Gordon setter som er ubrukelig i skogen.....

[skyttern 6,5]

Har en gordonsetter hann hund, 2,5 år gammel. han har fra jeg fikk han fått vært mye ute i skogen, stort sett hver helg og flere gangen i uka ellers.

han har dette året begynt å ta skikkelig stand på fulgl, det er bra. men det som jeg ikke skjønner meg på er hvorfor han skal stikke så langt som 400-500 meter buer når han søker, i skogen blir dette VELDIG upraktisk.

 

har prøvd diverse tips som å gjemme meg men det virker som han finner meg lett hver gang så er det pån igjen. har ikke skutt i stand for hunden men har skutt noen duer som har flydd forbi. da er han veldig interessert men han skjønner ikke at det er eieren som han skal jakte for, han jakter alt formye alene!

 

Er hunder for ung enda? er det noe jeg kan gjøre for at han skal holde kontakten bedre, må det mye gjemsel til? det å skyte mye skogsfugl for bikkja er ikke så lett det jeg jakter(lite fugl)

er veldig åpen for gode råd siden dette problemet begynner å gå meg på nervene

[Ole-P]

Er ikke unormalt at dem tar seg noen lange drag ut på en 4-500m hvis dem får fergen av noe godlukt.

Antar og at du bruker GPS på den i skogen? Og når hunden drar av gårde så følger du muligens etter? Hvis dette er tilfelle så lærer du hunden at du altid finner den uansett hvor stort den går. Drar den ut lagt av gårde, sett deg ned å vent på at den kommer inn, så begynn og gå, så er det bare å repetere.

God dressur er og en nøkkelfaktor for god kontakt i skogen. Er dressuren topp vill ikke hunden være for egenrådig. Noen små egenrådige sveip må man vell nesten regne med!

 

2.5år hanhund er og ikke noe erfaren hund så bare å jobbe med å forme hunden

[skyttern 6,5]

Takk for svar, det er riktig at jeg bruker gps, pleier ikke bevisst å gå etter det hunden løper, går min egen vei. Var usikker på om det kunne læres opp i det hele tatt ,det med å holde kontakten.

 

Når hunden har vært på en skikkelig runde, skal man rose eller rise når den kommer til deg, jeg har rosa når den kommer til meg fra korte drag, men når den har kommet til meg fra lange turer er jeg usikker på hva jeg skal gjøre, hvis jeg roser, roser jeg den lange løpeturen eller roser jeg det at den faktisk kom til meg?

[E.J]

Er vel endel som har avlet på hunder med STORT søk på GSn

Jakta med en halvamerikaner som brukte dalsidene som dosering!

Måtte bruke kikkert for å finne bikkja i stand på fjellet.

Men bikkja hadde så jævli standinstinkt at vi omtrent måtte sparke den ut av stand!

[Geco5]

Jeg er ingen ekspert, til å korrigere slike hunder. Prøv "Tuppen og Lillemor" på FB. Der er det hovedsakelig folk, som har "stående fuglehunder". Her er det vel mest konkuranseskyttere og storviltjegere.

 

4-5 hundere meter, er veldig stort (uten gps) i tett skog! Helst ikke mer enn 1-1,5 hundre meter i tett skog, noe mer i åpen skog. 4 - 8 hundre meter er ok., i åpent fjellterreng, på jaktprøver. Men til praktisk jakt, kanskje litt for stort.

 

Du skriver lite om deg og din hund. Så jeg må gjette. Trolig har du for lite dressur i hunden din. En strammere dressur, vil normalt hjelpe. Eks. ved en "stoppkomando", skal hunden stoppe i løpet av sekunder. Lyder hunden kommandoer spontant?

 

Å gjømme seg for en voksen hund, virker sjelden. Det er et triks for hvalper, hvis en forventer at de blir stortgående. Men, det vet en sjelden. Etter innstramming av dressur og hvis det ikke hjelper, kan du forsøke å gå fra hunden (motsatt veg) når den er ute i søk. Da blir hunden usikker og ofte holder bedre kontakt. Men da må hunden respektere deg, som leder (dvs. dressur).

 

Hunden er ikke for ung, hvis den er dressert. Hvis den ikke jakter for deg, er det normalt et dressurproblem.

[IceMan]

Fatter har en Engelsk setter og en Gorden setter, begger er hannbikkjer.

Disse begynte ikke å jakte megetgodt før de var 4år.

Har store søk, men vi jakter på snaufjellet og bruker GPS.

Begge står som "saltstøtter"

Men fatters dressur var heller lurvete.

[Shadob]

"Du skriver lite om deg og din hund. Så jeg må gjette. Trolig har du for lite dressur i hunden din. En strammere dressur, vil normalt hjelpe. Eks. ved en "stoppkomando", skal hunden stoppe i løpet av sekunder. Lyder hunden kommandoer spontant?"

 

Det er ikke alltid det er dressuren som mangler.

 

Det kan jo ha noe med "innmaten" i hunden å gjøre også

 

Om man har stoppkommando på hunden:

 

Hva hjelper det - når hunden er ute av syne?

Og det er ikke unormalt i skogen - hvor 30 m er nok til at man ikke ser skogen for bare trær

Og man stopper vel ikke hunden på den avstanden?

Hvis man vil at hunden skal søke opp fugl, mener jeg!

 

Er den av typen "over-alle-blåner" - vil den "leve sitt eget liv" når den vet at den er utenfor synsvidde.

Selv om den "normalt" er lydig.

 

Tror jeg !

 

Det gjorde ihvertfall èn av mine ES`ere - som var sånn "over-alle-blåer-hund".

Innen synsvidde - satt den/kom inn - på kommando.

 

Heldigvis stod den til den "sultet" (og kanskje av den grunn - var den en elendig reiser også ?) - og jeg trengte ikke "å være Northug" for å komme meg innpå standen.

Så det ble muligheter for felling av fugl allikevel

[Geco5]

Shadob. Det med stoppkommandoen, er viktigere enn flere av dere tror. (Også dere fra brukshund/tjenestehund- miljø). (Og folk med drivende hunder, er vel ikke kjent for dressur i hundene sine) Har dere den i orden, har dere trolig også annen dressur i orden! Og da respekterer hundene dere som leder og de holder kontakt. Dette er jakthunder og ikke soffahunder!

 

Hunder kan være uten av syne, men likevel i kontakt med fører! Det er dette som er kunsten, med stående fuglehunder og som mange andre sliter med.

 

De gangene jeg ser hunder som går "ut av hånd", går for stort, o.l., så ser jeg også hunder som i leieren, på camp, o.l., som er udresserte. Nesten uten unntak.

 

Jeg vet ikke hva som er problemet med hunden til TS, men ofte er det dressur som mangler. Og mange starter for seint med dressur, spessielt med de "heite" typene. Så personlig så starter jeg med en gang, en hvalp ser ut til å være trygg. Jeg venter ikke et halvt år, eller mer.

 

Hvis hunden "lever sitt eget liv" på jakt, er den uten kontroll og er ikke dressert tilstrekkelig. Da er hunden kun en "øyentjener" og du en dårlig jakthund dressør.

Edited October 20, 2013 by Guest

[Shadob]

Ok

 

Selv om jeg ikke forstår hvordan en hund som står 400 m unna - har kontakt med sin fører

 

Hvis du mener at hunden vet hvor føreren var - når den forsvant ut i søk - kan jo førers posisjon være helt annerledes enn da.

Og hvis hunden ikke er synsk - så har jeg problemer med å "følge deg".

 

Ser bort i fra at vindtrekken er kraftig etc.

 

Det jeg er helt enig med deg i - er at en dressert hund - er meget ønskelig (sukk og atter sukk )

Edited October 20, 2013 by Guest

[Geco5]

Ok

 

Selv om jeg ikke forstår hvordan en hund som står 400 m unna - har kontakt med sin fører .

Viser bare, at du har lite peilig. Søk opp en jakthundklubb og lær av dem. Dette blir for mye å beskrive.

 

En hund som står "i stand" og venter på leder, er i kontakt med leder/fører!

 

I åpent terreng, kan jeg styre hunden på et tusen meter. Men uansett, så skal en hund "i stand" stå, til du kommer opp til den. Ser du ikke hunden må du leite, til du finner den. Og da kommer trening inn, hvordan går hunden i terrenget, o.l. (dette kan justeres) og da bør du vite hvor hunden mest sannsynlig står. Har da mang en gang på jakt og jaktprøve, funnet hunden på 100-150 meter i tett skog. Og på lengere hold, på fjellet!

[Shadob]

Med stålkontrollen som du må ha på dine hunder - antar jeg at jeg kan finne deg - og dine hunder - på ti-på-topp i div. hundemiljø.

 

Rett og slett imponerende - det du får til med dine hunder .

 

Tror at det er flere er inne - som gremmes - når de skotter bort på hunden sin, som ligger og sover i sengen sin

Edited October 20, 2013 by Guest

[Geco5]

Har dere spørsmål om stående fuglehunder, er det bedre dere søker opp deres respektive fuglehundforeninger/klubber, eller "Tuppen og Lillemor" på FB. Der er det for det meste folk, som driver med "stående fuglehunder".

[Shadob]

Kan være en idè - å få god hjelp ja.

[Geco5]

Med stålkontrollen som du må ha på dine hunder - antar jeg at jeg kan finne deg - og dine hunder - på ti-på-topp i div. hundemiljø.

 

Rett og slett imponerende - det du får til med dine hunder .

 

Ikke så imponerende, hvis du kjente til gode jakt- og prøvehunder.

 

Mine stående fuglehunder, har alle vært premiert på jaktprøver. Men "ti-på topp", så skal det litt mer til, enn bare dressur. En skal ha tid, anledning og interesse nok, samt egnet hund, for å komme på den lista. Men jeg jeg aldri blitt utdømt fra prøve, på grunn av ettergang, eller annet som går på dressur. Tallkarakterer på "samarbeid" er bra og kan bevises! Og hundene har vært gode jakthunder, selv om de ikke har vært noe superhunder.

 

Mange jegere, har for dårlig dresserte stående fuglehunder. Heller ikke alle på jaktprøver, har godt nok dresserte hunder. Ser til stadighet gode hunder, som ryker på ettergang. Og det er tragisk. Men det er jo hundrevis, som har tilfredstillende dressur på jaktprøver.

[Shadob]

"I åpent terreng, kan jeg styre hunden på et tusen meter."

 

Jeg klarer ikke engang å se så langt - uten kikkert

 

"så skal det litt mer til, enn bare dressur. En skal ha tid, anledning og interesse nok, samt egnet hund"

 

Så du er litt enig i at dressur - ikke er alt?

[Geco5]

Det er mulig du har dårlig syn. Stortgående hunder, har vi dekken på. På 80-tallet skulle hundene i åpent terreng gjerne gå både et tusen meter (i sørnorge) og var det en fin åpen skrånig opp mot femten hundre meter, så var det en fordel at de også tok med den skråningen. Jeg kunne stoppe (sittkommando) min hund på 12 - 15 hundre meter og jeg kunne gi innkallings signal på den avstanden. Og hundene lystret. Bakdelen var at da var de utenfor hørevidde og det tok da noen sekunder før de så håndbevegelsene. Var de innefor hørevidde (avhengig av vind), reagerte de spontent. Så alt kommer til dressur.

 

Selvfølgelig er ikke dressur alt. Men de fleste hunder kan bli brukbare på jakt, med rett dressur, trening og preging. Men, ikke alle kan bli bra på jaktprøver. Her er det vel snakk om jakt. Og hunder som jakter for seg selv og eller også "tar opp fugl" uten komando, er uten kontroll.

[Shadob]

"min hund på 12 - 15 hundre meter og jeg kunne gi innkallings signal på den avstanden"

 

Dine hunder hadde tydeligvis godt syn

 

Jeg har helt klart god grunn til å gremmes over hva jeg har hatt av hunder .

 

Var et forumstroll på en våpenside en gang - som også fikk meg, og andre - til å gremmes over manglende kompetanse.

 

Uten å mistenke deg for å være det!

[Geco5]

Jeg har fortalt hva jeg mener. Og jeg har anbefalt portaler, som er mer egnet for å diskutere "stående fuglehunder". Så jeg anbefaler dere å diskutere slikt andre steder enn her. Portalene jeg har annbefalt, blir regelmessig frekventert av gode dommere (for stående fuglehund prøver), profesjonelle trenere og mange andre jegere, med stående fuglehunder.

 

Men dere får nok de samme rådene der. Lykke til.

[Sauer 6,5x55]

Har ikke fuglehund lengre men har hatt breton tidligere.

400 meter synes jeg ikke er så avskrekkende, hvis det var en hund som jaktet helt på egenhånd hadde den gått mye lengre. Vil tro du kan få inn søket noe med trening.

 

Dressur har utrolig mye å si, husker etter jeg gjennomførte tvangsapport trening når den var 1,5 år gammel så reduserte den søket betraktelig i etterkant, nesten for mye. men det tok seg opp igjen etter hvert.

Når hunden var rundt to år gammel og fungerte bra, trodde jeg at alt var lært og sluttet med daglige dressurøkter. Det resulterte i at neste jakttur jaktet den totalt på egenhånd og skremte opp fuglene uten å ta stand. Men etter noen dager med fokus på grunnndressur så jaktet den fint for meg igjen.

 

Min gikk også litt for stort i skogen, men da Garmin Astro kom synes jeg ikke det var noe problem lengre, så lenge hunden står til du kommer fram så får du med deg mye terreng i hvert fall.

Hvis du har mulighet så prøv å få trent inn standen på duer i støkkmaskin eller rapphøns, fuglehundklubbene har ofte slik trening. Når det sitter kan du ut å prøve igjen.

 

Personlig synes jeg ikke man skal skyte på annet en fugler hunden har stand på, i hvert fall når hunden er under opplæring. Å skyte overflyvere hjelper ikke hunden din, høres ikke ut som det er noe i veien med jaktlysten på hunden din...

 

Lykke til videre, du kommer nok i mål til slutt

[Krutt]

Men jeg jeg aldri blitt utdømt fra prøve, på grunn av ettergang, eller annet som går på dressur.

 

Og det ryker godt ut av øra på bikkjene dine:)

[Dagl]

Geco5 sine beskrivelser av sine hunder definerer hvorfor jeg, og mange med meg, mener at en jaktprøvehund ikke nødvendigvis er noen god jakthund.

Søk på opptil 1500 meter i fjell? 400+ meter på skog? Helt på bærtur.

Hunden kan godt ha samarbeid allikevel, men uten peiler er man sjanseløs på skog.

200 meter er mer enn nok på skog. Og da snakker jeg om SKOG. Ikke spredt furu og enkelte lurvegraner på grensen til rypas domene... Søk 500-600 meter er mer enn nok for de fleste å følge opp selv på fjell.

 

Jeg tipper TS har fått ett av disse vidundre som produseres idag av høyt premierte foreldre, gjerne på høyfjell. Hunden har ett stort format, noe en må leve med. Jeg er ikke tilhenger av å styre hundens søk med dirigering. Hunden må få bruke sitt jaktvett til å søke, og behandle fugl på rett måte. Blander man seg inn her, blir det kunstig og feil. Man kan gjøre det om en har god innkalling, å kalle inn hunden konsekvent når den passerer en viss grense. Men jeg ville forsøke andre måter og avvente før man starter med slikt.

 

Nå skal man ikke male fanden på veggen med en såpass ung hund. Mye kan skje ennå, selv om "gjemme-seg" trikset nok har utspilt sin rolle. Hunden har trolig "våknet" skikkelig jaktmessig for ikke lenge siden, og trenger en justering. En påminnelse om at jakta skal skje sammen med eier.

 

Dressur på generell basis vil helt klart hjelpe (enig med Geco5 her...). Det samme vil mye kontakt med hunden og en hverdag utenom jakt der man inkluderer og gjør ting sammen med hunden. Generell dressur, litt men ofte er bedre enn mye å sjelden (det vet de fleste, men lell...). Konsekvens og krav også i hverdagen. Kos med hunden, lek med den og gjør morsomme ting sammen. Gå eventuelt apport-kurs med den. Knytt den kort og godt til deg på alle måter. Gi den en følelse av at du og hunden er ett team. Formatet vil nok kunne reduseres noe, kanskje til og med en del. Men jeg tipper at peiler vil bli ett verktøy også i framtiden.

 

Nå er det ikke nødvendigvis noen krise, dersom du ikke har tiltenkt hunden en karriere på skogsfugl prøver. Er hunden fast i stand, finner fugl og behandler den godt, så vil det kunne bli en glimrende jakthund som gir deg mange gode opplevelser, dog med peiler i lomma.

 

Lykke til!

 

mvh Dagl

[Geco5]

Søk på opptil 1500 meter i fjell? 400+ meter på skog? Helt på bærtur.

mvh Dagl

Enig i alt du skriver, bortsett fra det jeg har koppiert.

 

Tror du bør lese mitt første innlegg igjen, spessielt andre avsnitt.

 

Jeg har aldri skrevet, eller ment at 400 meter, er ok i tett skog! Og det med søk på et tusen (og over), var på 80- og begynnelsen av 90- tallet, på jaktprøver. Heldigvis så blir ikke det brukt lenger. Grunn til at jeg nevnte det, var et eksempel på dressur og at en fremdeles kan ha kontakt med hunden. Ikke at avstanden er, eller var noe å annbefale.

[Shadob]

Jeg undres på om det er god nok kontakt/samarbeid med hunden - når man er avhengig av peiler.

 

Selvsagt er en peiler et kjempegodt hjelpemiddel for å finne igjen hunden.

 

Om den står for fugl, har kommet ned til vei, sitter fast i et hi osv.

 

Som jaktradioen - gjør den ting lettere.

Edited October 21, 2013 by Guest

[skyttern 6,5]

Her var det mye interessant å lese! Er nok bare og fortsette med det jeg driver med, dressur, jakt og dressur igjen

Hunden min har virkelig fått jaktlyst, slik som en over meg hadde tippa, men er ikke så bekymra for at han tar store runder etter å ha lest denne tråden. Er nok bare å være konsekvent og bruke tiden som hjelp... så kanskje han holder bedre kontakt etter at han får løpt fra seg

[Cameron]

Ta med deg flere råd her!Særlig Dagl sine!Du må nok jobbe mer med den,trene kontakt er viktig stikkord!Den skal jobbe sammen med deg,og ikke jakte på egenhånd,slik bør være i orden før skogen..Den begynner nok å få jaktlyst så det holder..Fint om den har bra standinstinkt,så slipper du tenke på om han driv og jager opp fugl på egenhånd langt der ute iallefall..Men selv med sikker stand,og peiler vil man ikke felle mye fugl for en slik hund..Mulig den pga blodslinjene passer bedre i fjellet..?Er det mye Usa blod i den?Sikkert fint med gps,men skulle jeg bli nødt til å bli avhengig av slikt,ja da går hunden for stort i skogen for meg..50-150m har mine gått,og da har jeg kontroll med dem på hvor de er og om de tar stand..Den kan ennå bli en utmerket skogshund etter som den får erfaring,men vær forberedt på at det KAN hende den blir en ren høyfjellshund..Lykke til!

[skyttern 6,5]

Vet ikke om det er USA blod i den, hva vil det si ? men vet faren og moren var gode hunder med mye topp plasseringer, hvis jeg ikke husker feil var faren norgesmester skog ett eller annet år

 

50-150 meter søk ja! det hadde gjort ting mye lettere.

[mar.j.kar]

Jeg er i utgangspunktet støkkjeger og har ingen erfaring med trening av fuglehunder, men har tilgang på bikkje som jeg jakter med for å få avveksling. Bikkja jeg jakter med nå er en premiert GS. De andre jeg har jakta med tidligere har ikke vært av samme kaliber.

 

Jeg syns det blir langt, slitsomt og upraktisk når bikkja søker lengre ut enn 1-200m. I tillegg syns jeg det virker som han overser større områder jo lengre han går(sjøl om jeg gir han tid til å søke nøye). På mer enn 200m tar lang tid å ta seg fram til standen, og man forserer mye usøkt mark på veien fram. Dette blir veldig tydelig med trackingen på GPSen.

 

Men: jeg ser at dersom vinden går ifra meg og retningen jeg har, går bikkja lengre ut og søker tilbake. Det må derfor være greit at bikkja går lengre når han henter vinden syns nå jeg. Det setter og litt krav til meg som mennesket i detta lille jaktlaget at jeg tilpasser farten sånn at bikkja får tid til å jobbe seg tilbake til meg. Og ikke minst gå riktig ift vindretning.

 

POENGET: Kontakten med hunden synes jeg det virker som har ALT å si. Bikkja gikk lenger de første gangene jeg jakta med den. Kontakten i skogen henger mye sammen med kontakten i det daglige. Det virker som GSen holder bedre kontakten med meg i skogen nå, oh jeg merker at det er mye mer kontaktsøkende med meg utenfor jaktsituasjoner. Min hun(som ikke er jaktbikkje) går aldri lenger unna meg enn ca 30-40m i skog. Jeg har overtrenet hans behov for kontakt. Jeg spør da om ikke løsningen kan være å få en bedre kontakt med hunden sin??

[sondre88]

Du kan prøve å sleppe hunden i eit nytt terreng der han ikkje er så kjent. ES min blei litt for trygg og gjekk større når den blei slept i samme teigen fra den var valp til den var 2,5 år.

[Sunnmøring]

Tror du skal ta det med ro.. Hunden er 2.5 år og fremdeles mye å lære.. Jeg har riktignok ikke en Gordon setter men en Irsk setter på ca 3år.. Jeg har hatt mange hunder opp gjennom årene.. Driver også med en del "nødhjelp" når det gjelder dressur for såkalte "vansklige hunder" der eieren holder på å gi opp.. Og det er en ting jeg har lært og det er at det er aldri for sent å lære hunden nye kommandoer..

 

Grunndressuren må være på plass..og en skal aldri slutte å trene på dette og det er tre ting som hunden skal lyde uansett og som det er "null toleranse" mot å bryte.. De komandoene er : Nei.. Bli..og innkalling.. Disse komandoene skal hunden ly på instinkt.. Brudd på dette gir kraftig korreks.

 

Å gjemme seg har vært nevnt lenger opp.. At dette virker er det ikke tvil om.. Men mange gjør det feil.. En skal ikke gjemme seg bare for å gjemme seg.. Hunden skal observeres under arbeid.. Og gjør den som den skal og du ser at den orienterer seg om hvor du er og søker/arbeider riktig så skal du IKKE gjemme deg.. Men med en gang du ser at hunden ikke lenger orienterer seg om hvor "eier" er så SKAL en gjemme seg.. (Fall rett ned på bakken) om så.. Og kall på hunden..Selv om hunden finner deg.. Så vil den et lite øyeblikk kjenne på "angsten" over å ha " mistet" "eieren/flokklederen" og om en observerer hunden så vil en se at hunden et lite øyeblikk er rådvill før "instinktet" slår inn og den begynner å lete etter lukten av eieren..i luften og om vindretning er feil vil en se at hunden sirkler rundt for å "fange" lukten av eieren og med en gang den "lukter" hvor en er kommer den rett på.. Hunden skal da ha skryt for den har resonnert/arbeidet riktig og brukt vind og vitring for å finne deg..

Etter en del " negative" opplevelser for hunden ( at den ikke finner eier) vil en se at hunden som regel alltid holder øye med hvor "eier" er og vil da som regel ikke "jakte på egenhånd". I tillegg til at innkallingen "sitter" så kan en også kalle inn hunden om søket blir for stort..

 

Jeg har som regel at jeg alltid liker å se hunden..og hunden liker å se meg.. Når den kommer på en bakketopp så stopper den alltid og orienterer seg om hvor jeg er.. Skifter jeg retning så vil den alltid legge opp søket sitt for å "møte" meg.. Dette har ingenting med jaktprøver.. Men om hvordan jeg vil ha hunden og hvordan jeg mener jeg har størst sjanse for å felle fugler for han..på åpent fjell så søker den veldig sjeldent lenger unna enn 2-300 meter.. Unntaket er om vi har vinden i ryggen så springer han som regel 4-500 meter i en stor bue til han begynner å jobbe mot meg..i skog så får hunden beskjed om å "søke nært" og søker da som regel som om den går i en "langline" 15-20 meter unna meg.. Selvfølgelig om den får ferten av fugler så vil den automatisk trekke mot den og jeg følger på..( første skogsfugel jakta den var på var i år, og da felte vi 1 tiur og to orrhøner for han i løpet av 2 dager)

 

Selvfølgelig så har denne hunden noe rusk som alle andre.. Den blir "steike" heit når den reiser fugler.. Og om den ikke får kommando om stans.. Ja da jager den etter.. Den "støkker" også veldig ofte rypa akkurat utenfor skuddhold, når første snøen har kommet og rypa ennå ikke har fått den kvite "vinterdrakten" rypa er da ofte så nervøs at den ikke "trykker" i det hele tatt og hunden har ennå tilgode å lære å stanse på god nok avstand til ikke å "reise" fugler før jeg er oppe i situasjonen..

 

Men det er nå det som er så fantastisk med å eie og utvikle hunder.. De blir aldri utlært og en kan hele tiden "prøve" å perfeksjonere dens måte å arbeide på.. lykke til og om det er noe jeg kan bidra med.. Send en PM eller vi kan ringes..

[skyttern 6,5]

Takk for hjelpen, det er litt tryggere å drive med dressur og jakt når man får bekreftet/høre hva som funker av folk med erfaring. Er lett å bli usikker på om man gjør ting riktig når man er fersk som fuglehundeier.

 

Det med å gjemme seg/ gå dit hunden ikke er vant med at jeg går er noe jeg kommer til å prøve mer bevisst heretter. Ble roligere i sjela etter gode svar fra kammerfolket! Nå ser jeg at tittelen på tråden kanskje var litt volsom.