Hjelp til avvenning av uønsket jaging

[dreverjeger]

HJELP! Hva gjør jeg når dreveren går helt bananas etter andre hunder, og hester??? I dag jaget den først etter en hund som hadde fulgt en tømmerhogger med traktor. Full los langs traktorløypa, en halv km. Jeg løp etter på truger, og bikkja møtte meg bare hundre meter unna den andre hunden. Koplet, slapp i et annet område. Der var det selvsagt ei dame som hadde gått med ei bikkje på tur. Dreveren kom over sporet mens den ringet i leitinga på harefot, og dermed ble det full los igjen. Nesten en kilometer å løpe/gå raskt på truger, og tok dem først igjen nede i bebyggelsen. Dama var både forbanna og redd. Bikkja mi holdt et helsikes leven, og selv om det bare var lek og bjeffing, var det skremmende for henne.

I forrige uke tok den ut etter en hest med slede, og fulgte den to kilometer oppover langs treningsløypa på et vann, før den kom tilbake samme vei sammen med hesten. Glad og fornøyd, og i "smålos". Masse jaktlyst i Bruno f. juli 2011, og den jager både hare, rådyr og hjort, men ikke rev, og er heller ikke interessert i elg. Har skutt rådyr for den, og bortsett fra at det er litt dårlig med utslag før den får noe "i nesa", blir det nok ei bra bikkje, men sånn som det er nå, kan jeg ikke ha det! Noen som vet råd? Kan det være en idè å skape situasjoner hvor den kommer på spora etter hunder/hester, og rett og slett bruke strøm? (Når jeg skriver "full los" mener jeg ikke det samme som om den jager vilt. Den gir hals på en ivrig, skrikende måte, som om den er overlykkelig. Skulle tro det var tisper den løp etter, men det spiller visst ingen rolle).

Noen som kan rådgi, gjerne med liknende erfaringer?

[ko-stens]

Har tendenser til noe av det samme med bretonbikkja mi når det gjelder andre dyr selv. Han er styggivrig på å hilse og er überglad hver gang det kommer et levende vesen innenfor hundre meter.

 

Når jeg har han i bånd, går det bra. Skulle han finne på å være ute et sekund uten... Kunne kverket bikkja i helga. Bruker å bare sende han på dør og inn i buret i bilen når vi skal av gårde. Bittelitt dressur uten bånd de tjue metrene fra dør til bil. Men på søndag reagerte han ikke på meg. For selvfølgelig kom det en kar med bikkja si i bånd forbi innkjøringa vår. Hjalp INGENTING å rope, kjefte, bønnfalle... Fjotten luntet raskt (han løp ikke, for han hørte jeg kalte, men ga f.) mot bikkja, ga f. i en bil som kom kjørende, som brukte brøytekanten som buffer i unnamanøveren, og rett i ræva på det andre dyret. Jeg rød i trynet etter, hilste til dama som så høflig barberte brøytekanten utafor innkjøringa for å unngå at idioten ble påkjørt og unnskyldte meg overfor den andre karen. Han gjorde ikke noe nummer ut av det da. Jeg tok fatt i idioten og sendte han med et bra dytt i ræva mot innkjøringa igjen. Bikkja gikk to meter, snudde med halen mellom beina og tilbake i ræva på den andre bikkja! Men da.... Jaggu var jeg glad jeg ikke hadde hagla i henda, for da hadde jeg vært bikkjelaus.

 

Slet stygt med å ikke kvele bikkja da jeg hentet han igjen. Geleidet idioten av gårde, nærmest hengende etter nakken der jeg dro han vekk og sendte han hodestups inni buret. Tosken viste tydelig at han hørte meg, men ga fullstendig f på en forsiktig måte.

 

Så, ja det å være interessert i andre dyr er ikke alltid like artig. Jeg fikk beskjed om å reise på sosialisering med udyret. Dette prøvde jeg i et halvt år, men han ble faktisk bare enda verre etter det. Nå var han fra seks til tolv måneder da jeg hadde han på sosialisering og utstillingstrening. Det hjalp absolutt ingen verdens ting på min. Kan hende det kan hjelpe din om ikke annet. Da blir han vant til å omgås med andre dyr, og til slutt er det ikke så spennende. Det høres jo ut som om dyret ditt synes det er skrekkelig morsomt å hilse på andre dyr da, og ikke av ondskap og fælt gemytt. For min hund tror jeg ikke "kjøttbolledressuren" (som Landin kaller det) virker veldig godt. Dvs gi godbit hver gang han gjør noe bra og ignorere uønsket atferd. Å være mer bestemt og konsekvent, og ta uønsket atferd uten å virke hardhendt, har virket mye bedre.

 

En ting som kan prøves er lydighet gjennom bånd"tvang". Idioten min (kan sikkert diskuteres om det er bikkja eller jeg som er det da, men) var komplett umulig å få til å gå i bånd. Fikk til og med høre fra folk i bretonmiljøet at denne rasen er umulig å få til i bånd. Trodde jo på det, så jeg ga mer eller mindre opp hele greia, helt til en gammel kamerat ringte. Han hadde hatt en haug settere de siste tjue åra og ville se på breton denne gangen. Fortalte han om "villskapen", men han nevnte lydighet. Jeg kom innom med bikkja, og tjue minutter etterpå gikk han pent i bånd... Han lærte å gå fot og hører på hva jeg sier når jeg går. Det å kreve oppmerksomhet/blikkkontakt før han for lov til noe er viktig i starten. Før var han komplett tulling når vi møtte andre hunder i bånd. Nå går han faktisk pent fordi jeg sier han skal det. Går ikke bra hver gang, men da er de de andre hundene som gjør det. Om de gjør utfall, reagerer min og vil hilse. Får han ikke oppmerksomhet fra de andre, går det bra.

 

Får du han til å gå pent i bånd og gir belønning i form av ros eller godbit (trenger ikke godbit hver gang), kan du øke avstanden og prøve uten bånd, da på områder hvor han ikke ser hester, hunder osv. Avstandslydigheten høres rimelig viktig ut i forhold til en slik boff som du har (i grunn gjelder jo det omtrent alt av jakthunder). Klarer du å få han til å adlyde når han er et stykke unna, er mye gjort. Kjenner du andre som har hund, eller kanskje til og med hest som ikke tar livet av nærgående hunder, kan du jo prøve å få trent sammen med de. Å sette bikkja på prøve er fantastisk trening, og om den da adlyder deg er jo dagen gjort! Jeg trente min i forkant av en utstilling i fjor, mot en bretontispe det luktet løpetid av... Har aldri vært borti makan til oppførsel på hund noen gang. Komplett gal etter damer da gitt! Etter en halvtime sloknet lyset i bikkja, og han ble lydig. Til slutt kunne tispa passere snuta på på min med en halvmeters avstand i løpetempo uten at han reagerte. Dagen etter lå de i bur ved siden av hverandre (hvert sitt bur) i bilen til utstilling. Fjotten min prøvde å gjøre spaghetti av seg selv for å komme seg gjennom sprinklene i buret og inn til frøkna, men etter en halvtime var det slutt. Hadde verdens beste oppførsel i ringen da, for han var helt sprengt i skallen av den lille fristerinna!

 

Trening og atter trening på lydighet er med andre ord tingen, mener jeg. En treningsøkt før du slipper han kan være tingen. Er han sliten i hodet, er heller ikke energien helt der til å løpe langt av lei etter andre dyr.

 

Selv om hunden er et par år, er det ikke for sent. Jeg slet med tullingen min også i høst, over to år gammel. Fikk han ikke til å sitte et stykke unna, men så tok jeg med godbiter neste gang og begynte ved fot. Utvidet med fem og fem meter. Til slutt var han mett av godbiter, men jaggu slengte han ræva i bakken på over 70 meters hold og. Gjenta dette noen ganger, og jeg tror det til slutt kan bli brukbart.

 

Er ingen verdensmester, og er førstegangs hundeier, men hunder er lærevillige, og om du klarer å få til at hunden din adlyder på avstand, kommer du langt vil jeg påstå.

 

Om strøm er greia er jeg usikker på. Her er det sikkert delte meninger.

[Cameron]

Søk hjelp hos en dyktig instruktør/dressurkurs!Bruk iallefall ikke strøm!!

[dreverjeger]

Takker for svar.

Spurte på ei drevergruppe på Facebook også, hvor det normalt er mange aktiviteter, men det er ikke mange gode råd å få. Jeg får håpe det gir seg før kommende jaktsesong. Fra 1.april er det jo båndtvang, og til høsten er bikkja et halvår mer moden i huet - håper jeg...

[8X68S]

Ved uønska jaging, koble krabaten så fort som mulig. Reis rett hvem og parker han på plassen sin. Bør skjønne tegninga etter noen runder. (Strøm har du ikke lov til å bruke, bortsett fra under aversjonsdressur med godkjennt innstruktør.)

[Norwegianwoods]

Jeg har ikke erfaring med en slik drever, men jeg har hatt det med ei Dachstispe.

Hun var også totalt bananas.

Loset på abolutt alt. "Baksporene" til bilen etter at vi hadde parkert på en skogsvei, andre hunder og alt annet som evt lagde luktspor i skauen.

Eierne hadde ikke peiling på hva de skulle gjøre.

Den tiden jobbet jeg om kvelden, så jeg hadde mulighet til å jakte hver dag, så jeg tilbød meg å ta bikkja dems en stund.

Jeg jakta 4-5 dager med henne. Den første tiden, var det akkurat som du beskrev.

Men etterhvert fikk jeg inn litt mer dressur og også styrt henne til hva jeg ønsket hun skulle jage. Det meste gjorde hun selv etter mange og lange jaktdager og med erfaring ble den veldig ivrige bikkja bra.

 

Etter en måned med hard jakting var bikkja bra og jeg ba eierne komme og hente henne. De reagerte nok på at hun var litt mager og muskuløs, men de meldte henne på jaktprøve som de var på en uke etter hvor bikkja lett tok en førstepremie.

Jeg husker ikke nå sa mange år etter om det var henne eller dattera hennes som ble norgesmester noen år etter.

 

Jeg mener at det hunden din først og fremst trenger er dressur og mye tid i skogen.

[dreverjeger]

Takker igjen for råd. Jeg vet ikke om det er helt løsningen med mer jakt, men dressur i form av tilvenningssituasjoner er nok et poeng. Bikkja mi, i likhet med den forrige, trenes fysisk året rundt. Sykkel, ski, svømming. Jakttrenes så ofte jeg har anledning, 2-3 ggr ukentlig i snitt. Er derfor i meget bra fysisk form. Preges selvsagt etter en lang jakttur, men ikke verre enn at den fort er klar igjen.

På slutten av sesongen nå jaktet den for første gang rev, som den aldri har gjort før. To timer los. Den dro også etter elg en tur på 1,5 km luftlinje i kupert terreng, men uten å lose. Det er jaktlyst så det holder. Når vi går ski på isen, ville den - uten å nøle - ha satt etter alt som er av skiløpere i ren nysgjerrighet, ser jeg, men heldigvis går den i sele og fleksistropp.

Jeg håper tiden fram til båndtvangslutt igjen kan gjøre underverker. Den vil da være over to år, og mer voksen. Jeg vil også bruke tiden på å venne den til flere mennesker og situasjoner, andre hunder og dyr oftere. Håper det kan hjelpe.

l

[higraver]

Din hund er sikkert uten tvil i bra fysidk form , men hva er med mentalt form ?

Alt du har beskevet tyder veldig mye på en inkonsekvent og svak flokkleder .

Innføre faste rutiner for hunden uten noen avvik , d.v.s. for hver enkelt oppgave en spesiellt halsbånd eller brystsele . f.a. Garmin på betyr fritt jakt , rett etter innkobling fjerne Garmin og sette vanlig halsbånd på med band for å gå pent til fots , blodspor har en egen brystsele og selvfølgelig gjelder det også for dine fritidsaktiviteter . Hunden vil ganske fort lære seg til situasjonen foruttsatt at du er konsekvent . Angående mentale form er det bedre å la hunden leter etter en gjenstand en halv timer maks og hjelpe ,det er neste trinn, med peking å finne den skjulte gjenstand . Hunden vil ganske fort oppdage at du bestemmer rettning og dermed ble det automatisk en forbedret lederbinding . Strøm er bare dyrplageri og har ingen langvarig nytte .

Lykke til