ett spørsmål om jaktvald.

[braddenauto]

hei!

kjøpte i høst et småbruk som har jaktrettigheter men er i lag men fire andre grunneiere der alle leiger ut jakta.

sjøl jakter jeg på min bestefar som er er ilag med ein grunneier om jakta.

eigendomen min ligger i ene enden av bygda,bestefars i den andre.

 

spørsmålet mitt er som følger:kan jeg trekke meg ut ifra det valdet som leiger ut å slå det sammen med min bestefarsvald,eller må jaktvalda grense mot kvarandre for å slå dem sammen??

[jmonsen]

Du kan trekke ut ditt område og jakte det som ditt.

Om du har stort nok areal til feling av hjortevilt, er det delingstallet for de enkelte vilt arter som bestemmer.

Ditt og bestefars område kan i følge lovverket ikke regnes som felles jakt areal.

[Sindre_t]

Hei!

kupper tråden litt med ett noen spørsmål i samme retning,håper det er greit?

vi er et lite jaktlag som disponerer jakten fra en gård i et storvald,denne gården har størst areal i storvaldet som har kvote på ti-tolv hjort. vi ønsket å "vårt" område av storvaldet for oss selv da vi har lagt ned en del arbeid med kultivering,viltåkre o.l på gården men har fått beskjed om at dette ikke er aktuelt. er det slik at i et storvald så har grunneier ikke noen som helst slags råderett over jakten på egen grunn? ved felling av dyr på "vår" eiendom er vi pålagt å kontakte jatleder for storvaldet som skal hente dyret og stå for slakting,mørning,nedskjæring og fordeling etter en tabell som selv steven hawkings ville bli satt ut av, og nåde oss hvis vi har vært bortpå med kniven..

har prøvd å sjekke litt i lovdata om reglene for storvald men blir ikke så mye klokere av det som står der, men har hørt fra flere andre som jakter i storvald at gårdene er avskilt innad i storvaldet med egen kvote for hvær gård, vi/grunneier ønsker denne løsningen på vårt område men har tydligvis ingenting vi skulle ha sagt og har fått beskjed om at det tidligst kan taes opp i neste storvaldmøte om tre! år... det samme gjelder hvist vi ønsker å søke om å skille ut fra storvaldet.

det kan hende det er jeg som tar en hagen her og føler oss overkjørt men sjarmen med jakten fra dette flotte området vissnet bort idet vi ble gjestejegere på egen grunn...

hvordan praktiseres jakten i deres storvald og hvordan høres vår jakt ut for dere? er det vi som er storforlangende når vi ønsker råderett på egen grunn eller er vi rettogslett overkjørt?

[OptiBond FL]

Et "storvald" er pr. juridiske definisjon et vald. Dere kan melde dere ut av storvaldet og sende søknad til kommunen om å opprette eget vald, gitt at dere tilfredsstiller kravene gitt i lov/ forskrifter.

 

Har ikke all jussen i hodet eller foran meg her nå, men vi gjorde nettopp dette - meldte oss ut av et storvald midt i perioden, og dannet vårt eget vald - det samme "gamle" vi hadde hatt før opprettelsen av storvaldet.

 

Ikke sikkert kommunen har peiling på regelverket heller, så hvis dere skulle få et svar derfra som dere ikke liker, - sjekk jussen en gang til...Mange kommuner, både på bygda og i byene, har "kunnskapshull" i saksbehandlingen og "gjør som de alltid har gjort"...

 

Opplegget deres høres ellers noe kjipt og psykedelisk ut....med jaktleder som styrer hele ståket...

 

EDIT:

http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20020322-0314.html

 

Se særlig § 9.

 

Dere må ellers finne den aktuelle kommuens lokale forskrift for jakt på den aktuelle viltarten (ligger oftest under forskrifter på lovdata). Søk om opprettelse av vald, og skriv at arealet på de aktuelle gnr / bnr overføres fra dagens storvald.

[Sindre_t]

Takker for svar

det er nettopp det vi ønsker men dette er en liten kommune der er mye bekjenntskap ute og går så vi utenbygds jegere føler oss litt hjelpesløse når vi skal søke om å få skille ut området, men dette med at det først kan gjøres om tre år har jeg tungt for å svelge.

det er en frustrerende tanke at i jakttårnene vi har brukt timer på å bygge og transportere ut i terenget sitter nabon og skyter hjort i viltåkern vi har dyrket..

[Sjur Dale]

Reglar for storvald

 

Storvald er sett saman av fleire små vald eller eit stort vald som kan stå åleine.

Storvaldet leverer ein bestandsplan med avskytning over tre til fem år. Tre år er det vanlege.

Denne avskytningsplanen er for storvaldet totalt og gir att kor mange dyr i kjønn og alder som kan takast ut totalt etter tre år.

Storvaldet fordeler så årleg dyra, - retta avskyting, på dei ulike valda etter areal.

Skulle det så vera at eit vald skyt feil dyr, dvs. ikkje tildelt kvotedyr, er det høve til å¨avtale byte med eit anna vald i storvaldet. Det og høve til å skyte ned sin egen kvote av dyr på ein annan sit vald. Dette må i så tilfelle skje etter overeinskomst med vedkommande grunneigar/valdansvarleg. Dette gir høve til løyse opp eigedomsgrense eller ta ut dyr i eit anna vald i storvaldet. Her må det samarbeid og semje til for at slikt skal skje.

 

Tildelte dyr som ikkje blir skotne i storvaldet det eine året går attende til storvaldet og kan/vil bli delte ut neste år.

Det fungerar nærast som ein bank der du ikkje får renter på pengane/dyra, ein kalv er og blir ein kalv, men ein bukk du ikkje skyt første eller andre året er ein bukk du har rett å fella det tredje året.

Det er vanskeleg å lukkast med 100% avskyting i storvaldet over tre år så den overskytande deling vil kunne delast ut andre og det siste tredje året på alle/eller på vald som gjerne ønskjer større avskyting.

Grunneigaren har like stor råderett som tidlegare.

Vedkommande er konge på haugen.

 

Storvald er positivt på den måten at ein kan samarbeida om felling av dyr i ulike vald, byte tildelt retta dyr, få større avskytning i vald med høg tettleik av dyr og styringsretten er på det nære lokale plan. Det tek noko tid å laga til ein bestandsplan, søkja og få den godkjent, men når dette er gjort ein gong er arbeid mindre neste gong.

 

At leiar for storvald skal kontrollera skotne dyr med vidare er svært privat løysing som ikkje har med forskriftene i storvaldet å gjera.

Er noko uklart så ta eit møte saman med leiar i storvaldet og viltforvaltar i kommunen.

Lukke til

[Forstkandidaten]

Forvaltninga vil neppe at et storvald skal løses opp i mindre enheter. Det du kan gjøre om du får med deg din naboer er at dere kan makeskifte jaktarealet inntil din bestafarsskog. Dvs at du har jakten på en annens areal, mot at de får jakte på ditt. Jeg vet om kommuner som har godkjent en slik ordning. Det er da en forutsetning at alle parter går med på det.

[kim_a]

Låner denne, så slepper eg lage ny tråd.

 

Eg har litt problemer i valdet mitt. Eg er uenig i tilldelingen av løyver. Vi får tildelt løyver av komunen etter areal, men valdet fordeler dette etter skyld. noe eg er HELT imot da skyld ikkje "eksisterer" i praksis lengere. grunnen til dette er tilbake på begynnelsen av 80tallet var det uenigheter ang det samme, så jordskifteretten blei koblet inn og satte fordelinga av hjorteløyve etter skyld...!!

Eg har tatt det opp på møte i valdet, men får bare beskjed om at dette går ikkje an og gjøre noe med.??

Dette er første jaktsessongen eg eiger denne garden og føler eg nesten bare kommer inn og lager kvalme For eg eiger 1005mål og får 2 dyr på løyve, menst en som har ca 930mål får tildelt 5 løyver...

Så er det virkelegen ikkje noke som kan gjørest? Gå jordskifte igjenn? Noen her som kansje har litt bedre greie på dette som kan svare meg på dette???

[Eide]

vi/grunneier ønsker denne løsningen på vårt område men har tydligvis ingenting vi skulle ha sagt

 

Grunneiger er suveren og kan gjøre som en vil. Meld dere ut av storvaldet hvis det er eneste mulighet til å komme til en enighet, det negative da er nok at begge får tildelt litt mindre dyr.

[beagle]

kim-a

Om eg forstår deg rett så jakter du i eit område der det ikkje har vore utskifting. Det vil sei at det er felles grunn (sameige) menn du som "grunneigar" eig skogen som veks på den. Du har og beiterett til x-antal dyr o.s.v.

Normalt så får ein tildelt løyver etter det arealet som ein "eig" i slike skoger også. Men som du skriv så har det vore missnøye med dette før og ein har fått dom for korleis det skal tildelast løyver fra jordskifteretten. Der skylda til kvart gards og bruksnummer er brukt som grunnlag. Denne dommen er avgjerande for kor mange løyver ein får tildelt.

For å få forandra dette så må det ei utskifting til i sameiga. Her vil ein også bruke skylden som rettesnor for kor mykje ein vil få etter at jordskifte er avgjort. Men det er ikkje berre skylden aleine som er rettningsgjevande, det vert og teke hensyn til andre faktorer. Forenkla så skal ein ut fra skylden ha igjenn like stor verdi om ein har like stor skyld. For å få til dette så vil ikkje arealet vere det samme for ulike markslag. Skrinn jord krev større areal enn høgproduktiv jord for å ha like stor årleg avkastning.

[OptiBond FL]

Sindre_t:

 

I innleggene etter mitt forrige innlegg, er det skrevet diverse etter mitt syn forvirrende kommentarer.

 

Et såkalt storvald er et "vald" i juridisk forstand, på samme måte som du, gitt at din eienedom er stor nok og sammenhengende, kan opprettes som et eget respektivt vald på akkurat samme måte. Du må finne ut hva den lokale forskriften i den aktuelle kommunen sier om tellende areal som grunnlag for tildeling av løyver for aktuelle hjortevilt det skal jaktes på. I vår kommune er dette 600 da/ hjorteløyve (i utgangspunktet). Eier du da en landbrukseiendom på 600+ dekar (sammenhengende areal) SKAL kommunen godkjenne din eiendom som Vald, gitt at du tilfredsstiller kravene i lokal forskrift som må hjemles i sentrale forskrifter/ lovverk, og din eiendom blir da et Vald på akkurat lik linje med det omtalte "Storvaldet". Du kan til og med lage egen bestandsplan (flerårig) for ditt vald, på lik linje med storvaldet.

 

Vi har vært der - vi har gjort det du er ute etter, midt i 3- års perioden til Storvaldet - fått laget egen 5- års plan - og i samme slengen fått redusert arealgrunnlaget med 50 % : - )

 

Mye merkelig forvaltning i kommunene som må lukes ut. Enkelte kommunale saksbehandlere vet ikke hva de driver med.

[Jibrag]

har prøvd å sjekke litt i lovdata om reglene for storvald men blir ikke så mye klokere av det som står der, men har hørt fra flere andre som jakter i storvald at gårdene er avskilt innad i storvaldet med egen kvote for hvær gård, vi/grunneier ønsker denne løsningen på vårt område men har tydligvis ingenting vi skulle ha sagt og har fått beskjed om at det tidligst kan taes opp i neste storvaldmøte om tre! år... det samme gjelder hvist vi ønsker å søke om å skille ut fra storvaldet.

 

Dette er styrt ut fra hjorteviltforskriften, og det er ikke rart at det er lett å bli forvirra. Hjorteviltforskriften sier noe om kommunal godkjenning av vald. Et vald i denne sammenheng er det samme som et storvald eller tildelingsområde.

 

Grovt sett: Valdet er enheten som er godkjent av kommunen for å få tildeling av hjortevilt eller godkjenning av bestandsplan. Valdet kan bestå av 1 eller mange eiendommer. Et vald kan deles opp i flere jaktfelt. Jaktfelt kan bestå av 1 eller mange eiendommer - og fordeling av kvota mellom jaktfeltene bestemmes normalt sett av et valgt styre i valdet.

 

Krav til vald: Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart eller viltarter, og som gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig å utøve jakt og fangst. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal. Et vald må ha tellende areal eller tellende vannlengde som minst svarer til gjeldende minsteareal...

For elg, hjort og rådyr skal kommunen regne som tellende areal: Skogareal og myr under skoggrensa. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. "

 

Videre står det en hel del om hva som kreves for å få godkjent et område som vald, bl.a at det skal være skriftlig samtykke fra alle grunneiere osv. Når et vald er godkjent av kommunen, kan det få kvote fra kommunen - enten direkte, eller gjennom godkjent bestandsplan.

 

Internt i valdet kan man velge å dele opp i jaktfelt, bestående av 1 eller flere eiendommer. Også her bør det være en logisk inndeling, som gir en effektiv, sikker og rasjonell jaktutøvelse. Her er det derimot rettighetshaverne selv som bestemmer. Normalt sett bør det foreligge klare vedtekter for hvordan valdet skal drives, og det bør absolutt avholdes årsmøte (hvert år). Men dette er faktisk opp til grunneierne selv, og ikke noe som reguleres gjennom forskriften.

 

Så jeg ville sånn umiddelbart ha krevd å få se vedtektene for valdet, og hvis det ikke finnes vedtekter ville jeg kreve ekstraordinært årsmøte for å få utarbeidet vedtekter. Pressmiddelet kan være en søknad om godkjenning som eget vald, som du bør få kommunens representant til å se på først... Men på generell basis - hvis dere klarer å få til et samarbeid som gjør at et større område kan få godkjent en bestandsplan vil dette alltid, alltid, alltid være å foretrekke foran å stå alene og få tildeling direkte fra kommunen...

[Jamt]

Hvor stort er arealet på gården. Det har alt å si om du får lov til å danne eget lag i forbindelse med hjortevilt. har en kjenning som nå har prøvd i 2 år å danne eget vald. de har 3600 mål, men misnte arealet på elg er 4000 og på hjort 5000. Så han er for liten til å danne eget jaktlag for felling av hjort og elg. Mens rådyr har som regel 500 mål pr dyr. Han prøver å få med en til men har fått beskjed om at det må være tilstøtende grunn for åat det skal bli godkjent.

[202 outback]

Selv om du tilhører et storvald, kan ingen andre i storvaldet påtvinge seg retten til å jakte på din eiendom.

Overgangsordninger er kun gjeldene dersom begge parter, eller alle partene i storvaldet er enige om en slik ordning.

Du har din fulle rett å trekke deg ut av storvaldet etter endt jakt i år, bare det blir varslet en gitt tid før jaktstart neste år.

Jeg tror datoen er 1 mai.

Skal du danne eget vald, må søknaden inn før samme dato, med evnt underskrifter fra grunneigar på andre eiendommer du knytter til valdet.

Om du får danne eget jaktvald kommer an på om eiendommen er stor nokk i forhold til arealet som kreves i kommunen.

Dette arealet er ikke alltid det samme som minstearealet kommunen bruker til å beregne anntall fellingsløyver som blir delt ut. Arealet det blir delt ut løyver etter er helt ned mot 100 mål i enkelte kommuner. jeg tviler på en får godkjent vald på denne størrelsen.

 

At det blir kontroll av felte dyr i valdet deres, er noe som må være bestemt inntert i jaktvaldet.

Jeg tror dette må være noe som er utarbeidet i felleskap av alle grunneigare.

Jeg personlig synes dette er fornuftig.

Det er nok av plasser der jaktfeltene ikke snakker sammen før etter jaktslutt, og kontrollen er som kjent fraværende med hjortejakt contra elg og rein.

Edited November 18, 2011 by Guest

[Jibrag]

Bare sånn på generell basis, og som et lite *sukk* - fy flate så mye enklere det er når en får oppretta store vald/storvald/tildelingsområder.

 

Hvis en har litt styring på det, passer på at ikke "småkongene" får tilrevet seg all makt(dere vet helt sikkert hvem jeg snakker om, de finnes over alt), og passer på at en får en demokratisk organisasjon med gode vedtekter, så er det jo faktisk sånn grunneiere/rettighetshavere får styre hele skuta sjøl.

 

I de fleste kommuner skal det MYE til for ikke å få godkjent en bestandsplan, og det skal enda mer til før kommunen velger å bryte en bestandsplan, selv om man er på vei til å bomme på målene i planen.

 

I praksis: Mange grunneiere, stort areal, valgt styre - utarbeider en romslig bestandsplan med romslige fellingsmål etter prosentandel ungdyr, kalv, hann og hunndyr (av voksne). Valgt styre bestemmer sjøl hvilke eiendommer som skal jaktes sammen og evt for seg sjøl, bestemmer sjøl hvordan kvotene skal fordeles - en er i praksis helt fristilt fra kommunen. Eneste kravet er jo egentlig at man rapporterer inn hva en har holdt på med etter at en er ferdig...

 

Ser at enkelte steder er det stor mistro mot samarbeid mellom grunneiere i hjorteviltforvaltninga, men jeg tror en skal lete lenge i norsk lovverk for å finne en lignende vinn-vinn-situasjon for private rettighetshavere...

[Sjur Dale]

Slik eg ser det er storvald eigentleg vinn - vinn om ein kan samarbeida.

I eit storvald sett saman av mange vald, la oss sei 20 vald, vil det alltid vera nokon som er viljug til å samarbeida og finna gode løysningar. Det er viktig å ha alierte og snakkast saman med desse.

Mykje står på å ha ein dyktig leiar i storvaldet som har evna til å få til felles godt samarbeid.

Det er eit utfordrande og spennande verv.

[Sindre_t]

Takker for mange gode svar, det virker på de fleste som at det vanligste opplegget innad i et storvald er egne jaktfelter med kvoter til hver grunneier/felt. det er slik jeg også trodde det skulle fungere for oss. vi får sette hardt mot hardt til neste sesong. jeg synest litt av gleden ved å komme hjem fra en vellykket jakttur er å ha byttet med seg hjem,ikke levere det fra seg for så at vår grunneier får en telefon 14dager etterpå om at det står noe kjøtt å venter som må hentes på dagen...en liten times kjøretur unna (gården er ubebodd) ekstra irriterendes er det at dette kjøttet noen ganger har vært av svært dårlig kvalitet.

[mork]

Vårt vald består av 6 jaktfelt. Styret i storvaldet fordeler kvoten ut til feltene. Feltene skal ha egne feltledere og ha feltmøte hvert år. Feltmøtene deler videre ut dyrene til jaktrettshaverne(grunneierne). Hvordan feltene internt ordner dette, blander ikke styret i storvaldet seg inn i. Er det ugreit, kommer det uansett opp. Internt i feltene har de ulike regler/praksis for utøvelse av selve jakta. Enkelte felt er gode på samarbeid mellom grunnerere/jegere og har felles jaktlag. Andre felt består av grunneiere/jegere som driver for seg selv. Har et par-tre felt der de driver samjakt over de to-tre feltene. De er tilgrensende til hverandre.

Om jeg driver kultivering på min eiendom, er det mitt privilegium å styre hvem som kan jakte der. Det er snakk om innmark. Utmarka er felles for hvert enkelt jaktfelt. Bygger jeg et tårn i utmark, er det normal prosedyre å spørre om å få bruke dette. Vel og merke for andre jegere i samme felt. Andre jegere i samme storvald (men andre felt) har ikke mulighet til å bedrive jakt i utmarka til andre felt om ikke det er avtalt på forhånd.

Dette fungerer tålelig bra hos oss.

[Stykkjunkeren]

Hvis man har et brukbart forhold til kommunen og de øvrige leddene i forvaltningen så er storvald absolutt en stor fordel.

Men det forutsetter også at man har driftsregler og statutter innenfor storvaldet som tar hensyn til alles interesser og alle mulige situasjoner.

 

Her hos oss har vi et storvald som ble stiftet på grunnlag av 8 tidligere jaktvald, i løpet av årene er dette utvidet til å inkludere 12 tidligere jaktvald.

Hvert av disse tidligere valdene inngår stort sett uendret i storvaldet som egne jaktfelt, og på disse jaktfeltene er grunneierne/jaktlagene suverene, dermed er det opptil de forskjellige jaktfeltene å avgjøre om de skal samarbeide med andre jaktfelt.

Storvaldets funksjon er i utgangspunktet begrenset til å administrere forholdene opp mot kommune og forvaltning på fylkesnivå, utarbeide driftsplaner og avskytningsavtaler, tildele kvote (stort sett rettet tildeling) til de forskjellige jaktfeltene utfra bestandstall og bæreevne, foreta endringer eller ekstratildeling fra evt. disponibel pott i tilfelle feilskyting, samt å megle i konflikter.

I praksis blir oppgavene myyyye mer omfattende, men...

 

I prinsippet består styret i storvaldet av 1 representant fra hvert jakfelt, med møterett på styremøtene og årsmøtene som avholdes hvert år.

I det daglige styres storvaldet av et arbeidsutvalg på 3 personer (inkludert leder av storvald) som er valgt av årsmøtet hvert år.

 

Til tross for missnøye med tildeling hos enkelte har det ennå ikke medført at noen av jaktfeltene har gått til reelle skritt for å melde seg ut av storvaldet, noe de etter driftsregler og statuttet har full anledning til å gjøre etter avsluttet jakt hvert år, tvert imot har flere gamle jaktvald søkt seg inn i storvaldet.

 

Det er sånn det fungerer her, og det har stort sett fungert greit.