Jump to content

hva er returbukk?


hunting4life

Recommended Posts

Begrepet returbukk har sammenheng med veksten på geviret år for år. Fram til en viss alder blir det nye geviret som vokser fram etter felling om høsten stadig større. Når bukken er over "middagshøyden" så blir gevirene mer redusert; gjerne tynnere, færre tagger osv. Den årlige veksten er på retur. Jeg antar en bukk er på topp i 5-7 års alder, deretter skranter den år for år.

 

Foruten høyt, tynt gevir med få tagger så blir geviret gjerne mer bakoverstrøkent, mens rosenstokkene ("rota" på geviret) kan være store, og tildels "renne" ned mot panna på dyret. Eldre dyr kjennetegnes også på at de blir grå i ansiktet, og kanskje mindre muskelmasse i kroppen. Sistnevnte gjerne pga at tennene er slitt ned, og de har ikke så lett for å ta til seg føde.

Link to comment
Share on other sites

Det var rådyr.

 

I farten meiner eg hjorten vert returbukk ca 11 år gamal. Begrepet returbukk når det gjeld hjort er litt uklart. Dvs vanskeleg å bedømma når du ser ein hjort i skogen, også vanskeleg å bedømma etter at bukken er skoten. Tannslitasje seier ein del. Tannsnittundersøkelse seier kanskje endå meir.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener at høye tynne stenger med få tagger ikke er et tegn på returbukk, tandsnitt på flere av mine bukker viser dette. Jeg har mange bukker i samlingen og den eneste returbukken jeg har er kort og tykk med 5-6 tagger. på en riktig gammel bukk "kryper" rosenkransene langt med mot øynene.

De returbukkene jeg har sett har IKKE hadt tilbakelente hønn, tvert imot, de har pekt mye forrover.

Helt grått ansikt er ikke uvanlig allerede fra 3-års alder.

De få returbukkene jeg har sett har alle vært veldig store dyr (høye og lange).

Skal legge ut et par bilder på galeriet da jeg er for klønete til å poste bilder på forumet.

Det aller meste man leser om at folk skyter returbukk,er er bare sludder.

Ikke mange bukker lever så lenge at de går på retur.

Det er en alt for enkel forklaring at bukken er på retur når noen har skutt en bukk med spinkelt gevir.

Personlig synes jeg at alle påstandene om returbukker er tegn på litt liten kundskap!

Link to comment
Share on other sites

Det aller meste man leser om at folk skyter returbukk,er er bare sludder. Ikke mange bukker lever så lenge at de går på retur. Det er en alt for enkel forklaring at bukken er på retur når noen har skutt en bukk med spinkelt gevir.Personlig synes jeg at alle påstandene om returbukker er tegn på litt liten kundskap!

 

Særdeles einig med det du skriv her, Hans Kristian!

 

I moderne hjorteforvaltning er det, heldigvis, ein trend at me skal spara på ein del av dei største bukkane. Viss nokon skyt ein stor bukk, er det ikkje uvanleg at konklusjonen var: "Dette var ein returbukk!" Dette er nok ofte berre sludder. Som Hans Kristian skriv: Ikke mange bukker lever så lenge at de går på retur.

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Hadde en bukk gående på jordene her nede. Den hadde av en eller annen grunn en hvit flekk høyt på låret mot ryggen. Den var utrolig lett og kjenne igjen da den hadde den samme flekken år etter år. Pigmentfeil ? Fikk aldri skutt den, men fikk ved flere anledninger studert den i kikkerten i dagene før jakta og kunne fra år til år se hvordan geviret skiftet karakter. Det var utrolig store rosenkranser og hornstammen ble kortere og tynnere. Den ble også nesten hvit i hele hodet. Kan ikka se at de la seg bakover. Den bukken ble garantert 6 år om ikke mer. Den kunne ha levd et par år før jeg fikk se den for alt jeg vet. Så visst ikke dette var en returbukk, ja da vet ikke jeg hva det er :?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er klønete med bilder, men endelig fikk jeg lagt ut dette

thumb_016.jpg

I midten er en bukk som etter tannsnitt var inne i sitt trettende leveår. Legg merke til den korte avstanden fra øyenhulen til rosenkransene. Hønna er kraftig foroverlent, og sett forfra er de "forankret" godt ut til sidene.

Returbukken er flankert av av to bukker som typisk blir beskrevet som returbukker av folk som er innom her (hjemme hos meg) og vil vise at "dette har de greie på". Begge er høye/lange slanke med lite tagger. Det ene er kraftig bakoverlent. For ordensskyld kan jeg opplyse om at tannsnitt viser at begge bukkene ble skutt når de var tre og et halvt år gamle!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Tannsnitt undersøkelse:

 

For ferdig reinska tenner levert i tannkonvolutt som vi sender vederlagsfritt koster det 90,- kr/ tann (ekskl. mva = 112,50 inkl. mva.). Dersom de sender kjever/ fremre del av kjeven tar vi 35,- kr ekstra (også ekskl. mva). for trekking av tenner.”

 

Lars Erik Gangsei

leg@fnat.no

tlf. 35 06 77 01

mob. 95 06 12 31

 

http://www.fnat.no" target="_blank" target="_blank

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Tannsnittundersøkelse, gjør det selv-metoden:

 

http://verden.abcsok.no/index.html?q=ta ... &cs=latin1" target="_blank" target="_blank fann eg ei profesjonell oppskrift på aldersbestemming. Viss ein viser forsiktigheit med tanke på vern av auger, luftvegar og huda, skulle det gå an å prøva. Om det er heilt nødvendig med dei ulike væskene, veit eg ikkje. Altså:

 

Punktvis framgangsmåte:

 

• Sortering av tenner og visuell kontroll av 1,5-åringar.

 

Vi sorterer tennene etter antatt alder ut frå ei visuell bedømming etter farge, storleiken på sliteflater og ”rotfylde”. Tenner frå dyr som av jegerane er gitt opp å vere 1.5 år kan ”godkjennast” direkte. Om tennene frå dyr som er oppgitt å vere 1.5 år har brune sprekker i emaljen, store sliteflater eller mykje tannstein blir dei med i den vidare prosessen for kontroll. Alle tenner som blir snitta får eit arkivnummer under sorteringa. Opplysingar frå konvoluttane vert lagt inn i eit rekneark.

 

• Dekalksinering

 

Tennene blir sett plastrøyr og lagt til dekalsinering i 5% saltsyre (HCl). Dekalsineringsvæska fjernar kalken i tennene slik at tannrøtene får ein konsistens om lag som viskelær.

 

• Skylling

 

Når kalken er borte, normalt etter 1 til 5 døgn, blir tennene sett i eit vassbad til skyljing i 1 døgn.

 

• Snitting

 

Tennene blir snitta ved hjelp av ein Leitz kryostat 1720. Før snitting fjernast den øvste emaljerte delen av tanna ved hjelp av ein skalpell. Tanna blir festa til objektbordet ved at væska OCT-Compound (leverandør Chemi-Teknik as, Tvetenveien 30, 0666 Oslo) fryser tanna fast til objektbordet (temperatur ca. -250C). Snitta, med ein tjukkleik på om lag 25/1 000 mm, blir tatt på langs av tanna inne ved margen. 5 til 8 snitt blir lagt tilbake att i plastrøyret.

 

• Farging

 

Røyra med snitta blir sett direkte til farging i Hematoxylinløysning II i.h.t Gill (importør/ produsent: WWR Internasjonal AS, PB 45, 0901 Oslo). Farginga varer i 25 minutt.

 

• Skyljing

 

Snitta (preparata) blir skylt i 2-3 vassbad, og så sett i eit reint vassbad i 1 døgn.

 

• Påføring av dekkglas og avlesing

 

Preparata blir tatt ut i eit vassbad og lagt på objektglas merka med kommmune, årstal og arkivnummer for elgen. Dekkglas blir lagt oppå. Får å bevare preparatet blir det lagt Aquamount Gurr (leverandør Chemi-Teknik as, Tvetenveien 30, 0666 Oslo) mellom objektglaset og dekkglaset. Preparata blir avlest på 25x eller 40x forstørring under mikroskop. Strukturen som blir lest av er «åringar» i det ytste laget av tanna (ikkje i tannbeinet). Åringane blir mørke under farging. Elgen sin alder er lik tal åringar + 1,5.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Det er jo enkelte tegn som stort sett er typisk, men som Hans Kristian her nevner kan være atypiske. Har selv begynt å kun å se på tennene i underkjeven. Der er det endel tegn en kan se etter som gjør at en kan stadfeste ca alder på de.

 

"lykke" kom med et bilde en gang med kjever som viste alder på de.

 

Etter 2 Polen turer med nøye studering og nyskjerrighet når de lokale aldersbestemte de så har en begynt å kunne se litt forskjell i hvertfall.

 

Også der nede bel en overrasket over alderen på enkelte dyr som hadde tålig fine oppsatser, men dårlig tanngard. Sist tur hadde vi 2 som var estimert til 10 år pluss.

Link to comment
Share on other sites

Den praktiske sida ved "returbukk-problematikken" slik eg ser det: I fleire og fleire vald prøver ein etter kvart å "spara" ein del storbukkar. Likevel hender det at ein og annan storbukk vert skoten - av underskrivne eller andre. Å ha gode unnskyldningar er alltid kjekt. Difor vert mange av desse storbukkane omdøypte til "returbukkar" etter at dei er skotne.

 

Når det gjeld hjort, er returbukkar kanskje like sjeldne som tvillingkalvar... ? Men viss me greier å slappa av i peikefingeren, så vert truleg både storbukkar og returbukkar meir vanlege etter kvart.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Poster to bilder av et råbukkhode bikkja kom drassende med på lørdag. Hvorfor bukken døde vet jeg ikke, men hodet ble funnet i "gaupeland" :|

27zj3ut.jpgfz5kcm.jpg

Lurte på om det kunne være en returbukk, men tviler litt etter å ha lest denne tråden. En 4-takker med så lange stenger har jeg aldri sett her før!

Link to comment
Share on other sites

Men viss me greier å slappa av i peikefingeren, så vert truleg både storbukkar og returbukkar meir vanlege etter kvart.

 

Nettopp, kunne ikke sagt det bedre selv.

 

Jeg er vokst opp med reinen i Forellhogna og der er/ var returbukker et vanlig syn. Det er en naturlig konsekvens av høy voksenbukkandel i stammen. Noe mer skjelden nå etter noen år med høyere bukkeavskyting (har gitt utslag i lavere gjennomsnittsalder og dermed vekt) En trend som heldigvis ser ut til å ha snudd nå.

Samtidig har vi fått en stor okseandel i elgstammen i Nord Østerdal som igjen gir større okser og etter hvert en del gamle okser, regner jeg med....

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring tilsier at returbukk er Menn i 40 års alderen, med sur kjerring (og ofte feit), grinete unger, når han e på jakt.

 

MADMADS

 

Er feite kjerringer oftere sure enn de tynne? Fattern mener det er omvendt, at de feite er så blide, og de tynne er sure og tverre :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Min ringe erfaring sier at et ganske typisk tegn på at en bukk, rådyr eller hjort er på retur er ca. slik. Selvsagt er tennene slitt både framtennene og jekslene. Kanskje det sikreste utenom å snitte tenner på lab. er å se på rosenstokkene, altså de beintappene som går fra skallen og opp i geviret. Disse blir tykkere og lavere for hvert år, slik at rosenkransen på rådyr nesten er nedi skallen tilslutt. På hjorten kanskje ikke fullt så lavt men her tiltes geviret framover slik at øye- og issetagg beskytter øyne og isse bedre, stengene får også V-form v/3-4års alder men denne øker ikke særlig videre utover. En ung bukk av begge arter har høye, relativt tynne og bakoverrettede rosenstokker.

 

Der står endel om dette her: viewtopic.php?f=21&t=779

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...