Jump to content

Shotmaker - haglstøper. Kjøpe eller lage selv?


Fourten

Recommended Posts

http://www.thebettershotmaker.com/

http://www.littletonshotmaker.com/

 

Eller rett og slett lage en haglstøper selv. Sveise opp eller maskinere ut en "gryte" med gjenget hull for nippler er ikke vanskelig. Å lage nippler er litt verre da jeg ikke vet noe som helst om hvilken diameter hullet må ha og om det må ha en bestemt geometri (Med tanke på haglstørrelse). Temperaturer, "væskehøyde" i smeltebad og andre faktorer som direkte påvirker "rundhet" og størrelse er også viktig.

 

Tilpasse for hybelkokeplater, eller gassbrenner fra Euorpris/Biltema, er ikke noe problem.

 

Ellers er fallhøyder og vinkel/lengde på brett også interesant. Noen som kan bidra med inputt, så kan jeg lage produksjonstegninger på selve haglstøperen. Jeg har snappet opp en del om utforming av kjøletanken på nettet, men input her er også velkommen.

 

Det finnes også mye å finne om etterbehandling, men det tar vi etterhvert.

 

DETTE ER ET PROSJEKT SOM UTELUKKENDE SKAL HÅNDTERE METALLEGERINGER SOM TIL EN HVER TID ER LOVLIG TIL JAKT I NORGE

Ber om at Moderatorer hjelper meg å rydde tråden for snakk om bly, med mindre det er nødvendig som refferanse eller for å dele erfaringer fra før forbudet.

Link to comment
Share on other sites

Da har jeg laget meg noen designkriterier til "haglstøper for hvermansen".

Skal se om jeg ikke får begynt med litt tegning når regnet kommer igjen.

 

- Max 3 dyser. Kvalitet før kvantitet.

- Aluminium smeltegryte.

- Elektrisk oppvarming vha hybelkokeplate (alt gass campingbrenner).

- Dyser av standard sekandskruer.

- Alt-i-ett design.

- Basert på eksisterende komponenter.

 

Kom gjerne med flere innspill.

Link to comment
Share on other sites

- Aluminium smeltegryte.

 

Bly og aluminium er en dårlig kombinasjon, det har hendt mer enn en gang at aluminumsgryter har brutt sammen og laget søl med smeltet bly.

Link to comment
Share on other sites

Fikk en hjemmelaget shotmaker i stål av en på SL, men fikk den aldri til å fungere skikkelig. Samme F hva jeg gjorde fikk jeg problemer med at blyet klebet seg til renna etter kun kort tid.

 

Har grublet på å lage en i alu selv, men det er en del utfordringer mtp konstruksjon, oppvarming og regulering av temperatur. Vil absolutt ha den elektrisk, men mangler en god varmekilde med termostatkontroll som egner seg. følger diskusjonen med stor nysgjerrighet.

Link to comment
Share on other sites

En triac er en ren effekt-regulator, fungerer greit nok til sitt bruk men gir ikke stabil temperatur ved varierende effektbehov. En må da tilstrebe stabilt nivå i gryta og en jevn tilførsel av metall for å få stabil temperatur. Kan godt hende at det fungerer greit i praksis, men en termostatregulering har absolutt sine fordeler.

Problemet er å måle temp i flytende metall ved så høy temperatur.

Link to comment
Share on other sites

Ikke noe problem å måle tempen på smeltet bly, men det koster noen kroner.

 

Om du leter litt på det forumet jeg linket til lengere opp finner du mye om emnet.

Link to comment
Share on other sites

Først av alt. Vismuth har lavere smeltetemperatur enn bly. Termostatstyring er såklart ønskelig, men ikke et mål for min del. De aller fleste som driver med dette har ikke noen termostat og regulerer temperaturen med tilførsel av medie. Det er ikke dyrt med et K-type Thermocouple og et et El Cheapo multimeter. Det gir temperaturovervåkning. Ellers er vel en slik trøndersk saftkoker, enkleste veien å gå for dere som vil ha termostatstyring.

 

Målet må være å få noen enkelt som fungerer før en jåler opp med Fieldpoint og PC

Link to comment
Share on other sites

Helt enig, en trenger ike temp.regulering, alt for mange klarer å lage hagl på denne måten uten til at en kan si at det er nødvendig:-)

 

Litt på siden-har du funnet ut hvor du skal handle Bismuth?

Link to comment
Share on other sites

Vismuth er lett å få tak i, men da i relativt store kvantum. "Alle" store inne metall og stål skaffer dette, men da ofte i 100 kg - 1 tonn. Ofte er det en balansegang mellom renhetsgrad og pris i tillegg. Fysikklaboratorier skaffer refferanseprøver til 1000 NOK for 10 gram. Mens andre har legert det med alt mulig rart for å få ned smeltepunktet. Jeg har en prøve på en legering som heter Woods Alloy. Den består av vismuth, tin og kadmium. Smeltepunktet er på 78'C og brukes bla i sprinkleranlegg.

 

Jeg kan sjekke opp igjen prisene på dette nå i høst.

 

Håpet med dette er å få opp interessen, dermed minske rissikoen med et stort innkjøp. Det er heller ikke dyrt å sende dette rundt til hver enkelt, da Posten har sine Smartpakker (Fyller du den minste med bly veier den akkuratt 35 kg, som er vektgrensen).

Link to comment
Share on other sites

78°?? Har du et ca anslag om kilospris? Lading av haglpatroner er absolutt interesant om en selv kan produsere hagl til en overkommelig pris!

Link to comment
Share on other sites

Du leste rett. 78'C. Smelter i kaffekoppen. Woods Alloy ligger på ca 1000,- pr kg. Sikkert morsomt som mantel i ei riflekule.

 

Vet ikke prisen enda, men vet at det finnes. Sendte ut en del forespørsler nå i morges, på ren bismuth. 100 kg og 1000 kg. Vi får se hva prisen blir, men den absolutte, øvre smertegrense ligger på 300,- pr kg som gir ca 10,- pr 32 gram patron. Håper på at det ikke blir mer enn 3,- pr patron.

 

Til sammenligning ligger 45 kg blybarrer på 32,- pr kg som blir en krone pr patron. (Som handelsvare! Vet at bly er "gratis")

Tinn i 3.3 kg barrer ligger på 150,- pr kg.

Link to comment
Share on other sites

Fikk en hjemmelaget shotmaker i stål av en på SL, men fikk den aldri til å fungere skikkelig. Samme F hva jeg gjorde fikk jeg problemer med at blyet klebet seg til renna etter kun kort tid.

 

Har sysla med haglestøyping av bly i mange år.

På bruksanvisningen på min haglestøypemaskin står det at man smører renna/drypplata med

"sebrite".Hva sebrite er vet jeg ikke men coop selger et stoff som heter ovns sverte.

Det leveres i gule tuber med en svart mann utenpå.(fikk pepper på Suttstykke da jeg kalte han "neger")

Dette stoffet smøres på når drypplata er blitt varm.

Har aldrig hatt problemer med at bly fester seg i renna med dette stoffet påsmurt.

Link to comment
Share on other sites

Har tenkt på moped dyser av en eller annen grunn, de får du ned i 0,4 mm og da er det litt lite.

de må bearbeides litt men det kommer til å virke greit.

 

Shotmakeren til Administratoren på svartkrutt.net slet litt med å få ut hagl det er på grunn av at vismuth er seigere i flytende form enn bly.

 

Haglene jeg fikk ut av den dugnaden der var helt greie, jeg har sammenlignet med fabrikk hagl og de er ikke no særlig bedre enn de Øyvind lagde i shotmakeren sin.

noen er det hull i og noen er eggeformede disse feilene oppstår rett og slett for at vismuth trenger mer varme og trangere dyser "det er min teori".

Link to comment
Share on other sites

Da var ett av problemene løst. Vi har en dyse! Plutselig kom det over meg at en 1/16 fitting kunne moddes til en dyse. Og etter å ha rotet litt på labben og lest i katalogen til Swagelok, fant jeg en bra donor. Hvis en filer vekk "tube porten", slik at en sitter igjen med hals, sekskant og gjenger blir det en dyse med 0,05" hull (1,27mm). Dette skal i følge kilder på castboolits.com gi omtrent #4 hagl med vismuth.

normal_IMG_5604.jpg

En slik fitting koster 96,- ny, men de blir ofte kastet etter bruk, og det er sikkert flere enn meg som kan hoste opp slike for "ingenting".

IMG_5605.jpg

En annen kandidat er denne blindpluggen. Klar til å bores opp til passe hull.

 

Begge disse er levert med koniske gjenger. De er idielle til dette prosjektet, men det er kanskje litt vanskelig for hvermansen å skaffe en 1/4" NPT gjengetapp.

 

Jeg hart også funnet en liten tabell over dysediameter og haglstørrelse ved støping av vismuth.

 

hagl nr. Diameter

#2= 1,37mm

#4= 1,30mm

#6= 1,02mm

#9= 0,51mm

 

Jeg har utifra dette gjettet meg til at:

(Tegnet opp en graf med de foregående tallene på ruteark og peilet meg inn)

 

#3= 1,35mm

#5= 1,17mm

#7= 0,82mm

#8= 0,65mm

Link to comment
Share on other sites

Jeg gir opp og begynner med pil og bue!

 

Priser på vismuth:

 

10 Kg @ KR 559,- PR KG ( 1 Kg ingots )

 

100 Kg @ A KR 295,- PR KG ( > 10 kg ingots )

 

1000 Kg @ A KR 215,- PR KG ( > 10 kg ingots )

 

 

Om noen skulle være i tvil så er det moms i tillegg.

 

Dette ble mye dyrere enn jeg hadde fryktet, og er langt fra det estimat jeg fikk for 6 mnd siden.

 

Venter på to tilbud til. Men har mistet håpet.

 

Det er ingen som er i stand til å ta "støyten" med å kjøpe ett tonn med metall for kr 270.000,- privat. Og det er ingen bedrifter som kan dette uten å måtte dele opp, ta seg betalt og legge på moms, igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg selger alle hagler og kjøper meg rifle. MØKKALAND!

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Nei. Ingen "løsning" i sikte.

 

Selv med idiotisk store kvantum og mye penger i potten, kommer pris pr patron (32gram) langt over 10 kroner. Ergo er dette døfødt. Eneste reelle mål med dette er å få ned patronprisen. For her burde det faktisk være mye å hente, og en Lee Load All hadde betalt seg midt i eske nummer to om jeg fikk det som jeg ville.

 

Etter mye ringing rundt til alle som sier de forhandler metaller, så er det kun et par som kom med tilbud. Og det kommer ikke på tale for min del å kjøpe, enda...

 

Og ingen "nye" smeltbare alternativer har dukket opp. Eller det vi si, en nisje-patron som kan lages er en med tinn som haglmaterial. Tinn er ikke værre en stål på vekt og billigere enn vismuth.

 

 

Jeg har forresten fått meg rifle, endelig, og ser en ny soloppgang over horisonten. måtte alle jævla hagler ruste......

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jeg har også laget en slik i metall men sliter med vinkelen på rampa som hagla triller etter og at det kleber og får da mye urunde . bruker kritt på plata og det hjelper ei lita stund men nå skal jeg bytte ut dette med en overdel i aluminium men har ikke kommet over noe som passer egentlig . er det noen med tips her så er jeg glad for det .

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...

typisk kammer svar....

 

har ladet rifleskudd i noen år.. regnet med dere skjønte va jeg mente.. det jeg er ute etter er fremgangsmåte og utstyr. har funnet ut at kjøpingsskuddene er ganske ujevnt ladet så har lyst å prøve selv pluss at det er et spennende prosjekt.

Link to comment
Share on other sites

  • 11 months later...

Slike dyser må jeg ha! :-)

Ellers kan jeg tipse om at jeg har gått helt bort fra både ovnsverte og kleberstein til å smøre rampen med. Det eneste jeg har fått til å virke er et skikkelig tykt lag med bjørkeneversot. Fyr på en god neve never og hold karet slik at mest mulig sot legger seg på. Jo tykkere jo bedre. Etter soting må ikke belegget røres slik at det skades.

Link to comment
Share on other sites

  • 11 months later...
  • 3 months later...

Holder på å samle sammen informasjon til å lage en shotmaker. Så ting står klart når blyforbudet er borte:) det første jeg lurte på, hvor stort hull skal være i dysa for de forskjellige haglstørrelsene? Hvis man lager dyser fra bolter, skal hullet som går på langs av bolten være like stort som hullet som skal drilles i selve bolthodet?

 

Hvilke vinkel skal det være på rampen i forhold til kjølevæsken? Og er det riktig med at smeltekaret skal ha ca 30grader helling?

Link to comment
Share on other sites

Link to comment
Share on other sites

Litt flere løsninger:

 

" target="_blank

 

" target="_blank

 

" target="_blank

 

" target="_blank

 

Lyman Lead Dipper

http://www.amazon.com/Lyman-2867790-Lea ... B001OPLJUU" target="_blank

 

RCBS Lead Dipper

http://www.amazon.com/RCBS-80015-Lead-D ... ad+dripper" target="_blank

 

Bigger is Better

" target="_blank

 

HillBilly Shotmaker

" target="_blank

 

Lead shot production plant

" target="_blank

 

First shot at dripping lead shot

" target="_blank

 

Mvh

Jim114

Link to comment
Share on other sites

Vedr varmekilde, vil en hybelkomfyr på 1500w være nok for å holde høy nok og jevn temp på smeltebadet?

Ja.

Men en del komfyrplater av nyere art har innebygd en temperatursikring for å hindre brann.

De er ubrukelige til å koke bly.

Gamle komfyrplater type brukandes til hjemmebrenning fungerer greit.

 

Mvh

Jim114

Link to comment
Share on other sites

Så jeg fostår deg riktig, den fra jula har ikke tempsikring?

.

Den har temperatursikring.

 

Uhederlig omtale av produkt:

***************

Anonym Skrevet 12.09.2014

Karakter: 1 av 6

"Noe skikkelig ræl. Termostaten skrur av plata lenge før maten er varm. Kjøp den hvis du ikke trenger varm mat eller drikke. "

*************

(Anonym bruker har åpenbart ikke haiet det der med temperatursikring.)

 

Mvh

Jim114

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...