seg og dannen grunnlag for en meget lokal stamme, kollene er liksom limet som holder en bestand i et begrenset område selvom også mange av dem foretar tildels lange vandringer.

Kanskje det aller viktigste er å få alle til å forstå at alle terrenger og områder er ulike og at hvert område må ha sin forvaltning for å få en passende stamme, derfor bør man vel oftest skyte mest av de alder- og kjønnsgruppene som det er meste av i ethvert område. Det er fryktelig dumt å skyte ei kolle i et terreng hvor der er minimalt med hjort og hvis et terreng har masse ungbukk så får man skyte mest av den gruppen. Veldig mange terrenger jeg kjenner godt er det jeg kaller rand-terreng og oftest er disse ungdyrterrenger, om man sparer bukker i 20år så blir ikke bukkene bli der når de vokser til, da er der andre terreng som er mer attraktive for den gruppen dyr. Slik er det og slik vil det sikkert alltid være. Men der er mange som ikke forstår så mye av dette og som påberoper seg masse ære for de bukkene de aldri klarte å felle, "sparte den store bukken for avlen" o.s.v. masse vrøvl og gener m.m. Veldig ofte DÅRENES TRØST og minimalt med kunnskap.

 

Men som nevnt i mitt forrige innlegg så er kanskje den største trusselen idag prisen mange må betale for å få felle en hjort, den kan ofte slå ut i at man glemmer å telle eller at man tar kolla men ikke kalven. Og mange andre uheldige resultater av griske grunneieres pengebegjær.

 

 

 

De som har skutt et dyr vet alt, så avtar det etterhvert.

 

-----

Link to comment
Share on other sites

Hei

Eg var egentlig tenkt å oversjå denne tråden, men klarer ikke la være.

Da det skjedde noe i dag tidlig som påvirka denne innstillinga.

I vinter hadde eg 3 utrykkninger med påkjørsel av enslig kalv.

I alle tilfella så ble d sagt av naboene att de hadde ventet på d da kalven hadde gått omkring og vima uten mor siden tidlig i jakta.

Dette var på 3 forskjellige steder i kommunen.

Dette blir skrapdyr.

En annen ting er også att koller som tar kalv som 1,5 åring(altså 2,5år under kalving)

Vil ha små kalver da mora ikkje er noko særlig over 50kg når ho får kalv.

Vi har hatt små og store kalver sidan eg starta å jakte.

Eg er ingen verdensmester men eg får da velta noen hjorter hvert år.

Lettaste kalv 17kg skutt 15 November for en liten mannsalder siden.

Største kalv 37,5 kg skutt for 2 timer siden

Og for den som måtte lure så hadde den kuk.

(den kom alene skulle ikkje vært skutt men hadde ingen dyr å sammenligne med)

Har skutt ulltapp i år på 46kg

Naboen har skutt på 64kg

Så eg konkluderer med att vi har en sunn og god stamme her ivertfall.

Små og store folk finnes også uten att noen reagerer på dette.

P.S Rautinga starta 15 September i år.

Storbukk er eg så heldig att eg kan sei det er rikelig av.

Vi har 20% eldre bukk og 10% yngre bukk

Prøver heile tida å unngå dei største kollene.

Tar ut mest mulig fjorsdyr på kolleløyva.

Link to comment
Share on other sites

C.E.A har veldig gode poenger her, og eg kjenner hans kunnskaper om hjort, jakter i samme distrikt gjør vi også, enig med alt han skriver.

 

Men ved og spare dem store kollene som går fast hos oss om høsten, har vi kunnet høste kalven hennes år etter år, hun har også fått bukker og andre dyr på heng så vi har kunnet høste av, slike dyr er utroli viktige for eit område.

 

Eg tror at med dagens avskytnings system vil stamma bli bedre og bedre, og all ros til kommunene som setter opp skrapdyr vekter osv i forvaltningen.

 

Eg skylte ikkje på jegere i mitt innlegg, men stilte det som eit spørsmål, misforstå meg rett.

 

Her eg jakter er det ekstreme mengder med ungdyr som kommer svømmende og bidrar til at her er stoore mengder hjort, og det blir derfor skutt en god del ungdyr, vi har f.eks tatt to spissbukk på våre to bukkekort i år og er ferdige med bukkene.

 

En annen ting eg ser her ute i sunnhordaland som eg er sikker på MÅ plage dyra er flåtten, i år er det ekstreme mengder av dette utøyet, dyra vi har slakta har en plass mellom 50 og 100 flått på innsida av låra og er blå under skinnet, dette må også være forferdelig for desse små kalvene osv.

 

Men eg mener og veit at det i maaange jegermiljøer er "konkuranser" om og ta den tyngste, den med mest takker osv, skyter du skrapdyr så ler dem av deg, stakkar idioten som fikk spissbukk på bukkeløyvet, men er han så dum?

studerer man hjorten i områder med mye koller og storbukker så er det dem største, prektigste og sterkeste som kollene vil parre seg med, det er nok grunner til dette :)

Link to comment
Share on other sites

Det blir påstått at det er for stor hjortestamme mange steder, det stemmer sikkert og mange steder. Jeg tviler imidlertid sterkt på att jegerne klarer å utrydde alt som er av stor hannhjort i disse områdene. Spesielt viss utaket er 20% eldre bukk. Sannheten er att en kapital hjort er ett mye vanskeligere bytte for jegeren enn koller og ungdyr. Da kan det være lettvindt å påstå att eldre bukker er fraværende i området viss man aldri klarer å overliste dem. Er enig i at mange jaktereng og er såkalte randtereng som inneholder mest koller og ungdyr, men det er ikke veldig langt mellom områdene som hjortene samler seg under brunsten. En ting er sikkert man må ut i terenget gjerne høyt og i ulent terreng skal man jakte etter di store bukkene. Og sist men ikke minst dårlig vær er godt vær for hjortejakt. :)

Link to comment
Share on other sites

Denne debatten vil jeg også være med på. Men det er en ting dere glemmer, og det er tyvjakt. De skytter som regel ungdyr og koller fordi de er enklest å få inn i biler. De skyter også unge bukker, det er også noe de får enkelt inn i bilene sine. Dette med å skyte koller fra kalven det driter de i. De skyter det de tjener penger på, og da blir kalvene gående igjen. Resultatet blir da at det blir små dyr av disse kalvene. Her som jeg bor fikk vi skutt en spissbukk og en morløs kalv. Spissbukken var 36 kg og den morløse kalven var 11 kg. Det er ikke mye. Jeg synest dette er tragisk at dyra bare blir mindre og mindre, og at tyvjakta tar helt overhand. Vi må bli bedre til å observere hva som skjer rundt oss. Mitt råd er: Ta bilen deres og kjør rundt på de mest strategiske plasser og bøer/eng som ligger litt borte fra folk og se hva som hender der etter mørkets fremmbrudd. De jakter som regel når det er mørkest. De har nattkikkert på våpenet og noen bruker også lys. Det er ikke mangler på utstyret deres...

Link to comment
Share on other sites

Å skyte kolle fra kalven kan skje ved uhell. Men er det mange felt som opplever dette som en "uvane"? I så fall er det jo avskrekkende å høre. Vi var uheldige å skyte ei kolle som det viste seg hadde kalv. Dagen etter var kalven felt. Det ble ikke jaktet på andre dyr enn den. Heldigvis dukket den opp i området der kolla datt, og dermed lyktes det jegeren å avslutte scenarioet han uheldigvis hadde laget selv. Under jakt på innmark er det ikke alltid kalven fotfølger mora. Det var dette som skjedde her. (PS! Kalven var en fin hannkalv på 32 kg, noe som er bra i midten av sept. Kolla var 64 kg) Under jag/postering oppi lia vil man oftere se kalven i lag med kolla. Men de som bevisst skyter kolla først burde hatt seg ei lengre pause fra jakta.

 

Når det gjelder sparing av bukk har jo Tingvoll og Erling Meisingset vært en talsmann for dette. Forskeren vet hva han snakker om, vil jeg tro. Jeg oppfatter C.E.A. som om dette ikke har noen betydning, da gener osv ikke spiller så stor rolle. Nei, det kan stemme det du nevner om gener. Men tidspunkt for brunst føler jeg at du ikke tar høyde for. I områder der vinterbeitet er bra, vil fortsatt kalvene være småvokste om kolla blir sent bedekt. Så om bukkene du sparer forlater deg til fordel for "bukketerreng", tror jeg likevel det har sin misjon. Kollene enten oppsøker eller blir oppsøkt av grae storbukker, også de som ellers har tilhold i randterreng.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...