Gjøre fuglehund av en 4-åring

[Fritz]

Hei.

 

Jeg har en 4 år gammel stående fuglehund. Hun tar synsstand på alt som flyr når hun går i bånd. Hun har også hatt korte stander i skogen, men som regel går hun på så hardt at hun støkker skogsfuglen. Mange ganger ser hun ikke engang at hun har støkka dem, bare søker videre. Jeg kan ikke si med sikkerhet om hun er på sporet av fuglen, eller om hun tilfeldigvis løper på fuglene. Om hun ser at fuglen flyr, går hun etter og halser som en harehund på hareuttak. Om hun er innenfor synshold når fuglen går stopper jeg henne greit med sitt, eller kom, men er hun utenfor synshold bryr hun seg ikke om meg overhode og setter etter med full los i ca 20 sek. Samme er det med rådy, hun støter ut og loser i et par minutter før hun kommer blid og fornød tilbake. Hun interesserer seg for lukta av fugl, og roter rundt i setet så hun vet hvordan ting lukter, og hvorfor vi er på tur.

 

Dette er neppe noe ideelt utgangspunkt for å få en jaktchampion, men er det håp om å få noe annet enn en turkammerat ut av henne? Og hvordan går jeg frem? Har forhørt meg om noe tamfugltrening i området her jeg bor uten å ha fått noe svar enda. Jeg skal jakte fra i morgen til neste onsdag. Skal jeg slippe henne i terrenget for å gi henne erfaring og se hvordan det går, holde henne ved foten og gå på støkkjakt, eller la henne ligge hjemme og vente på meg? Det siste håper jeg jeg slipper, men om det kan gjøre ting ytterligere vanskelig senere ved å la henne støkke videre er det kanskje best?

 

Alle tips tas imot med stor takk.

[SuperHansen]

Du kan forsøke ei langline i plast på hunden.Denne både bremser ned farten litt,og er du heldig kan du rekke å få tak i lina hvis hunden tar stand.Gi stå eller stopp kommando hvis bikja ramper standen,eller drar etter andre dyr.

[balter]

Det er meningsløst å fortsette med støkkinga, og heller ikke kunne holde igjen i line. Ingen vits å slippe hunden på jakt når den går slik.

Tror stand instinktet ikke har fått etablert seg, kanskje ikke så utpreget instinkt, evt lenge umoden eller feil erfaringer/vaner i ung alder.

Er jo ønskelig med en fjellstø stand.

Forsøk å la standen synke inn,,, ved feks stand på byduer (ta med noe å fore dem med så kommer dem) og la hunden stå og stå og stå og stå.

Gjerne 5-10-15 minutter.....

Hold igjen, ikke et skritt frem og ingen reising av duene, korriger dersom den prøver seg, ros hele tiden i standen.

Kanskje fester det seg etterhvert, prøv igjen en annen dag og se om det endrer seg gradvis.

For en hund kan det å føyke opp fugl være en super egen-belønning, du må komme med et bedre tilbud til den, dvs både gulrot og litt pisk.

 

Mht rådyr los, sørg iallefall for å strømme bikkja for sau. Det er mulig å utvikle aversjonen til å gjelde alt 4-beint, men krever dressur tid.

Helt fra hvalp skal det være forbudt å jage etter feks en katt. Er den først innjaget på 4-beint så må den avlæres, det er selvsagt vanskeligere.

[Kristoffersen]

Min hund var 5 år når den begynte med fuglejakt, og i begynnelsen så ble det bare støkk, men etter hvert som hunn fikk mere og mere kontakt så ble det lengre og lengre stander å nå er hun 9 år og står som et fjell på både skogsfugl og rype. Er mange som er skeptiske og ikke tror at det går an å lage god fuglehund av en som ikke er ung. Dra til plasser der det er mye fugl ofte og skyt mye fugl for den. Har hørt at man ikke skal skyte når den støkker men jeg skøyt uansett støkk eller stand og den er nå en ypperlig fuglehund som gir meg gode sjanser for å få fugl i sekken

[balter]

Enig med Kristoffersen, det må skytes fugl for den, og hunden legger sammen 2+2 antageligvis.

[Geir-J]

Jeg ville prøvd den på rapphøns, og ført den i stand i line. Da har du full kontroll på hunden. Er jo tydelig at den syns det er mest morro å jage. Hvordan er grunndressuren på hunden? Sitter/ligger den på avstand?

[Fritz]

Jeg har snakket med en tamfuglkar, og skal dit og trene både meg og bikkja på mandag. Tror jeg holder den unna alt som heter fugl frem til han har fått titta på utgangspunktet og kommet med sine vurderinger. Litt lettere å komme med råd etter man har sett monsteret i aksjon.

 

Grunndressuren er vel grei den. Sliter litt med å sette seg rett ned på avstand, noen ganger kommer hun heller 10-20 meter mot meg før hun setter seg, men innkalling funker fjellstøtt selv om hun er i los etter en støkka fugl.

 

Årsaken er mangelfull og feil trening fra min side. Slapp henne vel mer eller mindre bare løs i skogen og håpet på det beste. Det fungerte dårlig med denne hunden. Grunndressuren har vi jobba med helt fra jeg fikk henne som valp, mens jakttreningen har av diverse årsaker blitt alt for sporadisk.

 

Jeg takker for alle gode råd. Og trøster meg med Kristoffersens innlegg. Da er det hvertfall i enkelte tillfeller mulig å få noe ut av en tilårskommen hund.

[Bonimo]

Ut fra beskrivelsen din om hvordan hunden oppfører seg (halser på fugl som støkkes, jager rådyr…) så vil jeg tippe at du har en av de kontinentale rasene. Problemet er at disse markedsføres som fuglehunder i Norge, men det er de jo slett ikke. Disse hundene, spesielt de tyske, har gener for å jage alt slags vilt, fra rapphøns til rådyr, hjort og villsvin. Skal du bruke en slik hund kun som "fuglehund", må den spesialiseres, det vil si preges på fugl fra første stund av. Felling i ung alder vil være ett av de viktigste momentene for å lykkes.

 

Dessverre drives raseklubbene for de fleste av disse rasene i Norge av fuglehundfanatikere, som nekter å ta inn over seg at hundene kan brukes til så mye mer. Som eksempel kan nevnes en raseklubb som forvalter ca 2 prosent av de valper som fødes hvert år. Disse 2 prosentene er ”fuglehunder” i Norge, mens de resterende 98 prosentene er allsidige jakthunder som stort sett benyttes til alt annet enn fuglejakt i resten av verden. Å tro at en får en fuglehund (i norsk betydning) hvis en kjøper en valp fra denne rasen er som å tro på julenissen.

 

Jeg tror nok håpet dessverre er ute for deg hvis det kun er fuglejakt som står på programmet. Men nå er det jo snart ikke mer fugl å jakte på, så da kan du jo prøve harejakt eller rådyrjakt i stedet. Tipper du har langt større muligheter for å lykkes med denne bikkjen til dette.

[Fritz]

Etter to treninger på tamfugl i line står hun som en påle på rapphønsa, men duene vil hun frem og ta. Fester en kort stand, men går så på. Lukter de anderledes enn rapphønsa? Har strammet inn mye på grunndressuren jeg mente var bra, og fuglehundmannen mente var ræva.. Hehe.. Provokasjonene mine var tydligvis ikke til å sammenligne med lukten av fugl. Nå sitter hun fint ved fot når det letter en 4-5 ender på 10 meters hold. Alt av duer og rask vi kommer over når vi er ute får jeg satt henne på greit. Jeg skal ta en økt til hos fuglehundkaren om 14 dager. I tiden frem til det skal det drives så mye dressurtrening jeg rekker. Minst et par timer om dagen. Er det andre ting jeg kan gjøre mens jeg venter på å få trent under kontrolerte forhold? Hunden er forøvrig en Breton.

[Klondyke Bill]

Ingen ting og bekymre seg over at den ikke står på due, mange hunder gjør ikke det.

Det er hønsefugl du skal jakte og det står den for!

[Fritz]

Nå har vi trenet dressur og praktisk jakt i line så mye jeg har rukket. Har hatt tre fine stander i skogen i helga, med ro i oppflukt. Kun smart fugl og dårlig skyting på en av situasjonene har hindret felling av første fugl for bikkja. MEN på søndag møtte vi på en elghund i skogen. Han var av den innpåslitne typen og etter å ha tredd nesa i rumpa på bikkja mi tre ganger hadde hun fått nok. Hun hoppet rundt, smilte med alle tenna og prøvde å ta en bit av elgpølsa. Han tok ikke dette ille opp, bare tok seg en runde og kom tilbake. Dette gjentok seg en gang til, hvorpå jeg tok bikkja i bånd og gikk tilbake mot bilen. Elghunden hang på og fulgte med helt ned til veien. 40min gange. Der ble den plukket opp av en elgjeger som peila den.

 

Vi kjørte litt lenger inn i terrenget og fortsatte der. Etter litt, ny elghund, denne gangen tispe. Nå var tydeligvis bikkja mi dritt lei gråhunder. Ingen hilsing, smilte og knurra så fort elghunden var innenfor en to-meters radius av bikkja. Heller ikke denne bikkja syntes elg var så moro, og måtte følges ned til veien for å hentes av samme peilerkaren.

 

I går, på mandag var vi ute og gikk tur i nabolaget og bikkja knurra og bjeffet mot to hunder vi møtte. Ingen hilsing, rett i forsvarsposisjon. Dette har aldri skjedd før. Hva skjer med bikkja?

 

Eneste jeg har opplevd før er ho har sagt ifra med knurring og bjeffing om hanhunder har vært alt for ivrige på snusing i rumpa, men kun unntaksvis og etter overdriven snusing.

 

Ellers har hun omgås med andre hunder hele livet, uten noe form for agressjon. Både tisper og hanhunder.

 

Hvordan angripe dette nye problemet?

 

Kan møte med elghunden ha utløst adferden, eller har den ligget der hele tiden.

 

Er slik oppførsel akseptabel?

[Dagl]

Løpetid på gang?

 

mvh Dagl

[Fritz]

Neppe.. Hadde vel løpetid i sommer. Juni/juli tror jeg. Hun har jo hatt løpetid før også, uten noe problemer. Har selvsagt hold ho unna fra jeg har sett blod, og frem til et par uker etter, men tiden før løpetida har vært uproblematisk.

[balter]

Fint det går bra med jaktdressuren! Jobbinga har gitt resultater. Rene solskinnshistorien.

 

Bra at bikkja har bygd selvtillit også, setter rakkerene på plass. Det må være lov å vise tenner når det trengs.

Vær obs på din egen oppførsel, som påvirker sterkt hvordan hunden agererer. Minn den på at det er mange vennlige hunder, senk skuldran.

[Fritz]

Det går fremover med ho ja. Må påpeke at jeg hadde ho i langline hele helgen. Holdt ikke i lina, men kalte henne inn før hun kom utenfor synshold, og vet dermed ikke hvordan hun fungerer i et normalt søk. Men nå er hun jo uansett både til glede og hjelp på jakt, så målet er jo egentlig allerede nådd.

 

Som man vet, mye vil ha mer, og veien blir til mens man går, og så videre. Siden ting har gått over all forventning settes nye mål.

 

Jeg ønsker å kunne slippe bikkja i normalt søk, uten line, og stole på at hun står til jeg kommer opp, selv om hun er 50- 60 meter unna. Hun holder ekstremt bra kontakt når hun kalles inn med gjevne mellomrom, så det blir ikke snakk om å stå i evigheter.

 

Om hun forfølger på egne støkk når jeg er langt unna kan jeg leve med, men ikke at hun gårtilbake til å vispe opp fugl, og rase som en gal rundt i skogen.

 

Jeg har klart å følge fuglehundtrenerens råd om å ikke la henne få sjansen til å rampe, men skal klare å ta dette et skritt videre må jeg jo la det stå til og forsøke.

 

Jeg vil jo gjerne slippe henne lenger ut for å effektivisere jakta, øke muligheten for fuglesituasjoner og fellinger, men vil for alt i verden ikke ødelegge fremgangen.

 

Jeg har laget en liten plan, og ønsker innspill på denne. Ha i tankene at jeg kun jakter skogsfugl, og går konsekvent i terreng hvor har håp om gamle svarten sitter. Vet dette ikke er optimalt for bikkja, men jakta er kort, og kan ikke bruke tid på dette rypetullet

 

Planen går som følger; fortsette med langlina ut sesongen. (Blir neppe mer enn 3-4 dager til denne jakta) Trene på litt tamfugl under kontrollerte former utover senhøsten og vinteren.

 

Ta litt tamfugl og augustryper før vi stikker til skogs neste år. Om ting fungerer som nå eller bedre på tamfugla, slippe henne i normalt søk i rypefjellet. Her kan jo avstanden være større enn i skogen, samtidig som man har litt kontroll når man ihverfall ser bikkja. Ta en ny vurdering neste høst, om det er smart å slippe opp tøylene i skogen.

 

Skal også på et fuglehunddressurkurs denne helga, i håp om å få enda bedre kontakt og kontroll over frøkna. Dressuren fortsetter utover vinteren og helt frem til neste høst.

 

Hva tenker folket om slagplanen?

[Geir-J]

Bra det går fremover:) planen høres bra ut den. Forøvrig veldig greit å legge en fremdriftsplan.

Trening på ryper til våren før båndtvangen er også å anbefale. Rypa bruk å vær snill da. Er flere som hundeklubber som har treningssamlinger på slutten av vinteren.

Jeg jakter også mest skog, og har trangt gående hunder, og det merkes på høyfjellet. Så ikke forvent deg allverden med søke avstand på høyfjellet.

[Fritz]

Agressjonsproblemet - om det nå er et problem- håper jeg fuglehundinnstruktøren på kurset kan vurdere og forhåpentligvis komme med råd til hvordan vi kan håndtere. Ønsker å komme inn i fuglehundmiljøet her jeg bor, og da er jo ikke oppskriften å stille med ei bikkje som smiler og henger seg fast i jaktchampionene i lokalmiljøet

 

Takker for alle tips så langt. Skal prøve å holde dere oppdatert på utviklinga videre.

[Fritz]

Er det ikke metervis med snø i rypefjellet på våren? Er det truger eller ski som gjelder da?

[Fritz]

Bra det går fremover:) planen høres bra ut den. Forøvrig veldig greit å legge en fremdriftsplan.

Trening på ryper til våren før båndtvangen er også å anbefale. Rypa bruk å vær snill da. Er flere som hundeklubber som har treningssamlinger på slutten av vinteren.

Jeg jakter også mest skog, og har trangt gående hunder, og det merkes på høyfjellet. Så ikke forvent deg allverden med søke avstand på høyfjellet.

 

 

Leste gjennom bloggen din, og jammen holder vi ikke til i samme by. Verden er ikke stor. Fin blogg foresten.

[Dagl]

Er det ikke metervis med snø i rypefjellet på våren? Er det truger eller ski som gjelder da?

Min ringe erfaring er at det er svært varierende. Fra bortblåst fjell nesten uten snø, til metervis som du sier. På snaua er det imidlertid som regel hardt av skare eller sammenpakket snø, så hund går oppå. Noen ganger folk også. I bjørkebeltet mer løst.

 

Men regn med at det er ski eller truger som gjelder, ja.

 

Forøvrig synes jeg du har en fin plan, og ser ut til at du er på sporet.

 

Mvh Dagl

[Geir-J]

Det variere veldig med snø mengder, men det er som regel hardt og fint. Så sokker på hunden er et Must;)

Verden et ikke stor nei.