Jump to content

Bonimo

Members
  • Posts

    14
  • Joined

  • Last visited

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

Bonimo's Achievements

Rookie

Rookie (2/17)

  • 10 years in
  • First Post
  • Collaborator
  • Week One Done
  • One Month Later

Recent Badges

0

Reputation

  1. Støkkjakt på skogsfugl er en av de vanskeligste, men også en av de mest spennende jaktformer du kan drive med. Kjapp på labben må du være, du får sjelden mer enn 1 – 2 sekunder før skuddsjansen er borte. Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å fortsette å jakte så mye som mulig. Etter hvert får du mer og mer erfaring, og lærer deg hvilke biotoper skogsfuglen foretrekker under forskjellige forhold. Et godt tips er å oppsøke fuktige områder som myrkanter, bekkefar og vannsig, spesielt hvis det er tørt i terrenget. Bærrike områder er alltid populære. Når du har lært deg hvor det er sjanse til å finne fugl, legg en slagplan hvordan du angriper terrenget. Se etter åpne korridorer mellom trærne og prøv å gå slik at fuglen tvinges ut i åpent område når den letter. Tiur og til dels også orrhane løper gjerne unna på bakken, de kan løpe flere hundre meter før de letter, da har du som enslig støkkjeger liten sjanse. Hvis dere er flere kan dere forhindre dette ved måten dere går på, men husk på at sikkerheten alltid må ha øverste prioritet. Lykke til.
  2. Tror du blander sammen los og drevtid. Det er drevtiden som er avgjørende for om hunden klassifiseres som «løs på drevet halsende hund», ikke selve losen. Det er riktig at det bare er «løs på drevet halsende hunder» som er regulert, det vil si hunder som driver (med los) lenger enn 5 minutter. Disse kan ha maks boghøyde 41 cm og kan kun benyttes på hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare. Slike hunder kan altså i utgangspunktet ikke benyttes på elg, mår eller grevling som du spør om. Din vorsteh kan imidlertid benyttes på alt, forutsatt at hun ikke DRIVER lenger enn 5 minutter, uansett om hun loser eller ikke. En støver vil ikke kunne benyttes på hjort og rådyr, selv om den ikke loser, fordi den vanligvis har mye lenger drev enn de foreskrevne 5 minutter.
  3. Skogsfugl, som de fleste andre byttedyr, foretrekker terreng som tilfredsstiller 3 grunnleggende behov: mat, skjul og fluktmuligheter. Finner du terreng som tilfredsstiller disse 3 kriteriene, spiller det ingen rolle om du jakter på 200 eller 800 meter. Et godt terreng er gjerne en li med mye bær og relativt tett vegetasjon som også gir fuglene mulighet for en flukt nedover slik at de raskt kommer opp i stor hastighet. Ellers er det alltid et godt tips, uansett høyde du jakter på, å oppsøke fuktige områder som myrkanter og bekkedrag. Her er det ofte mye bær og en biotop som skogsfuglen synes å foretrekke.
  4. Her var det mye tull om Kleiner Münsterländer. Men først det som er riktig: De har ikke dominert på fuglehundprøver, men det skal de da heller ikke gjøre ! KlM er allround-hunder som kan brukes til alt, det er nettopp dette som er deres fremste fortrinn. At man da ikke får noen reser på fuglehundprøver må man ta med på kjøpet, men det er de fleste som anskaffer seg en KLM heller ikke interessert i ! Rasen er kjent for å holde svært god kontakt med fører, og dette gjør de da også på skogsfugljakt. Jeg har sett adskillige settere på skogen (har hatt noen selv også) som man knapt ser i løpet av en jaktdag, dette skjer garantert ikke med en KlM. At rasen er plaget med store helseproblemer er også renspikket tøv. Det finnes knapt noen sunnere jakthundrase i dag. De aller fleste norske KlM har mye tysk blod i seg, og det tyske forbundet har stor fokus på rasens sunnhet. Statistikken over f. eks. HD i Norge viser at det er en av rasene med aller minst problemer, hunder som er registrert med noen grad av HD ligger rundt 6 % og har vært stabilt de siste 15 årene. Og hvor har du det fra at rasen ikke egner seg som drivende ? Jeg vet om kleinere som det felles et 10-talls rådyr for hver høst. Jeg vet om kleinere som benyttes med stort hell både på hjortejakt og elgjakt, og ikke minst på villsvinjakt. Et godt eksempel med en ung KlM på rådyrjakt kan du se på denne videoen, ser ikke akkurat ut som om dette rådyret blir jagd fandenivold.
  5. Prøv denne: http://www.jagd.it/hochwild/hirsch.htm
  6. Skal du lykkes med en Kleiner Münsterländer er det avgjørende å kjøpe valp fra dokumenterte linjer og foreldre. Kjøper du en valp fra et kull med foreldredyr som ikke er avlsgodkjente, som aldri har startet på prøver, og som att på til har hatt et tidligere kull med samme foreldrekombinasjon der ikke et eneste avkom er dokumentert, ja da tar du en stor sjanse. Når det er sagt ønsker jeg deg all mulig lykke til, håper at du får hunden til å fungere som jakthund.
  7. Anbefaler boken Småvilt og Rovvilt (Smedshaug og Reimers - 2002) som tar for seg predasjon på småvilt basert på tilgjengelige forskningsresultater på den tiden. Her er det mye interessant lesestoff om predasjon på de forskjellige småviltartene. Om reirtap for ryper: Forskjellige undesøkelser fra 1923 til 1992 gjennomført forskjellige steder i landet viste et gjennomsnittlig reirtap på 20,5 %. Kråke ble ansett som viktigste predator med antatt rundt 1/3 av alle reirtap. Om kyllingdødlighet: En studie som ble gjennomført av Johan B. Steen i Dalsbygda i årene 1997 – 2001 viste en kyllingdødlighet på litt over 60 %. Av 179 merkede kyllinger ble 6 tatt av rev, 10 av røyskatt, 5 av mink, 4 av tyvjo, 2 av myrhauk og 1 av tårnfalk. 46 ble tatt av uidentifiserte predatorer. 35 kyllinger døde av andre årsaker; 22 av forskningsaktiviteten, 8 tråkket i hjel av sau mens 5 omkom under skybrudd. Det ble ikke registrert dødsfall som følge av sykdom, klima eller ernæring. Om voksendødelighet: En undersøkelse på Tranøy viste en dødelighet på 73 % hos ettårige ryper og 48 % hos eldre ryper mellom hekkesesongene. Tilsvarende undersøkelser i New Foundland og Britisk Columbia viste nesten identiske resultater. Tapene skyldes i hovedsak jaktfalk, kongeørn og rødrev. I dagens situasjon kan vi vel gå ut fra at antall predatorer sannsynligvis er høyere enn de var på den tiden disse undersøkelsene ble gjennomført. Etter min mening er det ikke tvil om at predasjon er hovedårsaken til tilbakegangen.
  8. Kleiner Münsterländer etter tyske linjer er perfekte kombihunder. Fungerer som støtende/kortdrivende på klovvilt og stående på fuglevilt. Kan trenes til å bli habil ettersøkshund og er ikke minst suverene apportører. Dagens kleinere er også utmerkede familiehunder. http://munsterlender.oppdateringsfabrikken.no/index.php?name=Test/Hjortejakt.html
  9. Tillater meg å komme med et lite hjertesukk fra en gubbe i 60-årene som tidligere ofte måtte slite litt med skyteprøven. Det hadde ikke noe med lite trening å gjøre, tror jeg i alle år har skutt flere treningsskudd enn mange andre jegere. Ikke hadde det noe med utstyret å gjøre heller, investerte i nytt og bra utstyr for noen år siden. Nei, det var heller dette ubehaget med å «måtte» klare kravet mens man lå der til almen beskuelse. Følelsen av å «måtte» bli ferdig, for det var jo andre som ventet på tur. Da hendte det dessverre at et skudd ble sluppet litt for tidlig, eller at avtrekket ble et napp istedenfor kontrollert, med treff utenfor ringen som resultat. Nå er jeg heldigvis medlem av en JFF som på vårparten hvert år tilbyr kurs i våpenbehandling og skyteteknikk. Løsningen for meg ble å delta på kurset, hvert år, og jeg er faktisk ikke den eneste. Ikke for det at jeg lærer noe nytt, men fordi kursdeltakerne får ha skytebanen helt for seg selv, og kan trene og skyte opp uten noen form for stress og press fra omkringstående som venter på tur. Etter at jeg begynte på kurs har oppskytingen gått på første forsøk, hver gang. Det synes jeg er verdt de hundrelappene kurset koster. Skulle jeg ønske noen endringer med dagens system, måtte det være at skivene for oppskyting ble avskjermet, slik at man får den nødvendige roen til å konsentrere seg om det man skal: treffe alle 5 skuddene inne i ringen.
  10. ALLE jegere burde glede stort seg over den fantastiske responsen dette programmet har fått, med over 3000 kommentarer på FB hvorav 99 prosent er positive og mer enn 10000 Likes. Bedre reklame for jakt og naturopplevelser er det knapt mulig å få. Ellers kan jeg jo poste denne kommentaren siden mange tydeligvis ikke har fått det med seg: "Kristine Thybo Hansen: Jon Reidar Stormyrengen e du helt CRASY???? Dæn dagen eg går me ladet hagle våpen på jakt bak hoinnane mine, den dagen skal eg slutte me hoinn å gå på støkkjakt! Så da bør det jo være åpenlyst førr deg, att skuddan låg godt pakka ned i lomma så fræmst ikke børsa peika framover rætt førr skudd Å tusen takk førr så mye flott respons, rører ett stort jeger hjerte
  11. Ut fra beskrivelsen din om hvordan hunden oppfører seg (halser på fugl som støkkes, jager rådyr…) så vil jeg tippe at du har en av de kontinentale rasene. Problemet er at disse markedsføres som fuglehunder i Norge, men det er de jo slett ikke. Disse hundene, spesielt de tyske, har gener for å jage alt slags vilt, fra rapphøns til rådyr, hjort og villsvin. Skal du bruke en slik hund kun som "fuglehund", må den spesialiseres, det vil si preges på fugl fra første stund av. Felling i ung alder vil være ett av de viktigste momentene for å lykkes. Dessverre drives raseklubbene for de fleste av disse rasene i Norge av fuglehundfanatikere, som nekter å ta inn over seg at hundene kan brukes til så mye mer. Som eksempel kan nevnes en raseklubb som forvalter ca 2 prosent av de valper som fødes hvert år. Disse 2 prosentene er ”fuglehunder” i Norge, mens de resterende 98 prosentene er allsidige jakthunder som stort sett benyttes til alt annet enn fuglejakt i resten av verden. Å tro at en får en fuglehund (i norsk betydning) hvis en kjøper en valp fra denne rasen er som å tro på julenissen. Jeg tror nok håpet dessverre er ute for deg hvis det kun er fuglejakt som står på programmet. Men nå er det jo snart ikke mer fugl å jakte på, så da kan du jo prøve harejakt eller rådyrjakt i stedet. Tipper du har langt større muligheter for å lykkes med denne bikkjen til dette.
  12. Etter å ha lest gjennom denne tråden stiller jeg meg følgende spørsmål: Ville jeg la min hund som jakter mye og relativt vidt løpe rundt uten å være ID-merket ? Svar: Kommer ikke på tale. Dersom den skulle komme bort og bli tatt vare på av andre, vil jeg ha alle muligheter åpne for at hund og eier blir identifisert og gjenforent så raskt som overhode mulig. Ville jeg la min hund, dersom den blir tatt inn av Falck, bli værende en uke i helt ukjente omgivelser under ukjente oppstallingsforhold ? Svar: Aldri i livet! Jeg ville sette himmel og jord i bevegelse for å få den hjem så raskt som mulig. Konklusjon: Denne hunden har det sannsynligvis bedre der den er nå.
  13. Var en tur i Romedal almenning i helga. Skulle egentlig sjekke vannene om det var noen ender eller gjess å se, men det var det heller dårlig med. Derimot så vi to storfuglkull på rundturen, ett med 6 og ett med 4 kyllinger. I tillegg så vi ei røy som gikk og tuslet langs et bekkedrag, men der var det så tett at vi kunne ikke se om hun hadde noen på slep. Så det ser bra ut ja. Ellers er det vel snart taksering, så da får vi et mer offisielt overslag.
  14. Anbefaler deg å sjekke tilbudene til lokale JFF. Er selv medlem i Enebakk JFF og Rælingen JFF. Begge har jakttilbud i Østmarka, og begge har i tillegg terreng i Hedmark (ulveland) øst for Elverum. Begge foreningene tilbyr beverjakt. I tillegg er sjansene store for å bli med på elgjakt i Enebakk, de arrangerer også fellesjakt på rådyr fra 25. september og frem til jul. I tillegg har de et av landets beste skyteanlegg. Rælingen har 3 aktive revebuer for åtejakt som enkelt kan bookes over internet, og har et utrolig godt jakthundmiljø.
×
×
  • Create New...