Jump to content

drever


drever69

Recommended Posts

Har en 7 år gammel drever flink også :D har aldri vist interesse for annet enn rådyr,men de 3 siste slippene er det blitt hjortelos morro som fy :) hvorfor har den ikke vist interesse for hjort før nå? Området jeg jaktet i er det lite rådyr i år,gaupa er sett her :( selfølgelig ikke felling på hjort der vi var, kunne skutt dyr på hver los.Kansje det blir hjortehund nå noen år :wink:

Link to comment
Share on other sites

Javisst det er mange veldig gode Drevere. Det er bare å se på jaktprøveresultater inkl småhund-NM. Likevel er det etter min subjektive erfaring noen egenskaper som en i mindre grad finner hos feks Beagle. Det som etter min oppfatning er litt synd, er at det med en del Drevere er en del "tull" som går på bekostning av effektivitet. Da tenker jeg ikke på at den er veldig treig i seg selv, det er jo for så vidt en fordel når rådyrlosen først går. Jeg syns det ikke sjelden loses på bakspor på rådyrfot, loses på andre bikkjer, loses på mennesker og i det hele tatt loses i tide og utide. Jaktidiotene de er kjent for å være, er nok avlet noe vekk, men feks tidsbruken på retur fra rådyrlos tar ofte veldig lang tid og gjerne loses det litt også. Dreveren har som oftest en voldsom jaktlyst, og det er selvfølgelig den viktigste egenskap hos en jakthund. De som får luka vekk "tullet" har ofte imponerende rådyrhunder. På hare er den for treig til at det blir artig harelos av det, syns jeg.

Link to comment
Share on other sites

Lykke til med drever sniper-two du blir ikke skuffet over denne rasen det er jeg sikker på,eneste minuset er mange av dem er harde,lang lostid :( men har aldri hvert det på min,første året var vel 4-5 timer men de andre 5 årene har den holdt seg mellom 2-3 timer aldri over,holdt på 3 timer på lørdag da vi fikk støkt rådyret :) slapp på søndag igjen sårbeint og rolig tuslet den fra meg men etter 10 min hadde han glemt labbene og loste for fult.Etter 20 min smalt det fra den ene posten,losen forsatte 10 min til før det smalt på nytt :) etter 5min ble det stille dyrene lå og hunden og alle var fornøyde kje og kalv. Siste sjangse på fredag morro dette.

Link to comment
Share on other sites

Bli kjent med din grannkomun, kjøp en drever :lol:. Har en blandingstispe av drever/Beagle og er kjempefornøyd. Ho jager alltid rådyr om ho kan, ellers ryker det på både rev og hare. Spornøye så det er rent irriterende noen ganger. Tar aldri en snarvei. men nå bruker jeg ho på ettersøk også da så skal være glad for at ho er nøye.

Denne blandingen er det en del av da oppdretter mener de har lysten til drever og nesa til beagle. Dette stemmer godt med min.

Link to comment
Share on other sites

Har hatt drever i 18 år er det vel, og har vært såpass heldig at jeg ikke har vært gjennom mer enn to hunder. Den første ble 13 år, og var mye trolig den beste jakthunden jeg noen gang kommer til å jakte med. Min andre er nå 8 år og har nok flere fellinger bak seg, men egenskapsmessig var nok den første en del bedre - selv om den jeg har i dag også er ei bra bikkje. Hadde to valper etter de to i en periode, men disse ble det for lite tid til, og det kom nok også frem noen genetiske egenskaper som ingen av foreldrene fremviste men som kom frem i avkommet (jeg kjenner begge linjene litt for godt til å bare skylde på meg sjøl...).

 

Ingen av mine to har vært jaktidioter, og den lengste rådyrlosen jeg har opplevd i disse åra var på ca 3 timer. Mine to har vært fra totalt forskjellige linjer, og har hatt svært ulike egenskaper i basis. Den første var en ekstremt nervesterk, robust jaktmaskin som var rimelig tungt bygd. 3 jaktdager på rad var maks uansett hvor godt trent han var. Fabelaktig søk og en retur som var på grensen til det absurde. Opplevde at han bakspora bilen min 2 km etter trafikkert grusvei og endte opp på gården der vi satt og venta på signal på Hundra'n - et sted hunden aldri før hadde vært. Utrolig flott losmål, men enormt trang - såpass at når han jagde over dyrkamark ble han stille, for da hadde han nok med å holde beina i gang...

 

Tispa jeg har nå er forsiktig og underdanig, midt på treet i forhold til rasestandarden (og i følge utstillingsdommere er den da ei "lita drevertispe"...), lett bygd men likevel en muskeklump. Har jakta 12 heldager i strekk med denne bikkja, og hun ville bare ha mer. Søket var bra, men de siste åra har jeg jakta mer "jaktlags-jakting", og da blir det så jeg går drevene med bikkja - og hun har derfor droppa den selvstendigheten hun hadde de første åra. På alle måter en ugunstig utvikling, men hun fungerer likevel veldig bra. Vanvittig glad i å jage hare. I motsetning til første dreveren er hun løs i losen, og kan holde full peis på losen selv når hun tar en ekstrarunde for å komme seg inn på sporet om dyra har vinkla (f.eks når jeg har sett henne jage over plantefelt eller åkre, kan være full los om hun er 100m unna sporet...). Men man lærer seg å lese både trange og løse hunder, og det er nok mer moro å høre på en løs hund...

 

Hvis jeg skal gi noe tips - du er jo erfaren med drivende hunder fra før, så det er sikkert unødvendig - så er det å ta innjaginga jævlig nøye. Start fra valpestadiet og gi hunden trygghet og lær den at du er sjef. Preg den på det du ønsker å jage, gjør hunden skogvant i vilttomme terreng, og tren søk i terreng med lite rådyr. Og skift heller over til terreng med mye rådyr når søket er greit nok - da kan du premiere hunden med å slippe den på nytt dyr om den legger av etter en halvtime eller time, og hunden lærer seg at å legge av når den begynner å plages kanskje ikke er så dum en idè, for "far" har noe mer på luringa...

 

Drevere er og blir herlige hunder.

Link to comment
Share on other sites

Har en blandingstispe av drever/Beagle og er kjempefornøyd. (...)

Denne blandingen er det en del av da oppdretter mener de har lysten til drever og nesa til beagle. Dette stemmer godt med min.

Håper oppdretter(ne) ikke har mixa disse rasene bevisst. :( Det burde vært bannlyst.

Link to comment
Share on other sites

Er ikke enig der tommy.a er vel ikke useriøst av meg om jeg velger en av disse :shock: er jo meg som bestemmer hvilken hund jeg velger,du kan jo ikke komme å si om noen velger disse er de useriøse.Er noe av det dummeste jeg har hørt på lenge.er vel mange som gir fan i pappirer å stamtavler og slikt,har selv drever å kommer til å velge dette neste gang også.Men vet mange som driter i rase,papirer,utslillinger og slikt bare hunden jager,folk må få bestemme selv enten rase eller gatemix :lol:drever-beagel har jeg tro på.

Link to comment
Share on other sites

Er ikke enig der tommy.a er vel ikke useriøst av meg om jeg velger en av disse :shock: er jo meg som bestemmer hvilken hund jeg velger,du kan jo ikke komme å si om noen velger disse er de useriøse.Er noe av det dummeste jeg har hørt på lenge.er vel mange som gir fan i pappirer å stamtavler og slikt,har selv drever å kommer til å velge dette neste gang også.Men vet mange som driter i rase,papirer,utslillinger og slikt bare hunden jager,folk må få bestemme selv enten rase eller gatemix :lol:drever-beagel har jeg tro på.

 

Raseavl er en målrettet handling der man fører ( dokumenterte) egenskaper videre med sunne (?) individer, dette er den eneste måten å få et nogenlunde forutsigbart resultat på ekstriør og jaktlige egenskaper.

 

Gatemix derimot er totalt uforutsigbart, og har INGEN fordeler framfor noen av Drever rasen eller Beagle, at noen individer er gode jakthunder er jeg førstemann til å skrive under på, men dette har virkelig ingen framtid forran seg.

 

At en Beagle skulle ha en bedre nese enn feks Drever er en oppfattning som er helt hinsides enhver fornuft, Rasen jager på hver sin måte, noen individer er notoriske overværsjagere, andre er mer spornøye -jeg har jaktet med de alle..

 

Noen Drevere jager hele dagen og kvelden med, noen ikke (faktisk de fleste) som jeg har jaktet med.

 

Om du lykkes med en mix, er din ulykke at du strengt tatt ikke kan avle på denne, for du kan jo ikke dokumentere at denne har de egenskapene som du hevder at den har, du får ikke stille på prøve eller andre konkuranser.

 

De jaktlige egenskapene er det kun du som står for, og når det kommer til salg av hunder åpner det seg en ny verden av lurendreiere og fantepakk...

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor skulle det være bannlyst. Det er jo ikke sånn at drever eller beagel ble skapt sånn. Er jo mixet de også. Dersom noen mener det blir bedre hund av det , ser jeg ikke helt hva som er galt med det. For oss som skal ha en brukshund, og ikke trenger masse fine sløyfer på veggen er det jo greit med blanding. Billige er dem også.

 

Enten har dem hatt veldig uflaks, eller så er nok blandingen gjort med vilje. Står vel ett kull i året på finn.

Link to comment
Share on other sites

Raseavl er en målrettet handling der man fører ( dokumenterte) egenskaper videre med sunne (?) individer,

 

Vel, dette er i allefall teorien. I praksis er vel den mest seriøse delen av raseavlen på dette nivået (kanskje...), mens mye (kanskje det meste?) er basert på litt mindre vedtatte sannheter. Jeg ser jo til stadighet innlegg utover nettet om hannhunder som stilles til disposisjon til avl fordi de er så snille og pene, med ei stamtavle som ikke har vært ute av plastmappa siden den ble lagt dit av en kontorist hos NKK, og salgsannonser på raserene hunder der eier knapt kan dokumentere at det er en hund han har avlet på. Det er jo jaggu ikke alle som driver renraseavl som klarer å fremskaffe stamtavle på bikkjene engang.

 

Ut fra det du skriver, er ikke krysningsavl noen målrettet handling (implisitt, ettersom renraseavl er nettopp det) - men jeg vil si meg uenig. Det finnes ingen tvil om at krysningsavl har noen helt klare fordeler, både genetisk sett og praktisk sett. Og de som ikke har mer interesse av renrasede jakthunder enn at de kjøper en blandingshund har nok like mye glede av hunden om det er en drever, en beagle eller en blanding av de to - og så slipper vi i neste omgang at det dukker opp en ny annonse om den snille, umerriterte hunden som "må få lov til å bli pappa"...

Link to comment
Share on other sites

Og det 'morsomste' med blanding ( jeg kjenner flere som har) er at de stort sett kjøper det for å kanskje spare 5 lapper. Og jaktprøver og utstilling fnyser de av :lol: . Det er vel gjerrigknarker med dokumentskrekk da :lol:

 

Er vel ikke gjerrig tror jeg men hvorfor betale 7000 kroner for papirer jeg ikke bruker. Jeg har vel også problemer med å se hva som er bedre med en renraset hund som får sine meritter fordi en sirumpa dommer likte den hunden.

 

Dette er ikke et stikk til dere med ren rase, dere får gjerne ha den interessen og troen om at ren rase er det eneste riktige men jeg har begge deler og ser vel ikke noen fordel med papirer jeg ikke skal bruke.

 

Når det gjelder blanding av drever og beagel tror jeg du skal ha max uflaks om ikke jaktmessige instinkter følger med :mrgreen:

 

Det å kalle oppdretter og kjøper useriøse er vel heller drøyt. Jeg skulle bare ha en jaktkompis som fungerer til sitt bruk og det har jeg fått. Bonusen på ca 7000 kan vi heller leie mere terreng for. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Sjangsen er større for å få en dritthund av blandinger enn av renraset hunder som har fått dokumenterte tidligere kull.

Hvorfor tror du det avles som det gjør? Hvorfor er det jaktprøver? hvorfor er det utstillinger. Jo for å få best mulige hunder med best mulig helse. Dette er et arbeid som ødelegges ved blandinger da avkomma ikke er verdt noen ting videre i avlen.

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet selvfølgelig at det ikke er bra for vidre avl,men det er jo mange av dere som kan drive avlen videre og bra er det. Jeg bare konstanterte at den blandingen jeg har funker fint, ho er frisk og helt på høyde med alt jeg har sett av jakthunder i skogen.

En annen ting jeg har lurt på når jeg hører hvor seriøst det drives med avl, hva kommer det av at mange av dreverne må gå på vanndrivende tabletter? Burde ikke det vært avlet bort? Kan vel ikke bare være tilfeldig at renrasede hunder har minst like mye sykdom som en kjøter. Avles det for hardt på de gode hundene kanskje, og hvor seriøst er det? :roll:

Link to comment
Share on other sites

Jeg snakker for min del om hund det skal jaktes med ikke avles på,er enig med skal det avles skal det være ren rase selfølgelig.Men det jeg mente er jeg er jo ikke useriøs om jeg kjøper en drever -beagel blanding eller hvilke som helst blanding går på jakt og er fornøyd med den eller :?:

Link to comment
Share on other sites

Her kastet man visst en liten fakkel på bålet. :wink: Jeg er veldig enig med flyfisher her.

 

Du får ikke en bedre jakthund av å blande to raser, du får en billig bastard. Innkjøpsprisen er bare en brøkdel av det man bruker på ei bikkje i dens livsløp, samtidig som at man har utelukket enhver mulighet for å få premiert hunden på utstillinger og jaktprøver. Misforstå meg rett; et "uhell" som fører til kull kan skje, og bastardvalpene har selvfølgelig livets rett de også.

 

Derimot kan de som bevisst avler på mixer drite og dra, de gir blankt f**n i det arbeidet som er lagt ned i kanskje hundrevis av år for å fremme eksteriør og egenskaper i en rase. De som er mest seriøs av hundefolket jobber gjerne for å utvikle en rase og gjør sin del av jobben, i form av å stille hundene, få de merittert og avlet på skikkelig vis.

 

Vet dere hva eksteriør handler om? Flesteparten av dere som snakker høyest her, har i grunnen lite eller ingen greie på hvorfor eksteriøret er viktig i avl og i rasen. Utstillinger er ikke bare show; kvalitetsdelen av en utstilling sier veldig mye om hvordan hunden er bygd for å ha de anatomiske forutsetningene for å klare å gjennomføre de arbeidsoppgavene rasen er tiltenkt. I en slik kvalitetsdel spiller det ingen rolle om hunden er blå, grønn eller gul, man ser på hvordan kroppen er bygd. Dårlige vinkler, salrygg osv er feil man ikke ønsker, fordi det kan føre til skader hos hunden, eller at den rett og slett ikke er i stand til å holde ut flere dager i skauen.

 

Hva vet man på forhånd om eksteriøret på en bastard? Nada, nix og ingenting; valpene kan bli hva som helst. Det burde dere som "bare skal ha hunden til jakt" tenke på.

Hvorfor skulle det være bannlyst. Det er jo ikke sånn at drever eller beagel ble skapt sånn. Er jo mixet de også.

Hvis du tror drever eller beagle, eller hvilken som helst rase er mixet over natta i en bakgård så viser du en skremmende uvitenhet eller ignorans her. :shock:

"Lysten til en drever og nesa til en beagle" blir også en hjelpeløs uttalelse, sorry.... Selv en chihuahua har "nese nok" til å jakte/følge et spor, det avgjørende er hva som ligger i hodet på hundene. I tillegg til den nevnte anatomien.

 

Til dere som heller velger en bastard enn renraset hund, og især til de som AVLER på bastarder; dere bidrar overhode ikke til å fremme de renrasede hundene. "Thanks for nothing....."

Link to comment
Share on other sites

Å spare 7000.- kroner på å kjøpe en gatemix er for meg, heeelt uforståelig...det er ikke på valpekjøpet jeg blir ruinert...(men alt det andre)

For mange år siden overtok jeg en dachs med testikkelfeil. dvs han hadde fått ned 1 stk, men nr. 2 lå oppe i lysken og ville ikke ned..

Overdragelsessummen var Kr. 0.- og jeg som ung og uerfaren var lykkelig over å fått meg en strihårsdachs, så langt så vel...

 

Etter fire år og hundretallstimer i skogen ble denne hunden virkelig et championemne, han hadde uten tvil jaget til 1. pr nær sagt hver gang han fikk rådyr på beina. Det som var synd, (understreker at jeg hadde veldig mye glede av denne hunden) var at jeg ikke kunne vidreføre gene til denne hunden i flere generasjoner pga testikkelfeil...da er det ergelig å ha lagt ned så mye arbeid, tid og resursser i noe som bare renner ut i sand.

 

Jeg ville ikke i dag valgt en hund som jeg vet butter i sperrer avlsmessig, Arvlig defekter som testikkelfeil skal ikke avles på og stoppes kontant i enhver utstilling/jaktprøve.

 

Bare i dette "kontrollpunktet" har du som valpekjøper en "garanti" for at hunden ikke har sånne feil hvertfall, Og har de en soleklar misjon.

For de av Dere som ser på en jaktprøve som en sidrompa dommer som liker bikkja, er nok det litt mer enn som så..

 

Men, det er klart, man skal jo få en annen til å bedømme bikkja si, og de er jo da vedtatte sannheter må "justeres" kanskje ikke superhunden var så god som det ble fortalt...?

Link to comment
Share on other sites

Er ikke sikker på om det var du eller jeg som kastet inn en fakkel her men det spiller jo ingen rolle heller.

Jeg tror ikke rasene er avlet frem over natten, jeg tror heller ikke diverse prøver og utstillinger er bare tull.

Jeg kan også legge meg flat og si at avl har jeg lite greie på.

 

Men å tro at en ekte vare nødvendigvis blir bra er også feil like mye som det å tro at om du blander en god drever med en god beagel tilsier at du har mindre peiling på hva du får. Som i all avl vil vel to gode hunder ha gode sjanser for å få godt avkom.

 

Det virker som du har god greie på avl men det har kanskje dem som krysser raser også for alt jeg vet.

Dersom du vil forsvare ren avl må du fly på dem som driver useriøs avl av din rene rase og ikke dem som synes kjøtere funker bra og har sine fordeler.

 

Jeg med min uvitenhet er nok RANGER underlegen, men det betyr ikke at jeg forandrer mening av den grunn.

Jeg vet hva jeg har og har ingen betenkligheter med å kjøpe en kjøter igjen, men dersom det den dagen ikke skulle være noen for salg kjøper jeg like gjerne en ren rase.

All ære til dere som driver med seriøs avl men dere er ikke GUD!

Link to comment
Share on other sites

For de av Dere som ser på en jaktprøve som en sidrompa dommer som liker bikkja, er nok det litt mer enn som så..

Men, det er klart, man skal jo få en annen til å bedømme bikkja si, og de er jo da vedtatte sannheter må "justeres" kanskje ikke superhunden var så god som det ble fortalt...?

Her tror jeg også at det ligger mye rart av tanker og holdninger. Så lenge hunden er uprøvd på jaktprøve så kan myter spinnes, og det skrytes uhemmet. Noen hundeeiere tør rett og slett ikke stille på jaktprøver, av frykt for at det kan gå dårlig. Og det kan det jo selvsagt, bikkja skal "ha dagen" for at det skal klaffe, forholdene skal være greie, og man skal få ut dyr. Disse faktorene blir imidlertid ført opp i drevprøveprotokollene og i dommerens kritikk, og det er ingen katastrofe om det går galt...

 

Stiller man på iallfall 3-4 jaktprøver så kan et "sant" bilde av hunden begynne å tegnes. Jeg er selv jaktprøvedommer og er veldig opptatt av å ufarliggjøre jaktprøver. Jaktprøver er artig, spennende, lærerikt og utrolig herlig når det går bra! :D Og så må man ikke miste motet om det går dårlig. De to første drevprøvene med Ares var en "katastrofe" og endte i 3. premier, og jeg var temmelig flat... Visste jo hva bikkja kunne være god for, og tok mot til meg og prøvde igjen. Det gikk mye bedre, og jeg fikk et helt nytt syn på bikkja, samt at jeg lærte utrolig mye.

 

@ drever69;

Selvfølgelig må folk ta de valgene de selv ønsker, men jeg brenner litt for dette med renrasede hunder som du skjønner! :mrgreen:

 

@ jullan;

Ja man kan ha forskjellig syn på dette, og det er greit nok. Jeg ser deg overhode ikke som underlegen på noe vis, håper du ikke tror det.... Mener bare det er viktig å få litt flere aspekter omkring dette med renraset kontra bastarder på bordet her. Ta det ikke personlig.

Og selvsagt kan avl av renrasede hunder føre til dårlige avkom også, man har aldri noen garantier. Man er imidlertid langt sikrere på resultatet av parringen dersom man bruker foreldre av samme rase, og ikke minst hvis hundene er prøvd på utstillinger og jaktprøver slik at man får en nøytral vurdering av hundenes egenskaper. Det sies at foreldredyrene måles best på avkommets prestasjoner, og det er mye sannhet i det!

Avl kan jeg forresten ikke så mye om, så noen GUD er jeg slett ikke. Det jeg har nevnt er egentlig bare de selvsagte tingene som man har snappet opp.

Link to comment
Share on other sites

:lol: Tar det ikke veldi personlig nei, og det var vel ikke du som skrev at kjøpere av disse hundene var useriøse men jeg ser problemet, ingen kjøper ingen avl.

Jeg så også at du var dommer, derfor den bemerkningen med sirumpa dommere :lol: .

 

Det som irriterer meg er at dersom du har en hund med papirer og parer den med en annen hund med papirer så har du en hund som i folks øyne er verdt 10-12 tusen. Dersom de ikke er utstillt og har hatt sine prøver mener jeg garantien for en god hund er den samme som en kjøter. Jeg har en shæfer til 10 tusen og en blandingshund her til 3000. For meg er det ingen favoritt blandt dem og papirene ligger der de ble lagt etter kjøp.

Etter flere år med problemer med å forsikre blandingshunden har jeg nå endelig fått forsikret dem som likeverdige.

 

Tapet av en ettersøksgodkjent og flink blandingshund er for meg like ille som den (ekte).

Jeg driter egentlig i innkjøpsprisen. Det er veterinæren sin regning jeg frykter. Nå er begge forsikret til 40.000.- hos veterinær og null ved død.

Link to comment
Share on other sites

:wink:

Tja, man har jo en god del større sjanse for at avkommet etter meritterte bikkjer blir bra, enn en uprøvd kombinasjon, enten det er renraset eller ikke. Vi har i min rase (og dachsene, samt noenlunde det samme for andre drivende jakthundraser) 10 momenter som hundene bedømmes etter (i tillegg til at de skal ha nok lostid), og av disse 10 er hele 7 momenter arvbare i større eller mindre grad. Dette er:

 

- Søket

- Drevsikkerheten

- Drevmåte/fart

- Mål/hørbarhet

- Losføring/nyansering

- Samarbeid

- Jaktlyst

 

Da kan man faktisk ha nokså gode muligheter til å målrette avkommet ved hjelp av egenskapene til foreldredyrene. Jeg har forresten ennå tilgode å treffe en sidrumpa dommer i skogen! :wink: Dommergjerningen er frivillig arbeid, og dommerne tar ut feriedager eller bruker av sin egen ferie eller fritid for å bedømme kvalitetene til andre folk sine hunder. Noe å tenke på det og.

Link to comment
Share on other sites

Nå var det de uten meritter men med papirer jeg siktet til.

En annen ting dere kan merke dere er at det ikke er jeg som sa at de fikk nesa til beagel men han jeg kjøpte av. Jeg bare konstanterer at ho er veldig spornøye.

Etter flere negative innlegg angående mix må jeg jo konstantere at jeg har hatt utrolig flaks og det er jeg jo lykkelig for. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Sjangsen er større for å få en dritthund av blandinger enn av renraset hunder som har fått dokumenterte tidligere kull.

 

Hvor stor andel av hundene det avles på, har "dokumenterte tidligere kull"?

 

Hvorfor tror du det avles som det gjør? Hvorfor er det jaktprøver? hvorfor er det utstillinger. Jo for å få best mulige hunder med best mulig helse.

 

Vel, for meg som driver avlsbesetning innen husdyravl er jeg veldig lite imponert over den avl som gjøres på hunder - men jeg skal med en gang påpeke at jeg ikke umiddelbart ser noen helt klar løsning på hvordan man skal gjøre dette betydelig bedre. Ideer, men ingenting jeg ser for meg vil fungere i praksis. Men jeg vil anbefale at man kanskje er litt edruelig i forhold til å opphause hundeavlens eksellense.

 

Hundeavlen som drives er i veldig stor grad en fenotype-avl, hvor man kun avler på egenskaper man SER og ikke genetiske egenskaper (og pr i dag kan vi vanskelig finne verktøy for å legge om til en genotype-basert avl). I praksis avles det mer på dyktige hundekarer enn gode hunder. Hva er en avlshund innen f.eks drever? Sist jeg sjekket var kravet for å bli godkjent for å stå på hannhundlista at hunden har jaktchampionat OG 1.pr på utstilling. Hva vet vi om hunden da? Jo, den jager (minst hare og rådyr) bra og den ser bra ut. Er dette et avlsdyr? Pr i dag er det så langt vi kommer.

 

Innen husdyravlen har hvert individ som fødes allerede en forventet avlsverdi (indeks) basert på foreldre og øvrig slekt sine prestasjoner. For at et hanndyr skal få en offentlig avlsverdi (god eller dårlig) må den ha et visst antall avkom som har dokumentert sine egenskaper (eksempelvis på sau: 20 slakta avkom fra ulike besetninger). Dette regnes som en svært usikker avlsverdi/indeks. Først når den har et større antall dokumenterte avkom OG døtre i produksjon, regnes avlsverdien/indeksen som nogenlunde sikker. Men individets egne prestasjoner vil aldri bety mer enn det bidraget slekta sine prestasjoner bidrar til avlsverdien. Altså kan du ha verdens beste sau, produksjonsmessig, med en lav avlsverdi fordi kunnskapen om slekta tilsier at den bare har vært heldig, og i basis ligger en genetikk (som den arver videre til sine avkom) som egentlig ikke er verdt allverden.

 

Dette er et arbeid som ødelegges ved blandinger da avkomma ikke er verdt noen ting videre i avlen.

 

Blandinger ødelegger absolutt ingenting for renraseavl, ettersom blandingshunder aldri vil inngå i avlspopulasjonen. Hvis det skulle være noe som ble "ødelagt", er det at man reduserer antall renrasede hunder etter kontrollerte parringer som KUNNE blitt brukt som referanse i et avlsprogram som hensyntok slektskap. Men dette fordrer altså at man driver målrettet testing og prøving av alle hunder, og hvis man ikke er mer interessert i dette enn at man kjøper en blandingshund har man kanskje ikke så mye interessert i å drive prøvevirksomhet med den heller...

Link to comment
Share on other sites

Vi har i min rase (og dachsene, samt noenlunde det samme for andre drivende jakthundraser) 10 momenter som hundene bedømmes etter (i tillegg til at de skal ha nok lostid), og av disse 10 er hele 7 momenter arvbare i større eller mindre grad. Dette er:

 

- Søket

- Drevsikkerheten

- Drevmåte/fart

- Mål/hørbarhet

- Losføring/nyansering

- Samarbeid

- Jaktlyst

 

Vi har vel vært oppi diskusjonen før, men det er jo jul. Jaktprøvene bedømmer altså hundene etter 10 momenter, hvorav 3 ikke er arvbare overhode. Altså er dette 3 momenter som ikke har noe med avl å gjøre, og kunne like godt droppes. Det er ingen vits i å avle på egenskaper som ikke kan arves. Av de sju du nevner opp, vil jeg påstå at det er 3 eller 4 som er arvbare i praksis, altså egenskaper vi kan avle på ut fra dagens prinsipper. Fart, mål og målbruk. Jaktlyst til en viss grad - den kan kanskje være mer arvbar enn vi tror, men jeg er ikke overbevist om at denne er så "målbar" under en jaktprøve.

 

De andre egenskapene du nevner opp, vil jeg påstå er såpass lite arvbare og såpass sterkt påvirkelige av miljø (eier) at vi ikke kan forvente å få noen avlsmessig framgang av å bedømme enkeltindivid på det under en jaktprøve. Faktisk vil det være sånn at så lenge vi bedømmer avlshundene ut fra så mange ikke arvbare og lavt arvbare kriterier, ville vi hatt like stor avlsmessig framgang om vi kastet terning eller trakk lodd.

Link to comment
Share on other sites

Hundeavlen som drives er i veldig stor grad en fenotype-avl, hvor man kun avler på egenskaper man SER og ikke genetiske egenskaper (og pr i dag kan vi vanskelig finne verktøy for å legge om til en genotype-basert avl). I praksis avles det mer på dyktige hundekarer enn gode hunder. Hva er en avlshund innen f.eks drever? Sist jeg sjekket var kravet for å bli godkjent for å stå på hannhundlista at hunden har jaktchampionat OG 1.pr på utstilling. Hva vet vi om hunden da? Jo, den jager (minst hare og rådyr) bra og den ser bra ut. Er dette et avlsdyr? Pr i dag er det så langt vi kommer.

Kan være enig i at man av og til avler på dyktige hundefolk, men er man seriøst interessert så tar man en titt på Dogweb, eller i det minste går avlshundene litt nærmere etter i sømmene før man velger hvilket kull man vil ha valp fra.

 

Hva ligger bak jaktchampionatet for eksempel? Eller utstillingschampionatet, for den del. Har hunden brukt ørten forsøk på å bli champion, eller oppnå en 1. premie, så bør varselklokkene ringe. Mest sannsynlig har man da med et ivrig hundemenneske å gjøre (ære være), men hunden kan være høyst middelmådig.

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener med at man avler på egenskaper man SER, og ikke genetiske egenskaper? Sett i lys av de syv momentene jeg listet opp på forrige side angående arvelige egenskaper som vi bedømmer på drevprøver. Hvor mye som er arv og hvor mye man må påvirke selv, er variabelt innenfor dette. Ta en titt på de, det er forskning ved Landbruksskolen i Ås som har kommet til dette.

 

Skal man være rimelig sikker på å forvente en bra valp så sjekker man merittene til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, slekt og tidligere avkom. Kort sagt stamtavla.

 

EDIT:

Ser du har kommet med et nytt innlegg rundt dette, Jon Inge. Selvsagt er disse egenskapene påvirkelige av eier, man må jobbe fram iallfall noe av talentet hunden er utstyrt med genetisk. Det er imidlertid lettere å få fram disse nedarvede egenskapene dersom man gjør jobben riktig, og hvis generasjonene før valpen har bra egenskaper her.

 

Jaktlyst mener jeg i høyeste grad er målbart under drevprøver, feks med villigheten til å jobbe på tap før bikkja gir seg, lyst og vilje til å jage igjen etter endt drev. Det er lett å se om en hund jobber energisk og med god vilje i skogen. Pussig nok kommer ikke da Arbeid på fot og Arbeid på tap innunder de arvbare egenskapene, men i mine øyne ligger mye av dette innunder jaktlysten.

 

De tre egenskapene som forskerne har kommet til som ikke arvbare, er da Arbeid på fot, Arbeid på tap og Lydighet.

Link to comment
Share on other sites

Hundeavlen som drives er i veldig stor grad en fenotype-avl, hvor man kun avler på egenskaper man SER og ikke genetiske egenskaper (og pr i dag kan vi vanskelig finne verktøy for å legge om til en genotype-basert avl). I praksis avles det mer på dyktige hundekarer enn gode hunder.

 

Kan være enig i at man av og til avler på dyktige hundefolk, men er man seriøst interessert så tar man en titt på Dogweb, eller i det minste går avlshundene litt nærmere etter i sømmene før man velger hvilket kull man vil ha valp fra.

 

Joda, hvis alle hadde vært så interessert hadde ikke dette vært noe problem. Men du vil helt sikkert finne hunder på hannhundlista (og tispelista for de raser der dette eksisterer) som du absolutt ikke vil ha valp etter. Men dette er altså rasens prioriterte avlshunder, og dermed hunder som det blir avla (delvis mye) på, hvor avkommet ligger rimelig godt an til å bli neste generasjons avlshunder - fordi det ofte er de dyktigste hundefolkene som velger valp etter slike hunder.

 

Og ja, vi avler på egenskaper vi ser, som ikke nødvendigvis representerer noe arvbart. Eksempelvis den tispa jeg jakter med nå. Hadde et knallsøk de første åra rett etter jeg jagde henne inn, og noen år fremover. Så har min jaktutøvelse ført til at hun har blitt mer og mer "skopusser". Hun er ikke uselvstendig, men de siste par sesongene har hun tatt mindre og mindre initiativ til å finne dyr sjøl. Hadde garantert også fått trekk på jaktlyst. Hvorfor? Jo, det er jo fordi hun har vent seg til at jeg er med og leter etter dyr. Det er sånn vi jakter nå. I jaktprøvesammenheng har hun altså gått fra å være en potensiell toppsscore på søk, til noe veldig nært bunn av skalaen. Samme bikkja, samme genetiske egenskaper. Jeg vil derfor påstå at det er verdiløst å vurdere avlshunder etter dette kriteriet.

 

Hvis vi skal rangere hunder etter genetiske egenskaper, må vi vurdere egenskaper som er genetiske/arvbare. Ikke alt mulig annet fjas som handler mer om eieren enn hunden...

Link to comment
Share on other sites

Jeg må no si at avels rådet har jobbet godt å fungert... Jeg starta med drever i 1992 å i 1998 ble jeg jaktprøve dommer... å da var langt mellom gode hunder i forhold til i dag.. å det gjelder ikke bare drever det gjelder alle støver rasene å de kortbente hundene våre.. å da vill jeg velge å tru at det kommer av et godt arbeid av både utstilling dommer, jaktprøve dommere og avelsrådene i de aktuelle rasene..

 

det var sagt i tråden her om vanndrivende til dreverne.. ja det har du heilt rett i å det kan vi takke hunde eieran for! har hatt 5 drevere siden 92 å to av de fikk ødem å det var takket være meg selv pga at de ble kjørt for hardt på rådyr i ung alder men etter en lengre samtale med en meget dyktig smådyr spesialist skjønte jeg hva jeg gjorde feil. allerede når de var 10-12 mnd fikk de jage lange loser på 2-3 timer å det toler ikke de indre organene til dreverene flest pga underutvikling iforhold til resten av kroppen... så når jeg jager inn en valp i dag blir det gjort på hare å det for å få de mere spor nøye å da kommer farten ned å du får en bedre driver..

 

har en jakt kompis som har en blanding mellom beagle å drever å det er en middels god driver men problemet kommer når hunden er ferdig med dagen da er den stokke stiv å har tydelig smerte i muskler å ledd å hva det kommer av skal jeg ikke si.. kan vell ha noe med uvitenheten vi har med å mikse de rasene? beagle med stiv rygg å drevern med en veldig flexibel rygg? er en mulighet..

 

go jul alle sammen :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Må si jeg er litt skremt av at noen driter i avlsarbeidet som blir gjort.Tenk hvordan det hadde blitt uten noen form for kontroll! Jeg kjenner flere som har blandingsraser og største grunnen til at di har det er for at di er så jævli gjærrige og ikke vil betale no for hunden.Det må jo være eneste grunn for og kjøpe blanding kan ikke se noen andre fordeler? Avelsarbeidet blir bare bedre og bedre og vi har mange flere gode hunder nå enn for 25 år siden ikke no tvil om at avelsarbeidet er bra.

Link to comment
Share on other sites

Eksempelvis den tispa jeg jakter med nå. Hadde et knallsøk de første åra rett etter jeg jagde henne inn, og noen år fremover. Så har min jaktutøvelse ført til at hun har blitt mer og mer "skopusser". Hun er ikke uselvstendig, men de siste par sesongene har hun tatt mindre og mindre initiativ til å finne dyr sjøl. Hadde garantert også fått trekk på jaktlyst. Hvorfor? Jo, det er jo fordi hun har vent seg til at jeg er med og leter etter dyr.

Da er det jo du som har ødelagt søk, jaktlyst og selvstendighet på henne ved å traske og trø sammen med henne i skogen (og jeg er fristet til å spørre hvorfor i hel*** du har gjort det?), men genene hennes er jo likevel de samme. Hun har det i seg. Og det er helst i yngre år man stiller bikkjene på drevprøver.

Link to comment
Share on other sites

Tommy.A Du er jo ikke bedre du som sier de som kjøper en slik er useriøs :shock: har selv drever og kommer altid til å ha det,men for den som jakter lite og har hund som virker er det vel samme fan om den heter drever, beagel, eller hva det måtte være.Det har vel ikke noe med gjerrighet å gjøre vel,står blandingsraser som er likt priset med drevere og beagel på finn,men hvis du blir så skremt av å lese hva andre syntes så sett deg å les Donald duck du :wink: Men en viss kontroll på rasehunder må vi ha der er vi vel alle enige.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor i huleste er jeg det?

Mener helt klart det jeg sa og er veldig rart at alle mener alle jeg vet som har blanding eller har hatt har kjøpt det pga di fikk det billigere. Veldig rart hvis den statestikken er så annerledes her enn ellers i landet. Jeg har forresten aldri sett en blanding til full pris heller.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...